Jump to content
Arkivverket

Hvordan overlate sitt slektsregister til etterkommere?


Leif Salicath

Recommended Posts

Når det gjelder "tjenesten" Best Family Tree Builders of 2021 så leser jeg øverst på sida at:

 

"The listings featured on this site are from companies from which this site receives compensation. This influences where, how and in what order such listings appear on this site."

 

Det sies altså med rene ord at det er de firmaene som betaler best som blir ranket høyest.

Link to comment
Share on other sites

Lenken til disse to sidene var fra min side KUN ment som eksempel på hva som finnes av produkter!!

 

Enhver må SELV vurdere hva selv vil velge av produkt - som alltid.

Vi lever tross alt i en reklamens og markeds kreftenes verden, enten vi liker det eller ikke.

Edited by Dag Arne Danielsen
Link to comment
Share on other sites

15 minutes ago, Dag Arne Danielsen said:

Lenken til disse to sidene var fra min side KUN ment som eksempel på hva som finnes av produkter!!

 

Jeg synes at det var et ekstremt dårlig eksemplel. MyHeritage som nr. 1 kjenner jeg best fra et rått reklamekjør, og som superspredere av genealogisk søppel. Ancestry som nr. 2 gjemmer alt bak en betalingsmur.

 

Men hver sin smak.

Edited by Leif Biberg Kristensen
Link to comment
Share on other sites

Til Leif:

Beklager Leif for "det ekstremt dårlig eksempelet".

Så da retter jeg mitt innlegg slik, helt uten noen henvisninger.

  1. Nasjonalbiblioteket har allerede i dag en innleveringsordning. Men som nevnt der, foreløpig støttes kun utgivelser hvor alt innholdet er samlet i en PDF-fil. 
  2. For framtidig oppbevaring av  GEDCOM fil, bilder o.a. - er jeg enig i at det er viktig å velge en solid nett leverandør.
  3. For framtidig oppbevaring av hele slektstre, er jeg enig i at en også der må satse på en solid leverandør. 

Eksemplene var absolutt ikke hovedhensikten med mitt innlegg - men derimot å dele de mulige  løsningene.

Kanskje en debatt om det kunne være mer fruktbar ?

 

Til Anne:

Om du leser nederst her hos NB, så vil du se dette: 

"Merk at det er utgitte publikasjoner som skal avleveres. Vi ber derfor at du også sender oss informasjon om hvor filen blir publisert, for eksempel en URL."

Jeg har selv prøvd og lykkes, det krever IKKE noe ISBN eller ISSN !!

 

Edited by Dag Arne Danielsen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

For min del har jeg valgt å kombinere to måter å bevare for fremtiden på:

 

1. Skrive biografier med gode kildehenvisninger på lokalhistoriewiki.no. (Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.). Jeg regner med at dette må være en av de sikreste måtene å ta vare på informasjon (bilder, tekst, kilder) for fremtiden i Norge.  I tillegg til selve biografien av enkelte av mine forfedre, legger jeg inn et avsnitt om ektefelle og barn slik at det skal bli slektshistorisk relevant for så mange som mulig.  Hvis jeg forstår det riktig, er lokalhistoriewiki interessert i gode artikler om høy og lav og alt mulig, bare det handler om Norge og noe lokalt.  Eksempel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)

 

2. Jeg bruker geni aktivt, retter feil og prøver å henvise til kilder så mye som mulig. Ideen om å løse dette puslespillet sammen er jo veldig god. Jeg ønsker også at alle skal kunne se og ha nytte og glede av det jeg har funnet ut. Jeg liker at systemet fungerer på tvers av landegrenser og jeg liker også at det er blitt enkelt å koble informasjon til digitale kilder.  Det er dumt at det koster penger og dumt at det kan misbrukes, men alt i alt synes jeg det er et fantastisk system.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Vi bør passe oss vel fra å gjøre dette til et spørsmål for eller imot Geni, MyHeritage eller andre lignende slektsprogrammer.

Leif delte en tanke med oss, som jeg er sikker på at de fleste som har drevet med slektsgranskning på ett eller annet nivå, har tenkt eller dvelt ved.

Selv har jeg holdt på med denne interessen i snart 30 år. Jeg har hatt stor glede av å holde på, både for min egen del og forhåpentligvis også for andre.

