Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Christian Arentz]

Jeg har tidl. notert at Reinholt von Hofuen kjøpte Mære gård av kongen i 1653. Skjøtet skal være undertegnet 'Friedrich',
og Beata Elisabet Goriæs von Gorgas bekrefter riktig kopi.

[Odd Roar Aalborg]

#26:  Von Gorgas er altså andre ektefelle til Mathias Orning, som før det har vært gift med søsteren til von Hovens kone.

 

#18:  Har nå sjekket alle lenkene øverst her. At navnet Nøhring hos Tostrup kan ha noe å gjøre med slekten Nøring som omtales her er selvsagt en godt tenkelig mulighet, så takk til Torkild for oversikten. Du nevnte vel også dette i temaet om Tostrup for ganske mange år siden.

 

Min teori ang. bruken av dette navnet hos familien Tostrup er en litt annen:

Det er påfallende at Jacob Friederich i Tønsberg forsvinner ut av tjeneste samtidig med at Jacob Friderichsen Buddes inngiftede filleonkel kjøper hele stedet Norring med hovedgården der. Hvis Jacob i Tønsberg er den samme som Jacob Budde: En nærliggende mulighet er at han i årene 1647-50 kan være ridefogd eller noe lignende i Norring, som da må innarbeides i det øvrige godset Parsberg eier. Sistnevnte har da ennå ingen helt voksne sønner, så det kan tenkes at han får hjelp av en slektning av sin kone med litt militær ledererfaring. Siden han er vokst opp på Øsel i Estland, så har vel Jacob Budde hatt ganske lite personlig kontakt med det danske "kjerneområdet", så det kan da tenkes at litt av familien senere velger å bruke Norring som sitt danske etternavn. Slikt er jo en ganske normal skikk på den tid - kfr. både den store mengden danske stedsnavn som blir langvarige slektsnavn i Norge (inkl. mitt eget) og norske presters skikk med å benytte sitt soknenavn som etternavn, gjerne også gjennom en rekke generasjoner etter at soknet er forlatt av slekten (f.eks. Meldal).

Endret Oktober 5, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer vedr. #12:

 

Ovenstad beretter at Joacim Fredriksen Budde, som er født i 1626, er gammel nok til å tjenestegjøre i Holland og andre land 1643-45. Kan det kanskje være han som med feilskrevet fornavn opptrer som fenrik Jørgen Friedrich under løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron i 1645/47? Eller kan det være Joachim (betyr Jacob) som ut fra erfaring er løytnant, mens Jacob er fenriken som benevnes Jørgen? (Kfr. Jacob Friderichsens eldste sønn Marcus "Jørgensen" Nøhring.) Alders-forskjellen mellom dem er muligens mindre enn et år. Slektskapet mellom disse to er kombinert fetter + tremenning, altså "teknisk sett" nesten-"halvbror" med mer felles opphav enn halvsøsken har! (Etter 1645 nevner Ovenstad Joachim som løytnant til hest, men først i 1655.)

 

En mulighet er at de to Friedrich har såpass like navn (Jacob og Joachim/Jochum) at de i felles tjeneste blir holdt fra hverandre ved å "omdøpe" den ene til "Jørgen". Det kan også tenkes at den ene har dobbelt fornavn, og delvis er kalt Jørgen etter oldefaren Jørgen Marsvin.

 

Jeg gjør nok en gang oppmerksom på at deres regimentsjef Gersdorff er svoger av Joachims eldre bror Mathias...

 

Jacob Friderichsen i Meldal gir en av sine (ant.) første sønner navnet Christopher uten at det synes å være oppkalling i slekten. Da er det ganske tenkelig at det kan være militær oppkalling av regimentsjef Christopher Gersdorff (Jacob Buddes fars etterfølger). Enda mer aktuelt hvis han er det for Jacob både i Tønsberg og Trondheim. I så fall er hele fire sønner ifølge skikk navngitt etter Jacobs militære overordnede: Friderich, Christopher, Eilerich og Reinholdt. Den første er da også Jacobs far, den siste Jacobs svoger. (Sønnen Nicolai er heller ikke oppkalt nært i slekten, ser det ut til.)

 

Tillegg 06.10.2018:

 

Ovenstad nevner faktisk både Jacob Frederich (som "se Tostrup"!) og Jørgen Frederich (Friedrich). Jacob  tjenestegjør som løytnant i Tunsbergske eskadron fra 1. okt. 1645 til 1. mai 1647, da han midlertidig takker av (ifølge Wadschier). Jørgen er fenrik ved Tunsbergske regiment fra 1. okt. 1645 til 14. juli 1647 (ifølge Ovenstad). Og deres regimentsjef Gersdorff er som ovenfor nevnt svoger av Joachim Buddes eldre helbror Mathias. Han er ved Tunsbergske regiment fra 1. okt. 1645 til 1. mai 1645. Han overføres da (som sjef) til en eskadron under Akershus nasjonale infanteriregiment (ifølge Ovenstad). Begge Friedrich og Gersdorff kommer altså på samme tid til Tønsberg få uker etter Brømsebrofreden, og Jacob slutter også der samtidig med Gersdorff. Når disse tydeligvis tiltrer ny tjeneste i Tønsberg på tidspunktet de gjør, så tyder det på at de før dette muligens kan ha tilknytning til Skåne eller Øsel, som Danmark da mister til Sverige. Gersdorff deltar i alle kamper i Hannibalsfeiden 1644/45 (Ovenstad). I motsetning til Jacob Buddes svoger von Hoven, så kommer han ikke fra Øsel, og synes heller ikke å ha tilhørighet til Skåne.

 

Jørgen Fredrich omtales ikke av Ovenstad etter 1647, så da er han vel gjerne ikke i militær tjeneste. Men kan han kanskje være den samme som Joachim Budde (eller alternativt Jacob "Tostrup")?

 

Mens oberst Fredrik G. Budde er regimentsjef i Trondheim kommer oberstløytnant Gersdorff dit som sjef for Børsenske kompani i Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra 1. des. 1649 (Ovenstad). 1. okt. året etter blir han oberst og sjef for "Gamle Trondhjemske infanteriregiment", som vel ikke oppstår før i 1657, så da er det nok samme kommandantstilling som da avdøde Fredrik Budde har hatt inntil juni 1650, regner jeg med.

 

1. mai 1647 tiltrer ifølge Ovenstad Jacob Friderich Bagelühn (Bagelund) som løytnant ved Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Han er helt sikkert ikke identisk med Jacob Friderichsen Tostrup, men siden datoen er den samme som sluttdatoen for Jacob Friedrich i Tønsberg, så kan det vel ikke absolutt utelukkes at disse to kan være en og samme person. Imidlertid tjenestegjør Friedrich i Tønsberg i en kavalerieskadron (hestetjeneste), mens Bagelund er i infanteriet (fottjeneste), så dette er helst to forskjellige offiserer.

Endret Oktober 6, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

En oversikt over "tilstanden" ved infanteriregimentet i Trondheim i 1650 hentet fra Ovenstads militærplansjer på nettet:

 

Regimentsjef er inntil juni 1650 oberst Fredrik G. Budde, da han dør. Han er far til Jacob Fredriksen Budde. 

