Olav Bagge på Valen (Kvinherrad)

[Knut Handeland]

(Får ikke åpnet den eldre debatten, så jeg starter en ny.)

Olav Bagges segl fra Kongehyllingene  i 1591 viser en bjelke (s.366, NFS). Det som jeg finner

matnyttig er at seglet viser den bjelken som 4 av adelsættene blandt Baggeslektene i

Danmark/Norge brukte. (Om en skal prøve å tolke de flekkene som er rett over bjelken som 3 kuler,

kan det tenkes at det mangler en Bjørn i høyre hjørnet ? og da av Tord Olavsson Bagges slekt ?)

De mere firkantformede symbolene i den øvre linjen fremstår for meg som pynt ?) Så hvis Fartegn

var hans far, så bør hans mor ha vært ei Bagge. (1624 er sønnen Fartegn Olavsson en av de menn,

som besegler jordeboken for Skånevik. I seglet sitt bruker han omtrent samme bumerke som

bestefaren, Fartegn Matsson.)

Endret September 26, 2018 av Knut Handeland

[Grethe Flood]

Denne?

 

[Knut Handeland]

Ja 🙂 en av flere. Samt denne som jeg ikke fikk lagt inn på. (

 

[Knut Handeland]

Det er på min paternale linje så jeg føler ingen skam over å amatørforske på Olav 🙂

[Knut Handeland]

Olav Bagges kone, Birgitte var trolig Lars Jonsson Galte's datter.
Lars Jonsson Galte var gift med en kvinne som arvet Fartegn 
Matsson. (Sak om arv: NHD 1578) (Lars Galte bør ha sovnet inn 
tidlig.) Sønnen Johannes Galte var barnefødt på Seim, som da 
bør ha vært gården til Lars Galte, og den ukjente kona hans.

Lars bør ha tatt over Seim, etter Fartegn Matsson før 1532. 
(Var det Kirkegods, eller bygslet de Fartegns sjøleier gård ?)
Fartegn Matsson bodde i 1519 på Seim sammen med en Anders,
men han flyttet videre til Ænes før 1532. Han var jordeigende 
bonde i 1563, men det kan ikke ha vært på gården Ænes, for 
den var da eid av Christoffer Trundsen (Truidsen) fra 1556. 
Fartegn delte Ænes i 1563 med en Olav, og en Anders.1564 er 
han trolig død.

 

En måte å tolke dette på er at Lars J.Galtes kone ble gift 2 ganger, 
og da med Fartegn i sitt andre ekte. Fartegn blir da Birgitte på 
Valens stefar, og Galte enka ble boende på Ænes til etter 1564. 

Olav og Birgitte på Valen fikk en datter som het Anna.Det kan da 
tenkes at enken på Ænes, Birgittes mor, het Anna ? Nå har det 
vært flere Anna på Ænes. Anna Skottefrue Trunds, som var tilbake 
i Norge før 1565, skrev seg til Ænes i perioden 1578-1604 og i 1594
på Esgeviken i Halden.(Fra Esge Bille ?) Tanten (Anna Bille ?) levde 
i 1578. (Johannes Galte fikk også ei datter, Anna.)

 

Birgittes bror, Johannes Galte (på Valeøyen) var Enok (Rustungs)
søskenbarn. (Da er jo Birgitte også et søskenbarn.) Johannes 
mor var i følge Absalon en søster av Christoffer (Rustung), 
men en søster kan også bety en svigerinne. Muligheten for at Lars 
Jonsson Galte, og Christoffer i stedet ble gift med hver sin søster, 
er da mao. tilstede.(Absalon Pedersons dagbok 7. mars 1567) 

Christoffer Trundsson, var Esge Pedersson Bille,s svoger.
,og en frenke er samtidig tilstede på Bergenshus i samme Diplom.
Kan det ha vært Christoffers søster / Svigerinne ? Lars Galtes kone ?
(b.11 s.737.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen.)

Esge Bille hadde en bror, Knut Pedersson Bille, som først ektet 
Dorothea (Adelsten ?) Olavsdatter Daa. Hun døde i barseldød 1512.
Knut Bille var fra 1505 bosatt på Gladsaxe i Skåne.Det var kanskje 
omtrent da, han ektet Dorothea (Adelsten ?) Daa. Barnet oppgies å 
være en Peter, men kan det istedet ha vært et jentebarn med navn 
Karine Knutsdatter ? eller ble det født flere barn her mellom ca.1505 
og 1512 ?  

 

Det neste ektet til Knut (23 Sept.1515) ble med Birgitte Markvardsdatter 
Rønnow, som var død før 29 Juli 1528. (Ble Birgitte på Valen oppkalt 
etter henne ? Var hun hennes mormor ? ) 

Knut var blitt enkemann på nytt før 29 Juli 1528, og Gladsaxe var blitt 
angrepet og nedbrent i 1526. Kona Birgitte fikk trolig hard medfart 
under angrepet, og barna til Knut ble rundt 1526-28 overlevert Esge 
Billes svigermor, Anne Jørgensdatter Rud, sammen med Esge's barn.
Barna skulle fostres på Vallen i Halland hos henne.

 

I følge Bille-Ættens Historie (W.Mollerup) fikk Knut Pedersson Bille, 
7 barn. Et av barna kom fra første kones barseldød.

- Peder Cal.1516 eller identisk med barselbarnet (Han døde ung.)
- Anna Cal.1518 ( Maribo Kloster ? )
- Erik (1520-) 
- Hilleborg (1520-)
- Steen (12 Mar 1522-)
- Lisbeth (8 Sep 1524-)
- Sofie Cal.1526 (Levde livet i Kloster.)

 

Anne Rud døde i 1533, og Esge tok (med barna, og) kone på reise 
(1534) til den Dansk-Norske Herredagen. De ble kapret, og tatt med 
til Lubeck. Det er litt uklart om barna ble igjen hos Knut, eller 
om de var hos Esges tjener Peter Bagge i Halland ?