Jeg har hatt gleden av å hjelpe andre, blant annet adopterte med å finne biologisk familie.

Når det gjelder det jeg har samlet i disse årene, har jeg for lengst  innsett at det er ingen av mine nærmeste som er i nærheten av å ha samme interesse av slekt og historie. Og til tross for at jeg har luftet tanken både med barn , barnebarn og søsken og deres familie, har jeg  innsett at dette forsvinner når jeg en gang går bort. Litt leit, ja, men det overskygger ikke gleden jeg selv har hatt både for egen del og dem jeg har vært heldig nok til å kunne hjelpe.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ja Leif Salicath delte en tanke, men også et spørsmål : "Hvordan overlate sitt slektsregister til etterkommere?"

Selv har jeg holdt på med denne interessen i 25 år, og har som Rune innsett at dette arbeidet kan forsvinne med meg.

Men siden  Leif Salicath først stilte et spørsmålet om det er mulig å "overlevere arbeidet til etterkommere" - er det etter min mening nyttig å se hva folk mener om den veien.

Ved å fjerne min lenke til de mange program valg (som er en helt håpløs diskusjon) , håper jeg den videre diskusjonen bringer fram flere mulig valg for å "overlevere arbeidet til etterkommere".

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Jeg har skrevet ut mitt "slektsregister" på farssiden, menn og kvinner, på papir og sendt det til alle min fars fettere og kusiner.

Der de var døde, sendte jeg det til deres etterkommere.

 

Min far hadde laget et slektsregister av fotografier t.o.m. 1996, og dermed samlet inn adressene til alle.

Nå kan de selv fortsette sitt "slektsregister" om de ønsker det.

 

TAKK, Berit!

Det sikreste er selvfølgelig i fysisk form på papir. Og det var litt det jeg tenkte på med NST.

 

Jeg har lest at vi har tapt mer informasjon de siste 4-5 TI årene i digital form enn de foregående 4-5 HUNDRE årene i fysisk form. Og det høres ikke usannsynlig ut.

Jeg har holdt på med data siden tidlig på 80-tallet. Den gang lagret vi på data på musikk-kassetter. Etter hvert ble det disketter i stadig endret størrelse og nå CD'er og i skyen. Hver gang har store mengder data gått tapt - i beste fall under konvertering til nytt format, i verste fall alt sammen fordi en IKKE klarte å konvertere.

(For ikke å snakke om alt det som har gått tapt hver gang PC'en har kræsjet...)

 

Vi kan alle ønske oss en digital "bygdebok for hele verden" - men jeg synes vi skal konsentrere oss om å bevare vår egen forskning for ettertiden.

(ikke samrøre den med Family Search og Geni og hva de nå heter alle sammen som alle "seriøse" slektsforskere advarer oss mot å ta for god fisk...)

 

Edited by tom askerøi
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

12 timer siden, tom askerøi skrev:

 

Jeg tenkte ikke på Slektshistoriewiki - jeg tenkte mer på å la NSF "arve" arbeidene våre i en eller annen form. Og har kontaktet foreningen for å få dem til å se på denne debatten.

Men jeg skjønner at jeg er helt utenfor her - "alle andre" ser tydeligvis for seg gigantiske digitale trær hvor man blander alt mer eller mindre ukritisk - noe som debatten har vist at det finnes nok av allerede.

Jeg oppfattet det opprinnelige spørsmålet som ønsket om å bevare den enkeltes forskning for den enkeltes etterkommere...

Jeg oppfattet også at trådstarter Leif ønsker å bevare sin egen forskning uten å legge den ut i gigantiske digitale trær.

 

Poenget mitt var, og er, at så lenge man ikke har noen som er interessert i å overta, tenker jeg at et eller annet genealogisk nettsted er et greit sted å legge det. 

Ideelt sett skulle det vært et et "Norgestre" i tilknytning til Digitalarkivet. Driftet av Arkivverket, men bygget av oss brukere. Men så lenge noe sånt ikke eksisterer, er eksisterende nettsteder en løsning.

 

Man kan jo også gjøre ting på gamlemåten og skrive i bokform. Personlig syntes jeg det egentlig er en god idé, men man må ha mulighet til å gjøre det. 