 

Hans etterfølger fra 20. juli 1650 er da nyutnevnt oberst Christopher Friderich von Gersdorff. Han er svoger av Mathias Fredriksen Budde.

 

Nestkommanderende oberstløytnant er inntil 20. juli von Gersdorff, deretter fra 29. sept. 1650 Reinholdt von Hoven, som er Jacob Fredriksen Buddes svoger.

 

Hele ledelsen av regimentet i Trondheim på den tid har altså nære relasjoner til slekten Budde hvis de ikke selv tilhører den.

 

Sersjant(?) Jacob Fredriksen tjenestegjør ved samme regiment fra 1. mai 1650. (Opprykket til premierløytnant i kompaniet til von Hoven i 1654 vil være mer naturlig hvis han før det ikke er sersjant, men heller sekondløytnant. Kan muligens dette skrives ganske likt i datids håndskrift?)

 

Etter at von Hoven er blitt NK så tjenestegjør majorene Jens Bay (fra 20. juli 1650) og Ole Jacobsen van Linden (fra 22. juli 1651) ved samme regiment, men disse har antagelig ikke noe nært familieforhold til slektsmiljøet Budde. Om van Linden nevner Ovenstad at han i 1648 som kaptein bevilges å reise utenlands i krig noen år. Hvis han i krigstid vender hjem og har med seg tilstrekkelig mange over- og underoffiserer til å danne en egen eskadron med fotfolk, så skal han bli major over disse. Men han kommer altså ikke til Trondheim og Romsdalske kompani før i 1651, så han synes da ikke å ha noe å gjøre med at Jacob Friderichsen ankommer Trondheim mer enn et år tidligere, selv om han senere blir dennes kompanisjef. 

 

Vedr. kompanier, så er regimentsjef og oberst Fredrik G. Budde oppført som sjef ved Romsdalske kompani, der majorene Bay og van Linden litt senere er sjefer. Von Hoven er sjef ved Snåsenske kompani og von Gersdorff ved Børsenske kompani. (Jacob Friderichsen er premierløytnant ved Snåsenske 1654/55 og ved Romsdalske 1655/57.)

 

Tar med at også Fredrik Otto Fredriksen Budde tjenestegjør som oberstløytnant i Nye Trondhjemske infanteriregiment, men det er først i 1657/58 og da kun et års tid. Ovenstads plansje viser ham som sjef for Beitstad-kompaniet. Han er kombinert fetter + tremenning av Jacob Fredriksen Budde. Premierløytnant Jacob Fredriksen er litt mer enn halve den perioden ved Edøske kompani i Gamle Trondhjemske infanteriregiment, så de tilhører forskjellige hovedavdelinger. Likevel er de muligens i nærheten av hverandre i felt, siden dette er i årene de kjemper mot svenskene om besittelsen av Trøndelag.

 

Videre er Peder (Mikkelsen) Wibe lensherre i Trøndelag inntil 10. mai 1658 - oppført ved Trondheims garnison i plansjen.. Han dør 7. aug. samme år. Som før nevnt er han svigersønn av Fredrik M. Budde og da svoger av Fredrik Otto Budde ovenfor.

 

 

Endret Oktober 6, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

#29 Det ser ut til at jeg delvis har blandet sammen Frederik G. Budde med Fredrik Matthiassen Budde. Hva sir Ovenstad om ham?

Jeg kan event. se etter selv hvis du kan oppgi linken

[Odd Roar Aalborg]

Disse to er svært lette å blande sammen (som enkelte også gjør på nettet), men det er kun Fredrik Godslevsen Budde av de to fetterne som er offiser. Men det er også sønnen Fredrik Otto Fredriksen Budde til Fredrik Mathiassen, så det er rimelig enkelt å "gå seg vill" her. Sistnevnte har også flere sønner som er offiserer, men de heter ikke Fredrik.

 

Hvis det er #26 du tenker på, så stemmer det bra med familieforhold at von Gorgas er vitne, siden hun er andre kone til von Hovens tidligere svoger Orning, som har vært gift med søsteren til von Hovens kone og også til Jacob Fredriksen Budde, som dette temaet handler om. Disse tre er altså barn av oberst Fredrik Godslevsen Budde.

 

Her er Holbeks omtale av Fredrik Mathiassen Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2695&tree=2.

 

Her er et eksempel på forvirringen om de to fetterne Fredrik Budde: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Frederik_Otto_Budde-_I. Foreldrene er korrekt oppgitt, men det er altså ikke Fredrik Mathiassen Budde som er oberst og kommandant ved regimentet i Trondheim, men Fredrik Godslevsen Budde. De to er gift med hver sin søster Urup, som er kusiner av Kristian Kvarts "dronning til venstre hånd", Kirsten Ludvigsdatter Munk:  https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk. Hun er hans andre ektefelle.

 

Lenker til Ovenstad ser for tiden ikke ut til å være mulig (har vel vært det før), siden Bokhylla.no tidligere i dag sa at disse bøkene må åpnes i biblioteket, og akkurat nå får jeg ikke frem noen bøker der i det hele tatt. Har nettopp guglet "Ovenstad militær" og da kommer de frem, ser jeg. Men du finner altså ikke Fredrik Mathiassen Budde omtalt der.

Endret Oktober 6, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

 

Odelsskatt 1670 Grindal i Rennebu. Her er Jakob Fredriksen benevnt kaptein.

 

 

Odelsskatt  1670 gården Graven i Oppdal. Her er han løytnant

 

 

Odelsskatt 1671 Grindal i Rennebu. Her er Jakob Fredriksen benevnt kaptein.

 

 

Odelsskatt  1671 gården Graven i Oppdal. Her er han løytnant

 

 

 

Odelsskatt 1675 Grindal i Rennebu. Her er Jakob Fredriksen benevnt løytnant.

 

 

Odelsskatt  1675 gården Graven i Oppdal. Her er han løytnant

 

 

Odelsskatt 1680. Grindal og Graven

 

 

Odelsskatt 1686. Grindal og Graven

 

 

Odelsskatt 1688. Grindal og Graven

 

Som en kan se, er det ikke ofte Jakob Fredriksen bruker etternavnet Tostrup. Vet ikke om dette er viktig og kan ha noen betydning, men det er hva jeg kan se utifra kildene. Virker på meg som om Jakob Fredriksen var best kjent under nettop dette navnet (Jakob Fredriksen). Det er nesten unntaket at han blir benevnt Tostrup. Etterslekten er vel alle kjent under navnet Tostrup. En annen ting er dette at han nevnes som både kaptein og løytnant fra 1670.

 

Det kan se ut som om han skaffer seg gårdene Grindal og Graven i 1669-1670.

 

Det er også veldig rart og ikke særlig positivt i denne sammenhengen at vi aldri ser at han bruker Budde som slektsnavn. Det ville være naturlig å bruke Budde og også betydningsfullt for han og hans etterslekt. Jeg synes dette er en av de store hindringene for teorien om forbindelse mellom Budde og Tostrup. Hadde vi bare hatt et våpenmerke for Jakob Fredriksen vil jeg tro at saken ville bli klar på om han er etterkommer av oberst Fredrik G. Budde.