 

Esge,s venninde, Magdalena Bagge på Hatteberg hadde en ukjent 
bror,som oppholdt seg i Lubeck en tid. Han var riktig nok død før 
1547, men kan Magdalenas bror være den samme Peder Bagge 
som nevnes som Esge Billes tjener i et diplom (1534).Magdelene
Bagges mor Anna, var jo en Petersdatter. 

I det samme Diplomet nevnes 2 stk Anna Bille. Den ene bør være 
Knut Billes datter. Her nevnt som Jomfru. Den andre benevnes 
som Esges datter som ble gift i 1540.
(b.22 s.294.Nummer: 262.Dato: 25. mars 1534. Sted: København.)

 

Anna Knutsdatter Bille var i 1537 på besøk, eller plassert i huset hos 
jomfru Anne Nielsdatter Sparre i Odense, siden var hun i Maribo kloster.
Om Knut hentet henne hjem til seg, er ikke kjent, men han døde ca.1543. 
En mulighet er at hun var på besøk i Bergen i 1536 hos Esge, og senere 
etter 1543 bortgiftet han henne til Lars Galte ? 

 

Etter 1 år i fangenskap i Lubeck ble Esge satt fri på 5 Nov.1535.
I mai 1536 ble Esge på nytt fengslet,men da på Bergenshus. Fra rundt 
1536 begynner Jomfruen Karine å dukke opp i diplomer sammen Esge, 
og etterhvert på Fosen sammen Christoffer (Rustung.) 

 

Anna Rud var gift med Henrik Krummedike.De var Esges svigerforeldre.
Samson Matsson, og kanskje flere av Matsbrødrene hadde et arbeids-
forhold hos Henrik og Anna.(Tord Matsson på Bratsberg ?) 
 
Esge hadde også en bror ved navn Mogens, som trolig er identisk med den
Mogens Bille som ble fostret opp ved Hoffet til Skotske Kong James den 4. 
(billeættens-Historie) Han var i Skottland sammen med en Christoffer, som 
var den ukjente Prinsesse Elisabeth av Danmark,s sønn. Hun var i følge 
Kong James dagbøker Dronning Dorotheas barn.(Det skal vel godt gjøres å
forfalske de.) Denne Mogens døde i 1538 om bord i en båt som lå inne i 
Ebelholtviken. (En Mogens reiste på pilgrimsferd til Jerusalem i 1504,men 
det trekkes i tvil om det var Esges bror pga at han var bare et barn når denne
ferden gikk..(Noen foreslår Mogens svigerfar.)

 

Både Mogens Benktsson Bille, og Mogens Larsson Løvenbalk, blir av noen 
hevdet å være den samme, Mogens Bille som reiste frem og tilbake til Skotland 

flere ganger.Mogens Benkstsson passer til pilgrimsferd, men den yngre Løvenbalk blir 
trolig for ung, da han var sønn av Esges søster Karine Bille.

 

Christoffer Trundsson (Truidsson) omtales som en Marskalk. Kan slektsnavnet
hans ha vært kjent til alle tider. Rett foran nesen vår ? Kan han ha vært sønn 
av en Truid av slekten Marskalk, og den ukjente Elisabeth av Danmark ? 
(Da født i Tyskland.) Dronning Dorothea dro på pilgrimsreise til Wilsnack i
Tyskland etter mordet på sin første ektemann. Ved tilbakekomst oppholdt 
hun seg en tid på slottet Næsbyhovedet. Det tok en stund før samlivet med den neste 
kongen ble normalt. Ble datteren Elisabeth født på denne turen, og satt bort 
til Dorotheas slekt som beskyttet avkommet ? Om Elisabeth vokste opp i 
Tyskland, traff hun da en Truid (Trond) Marskalk som hun ektet ? 
 

" Christoffer Marscalch van Noruegen "
" Christoffer Marskalck "
b.XIII s.723. Indtaget i Brev No. 650 nedenfor.
Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538. Sted: Neumarkt.)

 

Billeættens Historie:

(https://archive.org/details/billeaettenshist01molluoft/page/n7)

 

Marskalk på Wiki:

(https://de.wikipedia.org/wiki/Marschalck_von_Bachtenbrock)

 

Magnus Larsson Løvenbalk (Bille) :
(https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q&esrc=s&source=web&cd=15&ved=
2ahUKEwi72pyh2treAhVFCSwKHRNsCxsQFjAOegQIBxAC&url=https%3A%2F%
2Ftidsskrift.dk%2Fpersonalhistorisk_tidsskrift%2Farticle%2Fdownload%2F7994
3%2F115067&usg=AOvVaw1XJnui9R7PYedaM17T-SgL&fbclid=IwAR2E3zwHJV
ps6XLpBJ5utqxJU0Hxmgjzg6iKg-q_8ZDbtFoti6TJIEjfoRE)

 

Bilder: Den samme blå fargen går igjen hos Marschalck slektene.

No 1 fra en Skotsk ættebok og CT,s våpen. Det kan være en tilfeldighet at de eldste Lordene på Brechin brukt et lignende våpen.

No.2 Fra Wikipedia.

No.3 Fra Lars Ove Wangensten i 2012.En sammensatt våpenbok.

 

 

[Knut Handeland]

Olav (Pedersson) kan da ha vært en eldre bror av den Knut som eide halve valen.Da oppkalt etter Knut Bille ? Den Knuten blir for gammel til å være Lars Galtes sønn, og han nevnes ikke i arveoppgjør etter Christoffer Trundsson. (Om jeg ikke husker feil så eide han halve Valen til etter 1585-1590 ?) Deres mor kan ha vært ei fra Slede/Dall folket ?

