Gå til innhold
Arkivverket
Torkild Knudsen

Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

Recommended Posts

Torkild Knudsen

Lurer på om det kan dokumenteres at Jakob Fredriksen Budde virkelig har eksistert og i såfall kan det bekreftes at han skulle være født ca.1623. På et nettsted er det satt frem en teori om at han kan være identisk med kaptein Jakob Fredriksen Tostrup, som skal være født ca.1625.

 

Denne Jakob Fredriksen Budde skal etter samme nettsted ha vært sønn av Oberst Fredrik Godslevsen Budde og Anne Axelsdatter Urup.

 

Er det sannsynlig at Jakob Fredriksen Budde er identisk med Jakob Fredriksen Tostrup? Er det mulig å bekrefte/avkrefte denne koblingen?

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Tidligere tema.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Takk til dere begge.

 

Jeg kom over  informasjonen om Jakob Fredriksen Budde på denne nett adressen

 

http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1#cite8

 

Jeg synes det er en interressant teori og den kan gjerne ha noe for seg.

 

Hvor er fødselsåret til Jakob Fredriksen Budde hentet fra, er det basert på aldersoppgivelsen til Jakob Fredriksen Tostrup som er 68år gl. ved  begravelsen i 1693 (f.ca.1625), eller er årstallet hentet annet steds fra.

 

Oberst Fredrik Buddes enke hadde tilhold i Trondheim til sin død 1674.

 

Det er mye informasjon på nettsiden. Ser ut som om Odd Roar Aalborg kan være kilden til mye av dette.

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Jeg tror alderen på Jakob Fredriksen Budde kan være en antatt alder utifra at han var hoffjunker i 1643. Har søkt endel på nettet og prøvd å finne info om hoffjunkere. En alder på 20-25 år ser ut til å være en normal alder på flere hoffjunkere. Han kan derfor godt være født 1623 som oppgitt i Hitterslekt ( se innlegg 5 ). Jakob Fredriksen Tostrup er dokumentert født ca.1625, så her er det iallefall ikke noe i veien for at disse  skulle være en og samme person.

 

Jakob Fredriksen Budde er benevnt død etter 1643. En kjenner da altså ikke til hans videre liv. Det er da heller ikke her noe som står i veien for at Jakob Fredriksen Budde og Jakob Fredriksen Tostrup er en og samme person.

 

Det ser ut som om Jakob Fredriksens militære løpebane starter og sammenfaller både i tid og sted med Fredrik Godslevsens Buddes periode som oberst og øverste sjef for Trondhjemske infanteri regiment. Jakob Fredriksen (Tostrup) er sersjant ved Trondhjemske nasjonale infanteri regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654. Fredrik Godslevsen Budde er oberst og regimentsjef fra 1. januar 1649 til sin død i juni 1650. Det skulle vært interessant å vite hvor denne opplysningen om Jakob Fredriksen er hentet fra. Hvilket kompani han er sersjant i.

 

Enken Anne Axelsdatter lever videre mange år etter mannens (Oberst Fredrik Budde) død. Hun blir gravlagt i Trondheim 1674 Jeg ville jo se for meg at hun måtte ha en god grunn  til å bli værende i Trondheim på denne tiden. Hun kunne jo ha reist tilbake til Danmark der hun vel hadde alle sine venner og slektninger. Hvis hun er mor til Jakob Fredriksen Tostrup ville hun selvsagt ha en meget god grunn. Ellers så bodde vel også svigersønnen Reinholt von Hoven i Romsdal. Kan jo like godt være at hun bodde der, men ble gravlagt i Trondheim.

 

Hvis det virkelig var en slektsmessig forbindelse mellom Jakob Fredriksen Tostrup og Ane Axelsdatter Urup synes jeg kanskje det burde ha kommet frem for lenge siden. De bodde i samme by ikke langt fra hverandre. Skulle tro det ville være kilder i Trondheim hvor en allerede ville sett en slik forbindelse. Jeg vil allikevel inntil det motsatte er bevist ta utgangspunkt i at det kan være noe i dette.

 

Det hadde også kanskje hjulpet hvis en kunne greie å finne opphavet til Jakob Fredriksens Tostrups hustru Mette Hansdatter Noring. Hennes sønn Mrkus blir nevnt både som Noring og Nøring i 1695 tingbok Nordmøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Kalland Sterten

 

Løytnant Jacob Fridrichsen i en rull fra 1661, under oberstløytnant Wisborg.

