Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!

[Lars Holden]

1 hour ago, Aase R Sæther - Gloppen said:

Takk for tipset! Så lurer eg også på om det er muleg å gjere noko meir i forhold til linje 4 og 5 -

Ettertida viser nemleg at Henrik ikkje er far til Ingeborg Henriette. Ved konfirmasjonen er det berre mor som er oppført, og DNA-testar i nyare tid peikar tydeleg ut ein heilt annan far.

 

Er dette kunnskap som det også er naturleg å legge i merknadsfeltet - eller skal ein la ballen ligge?

Vi har ikke diskutert problemstillingen med kunnskap fra DNA-tester. Noen foreløpige tanker:

 

I utgangspunktet må vi bare forhold oss til kildene. Hvis man har en kilde som antyder et annet farskap f.eks. en bygdebok eller at far har benektet farskapet og dette er fødsler for minst 100 år siden, er det greit å referere til dette. Det går også å skrive i merknaden at far ikke er oppført i konfirmasjonen eller arv eller husholdning tyder på et annet farskap. Hvis det bare er en DNA-test som en selv og få andre kjenner til, tror jeg det er best å ikke skrive dette. Jeg setter imidlertid pris på om denne informasjonen kan sendes til histreg@nr.no slik at den evt. kan brukes i forskningsprosjekter. 

[Arild Maka]

12 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Takk for tipset! Så lurer eg også på om det er muleg å gjere noko meir i forhold til linje 4 og 5 -

Ettertida viser nemleg at Henrik ikkje er far til Ingeborg Henriette. Ved konfirmasjonen er det berre mor som er oppført, og DNA-testar i nyare tid peikar tydeleg ut ein heilt annan far.

 

Er dette kunnskap som det også er naturleg å legge i merknadsfeltet - eller skal ein la ballen ligge?

Her vil det muligens være delte meninger. Men mitt ståsted er at dette skal være et historisk befolkningsregister. Det skal ikke være en gjentakelse av historiske feil. Så der jeg finner feil retter jeg dem opp. Det betyr at de to kildene der Henrik er oppført som far vil jeg fjerne fra Henrik (linje 4 og 5) og koble dem sammen med den biologiske far til Ingeborg. Så vil jeg nok legge inn en kommentar om at det er feil person oppført i kirkeboken og at DNA-tester viser at den biologiske far til barnet er x x.

Ser nå i ettertid at også Lars Holden har lagt inn et svar. Mitt prinsippielle ståsted er likevel uendret. Har i hvertfall en person der jeg har lagt inn korrekt far funnet etter en DNA-test.

Endret Onsdag 23:34 av Arild Maka

[Lars Holden]

13 hours ago, Arild Maka said:

Her vil det muligens være delte meninger. Men mitt ståsted er at dette skal være et historisk befolkningsregister. Det skal ikke være en gjentakelse av historiske feil. Så der jeg finner feil retter jeg dem opp. Det betyr at de to kildene der Henrik er oppført som far vil jeg fjerne fra Henrik (linje 4 og 5) og koble dem sammen med den biologiske far til Ingeborg. Så vil jeg nok legge inn en kommentar om at det er feil person oppført i kirkeboken og at DNA-tester viser at den biologiske far til barnet er x x.

Ser nå i ettertid at også Lars Holden har lagt inn et svar. Mitt prinsippielle ståsted er likevel uendret. Har i hvertfall en person der jeg har lagt inn korrekt far funnet etter en DNA-test.

Nå har vi diskutert i prosjektet.

 

Vi ønsker bare lenking av avdøde basert på kunnskap i åpne kilder slik vi har formidlet hele tiden. Det er både et juridisk og menneskelig aspekt her ved at personer, f.eks.  kan få vite at besteforeldre ikke var det de har trodd hele livet. Dette er en oppfordring, vi har ikke planer om å etablere et system for å kontrollere det. Det er Nasjonalarkivet som har det juridiske ansvaret for histreg.  

 

Dette gjelder informasjon fra DNA-tester, adopsjon som er gjort siste 100 år og annen privat informasjon. Bygdebøker og andre åpne kilder kan brukes, men vi oppfordrer til forsiktighet.  

 

Vi vil imidlertid gjerne at denne informasjonen sendes til histreg@nr.no, slik at vi kan ha en samlet oversikt over dette. Vi antar at dette vil gjelde få personer der slik informasjon er kjent.

[Aase R Sæther - Gloppen]

16 timer siden, Lars Holden skrev:

Nå har vi diskutert i prosjektet.

Her er eg både enig og uenig. Histreg inneheld lite opplysningar om nolevande. Det kan vel vere ei lita gruppe som kan finne vielsane sine her, og dei fleste farskaps-sakene vi dna-jegerar arbeider med i dag, vil ikkje vere aktuelle for Histreg. Denne konkrete saka dreiar seg både om å utpeike ein far, men også om å frikjenne ein annan, og det har også ein verdi.

 

Den eldste saka eg har løyst, gjeld eit barn i 1789, der brura openbart har vore gravid med ein annan enn brudgommen, og opplysninga er td lagt ut på dei involverte profilane på Geni. I så gamle saker er det historisk dna-testing som blir brukt, dvs Y/mt-dna, og slike testar er offentleg tilgjengelege på Norgesprosjektet sine nettsider, med kit-nummer på testen, ikkje namn. Ein kan opplyse om kit-nummer i merknaden, utan at nokon kan klare å identifisere testaren. 

 

 

[Lars Holden]

59 minutes ago, Aase R Sæther - Gloppen said:

Her er eg både enig og uenig. Histreg inneheld lite opplysningar om nolevande. Det kan vel vere ei lita gruppe som kan finne vielsane sine her, og dei fleste farskaps-sakene vi dna-jegerar arbeider med i dag, vil ikkje vere aktuelle for Histreg. Denne konkrete saka dreiar seg både om å utpeike ein far, men også om å frikjenne ein annan, og det har også ein verdi.

 

Den eldste saka eg har løyst, gjeld eit barn i 1789, der brura openbart har vore gravid med ein annan enn brudgommen, og opplysninga er td lagt ut på dei involverte profilane på Geni. I så gamle saker er det historisk dna-testing som blir brukt, dvs Y/mt-dna, og slike testar er offentleg tilgjengelege på Norgesprosjektet sine nettsider, med kit-nummer på testen, ikkje namn. Ein kan opplyse om kit-nummer i merknaden, utan at nokon kan klare å identifisere testaren. 

 

 

Det er fint med en diskusjon om det. Jeg mottar gjerne dokumentasjon, her eller i epost direkte til meg, på ulike typer eksempler slik at vi kan lage mer fleksible retningslinjer. Jeg kjenner f.eks. ikke Norgesprosjektet eller hvilken dokumentasjon som er tilgjengelig for ulike typer DNA-tester. Det er vanskelig å se personvernhensyn i en sak fra 1789. Men man må trekke en grense et sted. Uansett er det fint om slike saker sendes til histreg@nr.no slik at vi har en mest mulig samlet oversikt over slik tilfeller. 

 

Histreg har personforekomster om nålevende f.eks. fra vielser og i politikerregisteret, men disse skal ikke lenkes. Personvernet er viktigst i forhold til foreldre til nålevende.