Endret November 21, 2018 av Knut Handeland

[Knut Handeland]

Den Peter Bagge som er nevnt ovenfor som Esges tjener ser ut til å være den samme som var av, eller inngiftet i Mus slekten. Et Diplom nevner han som reist til kjøbenhavn for å ordne opp i et økonomisk mellomværende med (arv etter ?) den tidligere Oslo Biskopen Anders Mus. Denne Peder var da gift med ei Karine Nilsdatter (Mus ?) som eide Sorenskrivergården (Unnisløs) på Kapp, ved Mjøsa. Henrik Krummedike var involvert på arvingenes vegne i arveoppgjøret etter Lars Nilsen Mus.(Gården Texlenes på Vaaler.) Kan det være at det kan ha eksistert 2 Lars i denne Mus familien ? Den yngste en (Nilsen) Gauldalsfogd, og den eldste en Jensen (Nilsen?). Den samme Lars Jensen som var Krummedikes ihjelslåtte fogd ? Var da den yngste,en bror av Biskop Anders (og en ukjent Nils Mus ?) eller var det Peter Bagge som var sønn av ei søster, av Anders Mus ?

 

Når det gjelder Christoffer (Rustung) ville han også ha kunnet passet inn som en sønn av en av de to Truid Ulvstand, men den yngste fikk vist bare en sønn, og den eldste Truid Jebsen, døde som ung. Jemtlands fogden Trond Ivarsson ser ut til å ha vært for ung, og Nidaros Djeknen Trond Ivarsson kan teoretisk ha reist gjennom Tyskland til Roma, men det forklarer vel ikke Christoffers våpen. Han betegnes av Claus Bille som en Velbåren, og da var han vel ektefødt i et adelsekteskap. Den yngre Ulfstand var innblandet i saken om Netland og Melstre på Voss.Den gården var Anna Olavsdatter's (Bagge,Abedisses ?) sammen med hennes 2 ektemann. Velborne

Hans (Den eldre) Bagge, var også innvolvert.   

Endret November 27, 2018 av Knut Handeland

[Are S. Gustavsen]

15 timer siden, Knut Handeland skrev:

Den Peter Bagge som er nevnt ovenfor som Esges tjener ser ut til å være den samme som var av, eller inngiftet i Mus slekten. Et Diplom nevner han som reist til kjøbenhavn for å ordne opp i et økonomisk mellomværende med (arv etter ?) den tidligere Oslo Biskopen Anders Mus. Denne Peder var da gift med ei Karine Nilsdatter (Mus ?) som eide Sorenskrivergården (Unnisløs) på Kapp, ved Mjøsa. Henrik Krummedike var involvert på arvingenes vegne i arveoppgjøret etter Lars Nilsen Mus.(Gården Texlenes på Vaaler.) Kan det være at det kan ha eksistert 2 Lars i denne Mus familien ? Den yngste en (Nilsen) Gauldalsfogd, og den eldste en Jensen (Nilsen?). Den samme Lars Jensen som var Krummedikes ihjelslåtte fogd ? Var da den yngste,en bror av Biskop Anders (og en ukjent Nils Mus ?) eller var det Peter Bagge som var sønn av ei søster, av Anders Mus ?

 

Når det gjelder Christoffer (Rustung) ville han også ha kunnet passet inn som en sønn av en av de to Truid Ulvstand, men den yngste fikk vist bare en sønn, og den eldste Truid Jebsen, døde som ung. Jemtlands fogden Trond Ivarsson ser ut til å ha vært for ung, og Nidaros Djeknen Trond Ivarsson kan teoretisk ha reist gjennom Tyskland til Roma, men det forklarer vel ikke Christoffers våpen. Han betegnes av Claus Bille som en Velbåren, og da var han vel ektefødt i et adelsekteskap. Den yngre Ulfstand var innblandet i saken om Netland og Melstre på Voss.Den gården var Anna Olavsdatter's (Bagge,Abedisses ?) sammen med hennes 2 ektemann. Velborne

Hans (Den eldre) Bagge, var også innvolvert.   

 

Knut,

 

Jeg vil gjøre oppmerksom på at Truid og Trond er to forskjellige mannsnavn. Det er samtidig noe vanskelig å sette seg inn i hvordan du ser for deg at andre skal kunne komme med bidrag i denne tråden, idet du egentlig verken problematiserer eller stiller spørsmål.

 

Hva er egentlig ditt siktemål med denne tråden, og hva ønsker du at andre skal bidra med? 

 

Mvh Are

Endret November 27, 2018 av Are S. Gustavsen

[Knut Handeland]

Are : Hei. Som du ser øverst så var det ikke en egen tråd jeg skulle starte, og jeg håpet jo på at flere skulle henge seg på med egne synspunkter. Når du nevner dette om Truid. Du vet vel at Knut er Knud i Danmark og Canute i England ? 🙂Har du noen eksempler på bruk av Trund i Danmark eller Sverige ? Jeg har enda ikke funnet noen. 

 

Anna Olavsdatter (Bagge) på Ebna. Hun oppgies i Bygdeboken (Skåneviksoga.1.278 ) å

være kona til Olav Tveit.(Han uten fars navn.) Ser en på S.372. i boken Kongehyllingen fra NSF

(1591.) så finnes seglet avtegnet der. Han heter Olav A og det bør vel være Askildsson Tveit.

Han oppgies av Bakkevik i Sunnhordalands Slekter 2.S.204, å være Lensmann for Skånevik i

årene 1612-18. Så ser jeg i Skåneviks soga 5.Side.189. at en Olav Hallvardsson på en annen

Tveit gård ved Nervik, var Lensmann i perioden 1610-1615.

 

Spørsmål : Er det en sammenblanding av 2stk Olav, eller stemmer dette ? 

 

Barna etter Lars Olavsson (Bagge) Tveit og N.N Taraldsdatter Sunde.(Holmedal.Matrefjorden) 
eide 1/3 del av gården Sandvik på Fitjar. (1 Pund smør og 4 Skilling i en hud)

1665- De la ut eierdelen for salg til de to andre eierne.
1668- Makeskifte av Gårdparten mellom Ølver,Lars og Amund.
Sandvikvaag.Fitjar.Stord

(Side 513.Fitjar bygdebok. 2 : Gards- og ættesoge)

 

1563 - Tharald Olssen bosatt i Fjellberg.