 

RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0508: Trondheimske regiment, 1659-1703, s. 14

https://www.digitalarkivet.no/ru20111110670014

 

1665

https://www.digitalarkivet.no/ru20111110670118

 

1670

https://www.digitalarkivet.no/ru20111110670170

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christian Arentz
10 hours ago, Torkild Knudsen said:

Det hadde også kanskje hjulpet hvis en kunne greie å finne opphavet til Jakob Fredriksens Tostrups hustru Mette Hansdatter Noring. Hennes sønn Mrkus blir nevnt både som Noring og Nøring i 1695 tingbok Nordmøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jacob Fredrichsen Tostrups hustru Mette Hansdatter skal ant. ha hatt en sønn Markus, f. 1651, ant. identisk med Markus Jørgensen Nørring, bosatt på Gjemnes i 1701, 50 år gml., igjen med sønnene William 17 år, Jakob 15 år, Hans 6 år. To av disse sønnene ble senere lensmenn i henholdsvis Meek og Gjemnes.

 

Gjemnes var vel samme gård som ble brukt som assignert kapteinsgård av løytnant Jacob Fredrichsen under major Ole Jakobsen von Linde, nevnt i Lensregnskapene for Trondheim 1657 Nordmøre.

 

Jacob hadde iflg. ovennevnte Hitterslekt. no sannsynlig opphold på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland 1647/50, og kan muligvis ha truffet eller kjent til Mette Hansdatter der?

Endret av Christian Arentz

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Har ikke sett temaet før nå - flott at dette blir tatt opp her!

 

Det er korrekt at jeg er kilden (og krever opphavsrett) til denne "oppdagelsen", som jeg tror er så sannsynlig at jeg har valgt å presentere den i den form den er vist på Hitterslekt. Dette skyldes en rekke indikasjoner, bl.a. nære tjenesteforhold mellom Jacob "Tostrup" og Jacob Buddes nærmeste slekt i Norge. Navnet Tostrup synes ikke å bli tatt i bruk før litt inn på 1670-tallet og sønnen Marcus "Jørgensen" synes å være en Marcus Jacobsen, som kaller seg Nøhring. (Han har en Jacob, men ingen Jørgen, som sønn.) Det høyst interessante er da at hele stedet Norring ved Aarhus (eneste med det navnet i Danmark, også nevnt som Nørring) nettopp eies av Jacob Buddes inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som litt tidligere i mange år har vært lensherre i Trondheim (og har gjort en god innsats der). Det noe sannsynlige her er da altså at navnet Nøring hos Marcus kommer fra faren Jacobs side og ikke moren Mettes. Av en eller annen grunn ønsker de da ikke å bruke slektsnavnet Budde, men benytter i stedet andre varianter. Grunnen til dette er ikke godt å vite, men faren Jacob bruker lenge kun Friderichsen som sitt etternavn. Det er vel kanskje derfor han ikke er kjent blant Budde'ne i Danmark etter 1643. (Kan det kanskje være en form for "ungdomsopprør" mot et litt for rigid adelig miljø?)

 

Det vil være en stor fordel om evt. dokumentasjon av arv kan underbygge min påstand, men her er problemet svært mange og store bybranner i Trondheim på 1600-tallet, derav en av de største kun noen måneder etter oberst Buddes død i juni 1650. Et arveoppgjør etter obersten vil vel være å finne i en militær skifteprotokoll, om en slik eksisterer på den tiden. Men kan doklumentene i så fall ha vært oppbevart i den nær totalt nedbrente byen tidlig i 1651? Videre så spørs det om oberst Budde på halvannet år i Trondheim rekker å skaffe seg noe særlig med lokale eiendommer, som kan arves av neste generasjon. Uansett så har Jacob Tostrup råd til å låne ut penger til toller Garmann, siden han har pant i en av dennes eiendommer ved Nidelva, så litt formue har han tydeligvis i tillegg til gårdene han eier i Orkladalføret.  

 

Min metode for å finne ut av slikt bygger selvsagt på dokumentasjon hvis det er mulig, men inneholder også tilnærminger på helt andre vis, som  ikke sjelden kan peke ut en altoverveiende sannsynlig løsning som da går lenger enn til kun å være "ren spekulasjon", som slektsforskere litt for ofte avfeier interessante teorier med!

 

Jeg har i mange år gjettet på at Jacob "Tostrup"s kone Mette Hansdatter, som helst er prestedatter, kan være en datter av sokneprest Hans Svendsen i Inderøy. Dette er den eneste presten i Midt-Norge som er gift med en Inger, og Jacobs eneste datter heter akkurat det. Grunnen til at hun evt. får mormorens navn og ikke farmorens kan være at førstnevnte da er død, mens sistnevnte fortsatt lever. (Gjelder Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by og Anne Axelsdatter Urup. Vær oppmerksom på at både hr. Hans Svendsen og Anne Urup ætter fra hr. Nils Henriksen Gyldenløve til Austrått, så de er i ikke veldig fjern slekt, men litt utenfor rammen som krever kongelig dispensasjon ved et evt. ekteskap mellom deres barn.)

