Olav Bagge på Valen (Kvinherrad)

[Knut Handeland]

PARENTUCELLI, av SARZANA, TOMMASO (+1455 24. mars gravlagt i

S.Pietro i Vatikanet, i hulene - opprettet av Eugene IV i 1446 16. desember);

av Sarzana (1397) - Biskop av Bologna; Susanna, 1446 des. 16;

NICHOLAS V valgt i 1447 6. mars.

 

Edited July 24 by Knut Handeland

[Knut Handeland]

https://www.facebook.com/terredeibianchiedeibosi 

[Knut Handeland]

Forskjellig kilder, oppgir forskjellige ting.Slangene ser ut for å skrive seg fra familien
til Grev Spinetta "The Great" Malspina, som tok over Verrucola Bosi Borgen, hvor Bosi 
(Boseo) familien hadde tilhold. Spinetta var en tid Borgermester i Milano og kona Beatrice
ble tidligere hevdet å være datter av Matteo den første fra Visconti familien.

Nå er de ikke så sikre lengre ?

 

Han ser uansett ut for å være en vasall for den familien. Slangene er et distriks symbol

som familier har tatt i bruk. Paven skal heller ikke ha brukt Slangene i noe Våpen, men

de brukes for å illustrere moras opphav. Pavens mor Andriola hadde tre brødre. To av 
de ser ut for å være hennes brødre fra samme mor. En av disse het Franceschino Di Bosi.

Han kan skrive seg fra det første ektet til faren Thomeo.Det var med ei Marcuccia

(Benevnes Guogno) i 1348. Hun kan ha vært datter av Grev Spinetta's uekte sønn

Francescino Di Malspina, og derav har mhun oppkalt far sin.

 

Pavemorens to andre brødre, var Gio Paolo og Jacob. De to nevnes med barn.De var

trolig født i det andre ektet som Thomeo hadde med Bella. På Francescino Di Bosi

oppgies ingen barn i de kildene jeg har, så Mats på Holar forblir nok farlaus 😉

[Knut Handeland]

Andre nevnte i Diplomene med fars, eller slektsnavn Bosson er

- Kongelig Bud, Jesse Bosson.Nevnt 1411 i Bergen.(Krabbe ?)
- Pønitentiarius, Hemming Bosson.Nevnt 1425.(Senere på Færøyene ?)
- Hamarbiskop, Peter Bosson.Nevnt rundt 1440.

..og en Bo Birgersson. Nevnt 3 Februar 1434. Sted: Vaage. 
(Under Amund Nilssons kjøp av Aamodt (Nes)

 

Var denne Bo en Natt & Dag ættling, og sønn av Erkedjekne 
Birger Steensson, død 1429 i Strengnes ? Eller barnebarn 
av en Birger på Lom, som fikk sønnene Sigurd, Trond,  
og kankje en Ivar ? Danske Flemming brukte navnet Bo, men

det er det vel trolig ikke snakk om ?

[Knut Handeland]

Av andre mulige Mats, er det en Mats Palnesen/Pallesson som 
nevnes i to Bergens Diplomer. Han benevnes ikke som Biskop 
eller en Krabbe, men rådmann.Han kan være Palne/Palle 
Olavsson Krabbe's sønn ? (9 Oktober 1472 + 30 September 1472.) 
Ormene må i såfall komme fra konas slekt. (Von Møhlen ?)

[Knut Handeland]

Johan M. Setsaas skriver i Digitalarkivets Brukernes eget forum, (innlegg nr. 47) at Olav Gunnarssønn

Bagges kone, Anna Pedersdatter ikke var en ”Smør”. Hun var datter av fogden i Jemtland, Peder

Karlssønn. Hennes mor, Bodil Svalesdtr, var derimot en ”Smør” Arvesaken etter Olav Gunnarsson

Bagges datter, jomfru Magdalena Olavsdatter,i tidsrommet 1547-1557, viser at Olav Bagge og Anna

Pedersdtr ikke hadde andre livsarvinger enn Jomfru Magdalena Olavsdtr, og Anna Olavsdtr.

(D.N.1, nr. 1120, D.N.15, nr.652)

 

Inntill nylig, har det vært lite kjent at jomfru Magdalena hadde en bror. I D.N.22, nr.226 (1532) skriver

Magdalena brev til Eske Bille og forteller at hun har tenkt på å sende Benkt Karlssønn (..en slektning

av henne..) til Tyskland for å få vite om hennes bror var i live eller var død..., og ber således Eske om

råd...Denne broderen var i hvert fall ikke til stede, eller i live ved arveoppgjøret etter henne.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette foregikk i 1532, og Tord Matsson ser ut til å avgå på Høsten i 1532. Kan denne oppgitte broren

egentlig være en svoger ved navn Tord Matsson ? Døde Tord på reise til Lubeck ?

 

(Søsteren, Abedisse Anna Bagge ga vel fra seg farsarven da hun gikk inn i kloster.Hun klager på at

Klosterets eiendommer er fratatt nonneklosteret.Mao noen av de var vel egentlig hennes ?)

  

 

Edited July 30 by Knut Handeland

[Knut Handeland]

(Jeg må gjenta litt her, for sammenhengens skyld)

 

Vepneren Sigurd Matsson skattet fra Randa i 1521 (1519-1522), og i følge bygdeboka
var han bosatt på Talgje fra, etter 1530 (Nevnes på Sør-Talgje i 1532). Da gift med 
Inga Torsteinsdatter,  som bør være enka etter Vepneren Morten Jonsson, som skattet 
av Garå 1521 (Sør-Talgje)(På Schanke parten) 

 

En annen mann ved navn Vaste, skattet samtidig av en av Garå gårdene. Vaste
kan være det samme som Faste. Dette Faste navnet har jeg sett hevdet, at det bør 
være det samme som Fartegn. Hvis dette med navnet stemmer, så er det er ikke 
utenkelig at Fartegn på vegne av kona, skattet av en Benkestokk part, før 1518. 

Likpreknene hevder at han bodde på Haraldseid. Han var flyttet opp til Kvinnherad 
i 1518, og fra 1519 er han å finne på gården Seim, med en Anders (Benkestokk ?). 
1532 har han bygslet 3 gårder (3 lauper smør och 3 huder) av EB.Olav. En av de 3 var 
Ænes (om ikke Ænes allerede var 3 delt som i 1667 ?) Han kan ha flyttet ut av Seim, 
så Galte familien, kunne flytte inn ? 

 

Anna Olavsdatter Bagge ektet (kanskje) Tord Matsson først i 1531, og etter 1532 
en Bergensborger Jakop Andersson, død før 1538. Han kan være den samme som 
tidligere var gift med ei Torun. Han var Rådsmann (gårdsfogd) på Hesby for 
Thomas Jyde. Han og kona var i live på Finnøy i 1522. Anna og Jakop nevnes i 
1539 angående en fordeling av gårdene Netland (Kvinnherad) og Mølster (Voss). 
Jakop var avgått og Anna er nygift med Engelbrekt (Olavsson Netland-Hatteberg.)
Deres representant var Hans Bagge. (Hel eller halvbror av Anna.) Motparten 
var Kirstine på Fet. (Kvinnherad ?) Kirstine ble presentert av Guttorm Nilsen 
(Torsnes). Hun eide Netland gården (som kanskje var to delt allerede da ?) 
Jakobs Andersen fikk protectorium på en gård av Biskop Olav i Bergen 6 August 
1531. Dette var vel trolig Mølster, etter hans trolige far Anders, som satt der 1519. 