 

Ellers så er det jo bra at Anna Urup lever så lenge. Skulle det være forbindelse mellom henne og Jakob Fredriksen Tostrup, skulle en jo tro at det måtte være informasjon å finne i kilder fra Trondheim på denne tiden. Jeg regner med at det finnes flere som har svært god kunnskap om forholdene i Trondheim på denne tiden og en kan vel spørre seg om hvordan det er mulig at en slik forbindelse allerede ikke er oppdaget hvis det var en forbindelse. Uansett, det er en spennende teori jeg håper vil vise seg å være riktig.

 

Axel Fredriksen er i Hitterslekt.no oppgitt som følgende: Axel Friderichsen Budde,   f. 1615,   d. 22 Mar 1649, København, Sjælland, Danmark  (Alder 34 år). Kan det finnes skifter på denne tiden i København. Han har muligens ikke etterkommere. Det kunne i så fall være mulig at dette dødsfallet kan gi oss noen opplysninger om eventuelle søsken i live 1649 og hvor de oppholder seg. Hva gjorde han forresten i københavn?

 

 

 

 

 

Endret Oktober 6, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Takk for flere interessante opplysninger!

 

At kaptein og løytnant brukes litt om hverandre skyldes vel gjerne at hans militære tittel da er kapteinløytnant. Denne brukes i Marinen den dag i dag  og er der samme grad som kaptein i Hæren og Luftforsvaret. Den svarer vel til rittmester, som også er brukt på den tid.

 

Har sjekket danske Arkivalieronline, men det ser ikke ut til at det der er noe særlig å finne av skifter i København før nærmere 1680-tallet. Det er i så fall likt med Trondheim. Axel Fredriksen Budde nevnes ikke å være gift. Kan han kanskje være enten sinnssvak, evneveik eller funksjonshemmet / syk på annen måte? Det er en del slike nevnt i Norge i eldre tid, og det kan forekomme i alle lag av befolkningen. Det er jo litt rart hvis han som 34-åring ikke er omtalt med noe yrke eller verv når han tilhører adelen.

 

Nettopp det du nevner om bruken av navnet Tostrup, og for så vidt gjelder det også Nøhring, dvs. at de egentlig er lite brukt av Jacob Friderichsens generasjon, tyder på at dette ikke er etternavn slekten har benyttet tidligere. Altså er det gjerne bare stedsnavn familien har en eller annen tilknytning til, og jeg har gjettet på at den går via Jacob Buddes morssides slekt Brahe (med to litt sentrale eiendommer kalt Tostrup), som vel er svært kjent grunnet slektens verdensberømte astronom. Det er også derfra navnet Axel er oppkalt, og det heter både Anne Urups far og hennes bror, som er slektens siste rettighetsbærer til det adelige etternavnet Urup (Ugerup) og slektsvåpenet fordi han er barnløs og ikke har noen brødre.

 

Min teori er at Jacob alt i unge år velger å droppe slektsnavnet Budde, helt uvisst av hvilken grunn. Har sett at i visse perioder er det litt "mote" blant offiserer kun å bruke et patronymnavn i stedet for sitt nedarvede slektsnavn, som ellers er normalt i slikt miljø, men jeg vet ikke om det kan gjelde på midten 1600-tallet. Kan det være et snev av ungdomsopprør her - dvs. at enkelte medlemmer av en ny generasjon gjerne vil  endre litt på muligens litt århundrelang tilstivnet adelig skikk og bruk? Imidlertid ser det ut til at han er svært så nøye med å følge det militære kravet om å oppkalle sine overordnede offiserer hos sine sønner. Kanskje det er grunnen til at ingen Axel er å finne blant disse? Fortsatt vet jeg ikke hvor navnene Marcus (til første sønn) og Nicolai kommer fra, men de øvrige fem kan greit forklares. Denne nitide oppfølgingen av det militære navnekravet for sønnene antyder også at han gjerne oppfyller regelen om at ektefellen fortrinnsvis skal være av en høyere stand enn hans egen (kanskje ikke mulig her) eller i alle fall på et likeverdig nivå. Hvis han først gifter seg i 1650, som er sannsynlig ut fra eldste sønns fødselsår, så kan det si noe om en evt. norsk ektefelle. Det er derfor jeg fortsatt holder muligheten åpen for at Mette Hansdatter, som må antas å være av presteslekt, kan være datter av den adelsættede hr. Hans Svendsen. Dennes danske kone Inger er for lengst død når Jacob i 1666 døper sin eneste datter med det navnet, så det kan forklare hvorfor ikke Anne Urups navn brukes hvis hun er hans mor. Hun er jo da fortsatt i live. Prestefruen Inger kommer fra Aalborg by, og Jacob Buddes far skriver seg til Rødslet like ved Aalborg (nå byens flyplass). Hr. Hans Svendsen dør rundt 1650/51. I 1641 har han mange små barn og disse har i 1657 den neste soknepresten i Inderøy som formynder. Jeg vet ikke om det har noe å si for vurderingen - en annen mulighet ville jo være at Jacob kunne ha denne funksjonen hvis han skulle være gift med en eldre søster av de ugifte barna. For øvrig er det nettopp høsten 1657 felttoget i Jemtland pågår, så han er da en del av året fraværende og dermed forhindret fra å foreta seg noe på norsk område. Det kan vel evt. være en forklaring. (Jacob Buddes mor Anne Urup og hr. Hans Svendsen har rikshovmesteren hr. Nils Henriksen Gyldenløve til Austrått som sin felles tippoldefar. De er dermed halvfirmenninger i Norge.)

Endret Oktober 7, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Disse to er svært lette å blande sammen (som enkelte også gjør på nettet), men det er kun Fredrik Godslevsen Budde av de to fetterne som er offiser. Men det er også sønnen Fredrik Otto Fredriksen Budde til Fredrik Mathiassen, så det er rimelig enkelt å "gå seg vill" her. Sistnevnte har også flere sønner som er offiserer, men de heter ikke Fredrik.

 

Hvis det er #26 du tenker på, så stemmer det bra med familieforhold at von Gorgas er vitne, siden hun er andre kone til von Hovens tidligere svoger Orning, som har vært gift med søsteren til von Hovens kone og også til Jacob Fredriksen Budde, som dette temaet handler om. Disse tre er altså barn av oberst Fredrik Godslevsen Budde.

 

Her er Holbeks omtale av Fredrik Mathiassen Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2695&tree=2.

 

Her er et eksempel på forvirringen om de to fetterne Fredrik Budde: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Frederik_Otto_Budde-_I. Foreldrene er korrekt oppgitt, men det er altså ikke Fredrik Mathiassen Budde som er oberst og kommandant ved regimentet i Trondheim, men Fredrik Godslevsen Budde. De to er gift med hver sin søster Urup, som er kusiner av Kristian Kvarts "dronning til venstre hånd", Kirsten Ludvigsdatter Munk:  https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk. Hun er hans andre ektefelle.