 

Vedr. fødselsår og fødested for Jacob Friderichsen Budde, så sier Holbek 1623, mens minst et annet sted oppgir 1625 - helt normal unøyaktighet. At fødestedet skal være Værløse nær København påstås på Geni og MyHeritage, uten at jeg kjenner kilde. Litt sannsynlig kan det være, siden kongens hester på 1620-tallet ifølge en lokal nettside fores fra Værløse og Friderich G.  Budde da er gift med dronningens kusine og dertil helt tydelig er i militær hestetjeneste. Litt senere forpakter han kongens ladegård Holmhof på Øsel i Estland, der en nær slektning er dansk stattholder.

 

Tillegg vedr. innlegg 6 ovenfor:

 

Se "Stillinger" og "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1 .

 

Jeg refererer her til tre forskjellige sekundærkilder (Wadschier, Hirsch og Ovenstad), som avviker litt fra hverandre, men ikke veldig mye. Wadschier påstår at han er løytnant i Norge allerede like etter freden i Brömsebro, da faren må forlate Øsel, som samsvarer med at han etter det skal være oberst i Norge. I 1648 undertegner han hyllesten til den nye kongen på vegne av adel i Norge, så da må han vel befinne seg et eller annet sted her i landet. I perioden 1647-50 er Jacob Friderichsen ifølge Wadschier ute av norsk militær tjeneste, og det samsvarer bra med at han da evt. kan ha et sivilt oppdrag for filleonkelen Parsberg i Norring ved Aarhus. Selv om Parsberg kjøper Norring i 1647, så bor han vel neppe der selv, men han trenger kanskje en av familien til å hjelpe seg med å innordne det nye godset i eiendomsmassen han har fra før? Litt rart er det hvis Jacob blir sersjant i 1650 etter å ha vært løytnant i 1647, men det kan kanskje ha noe å gjøre med tre års avbrudd i normal tjeneste? (Dvs. at han karrieremessig foreløpig kan bli forbigått av andre med kontinuerlig militær aktivitet i disse årene?)

 

En nokså sannsynlig mulighet i 1650:

Kan "sersjant" (sergiant?) hos Ovenstad evt. være en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant? Det vil passe en god del bedre med at han er løytnant 1645-47 og premierløytnant fra 1654. At han er løytnant (nok i betydning sekondløytnant) 1645-47, så ute av tjeneste i tre år, deretter fortsetter i fire år som sekondløytnant, og så får opprykk til premierløytnant i 1654, ser ut til å være en normal karriere for en adelig, som vel neppe begynner tjenesten på lavere nivå enn vår tids "offiser" kontra "befal", som mest er en nåtidig samlebetegnelse for fortidens laveste underoffisersgrader.

 

Det går an å gjette på at han like etter Brømsebrofreden må fravike sitt oppholdssted enten på Øsel (Saaremaa) eller i Skåne, som begge blir svensk land, og da tar tjeneste i Norge på et normalt adelig offisersnivå, der han både er i nærheten av sin far og (litt senere) andre familiemedlemmer, samt enkelte offiserer ellers, som også har tilknytning til Østersjø-området. Et direkte opprykk i 1654 fra sersjant til premierløytnant er vel mye mindre sannsynlig enn fra sekondløytnant til premierløytnant.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Hei alle tre,

 

Mange takk for svar.

 

Når det gjelder Mette Hansdatter så er det helt klart at hun er mor til Markus (Jakobsen) Noring. Dette kommer frem av tingbok for Nordmøre 1695 folio 72. Der nevnes captein des armes Markus Noring som sønn av Kaptein Jakob Frederichsen Tostorups enke. Denne enken må være Mette Hansdatter. Vanskelig å lese denne tingboken,

 

I forbindelse med saken rundt mordet på Eilerik Jakobsen Tosterup ser det også ut som om det nevnes en Richert Tosterup, men jeg greier ikke helt å tyde hva det egentlig står skrevet. Kanskje noen kan være behjelpelig med å tyde hva som står skrevet angående Richert Tosterup? Informasjonen finnes i Nordmøre tingbok 1697 folio 190. Vesentlig å få bekreftet at dette er enda en Tostrup og hva er hans agenda i forbindelse med saken.

 

Ganske vesentlig å få verifisert opplysningene som blir oppgitt i Hitterslekt:

 

WADSCHIER: oppgir Jakob Fredriksen som løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654.

 

HIRSCH: Har ingenting på Jakob Fredriksen før 1657 da han oppgies som løytnant. Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.)
 

OVENSTAD: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680.

 

Det jeg nå lurer på er hvor de tidligste datoene og militærgradene er hentet fra. Kan de kan verifiseres. WADSCHIER sier løytnant 1645-1647, Ovenstad sier menig 1650-1654, Ovenstad sier premierløytnant 1654-1672. Det hadde så absolutt vært en fordel om han virkelig var løytnant allerede 1645. Lite sannsynlig at han i 1643 er hoffjunker for så å bli sersjant 1650 utifra hva jeg har sett på nett om hoffjunkere.