 

En Olav (Olavsson) på Netland nevnes 1519. Han var vel ektemannen til 
Engelbrekts mor, Ingeborg (Olavsdatter)(Mjelva-Godset) Det tyder på at gården 
var to-delt, eller at Anna sikret eierskapet av gården ved å bytte ? Det kan være 
fristende å tro at Kirstine var enka, etter Rike Torstein Askildsson (Garå-Talgje)
Mao. Kirstine Andersdatter Smør. Foreldre til Kirstine Torsteinsdatter Smør, og 
trolig Inga Torsteinsdatter Garå-Talgje.

 

Olav Tordsson Bagge på Valen ble da trolig født 1531. Han nevnes 
27 November 1532, under et salg av 3 gårder i Leirdal (Sogn), sammen med 
farbrødrene. Da er Tord død, og Olav var en deleier. Olav levde til 1614 og 
ble ca 83 år gammel. 
 

[Knut Handeland]

Den av meg antatte bror av Erik Amundsson (2 Ormer & 5 Ruter) Nils Amundsson på Tolstad, ble født  ca 1434 og døde etter 14 Mars 1516.

(Han fortalte at hans far bodde der hele sitt voksne liv.) Han kan ut i fra alderen vanskelig ha vært far til den Lars som er opphavet til

Ætten Larsen (2 Ormer & 5 Ruter). I så fall mangler det trolig et ledd der. Jeg ser at etterslekta til Lars har en del med gården Holum i Mandal å

gjøre. Han fikk minst 2 kjente sønner, Jørgen Lagmann i Tønsberg og Nils som også var Lagmann i Tønsberg. Nils ektet Randi Larsdatter

Holck. Jeg har en teori om at Lars sin far var den drepte (20 August 1524) Fogden, Jørgen Olavsson som bodde på Holum (Mandal).

Kona het Grethe (Margrethe). Kanskje ei datter av Lagmannen Lars Olavsson, som også bodde på Holum ? Både Jørgen og Nils fikk ei

datter ved navn Anna. Det kan derfor tenkes at Lars si kone bar det navnet. Jeg tror at kona til Lars er opphavet til slektsvåpenet

(2 Ormer & 5 Ruter). Hun kan ha vært ei datter av Lagmann Nils Jensson i Stavanger og (Lukretia) Gautesdatter Dall (Slede). Oldemora

Gyrid som Anders Jens/Johansson ble gift med, kan trolig ikke ha vært Erik Amundssons søster, men datter pga Våpenbruken. Det er

også en Lars Hansen som kan være en mulig kandidat, men han var kanskje ikke adelig og et passende ekte ? Lagmann Nils Jensson 

fikk trolig også ei datter ved navn Magdalena som ektet Christen Trane.

 

Nils Larsson (2 Ormer & 5 Ruter) eide trolig på vegne av kona Randi i gården Bjørke (Vaale.Vestfold) før han ble Lagmann på Agdesia i 1599,

Da ble de bosatt på Holum i Mandal, men de kan ha bodd på Bjørke i tiden før. Sønnen Ivar, eller Enka hans, Lucie Hansdatter Baat, eide

i Bjørke gården. Ivar var Borgermester i Tønsberg og de bodde vel der. Olav B.Holck eide del av Bjørke i året 1525. 100 år etter Olav eier

også Claus Eilersson Brockenhuus (Brunla) i gården. Hans mor het Thale Emmikesen. Thales far-far Otte Hartvisson Emmiksen hadde

en søster Karen som fikk en ukjent skjebne, som jeg undres på om er den samme Karen som ektet Mads Nilsson Tufte ? Karen kan ha vært 

gift 2 ganger, men datteren Thale har arveoppgjør med Engelbrekt Bjørntveit som var den siste ektemann til Helga Matsdatter Holme.

Den andre Thale Paalsdatter kan jo også være en slektning.Karen Emmiksens bror Emmike Harvigsson ektet Thale Andersdatter Flemming,

så det er vel trolig henne som beæres med oppkalling.

[Johs H Hammer]

 

Knut,

Et par kommentarer til de mange forhold du bringer fram:

1)      Eierskap til Seim

Vi kjenner til at Seim var eid av Kristoffer Trondsson ca 1533 (fra OEJ), at kongen inndro denne gården blant andre fra Kristoffer i 1537, at han trolig fikk den tilbake ca 1543, at hans ektefelle, Karen Knutsdatter fikk den på sin part i forbindelse med skiftet etter Kristoffer Trondsson den 18. september 1578 holdt på Seim, at fru Margretes sønn Kristoffer Dall skrev seg til Semb i 1599, fru Anna hadde den i 1607 og overdro den til fru Else da.

Kristoffers mor skal i følge Steinnes ha blitt gift på nytt med Fartegn Matsson. (Steinnes, NST VIII, s. 328-332 og 349). Fartegn finner vi senere bosatt på Ænes i Hordaland i 1532 (DN III nr. 1128 fra 1532, der det heter «Farthen Mattsszønn boendes paa Æness»).

(Etter at Christopher Trondsson ble tatt til nåde av kong Christian III, fikk han 4. mars 1556 noe gods av denne, blant annet 3 løper smør i Ænes (NRR I, s. 194-195)).

 

Siden Kristoffer eide part i Seim ca 1530, så virker det trolig at det var hans far, Trond, som hadde eid Seim og ikke hans mor. Når Fartegn bodde på Seim i 1519, var gjerne Trond død før dette.

 

Kristoffers halvsøster og ektefelle til Laurits Johannesen (Galte) var datter av Fartegn. Når Johannes Lauritsen ble født på Seim, var det nok fordi hans mormor bodde der, i alle fall morfar, da han ble født.

 

2)      Anne Trondsdatter vs. fru Anne Tronds

Det er av mange forfattere (også i DBL) hevdet at den Anne Trondsdatter, som flere ganger er nevnt i Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597, var fru Anne Tronds. Hvis du søker på «fru» i nevnte bok i boksøket til Nasjonalbiblioteket, så vil du finne mange forekomster. Også på fru Anne Tronds. Men dette er bare i fotnotene. Identifiseringen er altså redaktørens fortolkning.

 

Hennes søster, fru Kristine Trondsdatter, er flere ganger nevnt i visitasboka, med den riktige titulering.

 

Siden biskopen ikke synes å ha vært lemfeldig med tituleringer, så er jeg mer enn skeptisk til å identifisere Anne Trondsdatter som fru Anne Tronds, også kalt skottefruen. Vi kan da ikke bruke opplysninger om denne Anne Trondsdatter i resonnementer om skottefruen, i alle fall ikke uten å anse det som en hypotese at det er samme person.

