Gå til innhold
Arkivverket
Lars E. Øyane

Nils Erikson (1829) og Gjertrud Sørensdotter (1831) - plassfolk i «Hullet» under Hestekinn i Bruflat sokn i Sør-Aurdal - kvar finn me opplysningar om dei?

Recommended Posts

Lars E. Øyane

FT1865 for husmannsplassen Hullet under Hestekinn i Bruflat sokn i Sør-Aurdal, Valdres syner denne huslyden http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0540&kenr=009&bnr=0016&lnr=000

 

Nils Erikson  1829  Sør-Aurdal

Gjertrud Sørensdotter  1831  Sør-Aurdal

Berte Nilsdotter  1857  Sør-Aurdal

Erik Nilsson  1858  Sør-Aurdal

Kristine Nilsdotter  1861  Sør-Aurdal

Søren Nilsson  1864  Sør-Aurdal

 

I kyrkjeboki for Sør-Aurdal, som børjar i 1866, finn eg eit barn til:

 

Knut Nilsson, fødd 18.5.1867: https://media.digitalarkivet.no/view/1527/17

 

Gjertrud Sørensdotter må vel vera denne jenta som 13.1.1831 er fødd i Granumseiget: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003398970

 

Nils Erikson er kan henda denne guten som 15.7.1828 er fødd i Nordre Hestekindseiget: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003397692

 

eller han som 15.7.1829 er fødd i Langedalseiget: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003398298

 

Men problemi er:

 

* Eg finn ikkje kyrkjebøker som dekker Bruflat sokn frå 1850-åri og fram til 1866 og då heller ikkje vigsli til Nils Erikson og Gjertrud Sørensdotter!?

 

* Og eg finn ikkje dåpen til sonen Søren, som frå Amerika er oppgjeven fødd 15.6.1865!?

 

* Og eg finn ikkje utvandringi deira til Amerika, som skal ha skjedd i 1868?

 

Er det nokon med lokal kunnskap i Sør-Aurdal eller med tilgjenge til ei bygdebok for Bruflat, som kan klara opp i dette for meg?  Eg ville òg vera interessert i å få greie på:

 

* Kva husmannsplassar under Granum og Nordre Hestekinn, eventuelt under Langedal, Gjertrud og Nils hadde opphavi deira ifrå?

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Lars, den kirkeboken du etterspør er tapt. Det fant jeg ut da jeg for noen uker siden var borti en annen emigrasjonssak som viste seg å ha sitt opphav i Bruflat: 

 

Jeg har bygdeboka tilgjengelig som e-bok, og skal se om jeg finner noe der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Omtalen av familien under plassen Hølet u. Hestkinn gir ingen svar om opphavet til hverken til Nils eller Gjertrud: https://www.nb.no/nbsok/nb/dd90c267a0c877de51ebb259d1b62c63?index=11#39 

 

Det eneste som står der er en gjengivelse av opplysningene fra FT 1865 samt en opplysning om at 

Sitat

 

I 1870 var leiga for plassen arbeid i 12 dagar i slåtten, 12 dagar i vår- og haustarbeid samt skjering av 4 deker åker i skurden.


 

 

Så står det videre at at plassen fem år senere var delt.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Når det gjelder familien til den Nils Eriksson som ble født på Nordre Hestkinnseiet i 1828 begrenser bygdebokens omtale seg om til å liste opp foreldrene, Erik Mikkelsson og Berit Olsdatter som bosatt på Hestkinnseiet på side 55 uten å gi andre opplysninger enn navnene deres:  https://www.nb.no/nbsok/nb/dd90c267a0c877de51ebb259d1b62c63?index=11#58 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Det er likevel en opplysning som kanskje kan bringe denne saken videre. De to delene av Hølet u. Hestkinn  var i 1875 bebodd av ekteparene:

Johannes Eriksson (f. 1838) og Gjertrud Nilsdatter (f. 1838) med barna Erik, Nils, Andrea og Ragnhild. Familien utvandret til USA i 1886.

Gudbrand Eriksson (f. 1836) og Olea Olsdatter (f. 1827). De hadde da ikke barn sammen, står det, men sammen med dem bodde Gudbrands søster og Oleas søsterdatter. 

