De eldste på gården nedre Vigmostad i Vigmostad sokn, Vest-Agder

[Per Reidar Christiansen]

I forbindelse med en tiltenkt fortsettelse av artikkelserien Agdernøtter trenger jeg litt hjelp med å finne relevante kilder om folk på gården nedre Vigmostad. Det kan være opplysninger fra tingbøker, regnskaper, pantebøker og skifter, eller henvisninger til kilder nevnt i slektslitteratur. Har laget et første utkast basert på kilder jeg allerede har kjennskap til, men tenker at primærkildene har mer å by på:

 

Folk på Vigmostad-gårdene

 

Navnegården Vigmostad var på 1600-tallet, kanskje også noe tidligere oppdelt i en nedre og en øvre gård. Den øvre gården tilhørte Valle (S-A) prestebol og skyldte 2 huder. Mer interessant i denne sammenhenger er at nedre Vigmostad var bondegods og skyldte det tredobbelte av øvre Vigmostad. Den nedre gården var dessuten oppdelt i et vestre og et østre bruk med lik skyldverdi (3 huder hver).

 

Todelingen av nedre Vigmostad fremkommer riktignok ikke i jordeboka for 1617, da følgende landskyldeiere nevnes: Torjus Tordsson 1 1/2 hud, Gard med sine medeiere 1 1/2 hud, Torjus Olsson og medeiere 1 hud, Per Vatne (Holum) i Mandal 1 hud og Lars Bjørnsson på Hundingsland (Austad) 1 hud. Deler av sistnevntes landskyldpart kan relateres til et diplom fra 1609, hvor Are Heddeland (i Øyslebø) og Lars Bjørnsson på Hundingsland skifter jord seg i mellom. Det fortelles da at far til Lars tidligere har gitt Are 10 engelsk i vestre Heddeland mot å få 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås i Vigmostad i Foss tingsted. Are godkjenner nå Lars som eier av de 12 engelsk, og partene bekrefter at landskyldpartene er gitt odel for odel.

 

Lars Bjørnssons far, Bjørn Larsson på Hundingsland, er kjent fra mange kilder i tiden 15 -16. Kildene gir likevel ingen pekepinn om når og hvorfor han makeskiftet til seg landskyldpartene i Vigmostad. Ei heller får vi vite om han fra før av eide jord i nedre Vigmostad. Hudskylden han skatter av i 1617 betyr at han arvet eller på annet vis må ha ervervet 13 engelsk til i gården.

 

Diplomet fra 1609 avslører at Are Olsson på Heddeland opprinnelig eide 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås. Et dokument fra 1598 viser at han var sønn av Ola Aresson og bror til Per Olsson på Vatne i Holum. Brødrene hadde den gang en tvist om deres mors odelsgård Vatne og farens odelsgård Heddeland. Per Vatne eier i 1617 1 hud i nedre Vigmostad, like mye som Lars Bjørnsson sitter med. Siden begge brødrene eide i nedre Vigmostad, er det god grunn til å anta at det var jord de hadde arvet etter en av foreldrene. Det er dermed ingen grunn til å holde fast ved den gamle hypotesen om Pers kone Gunnild Andersdotter som datter av Andor Vigmostad.

 

Skattematrikkelen for 1647 viser at nedre Vigmostad da er oppdelt i en østre og vestre gård som hver skylder 3 huder. Østre Vigmostad har på samme tid følgende brukere og eiere: Per Vigmostad og hans brødre 1 1/2 hud og Jakob Vigmostad 1 1/2 hud. I vestre Vigmostad eier og bruker Astrid 1 hud, Tord 1/2 hud mens Kristen Sjævesland (Øyslebø sokn) i Mandals len eier 1 1/2 hud som han leier ut til Tord, Per og Jakob (1/2 hud til hver). Bortsett fra Kristen Gjurdsson på vestre Sjævesland er det uvisst hvilke relasjoner eierne i 1647 har til eierne i 1617. I følge bygdebokforfatter Paul Sveinall ser «… det ut til at kona må ha vore Todne Gardsdotter Vigmostad.» Sveinall hevder at Tone først var gift med en Ola Hageland og med ham hadde sønnen Gunnar Olsson Undal, i en kilde nevnt som halvbror til Ola Kristensson, sønn av Kristen Sjævesland. Sistnevntes landskyldpart på 1 1/2 hud i nedre Vigmostad mener Sveinall er den samme parten som Gard Vigmostad hadde tretti år tidligere.