1595 - 1619 Tarald Sunde (Holmedal.Matrefjorden.)

 

Spørsmål : Er denne Tarald Sunde identisk med han som var far til Endre Levågs kone ? 

 

Håkon Thorsson på Eikenes & Bertun (1690/1699-1772) er Tipp-oldebarn av Anna (Bagge). Kona hans Alis Hansdatter

kom fra Eikenes i Utåker.Hennes far Hans (1673-Etter 1728) var gift med Siri Larsdatter Eikenes.(1669-1750)

Jeg ser at det siste barnet Cecilia, fødes i 1720.

Jeg finner også en Hans Halvorsson Eikenes som ekter Birgitta Nilsdatter Kvandal i 1727.Han var sønn av Hallvor

og Marit på Taraldsøy. 

 

Spørsmål : Er dette den samme Hans, og at kona Siri Larsdatter har uriktig dødsdato ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret November 29, 2018 av Knut Handeland

[Knut Handeland]

For den som er stødig i transkribering.Linker til Anna Olavsdatter (Bagges) sak om Kårhus i Vats.

 

(19.11.1652 )
(https://media.digitalarkivet.no/view/29439/18)
(https://media.digitalarkivet.no/view/29439/19)
(https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090625610218.jpg)
(https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090625610219.jpg)

 

(19 April 1653)
(http://arkivverket.no/URN:rg_read/29439/34/)
(http://arkivverket.no/URN:rg_read/29439/35/)
(http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090625610234.jpg)
(http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090625610235.jpg)

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Ryfylke sorenskriveri, Tingbok A 25 , 1652-1657, oppb: Statsarkivet i Stavanger.
Merknader: Det samlede Ryfylke.
SAST, Ryfylke tingrett, I/IB/IBA/L0025: Tingbok, Ryfylke, 1652-1657, s. 30b-31a

 

Mvh Knut

[Oddvar Søreide]

Siden du ber om synspunkt, så mener jeg ved at å følge eierskapet til garden Lille og Store Omvik, så vil du finne etterkommerne til Fartein på Seim.

Jeg vil anta at det er noen som har fulgt disse jordeiendomsparter.

 

Ser at det er mengdevis med debatter om Olav Bagge, derfor vil nok gammel inngrodd tankegang være vanskelig å snu.

Olav Bagge sin kone er etter min oppfatning Fartein sin datter, da fra Fartein sitt 2 ekteskap.

 

Oddvar S.

[Bjarne Hollund]

Som påpekt av andre har Olav Bagge på Valen vært diskutert flere ganger i forumet uten at det er trukket noen konklusjon om hvem han og hans kone stammer fra. Det er fortsatt Asgaut Steinnes som har gjort den grundigste vurderingen av dette i sin artikkel i NST VIII (Mats-sønene og ætta deira). Han klargjør at Laurits Johannesson på Valen var gift med en datter (Anna?) av Fartegn Madsson. Han har dessuten klargjort at, enten var Olav Bagge på Valen en sønn av Fartegn Madsson, eller så var han gift med en datter av Fartegn Madsson, eller så var han gift med en datterdatter av Fartegn Madsson og da datter av Laurits på Valen. Det vi vet om eierforhold (odel til Valen og Kårhus), oppkalling og seglbruk gjør alle disse tre alternativene fullt mulig.

Spørsmålet om hvilken av de tre alternativene som er mest sannsynlig, blir en smaksak, avhengig av hva som vektlegges. Steinnes mente det var mest nærliggende at Olav var sønn av Fartegn Madsson. Han baserte det på oppkalling av Fartegn og sønnens segl, som var helt likt Fartgen Madsson sitt segl. Jeg legger mest vekt på det faktum at Olav sin enke fremstår som eier av Valen og krever landskyld av sønnen Fartegn. Som Steinnes påpeker, da ser det ut for at det er hun og ikke Olav som var eier av Valen. Olav Bagge sitt segl fra 1591 (med to bjelker, ikke en) er dessuten helt ulik de seglvariantene som Mads-sønnene og deres etterkommere han brukt. Om enken Birgitte var en Fartegnsdt. eller en datterdatter av Fartegn Madsson synes det umulig å fastslå. Nå er Laurits på Valen,som var gift med en datter av Fartegn Madsson, en generasjon eldre  enn Olav Bagge. Da kan det kronologisk passe best at Birgitte var en datter av Laurits på Valen. Sistnevnte var død før 1563. Enken var trolig i live i 1563 antagelig gift med den Knut på Valen som betalte en relativt høy skatt dette året. Hvor lenge denne Fartegnsdt. levde vet vi ikke. Birgitte døde ca 1620.

I saken om odelsretten til Kårhus i 1653, kommer det fram at Olav Bagge i Valen var i slekt med «velbaarne Erich Ormbsenn». Vi vet at riksråden Olav Bagge på Hatteberg kan ha vært i slekt med Erik Ormson, ettersom Erik arvet datteren hans, Magdalena Olavsdt. Bagge. Det faktum at Olav Bagge på Valen ikke arver Magdalena Bagge, betyr nok at de ikke var i slekt. Utsagnet i saken av 1653 peker likevel i retning av riksråden.  

Den Tarald som var på Sunde fra 1595 til 1619 kan ikke være den Tarald som er på Nedre Levåg fra 1590 til 1624. Den Tarald Olson som er på Fjeldberg i 1563 derimot, kan være Tarald Levåg, men han kan virke litt i eldste laget.

Endret Desember 2, 2018 av Bjarne Hollund

[Hans Cappelen]

Farlig å trekke slutninger om slekt av litt likhet i våpenfigurer og av litt like figurer i bumerker. Figurene ble brukt av mange, til dels i variantformer og og ganske fritt, er iallfall min erfaring. Folk "tok" også figurer fra andres våpen og bumerker uten å ha noe slektskap. Dessuten var enkelte figurer populære uten nødvendigvis å være ment å symbolisere noe, f.eks. spissene i Marskalks våpen og gaffelkorset i  Ola Tveitos segl.