 

 

 

 

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Først: Takk for tidligere opplysninger du la ut i temaet om Tostrup for en del år siden. De har vært nyttige!

 

Du nevner en Richard "Tostrup" (det gjorde du vel også i det tidligere Tostrup-temaet). Husker ikke nå detaljene her, men antar at det dreier seg om en Richard Hagerup. Navnet brukes i den slekten.

 

Ang. siste avsnitt i innlegget ditt ovenfor:

Ovenstad sier "sersjant" 1650-54. Jeg gjetter altså på at dette kan være en feillesing av "sec.lieut.", men det er tipping, så originaltekst må sjekkes. Opprykk direkte fra sersjant til premierløytnant virker noe usannsynlig! Det er Wadschier som nevner "menig" etter 1647, som jeg regner med er å oppfatte som "ikke i militær tjeneste".

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Jeg har sjekket med Ovenstads plansjer (oversikt over regimentene fra 1628 og utover) og finner under Tunsbergske eskadron ( kavalleri) en Jakob Friedrich som løytnant i perioden 1/10-1645-1/5-1647.

Jeg vet ikke om det er vesentlig, men det står Friedrich og ikke Friedrichsen. Samme gjelder for Jørgen Friedrich som er fenrik under Jakob Fridrich. Deres kompani sjef er Michael Edwards. Regiment sjef er oberstløytnant Christopher friedrich von Gersdorff. Det er fristende å tro at Jakob og Jørgen er brødre, det passer vel egentlig dårlig inn med forbindelsen til Budde.

 

Dette må være Jakob Fredriksen som WADSCHIER  nevner. Da er jo det store spørsmålet om dette er samme Jakob Fredriksen som Jakob Fredriksen (Tostrup).

 

Ovenstad er jo en sekundærkilde og jeg vet ikke hvor han kan ha hentet sin informasjon fra, bortsett for at han selv sier at han har støttet seg noe til Hirsch (jeg mener det var nevnt i innledningen til hans bokverk).

 

Plansjene til Ovenstad omhandler stort sett offiserer, så hvor kan man finne sersjanter 1650?

 

Jeg forstår det slik at høsten 1643 reiste brødrene Henrik Bjelke og Jørgen Bjelke ned til Nederland og fikk med seg 272 offiserer. Dette var nødvendig for å bygge opp hæren til forsvar mot den svenske trusselen ( som økte høsten 1643). Denne opplysningen finner jeg i boken  om slekten huitfeldt av Carl Huitfeldt (side 288). Ser av plansjene til Ovenstad at det ble en stor økning av offiserer 1644. Etter freden 13. august 1645 i Brømsebro ser det ut til at hæren ble redusert igjen. Jakob Friedrich (Fredriksen?) ser ut til å dukke opp rett etter at freden var sikret. Kan ikke finne han nevnt tidligere som offiser. Kanskje er det mulig å trekke noen slutninger ut av dette.

 

Det hadde vært så mye greiere hvis han også i 1645 hadde etternavnet Fredriksen og ikke Friedrich. Da ville vi med rimelig sikkerhet antatt at Jakob Friedrich 1645 var den samme som Jakob Fredriksen (Tostrup) 1650. Hvis det var tilfelle ville han mest sannsynlig måtte ha fått en offiserstittel ganske så direkte og passende overgang fra hoffjunker som jo Jakob Fredriksen Budde var titulert som i 1643 ( sekundærkilde).

 

I nevnte bok blir det også sagt at da hæren var et realitet, ble hæren en ny karrierevei for adelen. Det ville vel da ikke være så utenkelig at yngre menn fra adelen presset ut mange av de yrkesoffiserene som står oppført 1644. Dette er bare noen tanker som dukker opp.

 

Uten primærkilder så blir dette masse spekulasjon. Det hadde vært morsomt om teorien om forbindelsen Budde-Tostrup skulle være riktig.

 

 

 

 

 

 

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for det!  Har nevnt dette testamentet allerede, men ikke lest originalteksten. Pga. bybranner er vel muligens dette det eneste som finnes av slikt etter disse i Trondheim?

 

Von Hoven er altså hennes svigersønn, og han selger senere hennes eiendom i byen. De to andre underskriverne opptrer vel gjerne som myndighetspersoner - de er ikke inngiftet i familien Budde. Erik Bredal er biskop, og ifølge Wikipedia dør han 18. mai 1672, dvs. kun noen uker etter at han undertegner her.

 

Jacob Friderichsen, som da vel ennå ikke kaller seg Tostrup (men det er like før), er frem til 1672 plassert ved Orkdalske kompani, deretter (samme år) ved Værdalske kompani. Han bor vel da antagelig (på testamentets tidspunkt) i Meldal, og befinner seg vel i så fall en god del av tiden et stykke unna byen.