 

Ved koppskatten 1645 er det to husstander på det østre bruket på nedre Vigmostad og en på det vestre. På østregården betaler Per for seg selv, sin kvinne, en pike og Asgerd mens Jakob betaler for seg selv, sin kone, en sønn og to piker. På vestregården betaler Tord for seg selv, sin kvinne og for Astrid og hennes sønn.

 

Landkommisjonen 1661 angir at nedre Vigmostad da er tredelt på eier- og brukersiden. Som eier og bruker av 2 huder kontrollerer Jakob Torgrimsson en tredjepart av gården. Nok en tredjepart har Per «thorgiesen» hånd om, i det han selv eier 1 1/2 hud 8 kalvskinn og i tillegg leier 2 kalvskinn av Tore Ågedal. Den siste tredjeparten er tredelt, med Tord «thorgiersen», Ånon «thorgiesen» og Astrid «thorgersdater» som eiere og brukere av 13 1/3 kalvskinn hver.

 

En skulle i utgangspunktet da kunne regne med at de tre siste var søsken og at Astrid var gjort brorgild av sine brødre, dvs at hun hadde fått like stor arv som dem. Et skifte på Vigmostad 16. mars 1667 kullkaster denne oppfatningen, i det vi her får vite at Tord og Ånon var søsken og Astrid «Torgiersdatter» var deres mor. Faren Torjus Tordsson var allerede død. Skiftebrevet etter ham ble ikke anvist skifteretten, noe som tyder på at han hadde vært død en stund. Astrid og Torjus hadde barna Tord, Bjørn, Ånon, Malene, Tone og Randi. Døtrenes ektemenn var Jens Seland, Tore Skarp-Seland og Jens Hegland. Barna, som da må ha vært godt voksne, arvet 1 1/2 hud landskyld i Vigmostad, 5 engelsk i Akland, 6 engelsk i Støle og 2 3/5 engelsk i øvre Tryland. Sønnene fikk 9 1/2 engelsk hver i Vigmostad og løste 1/2 engelsk hver av sine søstre.

 

I sokneprestens manntall for 1666 møter vi nok en gang aktørene og deres patronymer. 63-årige Per «Torgeszøn» bruker da 2 huder. Det samme gjør 24-årige Guttorm Jakobsson, mens «Tore Torgiusszøn og Ånon «Torgiusszøn», henholdsvis 50 og 40 år, bruker 1 hud hver. Presten hadde trolig bedre greie på navn enn fogden, siden det var han som hadde ansvaret for å gi nye soknebarn navn ved dåp. Materialet bør helst tolkes som at Per var sønn av en Torgeir, mens brødrene Tore og Ånon var sønner av Torjus Tordsson.

 

Aldersangivelsene i 1666, som tyder på at Tore og Ånon ble født mellom 1616 og 1626, betyr at faren Torjus Tordsson helst skal identifiseres med den thørgius thordtzøn som 13.4 1607 opptrer på Foss vårting i Audnedal som nr 6 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted ifbm. et gjeldsforlik mellom Jorunn Foss og Elin «Notstads» arvinger (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661), den Tørgiuß thordzenn paa Wigmostad som 13.4 1607 er på Foss vårting i Audnedal som nr 4 av 6 lagrettemenn i Foss tingstad i Lista len (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661) og den Torgius Wigmostad i Foss tingsted som i 1611 skatter som leilending (krigssk.).