[Knut Handeland]

Da fyller jeg på litt.

Når det gjelder Olav Bagge's slektskap med Erik Orm så leser ikke jeg det i rettsprotokollen. Jeg leser at Sigurd 

Matsson er slekt av Erik Ormsson. Det kan vel knappest skyldes noe annet enn at Sigurd var hans svoger, og at

Inga faktisk var den ukjente "Smør" søstren. Nevnt 11 Aug 1557 under Smør oppgjøret. Sigurd er da død.Hun

nevnes som barnefødt på Talgje ang.Øvsthus gården. Så der hadde hun tilhørighet før Sigurd.Spørsmålet kan være

.Var hun (barnløst) gift før Sigurd ? Nå fantes det faktisk en Torstein bosatt på Talgje i 1519.

Det finnes også en Astrid som bygslet på Garå-Talgje i 1519, og trolig er det samme dame som sitter på Meling i 1521.

Det samme gjelder en Erik. Kan dette være "Rike" Torstein, og Astrid Ormsdatter med sønnen Erik Ormsson ?

Da før de fikk ordnet opp i hverdagen, etter at Orm ble henrettet ? (Erik Ormsson nevnes på Tjore 12 August 1523.)

Det forklarer nok hvorfor Erik Ormsson ble gift med Rike Torsteins datter.De møttes på Talgje,og Enkemannen Sigurd 

kom nok dit pga Inga Torsteinsdatter. Hvorfor uttømtes ellers arven etter Sigurd, først til Erik Ormsson

(før den kom til Olav Bagge) hvis ikke Inga var hans svigerinne ? 

 

Fartegn Matsson hadde kun 1 kors på seglet. Dette seglet ble senere brukt under kongehyllingen av sønnen

Mats Fartegnsson. 

 

Fartegn Olavsson på Valen var sønn til Olav Bagge.Fartegn O. brukte et segl, som Tord Matsson først brukte.

Det hadde 2 kors. Tord Matsson hadde en mindreårig sønn ved navn Olav, som levde etter farens død rundt

1532. (Ble trolig fostret opp av Fartegn.) Hvem andre enn Olav Tordsson skulle ha arvet Tord's første segl ?

 

Så hvor ble det av det nyeste seglet til Tord ? Når Olav ektet Birgitte Larsdatter Galte, så burde jo disse hatt

en sønn ved navn Lars (feks.på Bagge-Gård. Derav byttet gården navn til Bagge-gård ?) I såfall kan det jo

tenkes at det er gjennom denne Lars sønnen, at Orm og Ruter dukker opp på Brattebø gården.Da ved bruk 

av Tords nyere segl, som ikke kom i bruk på Valen ? Nå så jeg for noen år tilbake i ei våpenbok at det var ei

slekt som kalte seg Larsen, som brukte et lignende Orm våpen.Jeg mistet desverre nedtegnelsen.Så det 

finnes et sted. Om det kan ha en sammenheng, aner ikke jeg 🙂 

[Knut Handeland]

[Knut Handeland]

Huff. Denne glemte jeg også å svare på.Takk til dere som svarte.

 

På gården Eikjenes var..

- Svein (-Etter 1520)
- Jens (- 1606)
- Erik Soldat bygslet i følge B.B. (Ca.1608-1613)
- Svein bygslet (1614-1618) (En sønn av Jens ?)
- Peter bygslet (1619-1656)

Så deles bygselen på 2.
- Hans (Født 1637-?) og 
- Knut Jonsson (Født 1629-Ca.1700) 
- Hans bykslet sin part til etter 1665.(Døde før 1772 ?)
- Knut frem til Hans Amundsson tok over i Januar 1701

 

Hans Amundsson ble født 1673, og bør etter all sannsynlighet 
ha blitt født på Eikenes, da Husmannen Amund satt der i 1665. 
Mora kan ha vært Enka, etter Bygsleren Hans.

Knut kom vel trolig inn på Bygselen via kona 
Eli Hallvardsdatter fra Taraldsøy. Datter av 
Hallvard (Gunnarsson) (1604-?) og kona Marit(Født Ca.1620 ?)
, som kan ha vært en søster av Erik Soldat. De får en 
sønn som de kaller Erik.De eide deler av Valland.
(Kvam.Ikke Valen.), og det godset bør komme fra 
Hallvards foreldre. Som bør være Gunnar Hallvardsson 
(Hjelmeland & Omvik) og kona Magnhild Olavsdatter 
(Fra Valland.Kvam.)

 

Knut J. kan også ha en bestefar fra Taraldsøy. En Knut 
(Pedersson) i 1605. Knut og kona Eli fikk datteren Anna som 
ektet Hallvard Pedersson Lauvik.(Skånevikstranda.)

Disse fikk sønnen Hans Hallvardsson som bodde på 
Eikenes under ekteskaps inngåelsen. Hans ektet Birgitta 
Nilsdatter Kvandal i 1727. (Det er han som forvirret meg 
en stakket stund.) Hallvard Petersson Lauvik kan ha vært 
sønn av den Peter som var på Eikenes til 1656. 

Kona til Hans "Eldre" Eikenes kan ha vært datter av den samme 
Peter, for gården var vel udelt frem til Knut og Hans tok over
etter han.
 
Når det gjelder bruken av navnene Erik,og Peter så kan det 
kanskje dreie seg om et slektskap med folket på Storhaug.
Berhaug, og Milja ? 

[Knut Handeland]

Jeg har en teori ut i fra likprediknene om at den Anders som satt på Seim i 1519 bør være

identisk med Anders Torleifsson Benkestokk fra Haraldseid (Skjold.) Da gift med

Anna Ivarsdatter Slede av Dal-ætten. Han kom vel opp fra Haraldseid (Skjold) med sin datter

og svigersønn Fartegn Matsson litt før 1519. Anna's mor, Herborg Torbjørnsdatter kan

være datter av ei Gautesdatter fra Seim. Så der kan Seim kopplingen ligge. Ivar Sandvik kan

være en sønn av Ingus Larsson som leide gården Bratten i Bergen. Det finnes en Gaute

Torbjørnsson i Etne 1519. Kan det være en bror av Herborg ? (Må Korrigerere bildet under her da Olav

i 1563 ikke kan ha vært identisk med Risse. Olav var trolig en Fartegnsson bosatt på Ænes, samtidig 

med at Olav Tordsson Bagge bodde på Valen.)