 

Lenker til Ovenstad ser for tiden ikke ut til å være mulig (har vel vært det før), siden Bokhylla.no tidligere i dag sa at disse bøkene må åpnes i biblioteket, og akkurat nå får jeg ikke frem noen bøker der i det hele tatt. Har nettopp guglet "Ovenstad militær" og da kommer de frem, ser jeg. Men du finner altså ikke Fredrik Mathiassen Budde omtalt der.

 

Takk for oppklaringene. Det eneste jeg sitter igjen med av  informasjon om fetteren Fredreik Matthiassen Budde (ca. 1580 Øsel, Estland, Danmark - 1650, ant. Danmark) er at han var Stattholder/riksråd/lensherre Holmhof Øsel 1628-45.

 

Sønnen Frederik Otto Frederiksen Budde (1616-28. april 1679) som var Overkommandant Fredriksten 1678-79, sjef Vesterlenske reg. 1662-76, oberst, og sjef Dale reg. 1659, g.m. Ide Sophie Vincentsdatter Bildt (16 Sep 1640 - 13 Jun 1667) til Næss og Thosø i Borge, skal begge være jordfestet i familiene Buddes, Bildt og Friis gravkapell (hvelvet tilbygg) mot nord i den  vestligste delen av Mariakirkens kor i Tønsberg, ant. opprinnelig bygd som sakristi.(Wienberg 1991:31) muligvis på 1400-tallet (DN XI:187, XI:203)

[Odd Roar Aalborg]

Vil nevne en interessant "detalj" her, som kanskje kan bidra til å belyse litt mer av Jacob Tostrups forhold til byen Trondheim:

 

En av hans sønner som blir sokneprest er Nicolai Jacobsen Tostrup. Hans første kone er Mette Susanne Eilersdatter Schøller, som  han gifter seg med i 1694.

 

Hennes mors søster er Margrethe Christophersdatter Tønder, som er gift med toller Johan Hermansen Garmann i Hemne. (Han kommer fra Osterøy ved Bergen - samme øy som jeg bor på, men på motsatt side. Den er Sør-Norges største nest etter Hitra.) Garmann dør i 1673, mens Margrethe lever til rundt 1686.

 

Det er jo nettopp denne Johan Garmann som eier bryggegården Kjøpmannsgata 29 ved Nidelva, som Jacob Tostrup fra 15. juli 1669 har i pant. Etter Garmanns død er det Tostrup som "overtar" gården som leietaker i egenskap av å være fordringshaver etter avdøde. En må jo lure litt på hva en offiser bosatt et stykke oppover i Orkladalføret skal bruke en bryggegård til ved Nidelva, men han leier den kanskje ut til andre interessenter i byen? Gården blir vel neppe brukt til boligformål, siden den funksjonen tradisjonelt dekkes av husrekken på andre siden av Kjøpmannsgata. Regner med at gården forsvinner ved den store bybrannen 16. april 1681, men den gjenoppbygges nok litt etterpå når den nye byplanen til Cicignon blir anlagt.

 

En del år senere gifter altså Jacobs sønn seg (året etter farens død) med niesen til den da for snart et tiår siden avdøde enken etter Garmann, som altså er bosatt i Hemne. Det kan vel tyde litt på at det ikke kun er en forretningsforbindelse mellom Garmann og Tostrup, men noe slektskapsforhold til han eller litt mindre usann-synlig hans kone er det vel neppe snakk om her.

 

Takk til Torkild for opplysningene om Kjøpmannsgata 29, som du kom med i DA-temaet om Tostrup i februar 2006.

Endret Oktober 7, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Kommentar til innlegg 13:

 

I 1672 nevner Anne Urup "mine børn og rette arvinger" i sitt testament til Domkirken og fattige husarme i Trondheim, så hun har da mer enn ett av sine seks barn i live.

 

Hun har tre sønner og tre døtre:  Av disse så dør sønnen Axel i 1649 og datteren Ellen i 1654. Det er lenge før 1672. Da gjenstår fire:

Døtrene Helle og Anne Margrete er gift med offiserene von Hoven og Orning. Helle dør i 1684 og Anne Margrethe senest i 1676, siden Beate Elisabeth von Gorgas i 1676 oppgis som Ornings ektefelle. Antagelig dør Anne da ikke senere enn året før, siden Orning kan være gift på nytt litt tidligere enn 1676. Likevel må en anta at hun lever i 1672.

 

Da gjenstår kun sønnene Godslev, som er ukjent etter 1642, og Jacob, som tydeligvis heller ikke nevnes med etternavnet Budde etter 1643 og derfor er ukjent i danske kilder. Godslev har et såpass spesielt navn at han vel vil kunne lokaliseres i dokumenter hvis han fortsatt lever i 1672, så det er nok da litt usannsynlig. (Han kan tenkes å bo utenlands, men i så fall gjerne såpass langt unna moren at hun da vel ikke kan ha noe særlig kjennskap til ham med den tids kommunikasjoner.) 

 

Da står vi igjen med Jacob som et mulig gjenlevende tredje barn i 1672. Skulle det likevel skje at Anne Margrete faktisk er død før dette året, så vil kun Helle og Jacob kunne antas å være gjenlevende barn i 1672. For øvrig kan uttrykket "mine børn" meget vel omfatte minst tre slike, men det kan jo ikke sikkert fastslås.

 

Av "mine børn" så er det kun ektemannen til datteren Helle som undertegner testamentet. Siden ingen flere av neste generasjon gjør det, er dette ikke noe bevis for at Jacob Friderichsen ikke kan være hennes sønn. Antagelig litt senere det året overføres han fra Orkdalske til Værdalske kompani, men om han i så fall skifter tjenestested så blir i alle fall familien boende på Kvam i Meldal, der den fortsatt befinner seg på 1690-tallet. Litt etter 1672 overtar han bryggegården Kjøpmannsgata 29 i Trondheim, så han har tydeligvis en eller annen forbindelse til byen. 

 

Siterer Meldalsboka I / bind 3 s. 95 om offisersgården Storstuggu Kvam:

 

Kaptein Jakob Tostrup vart eigarmann av Kvam omkring 1670 og budde på garden. I hans tid brann husa ned. Sjølv var han i byen da dette gjekk for seg, og drengen reiste etter for å seia ifrå. Men kapteinen hadde greie på det før. "Det står att storburet, ser eg" sa han. Han skulle vera synsk. Ein stor stuggubygning vart da oppsett, - "den største stue i Meldalen".  (På side 103 nevnes det at husene på Storstuggu Kvam blir bygget i 1670/80-årene. Dette er i tiden rundt Anne Urups død i Trondheim, så en mulighet er da at midler kan komme derfra.)

 

Den omtalte klarsyntheten er vel noe usikker - tror jeg har sett noe et eller annet sted om at det ikke er så helt uvanlig på den tid å tillegge folk slike evner.

 

Tillegg vedr. Holbek:

 

Holbek viser ingen sønn Axel hos Fredrik Budde og Anne Urup, men derimot en fjerde datter Margrethe, som skal være gift med og i Oslo skilt fra Verner von Vittinghof. Hennes dødsår er ikke oppgitt. (Ovenstad nevner fire offiserer von Vittinghoff i Norge på 1600-tallet, men ingen Verner.) Så omfanget av barneflokken er da stadig litt usikker. Siden en datter heter Anne Margrethe, så kan det virke litt merkelig hvis en annen blir gitt navnet Margrethe, siden foreldrene ikke har flere nære opphav med dette navnet å kalle opp. Kun Jørgen Marsvins mor heter Margrethe.