 

Etter navnekombinasjonen å dømme var Torjus Tordsson sønn til Tord Torjusson på Vigmostad, nevnt 1571–1594. Det nevnes for øvrig to leilendinger ved navn Torjus på Vigmostad i 1611. Den andre er åpenbart den Torjus Olsson som var måg (dvs svigersønn) til Gunnlaug Persdotter på Vigmostad. Per Seland publiserte for rundt 60 år siden en artikkel (Gamle Audnedal-slekter, AHÅ 1962/63, s. 36, 41 og 42 samt tavle mellom s. 44 og 45 (hele artikkelen s. 17–48) hvor han opplyste følgende om Gunnlaug: "Nevnt 1594-1615. Gift med Anders Vigmostad i Vigmostad. Flere barn, bl.a en datter gift med Torjus Olsen Vigmostad."

 

Selands privatarkiv er bevart og tilhører nå Norsk Slektshistorisk Forening. Noen som der har sett en mer utførlig oversikt over Gunnlaugs etterkommere?

 

Endret Mai 12, 2022 av Per Reidar Christiansen
Endring av overskrift

[Per Reidar Christiansen]

I denne sammenhengen er også interessant å finne flere opplysninger om Andor Torjusson Akland og Nils Akland i Vigmostad. De 

er i 1644-1645 sammen om å skatte av 1 hud i Nedre Åmot i Sokndal i Rogaland. Det er verdt å merke seg at Andor og Nils også eier 7 engelsk i nedre Vigmostad og 1 hud 5 engelsk i Akland.

 

Av koppskatten 1645 fremgår det at både Andor og Nils har ektefelle og en datter. Andor har i tillegg en dreng. Sokneprestens manntall anno 1666 oppgir at Andor Torjusson er 47 år, bruker 1 hud i Akland og har sønnene Torjus 10 år og Ånon eller Ommund. 32-årige Torkjell Jonsson bruker 1/2 hud, som er resten av gården. Skiftet etter Torkjell, avholdt på Akland våren 1670, viser at han må ha vært svigersønn til Andor Torjusson. Det oppgis nemlig at datteren Randi går under farbroren Torjus F(e)lands vergemål og at enken Torbor Andorsdotters eget jordegods er 1 3/4 engelsk i Åmot i Sokndal og 1 engelsk i Træland i Å sokn.

 

I 1656/1657 skatter Andor Akland fortsatt av jord i Åmot. Skyldparten oppgis nå å være 10 engelsk, dvs. halvparten av hva han og Nils Akland skattet av 11-12 år tidligere. Derav kan det sluttes at Nils eide den andre halvparten, og at de trolig var enten brødre eller svogere. Andor skatter også av 1 1/2 engelsk i vestre Hægeland i Konsmo og 3 1/4 engelsk i Solbjør (i Bjelland?). Samtidig eier Jakob Vigmostad 1/4 (bpd?) smør i Åmot.

 

Og i Sør-Audnedal sitter samtidig enka Åse på gården øvre Ås. Hun skatter på vegne av seg selv og sine søsken av 3/4 engelsk i Åmot i Sokndal, 1/2 hud i Foss og 1/2 engelsk i Mjåland (Laudal) i Mandals len. En oppgave sortert på gårdsnivå i 1661 viser at Åse Torjusdotter eier 15 kalvskinn i ødegården øvre Ås, som hun bruker og råder bøkselen av. Torkjell Jonsson eier for øvrig den andre halvparten.

 

Siden Andor og Åse har samme farsnavn må vi være åpne for at de kan ha hatt samme far, og at de har arvet sine landskyldparter i Åmot fra en av foreldrene. Jeg jobber foreløpig ut fra en hypotese om at faren var den Torjus Olsson som i 1617 sammen med sine medeiere eide 1 hud i nedre Vigmostad.