 

Endret August 20, 2023 av Knut Handeland

[Knut Handeland]

Fartegns Bygsel av hele Ænes i 1536.E.B Olav Eier.

[Knut Handeland]

Ang. Navnet Tarald nevnt over her. Tarald er ikke 
så mye brukt, og da bør nærområdet kunne fortelle
litt om hvor opphavet kan ligge. En trenger riktignok 
litt mer kjøtt på dette beinet, men en plass må en starte.

 

Ekteparet Lars Olavsson (Bagge) på Tveit (Holmedal)
og Kona Ragnhild Taraldsdatter Sunde (Holmedal). De
flyttet fra Tveit ca.1638, men de bør ha flyttet tilbake, 
for på koppskatten bor det en Lars og ei Ragnhild på 
den samme gården. Hennes far het trolig Tarald 
Olavsson Sunde pga arv av Taralds eiendeler. 
1624 eide Tarald et par lauper smør, i den da 
udelte gården Sandvikvaag.(Fitjar.Stord) og i Li/Lio 
trolig i Skånevik.(Som ellers kan ligge i Fjeldberg,
eller på Tysnes.) 1664 ble Sandviksvågen delt i 2 bruk. 
(Ragnhild kan være tante til den Tarald Olavsson
som ble født 1645, og bodde som husmann på
Holmedal.)Taralds O. Sunde's far bør være identisk med Olav 
(Taraldsson) på Sæbø i Fjeldberg 1563 (..og senere på 
Hauge ? og derav kom en senere byttehandel av 
Hauge, med Mowat ?) 

 

I 1519 satt Endre og Tarald (Sigurdsson) på Sæbø 
(Fjeldberg). Endre kan ha vært Taralds svigerfar. En 
Tarald Sigurdsson nevnes i Diplom (b.02 s.675. Fra 24 
Mars 1480.Utstedt i Hardanger.) Tarald Sigurdsson 
bekrefter et arveoppgjør på vegne av sine søsken, til 
Grim Esteinssön med 2 merker gull i frende bøter. 
Dette kan være samme Tarald, og da myndig i 1480. 

På Sæbø i 1563 satt Olav (Taraldsson) og Sigurd 
(Taraldsson) samt en Endre (Taraldsson). Sigurd Sæbø 
bør være eldst pga. eiendelene han satt på. 
(Far til Lensmann Thomas Sigurdsson på Undarheim ?) 

 

Det bor en Thomas på Li.(Skånevik) i noen år etter 1600. 
Han kan ha vært en sønn av Tarald Olavsson (Holmedal) 
(Tarald kan ha ektet ei datter av Thomas på Sunde i 1519. 
Ei Margareth pga Ragnhild, datters navn ? )

 

En Endre på Hauge kan være en sønn av Olav (Taraldsson)
Endre hadde minst to sønner, Nils og Svein. Endre ser 
ut til å dø i 1606. (Han kan også være identisk med Endre 
(Taraldsson) Sæbø.) 

 

Olav (Taraldsson's) kone kan ha vært ei datter av jordeier 
Tord på Hauge i 1519. Tord navnet brukes nedover i 
(Bagge) leddene. (Benkestokkene eide mye i nærområdet.
Har det feks. en sammenheng med en Olav Tordsson nevnt 
i Galgen.Bergen ?)

[Knut Handeland]

Før jeg gir meg, så føler jeg en trang til å tyte ut dette 🙂 

Ang.Olav Bagges mor:
Når en ser på koppskatten, så har Fartegn Samsonsson
på Linga, og kona Signe (Sunniva) en datter på gården
ved navn Magdalena. Samt sønnen Olav Fartegnsson 
som bruker navnet slektsnavnet Bagge, og Marthe 
Fartegnsdatter. Det bør være ei datter av Olav Bagge på

Valen som er mor til Fartegns barn på Linga. Hvis ikke,

så stemmer ikke fornufts kartet mitt helt med terrenget.

Jeg mener at det enten var Karen Olavsdatter (Bagge) på

Valen, som var Fartegn på Linga's første kone, eller så må

Signe (Sunniva) ha vært ei Olavsdatter Bagge, sjøl. Karen

må i såfall ha sovnet inn før 1640, da Fartegn var gift med

Signe/Sunniva i 1641. Paret nevnes da i forbindelse med en

trolldomssak mot Signe/Sunniva. (Karen O.Bagge nevnes i

jordeboken for Skånevik med en eierpart i Valen på 1620-tallet.)  

 

Når en ser på navneoppkallingen hos Anna Olavsdatter Bagge 
på Tveit (Holmedal), så heter også datteren der, Magdalena. Det 
navnet kan skrive seg fra Fartegn Mattsons første kone, eller 
komme igjennom Olav Bagge på Valen's mor. Jeg tror det må være
Fartegn Matssons kone, for Olavs mor mener jeg må være Anna 
"Abbedisse" Olavsdatter (Bagge) før hun i 1533 ektet Jakop

Andersson til Netland (Fra Mølster). I sitt andre, (eller tredje ?) ekte,

med Engelbrekt Olavsson Mjelva, som gifter seg med Anna før 1540. 
Anna er da trolig rundt 45 år gammel og hun bodde allerede da, 
på Netland som Enke etter Jakop. Mao. Gården Mølster kom fra 
Jakops familie, og den ble byttet mot Netland (Kvinnherad) ved 
ekteskapsinngåelse. Hustru Kristine på Fet eide Netland først. 
Denne Kristine bør være identisk med Kristine Andersdatter Smør. 
Jakop Andersson kan da være hennes halvbror. Jakob fikk et 
protectorium på en gård av Biskop Olav i Bergen 6 August 1531. 
Dette var vel Mølster på Voss, etter at hans trolige far Anders, 
satt der i 1519. 