 

Vedr. innlegg 12:

 

Han er i sekundærkildene generelt nevnt å hete både "Friderich" og "Friderichsen". Slike former av samme navn, dvs. til dels med forkortet sen-navn, forekommer vel litt innimellom i eldre tid. Står det muligens kolon eller semikolon ved enden av "Friderich"?

 

Ang. sersjant i 1650: Gjentar at dette ordet i datids skrift, som nok varierer en del med ulike skrivere, muligens kan ligne ganske mye på sannsynlig militær forkortelse av sekondløytnant til "sec.lieut.". Skulle det siste være riktig, som ikke er usannsynlig hvis han er løytnant i 1645-47, så vil han vel være å finne i offisersoversikter. Den Jacob Friderich(sen) som ifølge Wadschier midlertidig takker av som løytnant i 1647 (kan vel ikke være tatt ut av løse luften?) bør vel dukke opp igjen som offiser noen år senere, og da finnes det vel ingen annen slik med navnet Jacob Friderichsen i Norge enn den senere Tostrup?

 

Datoer viser at den Jacob Friderich du nevner i Tunsbergske eskadron er den samme som Wadschier omtaler. Han er da nær Østfold, der den andre militære hovedgrenen av Budde i Norge holder til (Moss, så vidt jeg husker). Dette gjelder ryttertjeneste, og det er nettopp det Friderich Budde også holder på med i Tyskland og Danmark før han bosetter seg på Øsel. Slik tjeneste er typisk for offiserer av adelig stand. Legg også merke til at sistnevnte litt etter Brømsebrofreden blir oberst i Norge (1646), men han kommer ikke til Trondheim før ved årsskiftet 1648/49. Hvor er han i mellomtiden - det må da være registrert et eller annet sted? Området rundt Oslofjorden er ganske tenkelig, siden andre Budde'r befinner seg der.

 

At det må bli litt spekulasjon her er naturlig. Dette er såpass lenge siden at det kan mangle konkrete kilder for en del data, men sett samlet så nærmer dette seg nivået som skal til for å dømme folk på indisier i rettssaler, så da må det kunne være gangbart også i vår "bransje". Men mest mulig konkret dokumentasjon er selvsagt svært ønskelig, så jeg takker da så mye for alt du kan tilføre av slikt!

 

Jeg har altså valgt å presentere Jacob "Tostrup" som Jacob Budde, siden svært mye antyder at det kan være riktig. Dertil er slektstavlen videre bakover særdeles interessant med opptil mange linjer til de fleste av Europas kongeslekter inkl. Karl den store og Olav Haraldsson. Og dette er linjer som stort sett er godtatt av et temmelig kresent fagmiljø - i motsetning til svært mange "luftlinjer" som hevdes i en lang rekke slektstavler. Derfor må vi ikke gå glipp av Budde + Urup hvis det bare kan underbygges godt nok, hvilket er å håpe. Det må jo finnes flere aktuelle opplysninger her enn de som hittil er oppdaget!

 

Det kunne vært en tanke å prøve å finne Jacob Friderichsen nevnt i forbindelse med Norring i årene 1647-50, men det spørs vel om slike data er tilgjengelige i en passende form på nettet. Interessant nok så forlater Jacob Friderich midlertidig norsk offiserstjeneste på samme tid som Jacob Friderichsen Buddes mors kusines mann Oluf Parsberg erverver Norring Ris Hovedgaard og i tillegg hele Norring by (betyr nok liten landsby i Danmark). Deres eldste barn er omtrent samtidige med Jacob Budde, men Parsberg har også mye annet gods, så det kan vel tenkes at han gir en tremenning av sine sønner (dvs. fillenevø av sin kone) et eller annet oppdrag i Norring på den tid. Og sønnene er vel muligens ennå for unge i 1645 til å opptre på vegne av faren. Data om Parsberg: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5083&tree=2. Karen Kruse er kusine av Anne Urup (via Marsvin), og begge disse bor mange år i Trondheim, men ikke samtidig.

 

Jeg er temmelig lei av norske slekts"forskere" som gir fullstendig opp hver gang noe ikke står absolutt utvetydig nedtegnet på et gammelt papir. Også dokumenter kan inneholde feil, og svært mye er det faktisk mulig å resonnere seg frem til, om ikke 100 % bevise. Jeg har gjort lignende som her med min egen navneslekt Aalborg og Flor i Kristiansund. Begge er enten bevist eller sannsynliggjort via transkriberte og søkbare danske data på nettet. De har mer av den slags der enn vi har her, men disse er splittet opp på veldig mange steder og distrikter, så det kan være litt vanskelig å få oversikt.