[Knut Handeland]

Seim gården viser at etter Gaute Jonsson var der rundt 1460, så var det en Anders (Benkestok ?) der i 1519.Jeg kan derimot vise til opptellingen av Christoffers gårder etter at han dro fra landet, og der nevnes hverken Ænes eller Seim. EB Olav eide Ænes i 1536 som du ser på Fartegns bygsel av 3 ænes gårder på forrige side. (b.22 s.494)(På en innlagt seddel:) Liste over Christoffer Trondssons gods i Hardanger og Sunnhordland.) Kilde: Original på papir i RA Oslo. Ingen segl.2 Sammen med dette brevet ligger brev nr. 401 av 14. juli, nr. 408 av 2. september, nr. 409 av 4.september og nr. 412 av 26.oktober.Nummer: 405.Dato: 16. august 1537.3 Sted: Bergenhus.)

Tillegg: På en innlagt seddel:

- Christoffers Throndsøns godts y Hardanger:

- Qualness y Wlleswangs sognn rentter i landskyld løb smør oc j bucskindt oc ere fiire eller femb jordeigere omm same gaardt.b.22 s.496
Wdj Swndhordelandt: Swmm rentter ............................. vi løb.

- Nordfiordt ............................. ij løbe.Enn ødegaard ther tiill kalles
- Ness rentter j løb. 

 

Nå titulerer han seg som Lensherre, (på Møre om jeg ikke husker feil) like før han drar av gårde.Men det har jo ikke noe med gårder i hordaland å gjøre.

Han kan selvfølgelig ha eid gods hvor som helst, før han dro avgårde. Feks Svartland midt på Orkenøyene, eller i Skåne/Halland hvor han trolig var

bosatt en gang. Ad Christopher Trondsen;I Christen Munks liste over danske adelsmenn som falt i krigen 1563-1567 er CT oppført å være 'Aff Skaane

oc Halland'. Det kan også være en forvrengning av Karine Knutsdatters navn fra Skåne til Skanke ute å går ?

 

Dette som kommer under var jeg litt for snar til å huske på å kopiere kilden til,

men det er sikkert noen som kjenner kilden.Daa skrev vel mye om denne familien.

Men det kan være Bygdeboka til Tørvik.

   

Etter at han var tatt til nåde, fikk han i 1544 kongelig forlening på Ebelholt
Kloster på Sjælland og Eskildsø, som i 1560 ble byttet med Tryggevelde.

 

I gavebrev av 4/3-1556 fikk han, en del kronen tilhørende bondegårder
i Hardanger og Sønhorland, 35 lauper smør, 1 tønne salt…..R. VI. 564.

Afskr. 338, Kjøbenhavn 4 Marts 1556:

Christoffer Throndssøn, Embedsmand i Ebelholt Kloster,
fik for Tro Tjeneste Brev paa følgende Gods i Norge:

 

I Hardanger:
- Thorlof paa Legeret giver 3 Løber Smør,
- Erland sammesteds 3 Løber Smør og 1 Tønde Salt,
- Thorkild paa Hegered giver 3 Løber Smør,
- Knud sammesteds 3 Løber Smør.

 

I Sundhordland:
- Isaach i Grevedal (Gravdal) giver 2 Løber Smør,
- Oluf Kysnes 2 Løber,
- Thrøgils paa Ennes 3 Løber, (Galte)
- Jacob paa Berland 3 Løber,
- Oluf paa Hellvig 3 Løber,
- Laurits paa Nes 3,
- Rasmus sammesteds 3,
- Anders sammesteds 2,
- Barbara sammesteds 1.

Hvilket Gods Christoffer og hans Arvinger maa have og beholde som arvelig Eiendom, dog at han i sin Livstid skal være forpligted
at bo i Danmark ikke andetsteds.

 

Og resten av godset vi vet han eide:
Olav Engelbrigtssøns Jordebog s. 71-72:
Christoffer Trondssons gods i Kvinherred og i Hardanger. Side 71-72:
( blant annet gods som hadde tilhørt rike Torstein Askjellson) (Ser ut til å være de samme gårder som nr.2)

- Christopher Trondsons godz i...

 

Quinherrett och Hardangher
- Seym b f : iii løper smør oc iii huder
- Nordfiord i Eynes sogn b f iij løper smør
- Nedrenes b f .j. løp smør i

 

Varralsøy sogm
- Gwnntweitt b f j ½ løp smør oc j buckskind i (J)onedal sognn
- Stein b f j ½ løp smør oc i hud i Wikesogn
- Soland b f ½ løp smør oc xviij marc smør for j
- ødegord Spildre b f ½ løp smør i Graffwan sogn
- Qwalnes b f j løp smør oc i hud i Vllenswangsogn

 

Løse blad nr. XII, s.106

(Kvinherred:)
- Seim . 3 lp sm. 3 huder (som renter årlig 3 lp.sm. 3 huder og 4 mel korn og er det 4 mel korn for 1/2 laup)

(Hardanger:)
- Eynes (Ænes) sogn:

 

Nordfjord; 1 lp.sm Varalsøy sogn:
- Nernes (Nedrenes);
- Nedrenes (Nernes Varaldsøy) 1 lp sm

 

Jondal sogn:
- Gwntwet/Gwnntweitt; (Hartvig Krummedike eier 1456 2/3 laup smør i
Guntveit, Jondal, i 1530 eier Kristoffer Tronds 2 lp smør i Guntveit eller 1 1/2 lp.sm og 1 bsk)

 

Vike sogn:
- Steine; Steine i Kvam, 1 1/2 lp.sm og 1 hud
- Sameland/Soland /2 lp sm. og 8 mark for en ødegård.
(På det nevnte kvartblad er istedet for Soland oppført Samland Jondal) och
- Trondetegen / for j ødegord; renter 3 spann sm, 4 spann i løpen)

 

Graffwan (Granvin?) sogn:
- Spildre; (Spildo, Granvin)1/2 lp.sm

 

Ullensvang sogn:
- Kwines/Qwalnes. Kvalnes (Ullensvang 1 lp. sm og 1 hud)

 

Kvartbladet viser også at han hadde gods i Skogn,

Børseskogen: (Trøndelag)
- Melby, renter årlig 4 spann
- Lefstad, 1/2 spann
- Moen, 1 1/2 spann
- Fokset, 1 1/2 spann
- By, 4 spann.

 

Føyd til: Item
- Huseby XXIIJ spann.

 

Skiftebrevet:
Skiftebrevet 1578, hvor Karen, Christopher Trondsens enke, skifter med sine barn,
omfatter gods i Sunnhorland og er - skiftet i 8 parter:

Karen (enken):
- Semb (Seim) 3 løper smør, 3 huder,
- Fladebøe 2 løper smør, 1 hud, Øre 2 løper smør, 1 hud,
- Gundtued 1 ½ løper smør, 1 hud ,
- Loutte halfftrie (1/3?) løper smør . 1 hud,
- Legre 6 løper smør, 2 huder, 2 tr. salt,
- Hegre 6 løper smør, 2 tr salt

 

Anne:
- Helluigen, 3 løper smør, 3 huder

 

Magrethe:
- Graffdall 2 løper smør, 1 hud,
- Nernes 1 løp smør,
- Nedertun (Ness) 1 løp smør for 2 huder

 

Magdalena (Erik Orm):
- Kysnes 2 løper smør, 2 huder,
- Bache 1 løp smør,
- Nedertun (Ness) 1 hud

 