Selv har jeg ingen etterkommere, og ellers lite nær familie. En del slektninger jeg har kontaktet syntes det er interessant det jeg gjør, men ikke slik at de selv ønsker å starte egne trær. I og med jeg har brukt veldig mange timer på mitt tre, syntes jeg det er kjekt å ha det på nett, slik at det forhåpentligvis vil være søkbart i mange år fremover.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

3 hours ago, tom askerøi said:

 

TAKK, Berit!

Det sikreste er selvfølgelig i fysisk form på papir. Og det var litt det jeg tenkte på med NST.

 

 

Husk på å skrive det ut på syrefritt papir, da.

 

Jeg stiller meg litt tvilende til om NSF ønsker seg metervis med permer med utskrift av slektsdatabaser. Hvis de overlever en flytting eller to, vil de i beste fall før eller siden bli scannet, OCR'et og lagret på digitale media igjen.

Link to comment
Share on other sites

19 timer siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Når vi først er inne på temaet fiktive trær og fantasikoblinger, kan jeg godt vise til en profil jeg jobbet med i en periode på Wikitree, ei Gunvor Tollefsdatter som er nevnt i DN og tatt opp i "Hitterdalsboken" av O. H. Holta. Hun har levd sitt eget mangslungne liv på nettet, og finnes naturligvis også på Geni. Jeg får ikke se hele profilen, men jeg ser nok til å notere at det er flere besynderligheter her, blant annet skal hun være født i Oppland (kilde?) og bære gårdsnavnet Hem (kilde?). Jeg ser at det ligger en diskusjon om profilen, men for å se denne må man være innlogget.

 

Det er nok mange rariteter på Wikitree også, men der vises alle data, og diskusjoner foregår i full åpenhet.

Dette blir litt på siden av trådstarters tema, så jeg skal ikke forfølge dette annet enn for å si at det er ikke noen kildehenvisninger eller annen informasjon på Geniprofilen.

Link to comment
Share on other sites

4 minutes ago, Lene Benedicte Lauritzen said:

Dette blir litt på siden av trådstarters tema, så jeg skal ikke forfølge dette annet enn for å si at det er ikke noen kildehenvisninger eller annen informasjon på Geniprofilen.

 

Takk skal du ha. Ja, det er på siden av temaet her, og jeg skal heller ikke forfølge det videre her og nå. Men slike "opplysninger" uten henvisning til kilder er selvsagt å betrakte som fri fantasi.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Ivar Steen-Johnsen skrev:

For min del har jeg valgt å kombinere to måter å bevare for fremtiden på:

 

1. Skrive biografier med gode kildehenvisninger på lokalhistoriewiki.no. (Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.). Jeg regner med at dette må være en av de sikreste måtene å ta vare på informasjon (bilder, tekst, kilder) for fremtiden i Norge.  I tillegg til selve biografien av enkelte av mine forfedre, legger jeg inn et avsnitt om ektefelle og barn slik at det skal bli slektshistorisk relevant for så mange som mulig.  Hvis jeg forstår det riktig, er lokalhistoriewiki interessert i gode artikler om høy og lav og alt mulig, bare det handler om Norge og noe lokalt.  Eksempel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)

 

2. Jeg bruker geni aktivt, retter feil og prøver å henvise til kilder så mye som mulig. Ideen om å løse dette puslespillet sammen er jo veldig god. Jeg ønsker også at alle skal kunne se og ha nytte og glede av det jeg har funnet ut. Jeg liker at systemet fungerer på tvers av landegrenser og jeg liker også at det er blitt enkelt å koble informasjon til digitale kilder.  Det er dumt at det koster penger og dumt at det kan misbrukes, men alt i alt synes jeg det er et fantastisk system.

 

Da jeg begynte min slektsgransking visste jeg at min mormors far hadde emigrert til Amerika og fått ny familie der. For meg ble det da fint med Geni og deres idé om et verdenstre, for jeg håpet å finne amerikansk slekt også.

 

Etter hvert viste det seg at jeg hadde også hadde en tipptippoldefar som hadde emigrert i 1872 sammen med sine søsken. Han giftet seg også på ny i Amerika og fikk intet mindre enn tolv barn og en drøss barnebarn osv. der.