Endret Oktober 7, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Kommentar til innlegg 13:

 

I 1672 nevner Anne Urup "mine børn og rette arvinger" i sitt testament til Domkirken og fattige husarme i Trondheim, så hun har da mer enn ett av sine seks barn i live.

 

Hun har tre sønner og tre døtre:  Av disse så dør sønnen Axel i 1649 og datteren Ellen i 1654. Det er lenge før 1672. Da gjenstår fire:

Døtrene Helle og Anne Margrete er gift med offiserene von Hoven og Orning. Helle dør i 1684 og Anne Margrethe senest i 1676, siden Beate Elisabeth von Gorgas i 1676 oppgis som Ornings ektefelle. Antagelig dør Anne da ikke senere enn året før, siden Orning kan være gift på nytt litt tidligere enn 1676. Likevel må en anta at hun lever i 1672.

 

 

 

Jeg har tidligere notert at Anne Margrethe Budde må ha levd ca. 1670, da hennes datter igjen, Anne Kierstine Matthiasdatter Orning selv oppgir at hennes foreldre er Sl. Mathias Orning og Anne Margrethe Budde i en rettsak mot seg i 1696. Gift i sitt 17de år i 1686.

 

Hun skal ha hatt 2 barn: Anne Margrette Iversdatter (f. 1682, 14 år i 1696) og Brostrup Rimholt Iversen (ant. f. før 1686) som skjøtet bort en eiendom i 1702 og fikk et barn med Gjertrud Olsdatter i 1703 da han hadde vervet seg og var bortreist etterpå.

 

Det er litt usikkert om begge disse er Iver Monsens barn, da Anne Kierstine var utro ca. 1686 med Jørgen Randulf. Randulf tok sitt liv etter at Anne Kierstine var utro med ham ca. 1686, og han oppdaget utroskapet (at hun allerede var gift).

 

Hun hadde 'ved Rotte-kruds ugj Smør inkniet ombract sin mand Dragonkapitaine Iver Mogensen (Gallskyt)' slik at han døde i 1696, mens hun var gravid med Hans Ehm.

 

Denne Anne Kierstine flyktet s.å.- trolig til Holland - og unngikk dermed dødsstraffen for å ha tatt livet av sin mann med arsenikk.

Harde tider!

Endret Oktober 7, 2018 av Christian Arentz
Feiltastinger, og noe tillegg

[Torkild Knudsen]

Takk til begge to for interessante innlegg.

 

Legger inn lenke til saken om Eilerich Jakobsen Tostrup 1697 Tingbok no.7 Nordmøre folio 190 og utover. Regner med at det finnes mere info i rettsystemet om denne alvorlige saken.

 

Jeg har prøvd å få hjelp til tyding av teksten i forbindelse med hva jeg mener må være en Richert Tostrup, men det har så langt ikke vært noen response. Kan jo, som allerede nevnt i innlegg 11 være at denne personen har fått feil slektsnavn i tingboken. Hvis ikke finnes det altså en Richert Tostrup.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/28698/191?indexing=

 

 

Richert Tostrup er nevnt i linje 4 sett ovenfra

 

Jeg lurer også på hvor informasjonen om en tidligere nevnt Christopher Jakobsen Tostrup kommer fra, om han kan dokumenteres.

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Foreløpig bare noen få raske kommentarer:

 

Vedr. #38:

 

Gjetter på at denne Richard "Tosterup" er Richard Sørensen Hagerup, som er født på Averøy 27. nov. 1674. Han er da 23 år i 1697.

 

Her skrives navnet "Tosterup". Vet ikke om det er tilfeldig, men denne formen brukes nettopp om Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, som er slekten Brahes eiendom i flere hundre år inntil 1640: https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott. De fleste andre Tostrup skrives uten e i midten, og den formen benyttes visst av og til om slottet ved Ystad også. Så sent som i 1616 dør Axel Ottesen Brahe som eier av Tosterup, og han er via Brahe tremenning av Jacob Friderichsen Buddes oldefar Henrik Eriksen Urup og også på flere vis i ganske nær slekt. Axel Brahe er bror av astronomen Tycho Brahe, som vokser opp på Tosterup. Helt frem til 1640 eies Tosterup av en Brahe som pga. flerdobbelt slektskap er nærmere enn firmenning til Jacob Buddes morfar, så teoretisk kan Jacob ha vært innom der også før 1640.

 

Tiltalte Bertel Pedersen Kongel er felles tipptippoldefar til Edvard og Nina Grieg her i Bergen. Han blir vel frikjent, hvis jeg ikke husker feil.

 

Vedr. #37:

 

Det er nok ingen slekter som er fullstendig perlerene når det gjelder medlemmenes oppførsel gjennom generasjonene, så vi får ta med slikt også. Men den her omtalte damen er nok et hakk verre enn normalen, selv i en slik slekt.

 

 

Endret Oktober 7, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

22 hours ago, Torkild Knudsen said:

Jeg lurer også på hvor informasjonen om en tidligere nevnt Christopher Jakobsen Tostrup kommer fra, om han kan dokumenteres.

 

 

 

Jeg har tidligere notert at han skal ha vært eldstemann blant Jacob Fredriksen og Mette Hansdatters barn, f. ca. 1655, registrert som student i 1676:

 

Christophorus Jacobi Tostrupius, registrert student i København E. Schola Nidrosiensi, 1676

http://www.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B2-1-100OCR.pdf

 

Endret Oktober 8, 2018 av Christian Arentz

[Odd Roar Aalborg]

Eldst er antagelig Marcus, som skal være født i 1651. Så nevnes både Christopher og Friderich som født rundt 1655 (kjenner ikke kilde). Kanskje de er tvillinger og oppkalt etter regimentsjef Friderich G. Budde og hans etterfølger Christopher Friderich von Gersdorff? 

 

For øvrig skulle en jo tro at det finnes barn mellom 1651 og 1655 også, så fødselsårene her er vel litt uvisse. Hvis Jacob er en Budde, så kunne en kanskje også vente en sønn kalt Axel. Kan det kanskje ha vært en slik mellom 1651 og 1655, som har dødd ung og av den grunn ikke er registrert noe sted? Det er litt påfallende at ingen barn blir født på fire år når paret senere får såpass mange, så mer sannsynlig er det vel da at et eller flere i de årene ikke lever opp.

Endret Oktober 7, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Legger ved link til tingbok Nordmøre no.7 folio 19 https://media.digitalarkivet.no/view/28698/20?indexing=

 

Her er klippet ut fra samme tingbok bekreftelsen på bruken av navnet Nøring samt at Markus Nøring er en "Jakobsen"

 

 

Det kan ikke være mye tvil om at Nøring er hennes familienavn. Men hvorfor kalles hennes førstefødte Nøring  og hvorfor velger de navnet Marcus til sin førstefødte søn. Det er noe rart med dette. Dette er jo et navn som følger Markus hele livet, mens alle de andre Tostrupene fortsetter som Tostrup.