 

(b.XII s.736. 15 Aug 1539). Anna O. Bagge er da nygift med Engelbrekt 
Olavsson. Anna var Jakop Andersson til Netland's Enke. Diplomet 
forteller at disse kommer tilbake fra .....ig. Som kan tolkes som 
Stig/Steig pga Annas trolige Bror, Lagmann Hans Bagges hjelp. 
(En Lagmann, Stefan Andersson på Steig, kan ha vært Jakobs fullbror.)  

Engelbrekt på Hatteberg i 1563, bør pga Anna Bagge, være identisk 
med Mjelva arvingen. De flyttet vel dit fra Netland, når søsteren 
Magdalena Bagge døde. Det var arveoppgjør etter henne i 1555.
En Knut satt på Netland i 1563. Trolig på hele gården. En senere 
Knut Murmester (1634-Et.1714) sitter først på Netland, og videre 
på Hauge.(Den var 3 delt under koppskatten med en husmannsplass.)

 

Engelbrekt flyttet tilbake til Netland før han døde. (Døde før 
10 Juli 1599.) Anna er da trolig død før 1563 ? Anna kan nok 
ikke ha vært Guri Engelbrektsdatters mor, pga Guri's alder. Men 
er det som jeg mistenker, så er Engelbrekt oppattgift i 1564, med 
Birgitte Hansdatter Gaas. Slik ble det vel til at Bielke slekten 
kjøpte Hatteberg ? Otto Jensson Bielke (Lade-Gård) ble jo gift 
med Engelbrekts datterdatter Else. En annen Kvinnherring ektet 
søsteren Berit. Han het Lars Amundsson Dall (På Sandvik og 
Malkenes) Lars kjøpte opp deler av Mjelva-Godset, og det var vel
på grunn av kona, og hennes morfar. Den tredje datterdatteren 
Øllegård, ektet Jørgen Henriksson Staur.Et navn som heller ikke
er ukjent i strøket rundt Kvinnherad. Guri var i live på koppskatten
på Hjortland, og jeg tror hun ble født rundt 1567.Gift ca.1590 med
Arne Torkjellson Hjortland, og død etter 1645.Guri ble trolig 
oppkalt etter sin farmors søster, som nevnes i Smør gården. Så 
Ufrie Maren på Moldetun (Moldegård.Mjelva-Gods ?) og Karen 
i Hjørundfjord, bør ha en søster ved navn Guri Engelbrektsdatter 
på Hjortland. Det er nok Anna Bagge som rotes inn i ættetavlen 
til disse tre søstrene. Det riktige skal vel være Maren Berildsdatter 
Pøiske og ikke en fiktiv Maren Bagge.  

 

Tord Matsson får skryt for å ha trøstet Fru. Inger i Diplomene.Det 
spørs om samme Tord også trøstet Anna Bagge (litt for mye), etter 
at hun forlot klosteret i Februar 1531. Tord Matsson døde trolig på 
høsten i 1532, så fødselen til Olav Tordsson Bagge kan ha vært 
mellom Juletider 1531, og sommeren 1533. Olav nevnes i et Diplom
med onklene sine etter at Tord er død.

 

1511- Var det tidligste året Anna kunne blitt Abbedisse.
Pga foregående Abbedisses avgang.

1518- Til stede på Hatteberg.(Jeg kjenner ikke kilden ?)

1531- (21 Februar) Nevnes som avgående Abbedisse. Klosteret er 
nedlagt og hun er ute av Nonnestanden. Esge Bille var ansvarlig for
nedleggelsen og tilretteleggingen for Klostrets personell. Samtidig 
ble Klostrene i Danmark stengt.Så Anna Knutsdatter Bille måtte 
trolig reise fra Maribo kloster og hjem til familien.Faren Knut var 
sjuk, mora var død, og Esge tok seg av barna.Arrangerte han 
ekteskap for barna ? Eller var det Karen Knutsdatter som ordnet 
opp med passende gifte ? 

 

1531- Det kan være Anna som nevnes i et brev fra Esges Bille's 
svigermor. Brev om en jente som skal gifte seg. Hun navngies dog ikke. 
Så det kan tenkes at de ikke rakk å bli gift, eller at han døde nygift ?
Foster far til Olav Bagge trenger da ikke å være Fartegn, for det kan
ha vært moras mann Engelbrekt Olavsson, som trolig bare var 15 år 
eldre enn Olav. Olav var på Valen i 1558, og da var han trolig ca.25 år 
gammel.  

 

Rike Torstein ber Kongen om hjelp.(Søsteren fikk nok litt hjelp hun også ?)
(b.02 s.777. Nummer: 1055.Dato: 9 Decbr. 1516. Sted: Helgeseter.)
(Degnen i Throndhjem Magister Olaf Engelbrektssön maa anmodes 
om at före hans Sag.)

 

Det var vel rett etter denne anmodningen at Djekne Olav trolig befruktet

Ingeborg Olavsdatter Mjelva. Mao. Engelbrekt O. Mjelva kan ha blitt

født etter 1517. I Mjelva diplomene nevnes det at Engelbrekt hadde

noen brødre. De bør da være født etter 1519. Det betyr vel i minste

fall 2 stk, når de nevnes i flertall. Deres far var etter sigende en Olav

det også, men het han Olav Olavsson og satt han på Netland i

Kvinnherad ? Det ville jo forklart at Engelbrekt traff Anna på Netland

som enke ? Diplomet over forteller ikke hvor de ble gift, så det kan ha

forgått i Kvinnherad ? 

[Knut Handeland]

De gårdspapirene Christoffer Trondsson satt å ruget på, ble etter mitt skjønn bragt

med av Christoffer opp fra E.B Olav i Brabant. Det var vel Engelbrekts farsarv ?

Engelbrekt klagde på at han ikke fikk de overlevert.