Dorthe:
- Steene 1 ½ løp smør, 1 hud,
- Quelnes ½ løp smør 1 Buchsch(?),
- Sambland ½ løp smør, 1 1/2 løp salt,
- Spilde ½ løp smør,
- Suorteland 1 vog fisk,
- Wigøer 1 vog fisk, regnet for 2 huder

 

Kristine (Thorbjørn Olafsen):
- Nordtun 3 løper smør, 1 hud (Ness),
- Nedertun 1 løp smør for 2 huder (Ness)

 

Maren (Oluf Theiste):
- Biellandt 3 løper smør, 3 huder

 

Else (Jon Haard):
- Øffretun 3 løper smør, 1 hud (Ness),
- Nedertun 1 løp smør for 2 huder (Ness)

 

Eiendommer på Shetland (Else):'
1. Offreboster, in the parish of Weisdale, 12 mark 8 penning
2. Skarpegierdt, in the parish of Weisdale, 8 mark 6 penning
3. Degrand, in the parish of Weisdale, 6 mark 8 penning
4. Kirckehuus, in the parish of Belting, 3 mark 6 penning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nernes, utskilt fra Nes, i 1436 kalt Øvre Nes.

Første kjente eier, Kr. Trondson. Ved skiftet gikk det til datteren

Margreta Staur og hennes datter Bodil Jørgensdatter Staur,

 

deretter Hans Jørgenson Onarheim.

Sønnen Svein Hanson (g.sanns.med Karen Ivarsdatter Ebna, datter av Ivar Ormson Tokheim)

krevde å få bygsle Nernes som faren hadde leid bort til Nils Nes for 26 Rdl og 1 åkle.Svein

solgte til broren Anders Hanson Våge. Jesper, sønnen til Svein Hanson og Karen som krevde

å få bygsle Nernes. Nils Nes, er sønnen til Brynjulv Sigurdson Nes og Magdalena Samsonsdatter.

 

(Ref. Slektsbok for Tørvikbygd, Strandebarm og Mundhein band III, 2009)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
- Magdalena Brahe var i hvert fall datter av Olav Nilssen (Skanke) til Talge i Ryfylke.
- Kristoffer Trondsson eier i 1530 2 lp.sm.1bsk i Guntveit, Jondal iht O. Engelbriktson jordbok.
- 1456 eier H. Krummedike 2/3 lp.sm.i Guntveit, som da åpenbart overtas av datteren Sofie H.g.Eske Bille,
- Bille slekta er eier i 1626.
- 1647 er Christoffer Gjøe eier og i
- 1661 Mandrup Brahe eier av denne parten, som utgjør 2 pd.sm og 1 bsk, dvs like stor
part som Kr. Trondson i 1530. (Ref.Jondal kommune, gards-og ættesoge b. II)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mvh knut

[Johs H Hammer]

Knut,

jeg hevder at Seim var i slekta til Kristoffer Trondsson fra innførselen i OEJ (ca 1533) og framover, med unntak av den perioden kongen hadde det etter sin konfiskering.

 

Potensiell tilknytning mellom Kristoffer Trondsson og Benkestok er et interessant - og trolig meget omfattende - tema for diskusjon, som så mange andre slekts-spørsmål angående denne mannen. At det bodde en Anders på Ænes i 1519 er i så måte neppe et vektig moment. Og forstår jeg situasjonen rett, så er du mer opptatt av slektsforhold for Kristoffer Trondssons halvsøster.

 

Ellers er det mange kjente primærkilder du bringer opplysninger fra. De eiendommer du ramser opp fra Skaun er det ikke uvanlig å knytte til Kristoffer Trondsson. Jeg er gjort oppmerksom på en annen fortolkningsmulighet, og drøfter det i et utkast til artikkel jeg for mange år siden skrev om ei nordlandsgrein av Seim-ætta (etterslekt etter Kristoffer Trondsson), men som av ulike grunner ennå ikke er ferdigstilt av redaksjonen i NST. Referatet fra årsmøtet i NSF peker likevel på noe.

 

Jeg hevder at Anne Trondsdatter i den refererte visitasbok ikke var fru Anne Tronds.

 

Mer hevdet jeg ikke.

 

Hvis du skal få en fruktbar tråd ut av dette, så foreslår jeg at du reiser problemstillinger, ellers blir det veldig utflytende, og vanskelig å forholde seg til, selv om man skulle være interessert i å kommentere på noe.

[Knut Handeland]

Hvis du mener Christoffer Tendens ætt så er vel det en ubevisbar problemstilling.

Det finnes vel ingen andre likhheter enn navn i den saken ?  

 

Så for de interesserte tar jeg litt om hvorfor jeg mener at Djekne Knut Pedersen i

Nidaros ikke kan være far til Christoffers kone, Karine Knutsdatter.

 

- Først er det en Likprediken som nevner Karines foreldre som Knut Pedersen
og Dorthe Adelsten. Knut Djekne førte Rose på seglet. Han bodde sammen med 
sin mor. Ingen andre arvinger nevnes etter han. Han omtales ikke som en Skanke
, men kan være opphavet til Koll/Cold koplingen ? Mao. Fra Nessafolket.

 

- Christoffer Trondsen nevner Esge Bille som en svoger. Han nevner også en 
frenke som bor på Bergenshus som han overbringer hilsninger til igjennom Esge. 
(Esge har en bror Mogens Pedersson som var i Skottland samtidig med sønnen til 
en uekte prinsesse Elisabeth av Danmark. Han het Christoffer/Christen.Han ble 
en kort tid Lord på Brechin, før han forsvinner rundt 1510.)

 

- Når Christoffer forlater landet, legger han skylden for drapet av Nils Lykke 
på (hans antatte svigerfar) Knut Pedersen (Rose). Dette gjør du ikke ustraffet om
du fortsatt ønsker å fortsatt være gift med datteren. Bare dette er nok til å overbevise
meg om at dette er feil Knut.Samt at han ikke het Skanke.

 

- En søster av Christoffer kan være både blodsøster og svigerinne. Når vi vet at 
Christoffer er Esges nære inngiftede slekt, er det naturlig at Esges bror Knut
Pedersen Bille utforskes. Han var Lensmann på Gladsaxe i "Skåne" 1505-1543.
Han var gift 2 ganger og den første kona (Gift ca 1505) het Dorethe (Adelsten) 
Olavsdatter Daa av Ravnstrup.(Hun døde rundt 1512.) De fikk 1, eller 2 barn.

Den andre Kona var Birgitte Markquardsdatter Rønnow. De ble gift 23 Sept 1515.
De fikk 6 eller 7 barn.

 

Nå vet vi at Olav Bagge på Valens kone het Birgitte Larsdatter Galte. Hun var
datter av Lars Johansson Galte (Valen)(Barnefødt på Seim.)Lars var gift med 
hun som kalles Christoffer's søster /svigerinne. Lars døde før 1563. Det var 
trolig usikkerhet om Lars kone kunne arve Fartegn Matsson. Sønnen kjørte sak.