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye for denne! Den er interessant, siden den i alle fall bekrefter patronymet Jacob.

 

Er enig i at det ut fra dette ser ut som om Mette Hansdatter har Nøring som sitt etternavn. I så fall velger vel eldste sønn å bruke dette i stedet for Tostrup. Kan det kanskje være fordi de ikke har hatt Tostrup som etternavn i tidligere slektsledd?

 

En eller annen har vel nevnt muligheten for at Mette som enke kan bli skrevet som "Nøring" fordi sønnen benytter dette navnet. Det kan kanskje tenkes.

 

Lurer også litt på hva avsnittet nedenfor beretter om - skriften er ikke helt lett å tyde. Ser i alle fall at det står "Capt. Tostorup". Det står imidlertid "Tosterup" ovenfor, så det er nok en skrivefeil.

 

Vedr. #18:

 

Det er Oluf Parsberg som i 1641 får brev om bergskriver Jacob Hansen Norring, som han ser ut til selv å ha bedt om få på plass. Siden Parsberg da fortsatt er lensherre i Trondheim, så er det kanskje dit Norring da kommer? (Nettopp Parsberg kjøper seks år senere hele stedet Norring ved Aarhus.)

 

Parsbergs kone er som før nevnt kusine av Jacob Friderichsen Buddes mor. En litt vill idé kan være at denne bergskriveren Norring som Parsberg "ønsker seg" kan være en første mann til Mette Hansdatter og få sønnen Marcus Jacobsen Nøring med henne. Hvis Jacob Norring ikke lever lenge etter det, så kan kanskje Mette gifte seg på nytt med Jacob Friderichsen før 1655? Men dette er kun en "konstruksjon" og det er vel ikke så voldsomt sannsynlig at det kan forholde seg slik.

 

Er dette kanskje den samme Jacob Hansen Nøring som først oppholder seg i Trøndelag og deretter blir ridefogd på Orust i nåværende Sverige? I så fall er min gjetning ovenfor helt uaktuell.

Endret Oktober 8, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Her er det en Reinholt Fredrik Budde. Han oppgies død 1685 (etter en dag som fenrik ved kaptein Gustav Gorries von Gorgas kompani ved Lister). Det er helt klart en forbindelse med Reinholdt von Hoven som var gift med en Gorgas. Før han ankommer Lister er han fenrik ved Ryfylke kompani. Hvem er  denne Reinholt.

 

Jeg begynner å få ett klart intrykk av at (etter å ha studert Ovenstads plansjer) mange yngre militære starter karrieren i kompanier/regimenter hvor slektninger har ledende posisjoner.

 

 

Reinholt Fredrik Budde 1682-1683

 

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk for ny info!

 

Denne fenrik Reinholdt Friderich Budde er ifølge Ovenstad sønn av løytnant (til hest) Joachim Friderichsen Budde og Agnete von Hargens, begge født på Øsel. Han er da i meget nær slekt med Jacob Friderichsen Budde. Legg merke til at Jacob Friderichsen "Tostrup" oppnår høyere militær grad enn både Joachim og Reinholdt Friderich, så graden hans er høy nok til at han kan være av adelig slekt.

 

Det finnes også en Reinholdt Frederich Budde (f. 1692), som er en  utenomekteskapelig sønn av Mathias Jochumsen Budde, altså nevø av den andre R.F.B. Han ender opp som premierløytnant i 1735 til han dør i 1742. Han er først i Trøndelag, deretter i Danmark. Hans far må vel være den Mathias Budde som fra 1691 tjenestegjør i Trøndelag og der avslutter som kapteinløytnant fra 1710 til sin død i 1711.

 

Her er tittelen sekondløytnant i Ovenstads skrift ført som "seklnt". På 1600-tallet brukes vel gjerne "seclieut(n)" eller "seclt(n)", gjetter jeg på. Som jeg for lengst har nevnt: Er det kanskje dette som står angitt om Jacob Friderichsen fra 1650 til 1654 og ikke en forkortelse for datidens "sergeant" eller "sergiant"? Det ser da ganske så likt ut, så hvis skriften på den tid er litt vanskelig å lese, så kan vel en slik forveksling lett skje. (Kan muligens liten c også skrives med en liten sløyfe under? I så fall ligner den en liten g.) Noe annet er plasseringen i offiserslisten - vet ikke hvordan den føres i aktuell tid eller om sekondløytnanter da nevnes blant høyere offiserer. Kanskje er det da bare premierløynantene som føres sammen med sine overordnede?

 

Alt i alt så ser det ut til å være et ganske stort innslag av slekten Budde i trøndersk militærvesen over lengre tid, ikke minst på 1650-tallet og litt senere.

 

Dette med at hele familier arbeider innen samme yrkesmiljø er en skikk som fra gammelt av særlig er kjent fra håndverks- og bergverksmiljøer, men minst like mye fra lensmannsslekter innen bondestanden. Det er dette vi ser konturene av her også, og det er jo ganske naturlig at adelen med sin gamle militære tradisjon har en del medlemmer som blir offiserer når enkelte tidligere mye forkommende karriereveier innen slikt miljø etter hvert forsvinner. Jeg mener altså at det er all grunn til å anta at Jacob Friderichsen "Tostrup" kan være en Budde ut fra hvem han ferdes blant, men det hadde vært utmerket om en eller flere "detaljer" kunne gi helt sikker dokumentasjon og ikke kun indikasjoner, som her jo er ganske mange.

 

Tillegg om navnet Reinholdt hos Budde:

 

Reinholdt Friderich Joachimsen Buddes fødselsår er ikke oppgitt, men faren gifter seg i 1652 og han tjenestegjør i Danmark før 1662 og er løytnant til hest der. Reinholdt von Hoven kommer til Norge i 1649 etter å ha vært major i Skåne i 1647 (etter Brømsebrofreden). Om von Hoven før 1649 evt. kan være sjef for Joachim Budde et eller annet sted er da uvisst, men Buddes sønns navn kan kanskje tyde på det. Alternativt kan vel Reinholdt være et navn som den tyskættede familien Budde selv bruker.

Endret Oktober 9, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Tar med litt mer om slekten Brahe som eier Tosterup Slot i datidens danske Skåne: https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott .

 

Se også: http://www.ystadsallehanda.se/kultur-noje/praktverk-om-tosterup/. Googles "Tosterup" så gir det en mengde treff på Tosterup ved Ystad og knapt noen ellers. Da er det svært interessant at familien Tostrups navn skrives nettopp som "Tosterup" på Nordmøre på slutten av 1600-tallet, da det relativt nylig er tatt i bruk. Diverse av Jacob Friderichsens sønner bor jo på den tid i det området, og faren har tidligere vært ved Romsdalske og deretter Edøske kompani.

 

I perioden 1571 til 1616 (med unntak av 1601 til 1611) eies Tosterup etter tur av de tre brødrene Jørgen, Knud og Axel Ottesen Brahe. De er brødre av astronomen Tycho Brahe, som vokser opp på Tosterup. Dette stedet ligger rundt fem mil sør for herregården Ugerup (Urup) nær byen Kristianstad.