[Knut Handeland]

Var det 2 eller 3 Fartegnsdøtre ?

 

(Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22)

- Herredagsdom, dat. Bergen 12 juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa

Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger.

- Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før nævnte
- Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en
- Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke.

Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem
- de to søstre hustru Margrete og hustru Anna.
(Hvorfor nevnes ikke den tredje søsteren i Dommen ?)

Disse maa sikkert være de to førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn 
paa Stor Kvåle.De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

 

Kyndelsmesse 1586 på Hesby hadde Orm Olavson på Skiftun og Erik 
Jakopsen på Hauge med samtykke  fra slekta, solgt 10 løper i Amla.

1599 hadde Aksel Akselson og Samson Fartegnson på Store Linge 
vært hos Orm på Skiftun. De viste da til at det aldri var gjort noe skifte 
etter de 2 søstrene hustru Margrete og hustru Anne. (De tvende søstrene.)
(En herredagsdom, dat. Bergen 12 juli  1599)(N.H.D.V.133)

 

Gurid Fartegnsdatter, hevdes å være en tredje søster. Hun og en Anders (Jensson?) 
var foreldre til Jens Andersson (Simling).(Utdrag fra byskriver i Bergen og lagmand 
i Stavanger - Martin Nielssøns protokoll - ca. 1530)(Henning Sollied og P. R. Sollied. 
Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 24-25)(NST for 1928)

 

Dommen over, forteller trolig bare en halv-sannhet. Var Gyrid i stedet en søster av

Mads, og Erik Amundsson ? Dette forklarer at sønnen, Jens Andersson (Simling) 
brukte 2 Ormer i våpenet. Men kan det være den samme Gyrid Amundsdatter som
først ektet Amund Jonsson (Stjerne) Holter, og deretter Anders (Jensson) ? Amund

på Holter ser ut til å forsvinne rundt 1575, og da kan et ekte nr.2 med Anders (Jensen)

være mulig fra 1576. Amund Holters kone Gyrid Amundsdatter, nevnes i Diplom 
på Holter i 1575. Da kan det tenkes at også Anders (Jensen) kom fra nærområdet til

Nes på østlandet, og at de to flyttet til Valdres, eller Sogn ?

 

Sigurd Matsson ble nevnt som en slektning av Erik Ormsson i forbindelse med saken

om Kaarhus (Vats). Er det ikke da naturlig at Erik Ormssons far, var en sønn av Erik

Amundsson, eller en sønne dattersønn, av Erik Torgilsson (Riksråd og Stavanger Lagmann.) ? 

Erik Amundsson oppgies å ha brukt både 3 stående ruter og senere 2 Ormer med 5

ruter (1490) i Diplom. Erik A. bevitner i 1466 en eiendomsavhendelse fra (Holar) 
Biskop Mattis med Frue, til Biskop Olav i Nidaros. (Kan det være et slektskap ? En
bror eller helst morfar ?) Jeg ser at Mattis (Matheus, Mats) var Biskop på Holar

mellom 1450 og 1453. (Ble Mattis avsatt ?) Det bør være samme mann som tituleres

Biskop med Frue i 1465 og 1466. Da i Bergen.
--------------------
Kandidater som foreldre for Amundsbarna (2 Ormer & 5 Ruter) tror jeg kan være

Amund Nilsson og Anbjørg Torleifsdatter på Tolstad og Aamot.(Nes)(Han var Kongens 
ombudsmann for Nordre del av Gudbrandsdalen i 1440)(En Erik Bjørnsson, leide

Tolstad til 1426.) Diplom (b.V s.493.Nr: 683.Dato: 29 Septbr. 1439. Uten Sted.)

 

Sigrid Arnsteinsdatter solgte til Amund Nilsson sin eierpart og farsarv i Aamot på Nes.

Tilstede var Presten Sigurd Jogrimsen i Romsdal, (Som kan være Anna Fartegnsdatters

morbror, og sønn av Jogrim Audunsson Kvåle (Lomen), og ev.Gyrid Sigurdsdatter Raastad.

Listad ?). En Torleif Eriksson nevnes (Som kan være Amund Nilssons svigerfar ?) 
og en Guttorm Eysteinsson. Anbjørg Torleifsdatter nevnes ikke i 1434, da kjøpet av Aamot 
startet, men hun nevnes i 1437, da Amund får tilbud om å bygsle Tolstad, av Holte

Jonsons svigermor.(Fru Adeluz.)(Det var vel trolig fra 1434, at han trådde inn i embedet

som en husløs, Kongelig ombudsmann i Nordre Gudbrandsdalen ?)

 

Amund nevnes i flere diplomer (1434-1439) som kjøper av Aamot. Han kjøper fra Sigrid

Arnsteinsdatter. Hennes eneste arvinger var Amund Jonsson (Holter,Ænes) og Holte

Gunnarsson. (Diplom av 1439 på Veøy.)Aamot (Vestre, eller hele gården ?) som ligger

på Nes ved Leirsund. Gården ligger på Venstre side av Vorma, mens Holter gårde ligger

på Høyre side.) Senere når Amund og kona er borte, kommer det et krav fra en Tarald

Amundsson til en Erik Eriksson, om en gårdpart av Aamot. Kan denne Erik ha vært 
Erik Amundsson's sønn, eller var dette Hr.Gyldenhorn ?) Tarald hadde, etter det som

oppgies på nett, sitt opphav fra gården Onsrud. Den ligger mellom Jessheim og Leirsund. 

Tarald kan ha vært Gyrid Amundsdatters bror ? Taralds far oppgies til å hete Amund

Arnesson på Onsrud (Algarheim.Ullensaker.) Nå finnes det et gammelt våpen med

4 Ruter fra en Arnesen, men om det har noen sammenheng vet ikke jeg 🙂

 

(Ang. Orm på Våpen. I Sverige finnes slekten Snakenborg, som hadde en skråbjelke

med en Orm oppå bjelken. Noen hevder at den har engelsk opphav.)