 

 

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

1399273509_Norskeriksregistranter1650-16511.thumb.JPG.2508afbaf9e9541de1ff8196aac83b67.JPG1673627657_Norskeriksregistranter1650-16512.thumb.JPG.0ff8c90389c832aec108fa22e24d0141.JPG1052868830_Norskeriksregistranter1650-16513.thumb.JPG.62b7b775cd5ef2d3b05ca35b1d681a1c.JPG

 

Fra norske riksregistranter 1650-1651 angående Anna Urup. Hun måtte avstå forleningen av gods på Øsel. Som en kompensasjon for dette blir hun invilget en årlig utbetaling på 400rdlr fra staten.

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for informasjonen! Den er nå lagt inn på Hitterslekt med kilder oppgitt. (Se Anne Urup.)

 

Jacob Friderichsen har råd til å kjøpe diverse gårdparter i Orkladalføret og likevel har han økonomisk overskudd nok til å låne ut midler til Johan Hermansen Garmann (1637-1673, fra andre siden av Osterøy enn der jeg befinner meg). Det må vel være grunnen til at han har en del av en bryggegård i Kjøpmannsgata som pant. Han er også den av panthaverne som får benytte gården etter Garmanns død, så da er han kanskje den største av disse? Gården ligger ikke mer enn rundt 300 meter fra eiendommen til Anne Urup i Midtbyen. Er det kanskje hun som bidrar litt her? Offiserslønningene er vel ikke alltid så store, og kongen har slett ikke til enhver tid råd til å utbetale dem når det normalt skal skje. (På samme tid begynner han for øvrig å kalle seg Tostrup, og det er like etter at slekten Urups mannlige linje med navne- og våpenrett har dødd ut i 1671 med Axel Axelsen Urup. Navnet Urup har vel Jacob Friderichsen ikke rett til å bruke, så da blir det i stedet et annet, som nettopp har tilknytning til Urups opphav Brahe, der navnet Axel kommer fra. Det er altså min teori.)

 

Legg ellers merke til at det årlige beløpet Anne Urup blir innvilget svarer til hele formuen til en velbeslått gårdbruker (dvs. storbonde) her i landet på den tid, i alle fall hva kyst- og dalbygder angår. Og dette kommer i tillegg til de inntekter hun kan få av Hammer Ladegaard i Danmark.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Her er Wadschiers opplysninger om Jacob Fredriksen Tostrup:  https://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-enevaelde/tostrup-jacob-frederiksen/2805, som ikke er helt lik denne hos samme: https://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/. Her kalles han både "menig" og "underoffiser" rundt 1650.

 

Her er Fredrik G. Buddes data:  https://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/frederik-budde/10326.

 

At Jacob Tostrup skal være født i Norge er ikke så veldig sannsynlig ut fra navnet. De fleste offiserene hentes nok fra andre land på den tiden.

 

At han skal være gift med datteren til en ukjent fra Schleswig-Holstein kan være mulig, siden han kan tenkes å ha en første (da avdød) ektefelle før han kommer til Trondheim, men siden hans første registrerte barn blir født i 1651, så er det nokså sannsynlig at han gifter seg der i byen i 1650.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

http://www.bohusgillet.se/Om ente om hade vårt.htm

 

http://www.fredrikahlander.com/genealogy/p8c6e6f34.html

 

http://leifsanne.se/Sanne_Kungshamn/p8c005c8b.html

 

https://forum.genealogi.se/index.php?topic=73075.0

 

http://bundys.se/001/00/812.htm

 

image.jpeg.43fce9354fa4a63a102bf8d55b627039.jpegimage.jpeg.10d4ce959b22b598d080c3ef43cf443f.jpeg925955570_KarenJensdatterogJakobHansenNringdel2.JPG.956a447799338ebdec40850458c31d21.JPGimage.jpeg.d7e24c94a51f08e8f956751bbaebd2f7.jpegimage.jpeg.3c738d195011ae7bff3f760f1b9d2fb8.jpeg1071136551_KonfirmasjonmakeskifteJakobHansenNrring1655.JPG.dace1ac08265923c275ab530b584de91.JPG

 

Noen spredte opplysninger vedrørende Nøhring slekter. Ifølge en av linkene over antydes det at Nøring kan stamme fra Nöringtal i Tyskland og at slekten kan ha vært en uintrodusert adelsslekt. Det antydes at slekten kan komme fra Holstein. Når det gjelder Jakob Hansen Nøhring kan det se ut som det er to forskjellige personer med samme navn, en prest og en ridefogd. Jeg mener å huske at en Jakob Nøhring var fogd i Trøndelag , men så langt kan jeg ikke bekrefte dette. Jakob Hansen Nøhring kan kanskje være en mulig bror til Mette Hansdatter Nøhring? Også overraskende med denne bergskriveren Jakob Hansen Nøhring.