Lars kone mener jeg er identisk med Anna, eller Lisbeth Knutsdatter Bille. 
Lisbeth kan det rolig ikke ha vært pga et annet ekte. Anna var 1537 plassert 
en kort stund hos i huset hos jomfru Anne Nielsdatter Sparre i Odense.Hun 
oppgies senere og være i Maribo kloster. Det tror jeg må være før 1536, da de 
danske klostrene ble stengt for inntak i 1536. De som allerede bodde der, 
fikk være i fred ut livet. Så det kan være henne, eller en søsteren Lisbeth som 
er frenken det hilses til hos Esge Bille på Bergens hus. 

 

Lisbeth Knutsdatter var plassert hos Sofie Krummedike mellom 1536-1538.
1539 skulle hun sendes til opplæring hos ei Karen Hansdatter som bør være 
identisk med halvsøsteren Karen Knutsdatter Bille.(Da en skrivemåte for 
Karen, Knutsdatter som Hans datter.) Dette omtales i Bille slektens bok.
Samtidig var Christoffer og Karine i nærheten, ved Enoks Hoff. 

 

Det gikk ut melding om at Christoffers Karine, skulle reise til Tyskland 
samtidig med at Esge skulle reise inn i Tyskland på et møte. Skulle de 
møtes ? Han som en ev. onkel overbringe penger og nytt fra Danmark-Norge ?

Så hvem var Fartegn gift med ? Den første kona antar jeg var datter av Anders 
(Benkestokk ?) på Seim (1519) Fartegn får også en sønn ved navn Anders.

Den andre kona bør være enka etter Jens/Johan Aga, som var gift med Gyrid 
Torgilsdatter.(Slik ble Lars barnefødt på Seim.) Så Fartegn kan ha vært Lars 
stefar, og derav kom arven over på enka etter at Lars var død før Fartegn.
Gyrid og Fartegn hadde vel litt felleseie ?  

 

At det kan være snakk om en Knutsdatter, forteller også eierskapet på Valen om 
muligheten for. Det var en Knut som skattet på Valen sammen med Olav Bagge. 
Han var vel en Larsen, og Olav Tordsson Bagge's svoger. Denne Knuten kan 
ha ektet ei av Ormfamilien, og derav kom eiendelen av Ebna inn i bilde. Det 
var en Knut som bodde på Ebna, og han skattet med sølv. Det kan også være 
samme mann som senere flytter (nærmere søsteren) til Handeland som er 
nabogård til Valen. Denne Knuten bygsler Handeland til han dør.

 

Så bør en vel nevne hvorfor Enok Christoffersson skulle dra med seg Lars 
Johansson Galte til Svenskekongen. Kan det han noe med at Bille døttrene
i det 2 ekteskap med Birgitte, var kusiner av Svenske Kongen ? ..og at Enok 
skaffet da seg fripass til Kongen gjennom Lars ? Birgitte Rønnow's farmor 
het Birgitte Christiernsdatter Vasa. Hun var datter av Drotsete Christiern
Nilsson Vasa og Margarete Eriksdatter Krummedike.Dette paret fikk også 
Johan Christiernsson Vasa som var farfar til Gustav 1st Eriksson Vasa Sverige.
Kongen var tremenning av Birgitte Marquardsdatte Rønnow.Hun var gift med 
Knut Pedersson Bille på Gladsaxe.

 

Enok impliserte det han hadde av slekt og venner i Norge i samtalen med Svenske 
kongen. Det var vel for å loppe han for penger ? En siste ting er hvor Christoffers

våpen kan komme fra, om det ikke bare er en tilfeldighet. Heradshøvdingen Peter

av Småland førte det samme, uten Eikenøtter. Peter fikk en datter som kan være

henne som avlet den uekte danske prinsessen ? 

[Knut Handeland]

Det er ikke vondt ment dette om Tenden, og min grunn for å si det er at mine barns mor har denne Christoffer på treet 🙂 

Jeg undres heller på om dette er en avlegger fra en Christoffer (Grønn?) på Steigen, eller Tjøtta ? Frang slekt ?

Mvh knut

[Johs H Hammer]

Knut,

jeg kom med to kommentarer/vurderinger til deg. Jeg kan ikke se at du har vært i nærheten av å gi en reaksjon på dette. Det frister ikke til å følge tråden din.

 

Takk for meg!

[Knut Handeland]

Bare hyggelig. For å svare på siste tiltale.

 

Du tar det for gitt at Karen Colden eksisterte. Kildene 
for henne er faktisk ikke store.En Likprediken. Hun er nok et 
resultatet av en en sammenblanding med Christoffers kone, 
som hevdes å ha en far som trolig var en Koll/Colden. Det 
var også en Trond som ble inngiftet til Nessa folket, men det 
var vel ca 100 år etter Christoffer Trondssons far levde ? 
Disse 2 Trondene er vel også sammenblandet i denne lapskausen. 
Tronds far Sigurd, er vel passende hentet fra opprøreren på 
Kattestad østafjells ? 

 

Du hevder at Lars mor, var en Fartegns datter, og ei halvsøster av
Christoffer. Hvis hun var det,  så var hun en obligatorisk arving 
etter Fartegn, og en rettssak ville ikke vært nødvendig. Var hun 
uektefødt, så er det barna som skulle ha arvet, og ikke mora. 
Hun var nok Fartegns svigerdatter og (halv) søster av kona til 
Christoffer. Hun og barna bodde på Seim, og Fartegn (og Gyrid ?) 
bodde på Ænes. Det ville være helt naturlig for Karen og 
Christoffer å hjelpe slekta når de mottok gårder fra Kongen. 
Sepsiellt når det gjelder en søster som er blitt enke.

 

Det var trolig 4 Galtebarn.
- Knut som bodde på Valen (og Ebna/Handeland ?) 
- Birgitte på Valen (oppkalt etter sin trolige mormor.Birgitte Rønnow)
- Johannes på Torsnes.
- Magdalena i Sundal. 

 

Når det gjelder Fruer med samme navn, så forholder jeg meg 
ikke til Fruer som er gift Skott, eller andre navnesøstre.De jeg

har nevnt er Christoffer Trondssons døttre. De var alle 
Høyadelsfruer.

 

Lars Galtes bror er trolig den samme Torgils som satt på 
en Ænes-Gård samtidig med Fartegn (og mora Gyrid) i 1556
Han skattet av 3 lauper smør. Dette var vel i regi av tanta Karen.
1563 er han på Torsnes.(Skatten).

 

Mvh Knut
 

[Knut Handeland]

Dette kan det fnyses av men, når det gjelder Christoffer Nilsson Tenden, så er min enkle 
teori at han kan være sønn av (den allerede foreslåtte) Nils Jensen på Alstahaug. Om 
Nils J. var prest så ble det vel av og til brukt en Fruetittel på Prestekonene ?

 

Nils kan ha ektet ei datter av Vepner og Fogd Trond Ivarsson (Utstein,Jemtland m.m)
Mora kan ha vært Elisabeth Torgilsdatter av Igerøya. Datter av Torgils Amundsson
(Igerøya/Andenes-Ætt) og Anngerd Arnesdatter (Torget-Helgeland/Huseby-Møre.Aspa-Ætt.)

(Om ikke seniliteten har tatt helt over her, så kan jeg huske å ha lest at det på Utstein var 
en Munk ved navn Torgils Amundsson før Trond's tid ? I så fall kan det være slekt eller 
identisk med far til Elisabeth ?) 