 

Disse brødrene er via Brahe tremenninger av Henrik Eriksen Urup, som er Jacob Friderichsen Buddes oldefar på morssiden.

 

De er også via Bille og Rosenkrantz dobbelte firmenninger av Karen Ottesdatter Gyldenstierne, som er Jacob Friderichsen Buddes oldemor på morssiden.

 

Dette betyr at Jacobs morfar Axel Henriksen Urup er firmenning av fetterne Tønne Jørgensen Brahe (eier Tosterup 1601-1611) og Thyge Axelsen Brahe (eier Tosterup 1616-1640). Dertil er Axels ektefelle (Jacobs mormor) Helle Jørgensdatter Marsvin dobbelt femmenning (bortimot «firmenning») av de samme. Regner med at det finnes flere andre litt fjernere slektsforhold dem imellom også, men det går jeg ikke nærmere inn på nå.

 

Dette betyr at  også Jacobs mor Anne Axelsdatter Urup («teknisk sett») nesten er en «firmenning» (ut fra mengden av felles forfedre) av Thyge Brahe på Tosterup helt til 1640.

 

I adelig miljø ser det ikke ut til at det er så mange ekteskap mellom tremenninger og nærmere beslektede, som krever kongelig dispensasjon. (Ellers i samfunnet er det mye av slikt i senere århundrer.) Derimot utenfor denne grensen, dvs. fra firmenning og utover, er vel forekomsten antagelig noe større. De holder muligens rede på dette både innenfor og utenfor «grensen», og de som har felles tippoldeforeldre eller litt lenger tilbake vet gjerne om det. Hvordan de betrakter flerdobbelt slektskap vet jeg ikke – tror en del i dag også har problemer med å ha klart for seg «effekten» av det.

 

Hos Urup oppkalles helt tydelig Henriks sønn Axel etter Henriks oldefar Axel Pedersen Brahe, som eier Tosterup Slot fra 1441 til 1487 (altså i hele 46 år) og dertil får eiendommen Tostrup (hovedgård) på Lolland med sin ektefelle Maren Tygesdatter Lunge.

 

Axel Henriksen Urup gravlegges i april 1601 nær fem måneder før hans eneste sønn blir født i september samme år. Ifølge skikk får da denne navnet Axel Axelsen, så navne-arven fra Tosterup (og Tostrup) videreføres helt til Anne Urups bror dør i 1671 som den siste med rett til å bruke Urups slektsnavn og våpenskjold. Like etter det begynner Jacob Friderichsens famile å bruke Tostrup som slektsnavn. Det skrives faktisk noen år senere som «Tosterup» på Nordmøre, og de det gjelder må vel da vite hvor de har navnet fra og hvordan det normalt staves. Det peker altså litt mot Tosterup i Skåne mer enn til diverse andre Tostrup (og Tolstrup) i Danmark (uten e i midten).

 

Kanskje kapteinen er litt interessert i stjernehimmelen også, så han vil gjøre ære på Tycho Brahe og hans slekt?

Endret Oktober 9, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Har letet opp skifter etter følgende barn av Jakob Fredriksen Tostrup:

 

Skifte etter degn (klokker) Fredrik Jakobsen Tostrup (Øyestad)

https://media.digitalarkivet.no/view/35460/98?indexing=

 

Skifte etter kappelan Nicolai Jakobsen Tostrup. 1701 bosatt på Engvik i Meek tinglag på Nordmøre 38 år  dvs f.ca.1663

https://media.digitalarkivet.no/view/25119/179?indexing=

 

Skifte etter sogneprest Reinholt Jakobsen Tostrup. Bosatt på Flatøy i Rødøy prestegjeld i Nordland. Han er da 32 år, dvs f.ca.1669

https://media.digitalarkivet.no/view/25141/71?indexing=

 

Skifte etter Inger Jakobsdatter Tostrup gravlagt i Meldal 1744. hun er da 80 1/2 år gammel dvs f.ca.1664

https://media.digitalarkivet.no/view/24704/100?indexing=

 

Løytnant Hans Jakob Jakobsen Tostrup som 1701 bor på Frisvold i Grytten (Romsdal) og er 43år gammel. Han har 1701 sønnene Christen Hansen 14år og Jakob Hansen 12år. I tillegg har han sansynlighvis iallefall døtrene Regina og Marie. Han var gm Marithe Eriksdatter. Har ikke funnet skifte etter Hans Jakobsen Tostrup. Hvor kommer i såfall navnet Regina fra?

 

 

 

For meg ser det ut som om Jakob Fredriksen Tostrup sikkert hadde barna

 

Markus Jakobsen Nøring f.ca.1651. Mysterium hvorfor han har dette navnet. Kan Mette Hansdatter ha vært gift med en Markus før ekteskapet med Jakob Fredriksen som da er blitt oppkalt?

Hans Jakob Jakobsen f.ca.1658

Eileric Jakobsen f.ca.1660?

Nicolai Jakobsen f.ca. 1663

Fredrik Jakobsen f.ca. 1664

Inger Jakobsdatter f.ca.1664

Reinholt Jakobsen f.ca.1669

 

Vil anta at det har kan ha vært en tidligere Fredrik Jakobsen som har blitt begravet som liten. I såfall kunne han for eksempel ha vært født 1656. Det er vel også sannsynlig at det kan ha vært flere jenter i familien.

 

Vi vet at Markus Nøring er sønn av  Mette Hansdatter og mest sannsynlig også sønn til Jakob Fredriksen. Han finnes som sersjant på gården Gjemnes i Gjemnes 1701. Det har vært nevnt en Christopher Jakobsen, men jeg vet ikke hvor dette er hentet fra.

 

Var litt vanskelig å finne Fredrik Jakobsens aldersoppgift i Øyestad 1701. Han bor som husmann på Kleppeiet under Klepp.

 

 

 

Kan ikke si jeg finner noe som kan bekrefte en kobling til Budde slekten ved bruk av skiftene heller. Såvidt jeg kan se bruker alle etterkommere i slekten Budde familienavnet. Kan ikke si at jeg avskriver muligheten for en forbindelse, men jeg synes det er detaljer som peker både for og imot.

 

 

 

Endret Oktober 10, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye igjen!  Skal se mer på dette.

 

Viser til innlegg 40 ovenfor: I lenken finner en på s. 66 Christophorus Iacobi Tostrupius nevnt i 1676 fra E Schola Nidrosiensi i Københavns universitets matrikkel.

Takk til Christian for denne nyttige lenken!

 

Dette tyder vel på at sønnen Christopher Jacobsen nok eksisterer og vel er født rundt midten av 1650-tallet. Det sannsynlige er nok da at han kan være oppkalt etter daværende regimentsjef Christopher Friderich von Gersdorff, som altså er Friderich G. Buddes etterfølger i Trondheim. Hvis Christopher Tostrup ikke nevnes senere, kan det jo tenkes at han dør før han får et embete. Hvis også han er prestestudent, så er han den fjerde av sønnene som enten har stilling eller studerer innen den geistlige sfære. Det tyder så absolutt på at minst en av foreldrene har nært opphav i en presteslekt, og helst er det da moren Mette, siden mange av offiserene kommer fra adelig miljø, som i dansk stand vel nomalt befinner seg et trinn over geistligheten. Det litt merkelige er i så fall at en adelig offiser evt. gifter seg "nedover" i prestemiljø, men det skjer kanskje ikke hvis sistnevnte også har adelig forbindelse, som er tilfelle med hr. Hans Svendsen i Inderøy.