 

Andor virker ved første øyekast å være et uvanlig navn, men spørsmålet er om ikke navnet bare er en lokal uttalevariant av det mer kjente navnet Anders. Noen av skriverne har åpenbart fanget opp den lokale navnevarianten, andre ikke. En jordebok fra 1661 oppgir «Anders Thorgiesen» som eier av 1 hud 1 skinn i Akland. De andre eierne, Tord Ågedal og Jens Floke-Seland leier ut sine andeler, h.h.vis 4 og 5 skinn til ham.

 

Eiendomsoppgaver fra både 1661 og 1663 avslører en skattemessig kopling mellom Akland, Vigmostad og Åmot, ved at Andor Akland i kompaniskap med Jakob Torgrimsson Vigmostad skatter av 2 pund smør i Åmot. I odelsskatten 1661–1662 har fogden vært grundig og ført deres respektive landskyldparter hver for seg. Vi får da vite at Andor Akland eier 1 1/2 pund minus 2 engelsk i Åmot i Stavanger len. Skyldparten beregnes av fogden å tilsvare hele 3 huder, det vil si dobbelt så mye som Jakob Vigmostads part på 1 1/2 hud.

 

Jakob eier samtidig 1 hud i Landås, noe som gjør at han skal identifiseres med den Jakob «Thorgiesen» som i 1661 eier 1 hud i Landås som han bøksler til sønnen Guttorm Jakobsson. Guttorm eier på sin side 1/2 hud i samme gård. Jakobs farsnavn er beviselig feilskrevet denne ene gangen, for et skifte fra 1667 viser at «Jacob Thorgrimbsøn Wigmoestads Søn Guttormb Jacobszøn» var blant arvingene etter sin barnløse farbror Berge Torgrimsson på Hundingsland.

[Per Reidar Christiansen]

Hvem var så Guttorm Jakobssons mor? Når Jakob Torgrimsson gir sin (eldste?) sønn navnet Guttorm, så henger det trolig i hop med at han giftet seg med enka etter Guttorm Vigmostad, som han etterfulgte som gårdbruker. Petrus Valand har identifisert denne tidlige Guttorm Vigmostad med Tore Guttormsson og Åse Hoskuldsdotters sønn Guttorm Toresson, som døde før det i 1645 ble skiftet etter foreldrene på Haga i S-A. Til tross for at Guttorm var død fikk hans barn den arven han selv skulle ha hatt dersom han hadde vært i live da skiftet gikk av stabelen. Ekteparet på Haga etterlot seg blant annet 1/2 hud i ødegården Ås i S-A, som i 1645 ble overdratt sønnen Hoskuld Toresson.

 

Gårdparten i øvre Ås var imidlertid ikke på ekteparets hender i 1617, i det Guttorm Vigmostad da eide 8 1/2 engelsk og en Tomas Ås 1 1/2 engelsk i gården. Samlet utgjorde de to skyldpartene 1/2 hud. Sannsynligvis har Guttorm fått gårdparten som hjemmefølge ved giftermål, og det er god grunn til å anta at han giftet seg til nedre Vigmostad siden hans foreldre ikke hadde eiendom i denne gården.

 

Valand har en påstand som støtter antagelsen, i det han formidler at Jon Toresson på øvre Skofteland var gift med en datter av Guttorm Toresson. Valands påstand står til troende her, ikke minst fordi det på baksiden av skiftedokumentet fra 1645 finnes en påskrift om at det er Jon Skoftelands gjenpart. Jon kunne bare få en gjenpart av dokumentet dersom han selv var medarving, og siden han ikke er identisk med øvrige arvinger er det som Valand nærliggende å slutte at han er Guttorm Toressons svigersønn. Slutningen blir enda sikrere bak det faktum at Jon øvre Skofteland både i 1649–1650 og  i 1661–1662 skatter av 1/2 hud i Sandnes og 5 engelsk i vestre Try, begge i Søgne. Disse gårdpartene ble ved skiftet i 1645 fordelt til Guttorm Toressons barn (de fikk da 2 huder i Kåland i Bjelland, 18 engelsk i Foss, 1/2 hud i Holmen og så mye boet eide i vestre Try). Det er grunn til å anta at skifteboet i 1645 eide 5 engelsk i vestre Try, altså det Jon Skofteland senere skatter av.