 

Disse kan være foreldre til Trondsdøttrene, og Nils Jensen kan være sønn av 
Lagmannen på Steig, Jens Pedersen. Sønn av en ukjent Peder fra Stavangerområdet, 
og den Velbyrdige Sigrid Dalesdatter av Frang-Ætten. Hun ektet også Trond Ivarsson Utstein.
Peder bør ha vært adelsmann pga Sigrids ætt. Om dette er den samme som benevnes skjolderbånd 
og Bro tør jeg ikke foreslå. Det ser ut for å være to forskjellige menn , da en er bror av Hans 
Pedersson som skrev seg til Tjøtta. Han hadde også en søster ved navn Dorethe. (Gift Strarup) 

Kona til Jens Pedersson på Steig bør være opphavet til navnet Christoffer. (Grønn ?)

Mvh Knut

[Johs H Hammer]

Knut,

jeg gjør dette unntak:

 

Som jeg nevnte for deg tidligere, så har jeg skrevet et utkast til artikkel om etterslekt av Kristoffer Trondsson på Helgeland, som er fagfellevurdert i NST, men altså ennå ikke publisert. Så får vi se om det blir i NST eller i en annen publikasjon. Utkastet er omfattende og ser ut til å ha voldt redaksjonen en del utfordringer. Som du da sikkert skjønner, så har jeg satt meg nokså grundig inn i dette og har gjort omfattende kildegjennomganger. 

 

I artikkelen kommer jeg til samme konklusjon som Kåre Hasselbergs (i artikkelen Rustung-slekt på Helgeland,  Årbok for Helgeland 1999), nemlig at Kristoffer Nilsen Tenna var dattersønn av Kristoffer Trondsson. Jeg gjør bl a  en omfattende gjennomgang for å peke på hvilken av døtrene til Kristoffer Trondsson som mest trolig var Kristoffer Nilsen Tennas mor.

 

Jeg ønsker ikke å bruke tid på å kommentere dine hypoteser. Min hensikt var å ta opp to forhold med deg, så kan du velge å ignorere dem, eller vurdere dem nærmere.

 

Det er mange løse tråder rundt familien til Kristoffer Trondsson, og mangt som det kan rigges diskusjoner om. Det kan være en del påstander i det du har skrevet i denne tråden som jeg for min del kan ha interesese av å se nærmere på. Det blir i alle fall ikke i denne omgang. 

[Knut Handeland]

Som sagt så er det ikke vondt ment.for på vegne av unga har jeg alt å tjene på at dette 

er rett. Jeg tror du har tatt på deg en tøff oppgave, for det er flere enn meg som ikke

får dette til å stemme med helheten rundt Trunds familien, men lykke til. Jeg skal lese

det du skriver, og jeg lover å ikke komme med surmaget kritikk.

 

Når jeg først har sagt A så bør jeg si B.

Absalons dagbok og de kommentarene som er skrevet der, forklarer en del om de

kjente samtidige som bar navnet Jens Pedersson.  

 

https://www.bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/kommentarer

 

- Den første er Biskop Jens Schelderup

- Den Andre er Jens Skjolderbånd 

- Den tredje er Jens på Steig

- Den fjerde er Jens på Tjøtta.(Hans ?)

 

Den Jens som benevnes på Tjøtta, er vel den samme som Hans Pedersson som døde

på havet ved Andenes. Jens ektet Marit på Tjøtta. Absalon nevner Jens på Tjøtta som

sønn av Peder Amundsson. Han nevnes også som en halvbror av Nils og Nonnen Elsebe

på Voss.(1565) Hans oppgies å ha druknet 20 Feb 1572, og han fikk 2 frillesønner med Marit

Pedersdatter. Paret ble vel gift etterhvert, og barna ble kanskje legitime ? 

 

Jens Tjøtta og Jens Skjolderbånd er i følge Absalon ikke samme mann.

De er begge tilstede samtidig i Hans Bartskjærs bryllup.

 

Jens på Steig ble avsatt og erstattet med Christoffer Grønn en tid.

16 Oktober 1568 var han på nytt innsatt.Jens Steig kom under sverdet

i 1572 pga dårlig oppførsel. Han kan umulig ha vært lagmann samtidig

på både Steig og Tjøtta. Mvh Knut

 

[Knut Handeland]

Etter å ha lest diverse fra Spangen m.m så var Jens til Tjøtta en ektemann no.2 for Margrethe Pedersdatter (Samsahl & Tjøtta)

(Finn var den første.) Hans var en egen person, og en bror av Jens Pedersson. Hans skattet av Tjøtta i 1578 og broren Jens bør

ha tatt kvelden mellom 1565 og 1577. (Det nevnes en mulighet for at det er en sammenblanding med Skjolderbånd folket pga

navnelikheter, og at det er en mulighet for at det også der var en Hans Pedersson, og bror av Jens Skjolderbånd. Denne personen

kan være feilplassert, da han kan være av dansk Badenslekt.) Når jeg først driver å surrer med Tjøtta folk, så var Margrethe ei

datter av Peder Sveinsson. Under arvefordelingen etter mora, så var Christoffer Trondsson tilstede.

 

Han som kalles Peder Arnbjørnsson Gran, må ha oppholdt seg på Meløy før Benkestokk tok over. Peder arvet trolig deler av

Meløy, etter sin trolige mor Gyrid Pedersdatter. Peder var da hel, eller halvbror av Kirsten som var kona til Gaute Ivarsson Dall

(av Sledeætt).Kirsten er kanskje den samme som nevnes på Fet-Indre (1539) i fordelingen av gården Netland med Anna

Olavsdatter Bagge. Da bør Gaute ha sovnet inn tidlig og kanskje rundt 1531/1532 ? Peder Meløy og Kirsten hadde trolig forskjellig far,

da hun benevnes Schake (som kan være Skak, Schakk,Schanke ?) 

 

På Onarheim i Hordaland satt det 2 sønner av Peder på Meløy som skattet av gården. Jørgen og Svein. (Samt en Johan som bygsler.

Kanskje en svoger ?) Kan Peder på Meløy ha fått feil farsnavn ? Skal det være en Svein som ev. ektet Gyrid Pedersdatter ? Gyrid

bør ha fått feil oppgitt far. Peter på Finne (Voss) skal antagelig vis være Peder Ellingsson (av Meløy). Peter Finne hadde ikke ektefødte

arvinger. Mora arvet han. Både Peter Finne Rådmann og Peder Ellingsson Ridder, virket i Bergen. Onarheim gården og Gran navnet

kom fra mora deres, som var datterdatter av Gunnhild på Onarheim.

 

Peder (Ellingsson) skal ha ektet Ragnhild (Guttormsdatter) Darre som bodde på Emnerim (Undarheim). Disse folkene var vel såpass

kondisjonerte at Peder på Meløy ikke kan ha vært fra en dårlig stilt familie. Var Margrethes Samsahl/Tjøtta's far, Peder Sveinsson,

først gift med Onarheims arvingen og da bosatt på Meløy ? 