 

At alle etterkommere i slekten Budde bruker dette etternavnet er vel korrekt nok hva Friderich Mathiassen Buddes gren angår, men i og med at etterslekt i videre agnatisk linje etter Friderich Godslevsen Budde muligens ikke finnes utenom Jacob Friderichsen Buddes evt. ætlinger, så vil dette navnet forsvinne i denne grenen hvis Jacob av en eller annen grunn velger å sløyfe bruken av farsslektens navn.  Det litt spesielle her er at faren dør allerede i 1650, mens moren lever videre i Trondheim helt til 1674, dvs. i nær et kvart århundre. Det betyr at Jacob i så lang tid muligens kan ha mer kontakt med sin mors nære slekt enn han kanskje har med sin fars. For øvrig er jo morens søster gift med Friderich M. Budde, så slektskapet til denne Budde-grenen blir uansett meget nært, men faktisk nærmest via morsslekten Urup!

 

Det kan vel være diverse mulige grunner til evt. å droppe bruken av slektsnavnet Budde, men hvis det i utgangspunktet kun skjer hos én enkelt  person, så er det vanskelig å vite hvorfor akkurat han velger å  gjøre dette.  Her er noen mulige: Han kan ha et litt anstrengt forhold til faren, han kan være i et miljø som synes at et patronymnavn er en passende fornyelse av et litt gammelt adelig navn, han kan synes at det er litt vanskelig med den tyskpregede uttalen av navnet, han kan mene at morsslekten Urup er av større interesse enn Budde (og derfor tas Tost(e)rup i bruk som navn), eller han kan rett og slett ønske å distansere seg litt fra det øvrige slektsmiljøet Budde. Han bor jo i Orkladalføret, dvs. et stykke unna urbant miljø, der slik overklasse kanskje trives best. En annen variant er at slekten Budde selv ønsker at han av en eller annen grunn tar et annet etternavn, men siden Jacob Budde er født i ekteskap, så er vel ikke det så sannsynlig. Det kan også tenkes at Jacob kan være av en litt mer beskjeden natur enn adelige gjerne ellers er, så han velger å opptre litt inkognito med et patronymnavn. Hans families forhold til Meldal kan kanskje litt underbygge det siste jeg nevner, selv om sønnene reiser ut og etablerer seg andre steder. Også enkelte av disse integrerer seg vel ganske mye i lokalbefolkningen der de bor.

 

Eller: Kan det faktisk tenkes at Jacob Friderichsen prioriterer slekten Urup fordi det er det nærmeste felles opphavet han har med de andre Budde'ne? Og uten rett til navnet Urup velger han da "Tost(e)rup" som etternavn fra Urups berømte opphav Brahe? Der navnet Axel kommer fra - siste slektsledd med retten til Urups etternavn og våpenskjold.

Endret Oktober 10, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

 

Viser til innlegg 40 ovenfor: I lenken finner en på s. 66 Christophorus Iacobi Tostrupius nevnt i 1676 fra E Schola Nidrosiensi i Københavns universitets matrikkel.

Takk til Christian for denne nyttige lenken!

 

Dette tyder vel på at sønnen Christopher Jacobsen nok eksisterer og vel er født rundt midten av 1650-tallet. Det sannsynlige er nok da at han kan være oppkalt etter daværende regimentsjef Christopher Friderich von Gersdorff, som altså er Friderich G. Buddes etterfølger i Trondheim. Hvis Christopher Tostrup ikke nevnes senere, kan det jo tenkes at han dør før han får et embete. Hvis også han er prestestudent, så er han den fjerde av sønnene som enten har stilling eller studerer innen den geistlige sfære.

 

Såvidt jeg kan bedømme er en av Christopher Jacobsen Tostrups preceptorer ved Universitetet, D. Matth. Iacob. den samme som Dr.

Iacob    Matthias Jacobsen (Jacob, Jacobæus), Professor i anatomi (1636-død e. 31. aug. 1699). Ved en nærmere gjennomgang av matrikkmatrikkelen kan det tyde på at han studerte medisin

.

[Odd Roar Aalborg]

Takk for denne interessante opplysningen!

 

Litt uventet med medisinbransjen her også. Det er et visst sprang i sosial status blant sønnene til Jacob og Mette  - fra sersjant Marcus til premierløytnant Hans og fra klokker Fredrik via kapellan Nicolai (vel nesten å regne som sokneprest) til sokneprest Reinholdt. Broren Eilerich er nevnt som tiendeinnkrever, men han blir ikke så gammel. Dette er vel litt normalt i en slik flokk, og nivåforskjellen i militære grader i slekten Budde er minst like stor - fra fenrik helt opp tiil oberst og generalmajor. En evt. lege sier vel også noe om foreldrenes sosiale status: Det er jo ikke akkurat normalt at sønner av bygdefolk studerer medisin på den tiden! Kan han kanskje senere bare hete Christopher Jacobsen og fortsette å bo i Danmark, siden han antagelig ikke er dokumentert som "Tostrup" eller som lege i Norge etter 1676?

 

Tar med at datteren Inger (min 5-tipp) er gift med Jørgen Jørgensen Schaar, som er sønn av Kongsberg sølvverks byggmester for de første store vannhjulsanleggene (gruvenes drivverk) her i landet på 1640-tallet. Han kommer til Norge i 1638 sammen med sin 13-årige sønn. Antagelig er det sistnevnte som senere flytter til Meldal og får sønnen Jørgen i 1671. Teoretisk kan det i tid være et slektsledd imellom, men noe slikt er ikke dokumentert. Navnet Schaar skal komme av Oberschaar, som det er flere av på tysk område, særlig i Sachsen nær grensen til nåværende Tsjekkia. Muligens er Jørgen Schaar (ant. født 1625) stiger i Meldal, men det er litt uvisst. En "Lisbet, Mester Jørgen Stigers" er med på en litt strabasiøs vinterlig ferd over et fjell til en barnedåp i en nabobygd i 1682, antagelig hos "kondisjonerte" der. Det er nok Ingers senere svigermor, siden hun har en datter med dette navnet. Inger er i 1682 oppgitt å være 16 år. Hun er gammel nok til å være fadder og er nok da konfirmert litt tidligere. I tillegg til foreldrene og Lisbet så er også "Karen, salig Christen Andersens" med på utflukten. Hun er da enke etter Meldalsfuten Christen Andersen Riiber, som tidligere har vært bergskriver ved verket i Innset. Hun er datter av prost Anders Olsen Bruse i Meldal og ætter også fra Schanke i Jemtland og danske trønder-Bull på Støren, samt Medelpadius i Sverige. (Hennes søster gift med Røros-grunnlegger Lossius er min 7-tipp.)

 

Endret Oktober 10, 2018 av Odd Roar Aalborg