 

Dersom de skisserte slektsforholdene skulle vise seg å være mer enn en plausibel hypotese får vi gjennom Jakob Vigmostads kone en slektslinje som peker i retning nedre Vigmostad.

 

Noen som tilfeldigvis sitter på en kilde som kan bidra til å kaste lys over disse slektsrelasjonene?

[Per Reidar Christiansen]

Så langt lensregnskapene. Også andre kildeserier kan supplere vår kunnskap om eierforholdene til Nedre Åmot. Valand har gjort oppmerksom på en sak fra 1666, hvor ekteparet Roald Ånonsson og Gunnhild Torjusdotter i Stavanger innklaget Ola Bjørnsson Mydlands enke Gro for ubetalt bruk av 28 års landskyld i 1/2 pund i Nedre Åmot.

 

På Stein Norem Wistads slektsgranskningssider, som gir en omfattende oversikt over gårder og slekter i Sokndal, får en kjennskap til en kilde fra 1696 hvor Torjus, Torgeir og Ola Perssønner og Gunnlaug og Asgerd Persdøtre samt Arnfinn Kristensson fra Mandal selger 1 hud i Nedre Åmot til en sokndøling. Wistad antar at søskenflokken er barn av Per Bjørnsson på Vigmostad og nevner at Per Vigmostad eier odel i Åmot mellom 1641 og 1693. I følge Wistad var Per bror til Nils Bjørnsson og «Ingelef» Bjørnsdotter, begge nevnt med odel i Åmot mellom 1677 til 1693.

 

Wistads hypotese har ikke flere holdepunkter og bør derfor konkurrere med andre hypoteser. Og det finnes et alternativ som farskandidat til søskenflokken i form av den Per Torgisson som i 1660-årene er bruker på nedre Vigmostad. Et par drypp fra lensregnskapene viser at Per Vigmostad i 1649–1650 skatter av 1/2 hud i Osestad og 5 1/2 engelsk i øvre Skofteland, begge i S-A, og at han i 1661–1662 eier 4 engelsk i Skofteland i S-A og 7 engelsk i Holmesland (Holum).

 

Hverken Valand eller Wistad gir presise kildehenvisninger, så hvis noen kan hjelpe meg med å finne disse kildene er jeg takknemlig for det.

[Per Reidar Christiansen]

Så langt har ingen meldt seg med kilder. Det betyr ikke at det ikke finnes relevante kilder som kan gi oss ytterligere informasjon om slektene på Vigmostad-gårdene. Kunnskap om disse slektene betyr nok ikke så mye for de fleste, men som jeg senere vil vise har de en større rolle i det vi kan kalle den gamle slektslitteraturen på Agder. 

[Per Reidar Christiansen]

Flere enn meg som samarbeidet med Leif Erik Nilsen? Leif Erik, som var pastor i Bergen frikirke var også en habil genealog som leverte tunge bidrag til Folk på Agder. Hans avskrifter fra lensregnskapene for Lista og hans henvisninger til eldre dokumenter nevnt i tingbøkene ga prosjektet et tydelig løft. Dessverre døde Leif Erik altfor tidlig våren 2019, bare 65 år gammel.

 

Jeg var ikke klar over dødsfallet før inntil ganske nylig og har av den grunn heller ikke lykkes i å få kontakt med hans familie. Vet derfor ikke om de har tatt vare på hans genealogiske arv. Dersom han har delt sine registreringer med noen her i forumet, håper jeg på å bli informert. Samme gjelder for øvrig de som måtte ha kjennskap til andres registreringer fra tingbøker, pantebøker, lensregnskaper og andre eldre kilder. Kildematerialet fra Agder er så omfattende at jeg tror vi gjør lurt i å dele med hverandre.