 

At jeg har mitt tre på Geni resulterte i at jeg fikk kontakt med etterkommere av min tipptippoldefars ene bror, samt et barnebarn av min oldemors bror. Dette resulterte i at jeg fikk tilsendt masse informasjon og bilder, inkludert bilde av min tipptippoldefar som var født i 1839 og døde i 1937. For meg betyr dette veldig mye, og det hadde ikke skjedd hvis ikke jeg hadde treet mitt på nett.

 

 

 

Edited by Lene Benedicte Lauritzen
Rettet årstall
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

16 timer siden, Lene Benedicte Lauritzen skrev:

At jeg har mitt tre på Geni resulterte i at jeg fikk kontakt med etterkommere av min tipptippoldefars ene bror, samt et barnebarn av min oldemors bror. Dette resulterte i at jeg fikk tilsendt masse informasjon og bilder, inkludert bilde av min tipptippoldefar som var født i 1839 og døde i 1937. For meg betyr dette veldig mye, og det hadde ikke skjedd hvis ikke jeg hadde treet mitt på nett.

 

Det finnes fordeler og ulemper med alt. Selv har jeg valgt å legge ut anelister på hjemmesiden min. Hjemmesider har jo gått litt ut på dato, for privatpersoner i hvert fall, sikkert fordi det vel i dag knapt finnes gratisløsninger, som også jeg benyttet meg av i mange år. Men de siste årene har jeg måttet betale for egen side. Da forsvinner den selvfølgelig innen ett år etter dagen da jeg legger inn årene. Men jeg har fått kontakt med mange fjerne slektninger via den, så dersom man ønsker å ha kontroll på dataene sine, men samtidig kontakt med andre som har noen av de samme anene, kan en hjemmeside være en løsning. Men det passer ikke for alle, og det er på ingen måte noen løsning for "evigheten".

 

Egentlig tror jeg lite eller ingenting varer "evig". Papirutskrifter varer inntil det kommer en brann, eller en uinteressert arving hiver det hele på dynga. Opplysninger på data har helt klart sine utfordringer, nevnt av folk over. Verdenstrær kan også forsvinne, den dagen aktørene bak ikke finner det interessant å ha dem oppe lenger. Så fortsatt mener jeg at publisering i tidsskrifter er den beste løsningen med tanke på "evigheten": Man får ikke tatt vare på alle data i sin helhet, dvs. den enkeltes samlede aner så langt de kjennes, men bryddstykker her og der, som belyser problemstillinger som mange kan ha glede av. Så med mindre lokale biblioteker og Nasjonalbiblioteket går opp i røyk (da er det kanskje ikke så mye igjen av resten av Norge heller), vil nok tidsskriftene bestå riktig lenge, i hvert fall.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Av MyHeritage, Geni og WikiTree er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt WikiTree. Men også WikiTree har sine svakheter:

  • Navnestruktur som forutsetter moderne navn med fornavn + etternavn
  • Kilder kan kun knyttes til en person, ikke til de enkelte opplysninger. Dermed er det lett å overse at opplysninger er udokumenterte og vanskelig å vite hva som kommer fra hvilken kilde.
  • Små muligheter for kvalitetskontroll av kilder. Kildeopplysningene er kun ren tekst. Det er ikke mulig å se forskjellige referanser til samme kilde i sammenheng, merke en kilde som "dårlig" eller forhindre at en bestemt kilde blir brukt.
  • Det er bare støtte for to typer strukturerte hendelser: fødsel og død. All annen informasjon må legges inn som ren tekst.
  • Det er ingen støtte for motstridende opplysninger.

Da jeg studerte WikiTree for en stund siden fant jeg eksempel på en person som besto av opplysninger fra minst tre forskjellige personer. Det er ikke mulig å rydde opp i slikt uten full oversikt over hvilke opplysninger som kommer fra hvor.