 

Edited December 2 by Knut Handeland

[Knut Handeland]

Når jeg dro inn Olav Bentsson Holck's familie over her, 
så kan jeg nevne et spor som H.Sollied la ut. Han nevner 
en artikkel om Bolt ætta et Diplom hvor Borgermester i 
Oslo, Henning Kock hjelper Enka etter Gest Tjøstulvsson 
Holck, Gunnborg Tormodsdatter. 
(b.01 s.688.Perg. i norske Rigsarkiv. 1ste Segl vedhænger.
Nummer: 957.Dato: 4 Oktbr. 1488. Sted: Veberg.)

 

Det antydes av Sollied at Henning kan ha ektet ei Gestdatter 
før sitt ekte med Margrete. Dette høres fornuftig ut. I såfall 
kan det være fristende å dra inn Bent (Henningsson/
Hemmingsson) på Holum i Mandal. Noen hevder at 
seglet hans umuliggjør dette, da det står Hemmingsson 
på dette ? 

 

Olav Holcks etterslekt hadde en del å bestille på den 
samme Holum gården. At Olav var en Holck bevises 
i diplom av 1525. Det store spørsmålet er vel om han kan 
bevises som en Bentsson ? Jeg mener det pga eierparten 
på Bjørke. At Ingvar Olavsson skulle vært opphavet til
Holck blir vel feil, for det var jo en pil de brukte i seglet
og ikke 5 små ruter, eller 5 mursteiner. Dette ut i fra at
Fogden Mats Olavsson hevdes å være Ingvars bror.
Ingvar benevnes jo aldri som Holck.

 

Hvis Olav var en Bentsson og en sønn av Bent på Holum, 
så het kanskje mormor og morfar for, Lagmann Olav 
Pedersson Holum og Jorunn Bjørnsdatter Holum 
(Fra Tjern.Aremark ?) 

 

En mulig bror av Olav, kan hete Anders Bentsson, og han 
ser ut til å være gift med ei Randi Olavsdatter. Disse er 
vitner i Stavanger. 
b.22 s.265.Nummer: 239.Dato: 5. april 1533. Sted: Stavanger. 
(Lagmennene i Stavanger rådde over Mandal rundt den tia.)

 

Navnet Anders er også i bruk hos Holck Nordafjells.
Dette paret kan trolig ikke være foreldrene til Amund 
Andersson Holck som gir Løvøy-gods til Reinsklosteret. 
Han bør være født rundt 1460, eller før. De ville da ha vært 
rundt 93 år gamle i 1533. Det nevnes en Prest, Hemming 
Andersson på Lista i 1545. Det kan være en mulig sønn ? 

 

At etterslekta til Olav Holck bruker navnet Randi, kan komme fra 
dette paret. At Anders ikke bruker Holck navnet som den 
eventuelle broren, kan skrive seg fra at det var farmoras 
navn. Farfar het da kanskje Henning Kock-Kok-Kokk ? Som 
trolig var sønn av Rådmann Hermann Kock i Tønsberg.

Av de som nevnes med navnet Kock i alle varianter i Diplomene 
finnes også en Bertil som bør være Hennings bror. En passende 
bror er Lars som nevnes i Bergen og på Møre. (Aske ved Giske) 
En passende søster Gudrun i Stavanger og kanskje i Bergen ? 
Ble hun gift med en Henrik fra en annen slekt ?

 

I den neste yngre generasjonen finner en 
Bernt i Lier (ikke den samme som Berno fra Holland.) 
Hans i Lier, 
Hemning (Henning) nevnt i Trondheim,men bodde trolig i Bergen. 
(Absalon nevner noen Kocker) 
En Evert på Andebu
, og sikkert mange flere, om de ikke var kjøkken-kokk ? 🙂

 

Rådmann Hermann kan ha hatt en bror Jørgen (Den Eldre) i Danmark. 
Trolig far til Jørgen Myntmester i Malmø, og Claus, Johann, og Tyle. 

Mvh Knut

[Knut Handeland]

Gest familien på Hallan.Verdal. 
Presten Sigurd Amundsson er en forfar som skaper litt 
hodebry når ingen av de bruker et slektsnavn.

 

På Hallan var det tre kjente søsken:
- Amund. Frostatingslagmann.Trolig far til Sigurd Amundsson.
Sogneprest. Gift med ei fra Ulv i Skog ? Eller stemmer dette 
med Salhammer ?

- Eystein Gift ?

- Sigrid gift Morten Larsson Hallan.Sønn Lars.

 

Faren deres Gest, kan feks være en sønn av Eystein Aslesson fra 
Østre-Ringnes i Krødsherad, og kona kan være ei Amundsdatter 
(Holck ?) 

 

Amund Andersson Holck, bevitner når Amund Gestsson Hallan
kjøper ut søsknene fra Hallan. 

 

Kronologisk kan det bli knapt å presse inn ei Amundsdatter 
Holck, som ei kone til Gest på Hallan, men jeg vet ikke hvor 
gamle disse folkene var under kjøpet i 1513 ? Ble de født mellom 
1470-1480 ? så er det jo mulig. 

 

Amund Andersson Holck bevitnet i 1513 og er oppgitt til å sovne inn i 1521.

Han bør da være født mellom 1540 og 1560. Mora hans kan være en datter 
av Amund Tjøstulvsson Holck, som kjøper 2 gårder i Skibtvedt-Sogn. 

Et sted må jo navnet ha kommet i fra.

 

På Hellingsrud (Herleiksrud) i Svarvstad-Sogn.Lardal finner en Gest navnet 
nevnt på Amund Gestsson og søsteren Ragnhild Gestdatter i 1544. Slekt ?

 

Gest navnet kan ha sitt opphav på Østre-Ringnes. (Fra Gest Thorleifsson ?)
Det er er flere som bar Gest navnet østafjells.

 

Gunnar Holck ektet kanskje ei datter av Tjøstulv Amundsson nevnt 1417.
(Bolt Våpenets opphavsmann ?)
b.23 s.81.Kilde:Avskrift i Bahuslehns Beskrifning af Johan Oedman 1746, s 336-337 
(s 262 i opptrykket fra 1983)b.23 s.82 Nummer: 77Dato: 10 mars 1417 
Sted: [Skärbo i Tanum (i Båhuslen)]

 

En Beliot/Bileist/Belleist Andersson Verdal (En av Vist gårdene) Frostatingslagmann, 
bevitner også under Amunds kjøp av Hallan. Dette navnet er sjeldent nordafor. Jeg

finner det i Nord-Trøndelag, på sørlandet, og ytre skagen, finnøy 1563. Kan dette

være en yngre-halvbror av Amund A. Holck ? og en bror av Dannekvinnen Ellen

Andersdatter på Hatling (Stod.Steinkjer) ? ..og slekt av en Beljot på Klingen (Stod.Steinkjer)

 

En I.Halland skal tidligere ha skrevet om dette, men jeg fant ikke kilden hvor det er skrevet.

Mvh Knut

 

[Knut Handeland]

En kilde om Sigurd Amundsson (Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 2000. Side 84-85.)

[Knut Handeland]

(Kilden til Maren Staur's Likpreken er Terkel Klevenfeldts anetavler.Hentet i Kjøbenhavn og utlagt av Tore Vigerust.)

 

Erlig oc Welbr: - Jørgen Henricksøn Møderne Anher oc Wabener.

 

Hans Moder var Erlig oc Welbr: Frue, fru 
- Adelus Benchestoch aff Meløe.