 

 

 

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for mer info! Er åpen for mulige andre identifiseringer av Mette Hansdatter enn den jeg lenge har foreslått, men en bør merke seg at et flertall av hennes sønner er geistlige, mens ektemannen neppe er prestesønn (da ville vel faren vært kjent for lengst), så det er nokså tenkelig at hun kan være prestedatter. Litt usannsynlig at diverse sønner av et ektepar uten noen nær tilknytning til kirkelig miljø plutselig nærmest skal vandre "i flokk" inn i presteskap og klokkerverv!

 

Etter gjennomlesing av deler av innlegg 18 er jeg enig i at en mulighet kan være at Mette er søster av en samtidig prest som er sønn av en Hans og har etternavnet Nøhring. Det spørs litt hvor Jacob Friderichsen inngår dette ekteskapet - det mest sannsynlige synes å være at det skjer etter at han kommer til Trondheim. Alternativt kan Mette først være gift med en "Jørgen Nøhring" og få sitt første barn med ham, og deretter inngå ekteskap med Jacob. Men siden Marcus Nøhring har en sønn Jacob, så er vel patronymet Jørgen helst feilskrift i et eller annet dokument. Det er en del av slikt.

 

Viktig her er det å huske på kravet til offiserer om at de helst skal gifte seg over sin stand, men samme stand godtas også (til nød), derimot ikke ekteskap "nedover".  Det er en god begrunnelse for mitt forslag om at Mette Hansdatter kan være datter av hr. Hans Svendsen, men selvsagt ikke noe bevis for det. Skulle hun være en dansk prestedatter, så vil hennes stand rangere under en adelig offisers, og dermed vil hun antagelig ikke være en "passende" ektefelle til en slik. (En grunn til "flommen" av danske prester til Norge i eldre tid er faktisk at de her nord får "briljere" som den øverste personen i sitt lokalsamfunn, mens de i Danmark må "slite" som en underdanig nr. 2 under adelen i strøket.)

 

En kan likevel spørre seg om en antatt adelig Budde, som i så fall velger å sløyfe etternavnet, evt. også kan finne på å bryte flere av miljøets "regler", slik at en ektefelle likevel kan komme fra "forbudt" stand?

 

Her http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/surnames.htm#B angis fødselsåret for Jacob Friderichsen Budde å være ca. 1625, og det er jo akkurat det samme som mest nevnes også for Jacob Friderichsen Tostrup. Om Buddes død vet en tilsynelatende ikke noe annet enn at han fortsatt lever i 1643. Det kan han jo gjøre lenge etter den tid hvis etternavnet Budde ikke opptrer i kildene.

 

Litt ang. innlegg 12:

 

En Jørgen Friedrich er fenrik under løytnant Jacob Friedrich i 1645-47. Ingen Jørgen nevnes som sønn av Fredrik Godlevsen eller (fetteren) Fredrik Mathiassen Budde, men disse er gift med hver sin søster Urup, som har Jørgen Marsvin som morfar, så at det kan forekomme en hittil ukjent "Jørgen Friderichsen Budde" er ikke da fullstendig utenkelig. Det finnes i alle fall en Jacob og en Jochum Friderichsen, som både er tremenninger og fettere - da er de vel ikke så langt unna "halvbrødre" rent "slektskapsteknisk". Jochum Friderichsen Budde er løytnant til hest og begraves i Moss i 1670.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Enda en link hvor Nøhring nevnes.  

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

2109034650_Budde1648.JPG.c7cfe647560bd44fcf33b14f3c40ecae.JPG2109034650_Budde1648.JPG.c7cfe647560bd44fcf33b14f3c40ecae.JPG795938274_Norskeriksregistranter1648-1649.JPG.ddc95ac479857d204c58bb1bf881fedc.JPG802969630_Norskeriksregistranter1649januar1.JPG.0a1fd4a1e1b7a3bbc48c0cd81895e5c1.JPG

 

Fra norske riksregistranter.

 

 

Fredrik Budde 1646.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk igjen! Av dette kan vi vel se at en Fredrik Budde antagelig befinner seg i Oslo 16. juli 1646 og at oberst Fredrik Budde vel muligens oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Sistnevnte er antagelig identisk med Godslev Buddes sønn og han er der vel gjerne en tid før dette også. (Også den senere oberst Fredrik Otto Budde tjenestegjør i Trondheim, men det er først litt innpå 1650-tallet.) Brømsebrofreden inntrer i august 1645, så da må vel Budde'ne forlate Øsel. Få uker etter dette i oktober 1645 er Jacob Friedrich(sen?) løytnant i Tønsberg. Kommer også han fra Øsel? Og følger muligens nestkommanderende fenrik Jørgen Friedrich(sen?) med derfra? Kan denne Jørgen kanskje også være en som dropper bruk av etternavnet og derfor ikke er kjent i kildene som en Budde? Det kan evt. forklare hvorfor han ikke er oppført i barneflokken til enten Fredrik G. eller Fredrik M. Budde. En gjetning kan altså være at fenrik Jørgen enten er en bror eller en kombinert fetter + tremenning av løytnant Jacob. Riksråd Jørgen Marsvin er morfar til ektefellene til både Fredrik G. og Fredrik M. Budde, og kan derfor tenkes å være oppkalt her.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Vedr. innlegg 21: 

 

I den nederste "notisen" opptrer Fredrik Budde sammen med Peder Vibe, som akkurat da holder til på Akershus festning: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Vibe.