 

Som noen her vet så har jeg jobbet i flere år med et alternativ, Geneapedia. Jeg har blitt anbefalt å kommersialisere løsningen. Det hadde gitt gode muligheter for å bygge opp et team og komme videre, samtidig som det ville gitt en betydelig risiko for at beslutningsprosessene ville bli påvirket av folk uten slektsfaglig bakgrunn og dermed gå i den samme fellen som visse andre løsninger. I stedet ønsker jeg meg en ikke-kommersiell stiftelse. Skal løsningen være levedyktig så trengs det likevel inntekter, og det er ikke mulig uten å satse internasjonalt. Jeg tror at dette er mulig å få til, men bare dersom flere er villige til å bidra. Vi har tross alt et fantastisk bra slektsfaglig miljø i Norge og burde sånn sett ha et bra utgangspunkt for å drive en slik løsning. Først og fremst trenger jeg støttespillere for faglige beslutninger og råd for å gjøre løsningen mer brukervennlig. På litt lenger sikt flere utviklere, databaseekspert og administratorer/moderatorer.

 

Et annet problem som kan løses av en slik løsning er utfordringen med å holde seg oppdatert på forskningsstatus. Ved å legge inn alle opplysninger med kildereferanser for hver eneste opplysning, kan en slik løsning erstatte oversikter som uansett blir utdaterte over tid. Jeg har på denne måten bl. a. dokumentert slektene Mowat og Sinclair på Shetland på 1500- og 1600-tallet (eksempel https://geneapedia.org/index.php?page=person&id=27408) samt registrert forfedre til Fru Inger til Austråt fra sekundærkilder for deretter å erstatte flest mulig opplysninger med primærkilder (https://geneapedia.org/index.php?page=person&id=32489). Opplysningene vises med forskjellig farge etter kvalitet på kilden. Da blir det enkelt for andre å jobbe videre med materialet!

 

Noen utvalgte funksjoner i løsningen:

  • Ingen begrensninger på antall opplysninger per person, som kan være motstridene. Dokumenter opplysningene slik de står i kildene.
  • Tre forskjellige dynamiske slektstrær (forfedre, etterkommere og familie)
  • Støtte for andre slektskap enn biologisk
  • Fargekoding basert på kvalitet
  • Støtte for DNA-informasjon
  • Bilder kan knyttes til en person
  • Splitting og sammenslåing av personer (siste kan kun gjøres av administrator, men vanlige brukere kan identifisere to personer som samme person)
  • Motor for å generere pdf-rapporter
  • Begrenset eksport av Gedcom (import kommer ikke til å bli støttet)
  • Stedsnavn kan, men må ikke, identifiseres (170 000 stedsnavn er organisert hierarkisk og kan i de fleste tilfeller vises i Google Maps)
  • Delvis flerspråklig støtte
  • Låsing av personer som identifiseres som nålevende (også personens navn blir da skjult)
  • Kan sende meldinger til andre brukere (email-adresse blir ikke avslørt)
  • Robust tilgangsstyring

 

Løsningen er utviklet i PHP og MySql med Bootstrap og enkelte andre biblioteker og har ingen andre driftsutgifter enn domene og webhotell og kan enkelt oppgraderes om trafikken øker.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Vet ikke helt hva den beste løsningen er, men: Mitt slektstre er felles for søskenbarn, altså med et "nav" i farfar og farmor, og så aner og etterkommere for disse. Jeg skal ikke blande meg inn i diskusjonen om de ulike løsningene for å lage sider, kommersielle eller ikke. Men jeg har tenkt som følger:

1. Sørg for at noen andre har den nødvendige tilgang til siden og kan overta etter meg om nødvendig.

2. Ta backups i GEDCOM format som er tilgjengelig for dem som kommer etter meg, og fortell dem at de finnes og hvor.

3. Sørg for å sende utskrifter i PDF til alle interesserte med ujevne mellomrom for å minen dem på at slektstreet finnes.

 

Til syvende og sist er vi jo avhengig av at noen gidder, men nå vet jeg i hvert fall at de kan, om de vil. Og at de ikke starter fra scratch. Selv startet jeg med en mappe med maskinskrevne sider, laget av en eller annen stakkar som hadde sittet på statsarkivet i Trondheim og gjort jobben manuelt. Den mappen arvet jeg etter min far, og det var mitt inngangspunkt. (Det og noen ubetenksomme ord på et slektstreff... 😉 )

 

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har brukt Legacy i mange år og orker ikke lære meg opp på noen annet nå. Derfor anbefaler jeg Legacy også til mine barnebarn. Det blir av praktiske årsaker legacy 8 og ikke siste versjon. Den er lett å etablere og rimelig enkelt å koble til bildearkiv. Det eneste problemet er kanskje stadig purring om å oppgradere til siste versjon. Jeg synes også legacy charting gir god oversikt over slekten. Jeg er spesielt glad i "vifte" når jeg skal beskrive del for del av slektshjulet.