 

Hans Morfader var Erlig oc Welbr: Mand 
(Trolig Feil) - Anders Benchestoch och til Meløe.(Kona var av Benkestokk ætt.)

 

[Her mangler opplysninger om hans mormor.] 
(Som av andre foreslått, så bør dette være ei datter av Peder på Meløy, og Adeluz Tordsdatter 
Benkestokk (Onarheim). Hun kan ha hett Karen da dette kan være den samme Karen de kaller 
Gyntersberg, som påstått var gift med Anders "Eldre" Mowat. Sønnesønnen Anders Axelsson 
(Mowat) bodde en kort tid på Ænes, og han sammenblandes trolig med den tidligere, Anders 
Fartegnsson Ænes.)

 

Hans Morfaders fader var Erlig oc Welbr: Mand 
- Færten Benchestoch Haraldskid udj Stavanger Lehn, som var

(Feil) Welbr: oc Strenge Ridder Her Tor Benchestoch til Talgøe, fordum Norgis Riges Raad och 
(Feil) Welbr: fru Ane Haar af Giørisvig deris Sønn.

 

(Anne Haar var ei Jonsdatter og Trond Torleifssons kone)(Tord Benkestokk var Adeluz far, og

Peder på Meløys svigerfar.Tord bodde i Galgen.Bergen.)(Fartegn bør være identisk med Fartegn

Matsson på Seim-Ænes pga det sjeldne navnet.)(Hans foreldre var Mats (2 Ormer & 5 Ruter),

og Anna Fartegnsdatter (Rose) fra Solvoren.Sogn)(Mao.Far til Anders het Fartegn, og Anders

var da Ikke en Jonsson. Anders Jonsson var yngre, og sønn av Jon Benkestokk. Gift med ufrie

Birgitte Nilsdatter.)

 

Hans Moders-Faders Moder var Erlig oc Welbr: Frue
- Anne Flæmming som war Welbr: oc Strenge Ridder Hr Boo Flæmming til Brunglogh gaard 
fordum Norgis Riges Raad oc Welbr: Fru Sigri Erlands daatter Mandvig deris daatter.

 

(Dvs. Fartegns første kone, og Anders mor.)(Bo Flemming hadde ingen kjent datter ved navn

Anna, men broren Truid/Trond kan ha hatt det ? )

 

Hans Mormoders Fader war Erlig oc Welbr: Mand 
- Peder Gran til Meløe, som war 
(Feil) Welbr: Anbiørn Grann til Mieløe, oc 
(Feil) fru Gyrie Galtung af Torsnæs i Haranger deris Søn.

 

(Gran er feilplassert, for det navnet kom fra svigermora til Peder.)(Gyrid sammenblandes med

Fartegns trolige kone Nr.2. Hun var enke etter Johannes/Jens Aga og Seim)(Gyrid Galte blir

også feil pga arven av Meløy-Godset. Hun bør være den samme Pedersdatteren til Kaupanger,

som var svigermor til Gaute Ivarsson Dall i Valen.Denne Gyrid benevnes med Peter Finne som

far, men han ble arvet av sin mor. Gyrids far bør i stedet være Ridder Peder Torleifsson fra Meløy.

Gift med Ragnhild (Guttormsdatter) Darre på Undarheim (Emnerim) Da stemmer arvegangen.

 

Hans Mormoders Moder war Erlig oc Welbr: Frue, frue 
(Feil) - Adelus von Bergen som var 

(Dette er Adeluz Tordsdatter Benkestokk fra Bergen. Datter av Tord Trondsson Benkestokk 
og Aasille Nilsdatter (Gran) i Galgen.Bergen.Hennes far het Nils Olavsson (Gran) og han var 
uekte sønn av Biskop Olav Nilsson Gran i Bergen. Mora til Nils var Aaseline (Jocelyn)
Henriksdatter Sinclair.(Trolig identisk med Prinsessen på Sanneberg.Randaberg)
  
(Feil) Welbr: Anders von Bergen til Onnerchem, fordum Norgis Rigis Raad, uden 
tuiffuel en tydsk herremand, Och 

(Anders var Aasille's Stefar, og han var sjøleier på Onarheim, og gift med Gunnhild 
Torgilsdatter (Kriken, og kanskje Mølster på Voss?) De var foreldre til Ivar "Eldre" 
på Onarheim. Aashille Nilsdatter var gift med Tord Benkestokk i Galgen.Bergen.
Gunnhild fikk Aasille utenfor ekteskap med Nils Olavsson før hun ektet Anders.)
 
(Nils Olavsson (Gran) sine foreldre var Olav Nilsson Gran.Bergens Biskop og.. )
Welbr: fru Oeßeline Sinckeler, Henrichs daatter, derris daatter.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kan Anders Sinclair på Baahus være en bror av Nils Olavsson ?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ekteskapet mellom Henrich Staur og Adelus Benkestokk er omtalt av Wilhelmine Brandt i boka 
”Slægten Benkestokk” side 10, og av Emilie Bernhoft i ”Stamtavle over slægten Bernhoft” s.12.   
(Utgitt 1885)

[Knut Handeland]

Er Truid Flemming far til Christoffer Trondsson. Er Anna og kanskje Anders på Seim Christoffers halvsøsken ? Dette er jo en mulighet. 

Da stemmer kartet med terrenget. Skipper Olav Trondsson i Danzig kan også være en mulig bror, da sønnen Enok Christoffersson dro dit. 

Christoffer kan ha valgt sin eventuelle mormors våpen, om han var en uektefødt. Tronds ekteskapelige kone bør ha bært navnet Magdalena,

ut i fra etterslektas oppkalling.(Er det gjennom henne at Skanke navnet kommer inn ?) Mvh Knut 

  

[Are S. Gustavsen]

På 5.12.2024 den 4.40, Knut Handeland skrev:

Er Truid Flemming far til Christoffer Trondsson. Er Anna og kanskje Anders på Seim Christoffers halvsøsken ? Dette er jo en mulighet. 

Da stemmer kartet med terrenget. Skipper Olav Trondsson i Danzig kan også være en mulig bror, da sønnen Enok Christoffersson dro dit. 

Christoffer kan ha valgt sin eventuelle mormors våpen, om han var en uektefødt. Tronds ekteskapelige kone bør ha bært navnet Magdalena,

ut i fra etterslektas oppkalling.(Er det gjennom henne at Skanke navnet kommer inn ?) Mvh Knut 

  

 

Det er trolig ødeleggende for det presumptivt forutgående resonnementet at Truid er et helt annet navn enn, og vesensforskjellig fra, Trond. Det fremsatte spørsmål: Om Truid Flemming var far til Christoffer Trondsson, kan dermed utelukkes uten store anstrengelser.

 

Det er ellers slik at ubegrunnet gjettverk ikke er noen anerkjent metode innen middelaldergenealogi. Det fordres argumentasjon og dertil hørende bevisføring.

 

Johs Hammer forsøkte ovenfor å dreie diskusjonen i en bedre retning. Jeg er usikker på om dette er i trådstarters interesse, gitt de innlegg som er kommet i etterkant.

 

En kan alltids håpe.

 

Mvh Are

Edited Saturday at 06:55 PM by Are S. Gustavsen
Korrektur