 

Dessverre synes ikke Bruflat sogn å være inkludert i den søkbare utgavene av FT 1875. Men det er en tanke som slår meg; kan disse to Erikssønnene samt Gudbrands søster være Nils Erikssons søsken? 

 

En annen mulighet for å komme videre kan være å se om du kan finne Nils Erikssons konfirmasjon som bør ha funnet sted mens det fortsatt er tilgjengelige kirkebøker. Etter hva jeg husker er konfirmasjonslistene for denne tiden oversiktlige.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Heller ikke under Graneiseiet på side 122 er bygdeboka til noen hjelp: https://www.nb.no/nbsok/nb/dd90c267a0c877de51ebb259d1b62c63?index=11#125 

 

Det står ikke noe om datteren Gjertrud Sørensdatters videre skjebne. 

 

Her var det ikke mye hjelp å få, Lars! Det ser ut som om du trenger bistand av noen med mer lokalkunnskap enn det jeg besitter.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Dag for interessante og nyttige innlegg!

 

Eg hadde nok ein mistanke om at noko ikkje stemte med kyrkjebokmaterialet frå Bruflat, men trudde problemet låg i Etnedal.  Men no ser eg at Bruflat er ein del av Etnedal, so då forstår eg dette betre...

 

Her fann eg forresten utvandringi til denne huslyden i 1868: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=em03011867tillegg&gardpostnr=2426&merk=2426#ovre

 

Eg har vel forsovidt fått svar på det meste, men so lenge eg har vanskar med å òpna desse bøkene frå utlandet, lurer eg på følgjande:

 

* Kan det tenkjast at ogso foreldri til Nils Erikson, Erik Mikkelson og kona Berit, budde på Hølet-plassen under Hestkinn, eller er plassen deira under Nordre Hestkinn ein heilt annan?  Har bygdeboki eit NAMN på denne plassen?  Kanskje er sogar Nordre Hestkinn og Hestkinn to ulike matrikkelgardar?

 

 

* Og har bygdeboki eit NAMN på den plassen under Granum der Søren Sørenson og kona Kirsti budde?

 

Når eg no leiter litt vidare, ser eg følgjande:

 

** Både bustad og fødestad for Nils Erikson er kalla HOVDA då guten vart konfirmert i 1845: https://media.digitalarkivet.no/view/8989/158

 

** Fødestaden er oppgjeven til Ødegaardsbakken, medan bustaden var Lødasletten då Gjertrud Sørensdotter vart konfirmert i 1846: https://media.digitalarkivet.no/view/8989/163

 

Og nettopp på Løtasletten nordre under Solbjør i Bruflat finn eg faren Søren Sørenson som kårmann hjå sonen Nils i FT1865: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0540&kenr=009&bnr=0065&lnr=000

 

Og Hovda synest vera ein plass under Hestkinn!

 

Dette lyt me då tolka slik:

 

*** Gjertrud Sørensdlotter var fødd på Ødegaardsbakken under Granum, men foreldri flytte sidan til Løtasletten nordre under Solbjør!

 

*** Nils Erikson er både fødd og oppvaksen på plassen Hovda under Hestkinn!

 

Om eg har tolka dette rett, er problemet mitt tross mangelfull bygdebok løyst!  Kva seier du, Dag?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med kartleggjing av denne huslyden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Jeg tror du selv har funnet de alle fleste svarene selv, men kan supplere med noen opplysninger direkte fra bygdeboka:

 

16 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Kan det tenkjast at ogso foreldri til Nils Erikson, Erik Mikkelson og kona Berit, budde på Hølet-plassen under Hestkinn, eller er plassen deira under Nordre Hestkinn ein heilt annan?  Har bygdeboki eit NAMN på denne plassen?  Kanskje er sogar Nordre Hestkinn og Hestkinn to ulike matrikkelgardar?

 

Bygdeboka gir ikke svar på hvilken Hestkinn-plass Erik Mikkelsson og kona bodde på. Om Hølet står det at den nevnes første gang i 1844 da en Knut Olsson og kona fikk festekontrakt. Men så opplyses det også at det da alt var hus på plassen, noe som gjør det sannsynlig at Knut og kona ikke var de første beboerne. Det fins to Hestkinn-gårder, gnr. 112 og gnr. 135. Den første kalles også Nordre Hestkinn og den andre også Ytre Hestkinn. Det er (Nordre) Hestkinn som Hølet - nåværende navn er Fossheim - var plass under. Erik Mikkelsson og kona er ført i en oppramsing av familier som forfatteren ikke har klart å sortere ut om holdt til på gnr. 112 eller 135.