 

Men jeg oppdager raskt at mye av mitt slektsmateriale må tas vare på en annen måte. Dette gjelder bl.a. resultat av samarbeide og donert materiale fra avdøde slektsforskere i Norge og Danmark (både i hovedsak på papir og mail-print fra 1990-2007 tallet). Dette kan være til stor nytte for andre og jeg håper å få donert dette til Riksarkivet eller Digitalarkivet. Dessuten ser jeg behovet for å lage en oversikt over alle de (for meg) viktigste trådene på Digitalarkivet og på danske forum.slaegt.dk. Henvisning (kilde) til disse trådene finnes på enkelte av de registrerte personer, men ikke hele den berørte slekt.

 

Nå må det også nevnes at jeg har tatt vare på uendelig mye digitale data som kunne være nyttig for mange. F.eks. et utall av stamtavler, militære (Hisch&Hirsch, matrikler, nesten komplett Historisk Tidsskrift og Personalhistorisk tidskrift inkl. dansk. Dansk adel, slektsbøker, slektsartikler osv. Mye kan en selv søke og finne, men ikke på langt nær alt. Mye fra Wayback-Machine (https://archive.org/web/).

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 11.1.2022 den 16.36, Leif Salicath skrev:

Dette kan være til stor nytte for andre og jeg håper å få donert dette til Riksarkivet eller Digitalarkivet.

 

Har du vært i kontakt med Norsk slektshistorisk forening? Jeg vil anta at dette er vel så interessant for dem, og de har også tidligere mottatt materiale fra nå avdøde slektsforskere.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 12.1.2022 den 17.14, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

 

Har du vært i kontakt med Norsk slektshistorisk forening? Jeg vil anta at dette er vel så interessant for dem, og de har også tidligere mottatt materiale fra nå avdøde slektsforskere.

Nei, men det skal jeg gjøre. Takk for tipset. Jeg er i gang med å sortere og lage en oversikt. En del av mitt materiale er fra det nedlagte wangensteen.net eller fra yumpu no https://www.yumpu.com/da/document/read/19397539/finner-wangensteennet samt nevnte Wayback Machine som har stort sett det samme materiale. Når det kan finnes der så er det selvfølgelig bare for enkelhets skyld (egen bruk) at jeg lagrer det.

 

NB. Jeg er usikker på om det er lovlig å distribuere det fra wangensteen.net på yumpu og wayback machine.

 

Edited by Leif Salicath
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 30.12.2021 den 13.10, Berit Knudsen skrev:

Jeg har skrevet ut mitt "slektsregister" på farssiden, menn og kvinner, på papir og sendt det til alle min fars fettere og kusiner.

Der de var døde, sendte jeg det til deres etterkommere.

 

Jeg tenker som deg Berit, og vil gi mine nærmeste etterkommere og nær slekt en redigert, trykt utgave av mine data (og en tilsvarende trykkeklar tekstfil). Det er ingen i dag som viser klar interesse for mitt arbeid (selv om de er nysgjerrige..), men det vet man ingenting om på lang sikt. Så dette gjør jeg mest av egeninteresse og for at det skal foreligge et synlig resultat av mine bestrebelser., og som man kan bygge videre på.

 

Som gammel datamann er jeg tvilende til å etterlate meg databaser eller lignenede. De har nokså endelig tidsperspektiv uansett hvor standardisert de er p.t. En tekstfil i WORD kan være vel så brukbart. 

Link to comment
Share on other sites

Hei Hans Martin.

Du skriver :

"Som gammel datamann er jeg tvilende til å etterlate meg databaser eller lignenede. De har nokså endelig tidsperspektiv uansett hvor standardisert de er p.t.

En tekstfil i WORD kan være vel så brukbart."

 

Jeg ville nok foretrukket en PDF-fil.

Er den noen som husker hvordan det gikk med tekstfiler skrevet i WordPerfect !

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.