 

Vibe er svigersønn av Fredrik Mathiassen Budde, som er fetter av Fredrik Godslevsen Budde.  Og disse to sine ektefeller er søstre.

 

Vibe er svoger av oberst Fredrik Otto Fredriksen Budde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde. Det vel gjerne denne Fredrik Budde som opptrer her.

 

For oversiktens skyld - de tre Fredrik Budde er lette å forveksle: 

Dette temaets Jacob Fredriksen Budde er kombinert fetter + tremenning av både Fredrik Otto Fredriksen Budde og Peder Vibes ektefelle Anne Cathrine Fredriksdatter Budde, så slekts- og familieforholdene er svært nære mellom disse.

 

Christopher Gersdorff, som nevnes sammen med Budde og Vibe, er vel antagelig samme person som oberstløytnant Christopher Friedrich von Gersdorff, som er Jacob og Jørgen Friedrichs regimentsjef i Tønsberg få år tidligere: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12596&tree=2.

Hans første og daværende kone, Dorthe Ovesdatter Giedde, er litt uti en flerdobbel slektning av Jacob Friderichsen Budde, som er noen år yngre enn Gersdorff. Sistnevnte etterfølger 20. juli 1650 nylig avdøde Fredrik Godslevsen Budde som sjef for Trondhjemske infanteriregiment. 

 

Verd å legge merke til er det også at Gersdorffs første kones søster, Regitze Sophie Ovesdatter Giedde, er første kone til oberstløytnant Mathias Fredriksen Budde (også lensmann ved Bakke kloster i Trondheim), som er Jacob Fredriksen Buddes kombinerte fetter + tremenning. 

 

Dette minner jo mye om de tette inngifteforholdene mellom bondelensmannsslektene i deler av landet før i tiden og for den saks skyld også om kongelige slekter, som faktisk er fjernt opphav her - i tillegg til de mange adelige.

 

Da er det kanskje så ikke helt utenkelig at Jacob Friedrich i Tønsberg og Jacob Friderichsen i Trondheim er en og samme person? At Jørgen Friedrich kan være en hittil ukjent (litt yngre?) bror, som heller ikke benytter slektsnavnet Budde, bør også kunne betraktes som en ikke så helt usannsynlig mulighet.

I likhet med Budde'ne har Gersdorff nært tysk opphav.

 

 

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

1581488541_Familielandehjelp1676.thumb.JPG.90dcf326217caa8a99f0216a38f64f36.JPG1642813838_FamilielandehjelpSparbuOrning.thumb.JPG.c9f014320d348f33e594febe59fa8d60.JPG1729397386_Familielandehjelpen1676vonHoven.JPG.154dd67270841fda4c186252db884ad0.JPG

 

Disse bildene er alle hentet fra stiftamtstue regnskapene 1676. De er tatt ut fra noe som kalles Familielandehjelpen 1676.

 

Meldal:

Kaptein Jakob Fredriksen, hans hustru, tvende sønner, en skolemester, en kokkepike, to drenger, tre tøser.

 

Sparbu i inderøyen fogderi:

Rittmester Orning sees med husholdning i Sparbu. Hans frue er vel hans andre hustru.

 

Vestnes i Romsdal:

Fredrik von Hoven. Det ser jo ut som det står Fredrik, trodde det var Reinholt von hoven som var bosatt på Vestnes.

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

De to sønnene hos Tostrup er vel de to yngste. De eldste er nok da gamle nok til å bo andre steder.

 

Mathias Orning er først gift med Jacob Friderichsen Buddes søster, og det er gjerne deres datter som nevnes her sammen med farens andre kone.

 

Det står faktisk Fridrich von Hoven, men det er nok da en feilskrift hvis han ikke har det som et ekstra fornavn. Det kan vel tenkes. (Kfr. Marcus "Jørgensen" Nøhring. Det er slett ikke alle gamle dokumenter som  er 100 % riktige, så det er nødvendig å se tingene litt i sammenheng for å få mest mulig korrekte data.) For øvrig kan von Hoven tenkes å ha en sønn Fredrik, siden svigerfaren heter det, så i teorien kan det være en evt. slik som er nevnt her hvis han da er gammel nok.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.