 

Men ut fra det du har funnet ut, er altså gnr. 112 rett. Du har også funnet ut at plassen het Hovda. Og under Nordre Hestkinn finner vi plassen Øvre Hovda (gnr. 112/10), som bygdeboka kun følger fra 1842 da ekteparet Frants Halvorsson og Ingeborg Eriksdatter bodde der som husmannsfolk. En tanke som slår meg er om Ingeborg kan ha vært datter av Erik Mikkelsson. Øvre Hovda ble så skyldsatt i 1844, og utpå 1850-tallet var det to eiere, hvorav den ene het Knut Olsson. Kan han ha vært samme mann som fikk festekontrakt på Hølet i 1844, slik at det dermed fins flere forbindelser mellom Hovda og Hølet?

 

Men navnet Øvre Hovda burde tyde på at det også har vært et Nedre Hovda, selv om bygdeboka ikke nevner noe slikt. Dette KAN imidlertid har vært et tidligere navn på en av de øvrige plassene under Nordre Hestkinn. Vi kan dermed ikke automatisk trekke konklusjonen at det var på Øvre Hovda at Nils var født.

 

Kan Nils og foreldrene ha flyttet flere ganger. Det bygger jeg på at jeg ikke finner de to mennene som bodde i Hølet i 1875 som døpt i Bruflat sogn. Dersom jeg har rett i min mistanke om at de var Nils' brødre, kan grunnen være at familien en tid på 1830-tallet bodde i et annet sogn. Kanskje i Nord-Etnedal, som da under Nord-Aurdal, mens Bruflat lå under Sør-Aurdal.

 

17 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Og har bygdeboki eit NAMN på den plassen under Granum der Søren Sørenson og kona Kirsti budde?

 

Svaret er nei. Men så har du selv funnet svaret, Ødegaardsbakken, men det eneste som står om den i bygdeboka er dette:

 

Sitat

Øygardsbakkatn er nemnd saman med gardssalet av Jordet i 1840. Dette er den einaste gongen vi høyrer om plassen. Det er difor mogleg at det berre er ei anna nemning på Øygarde.

 

Under Løtaslette (gnr. 115/52) er kun sønnen Nils nevnt. En annen Nils Sørensson er nevnt der i 1840-årene, så plassen var nok delt alt da.

 

Jeg må jo si at jeg ikke er overvettes imponert over presisjonsnivået i denne bygdeboka som er så ny som fra 1990. Forfatteren kan f.eks. ikke har benyttet de konfirmasjonslistene du refererer fra. Her er det stort sett bare eiere og brukere av matrikulert jord som følges, mens det for husmannsfolk til nøds gjengis fra folketellingene til langt ut på 1800-tallet. Dette minner jo om første generasjons bygdebøker som ble skrevet i den nasjonalromantiske epoken med odelsbonden og øvrigheten som tilnærmet eneste referansepunkter, selv om det med litt ekstra innsats er godt mulig å følge også de fleste småkårsfolkene nokså langt bakover i tid. Men det er jo et ressursspørsmål.

 

 

Lars, så mye som du arbeider med saker landet rundt, burde du alvorlig overveie også å få deg en norsk PC eller nettbrett slik at du har direkte tilgang på alle bygdebøkene som nå er tilgjengelige via Nasjonalbiblioteket! Selv har jeg blitt helt avhengig av den tjenesten når jeg skal arbeide med områder der jeg ikke har papirutgaver av bygdebøkene.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Dag for ei grei oppsummering av desse bustadane og huslydane der.  Då let eg manuskriptet mitt stå som eg hadde skrive det i aftes, berre med korrigering for at Hølet ligg under Hestkinn nordre...

 

Med dette er problemet for meg løyst, og eg er kjempenøgd!  So får sandre bala med å oppgradera bygdebøkene for Sør-Aurdal!?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.