Var Gasse Finsdal og Gasse Frøysland samme mann?

[Per Reidar Christiansen]

I tiåret før og etter 1600 kan det påvises minst fem menn på Agder som bærer det sjeldne og karakteristiske mannsnavnet Gasse:

 

Gasse; ; Hesså; Bjelland (gnr. 56);. Gaasse Hesaa er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vass tingsted (1591-hyll.).

Gasse; ; Mygland; Fjotland (gnr. 35);. Gaße Møgelannd i Feda tingsted skatter i 1600 av en ødegård (bygn.sk.).

Gasse; Olsson; Frøysland; Halse (gnr. 51);. Gaßse Frøißlanndt er 12.5 1610 nr 7 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene G O (1610-hyll.), men i en sak fra 1689 kalles han posthumt for Gasse Olsson. Gassi Frøsseland skatter i 1610 som leilending (Pengesk.).

Gasse; ; Finnsdal; Øyslebø (gnr. 86);. Gasi Findzdall skatter i 1610 som odelsbonde av 8 1/2 hud. Skatter samtidig som leilending (Pengesk.).

Gasse; ; Homsøya under Homsviga; Halse (gnr. 27); Gasse Hamsøen får i 1612-13 utlagt 18 daler som knektepenger. Pengene gis av Skage Hartmark og Kristen Røsnes (Lensr. 4.4.1).

 

Vi skal se nærmere på de to siste. Gasse Frøysland har patronymet O i bumerkeseglet sitt, noe som stemmer med at han posthumt kalles for Gasse Olsson. Det kan også dokumentes at han var gift med den Siri Torbjørnsdotter som i 1624 er enke og eier av mange landskyldparter, bla. 1 hud odel både i Finsdal og Listad i Øyslebø, samt 1 hud 5 eng i Usland [Øyslebø] og 1/2 hud i store Kvåle og 3 eng i Nerstøl [begge i Eiken] (Skm 1624, nr 1091).

Ut fra Lister lens jordebok ca 1617, som Paul Sveinall (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) daterer til 1618, var Gasse Frøyslands eiendomsbesittelser i Lista len 1 hud i nedre Nerstøl, 1/2 hud og 5 eng pant i store Kvåle, 1 hud i Røyland, 2 huder i Kvåfjord og 1 hud i Engeland i S-A (Jb 1617, nr 1544, 1564, 1974 og 1994).

Om Gasse Finsdal forteller en kilde fra 1596 at han var bror til Gunnar Gangså og Bjørn Usland som 18.11 1596 er på lagtinget på Hauge på Lista, hvor de overfor lagmann og ni lagrettemenn har innstevnet Ola Kvåle (i Eiken) for en brorpart i Kvåle. Dommen går i brødrenes favør og det vises til Odelsbolkens 8. kapitell (og) Landsleiens 9. kapittel (NHKI-avskrift av papirdiplom innlånt 1939 fra AH. Hans Fuglestveit, Øyslebø).
Dette er åpenbart gården Kvåle i Eiken, som i 1617 skylder 2 huder [store Kvåle skylder bare 1 hud] og hvor Ola Kvåle eier 1/2 hud mens Gunnar Gangså sitter med 1/2 hud 5 eng. Samme Gunnar er med 5 eng i store Kvåle medeier til Gasse Frøysland. Og Gunnar eier mer jord som er nært til å tangere Gasse Frøyslands interesser, i det han i øvre Nerstøl eier 1 hud (nr 1565).

 

Selv om Sveinall holder Gasse Finsdal og hans brødre for å være sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, har jeg foreløpig til gode å se deres patronymikon i en primærkilde. Det kan derfor være interessant å følge dem i landskattene frem til 1623, og sammenlikne. Følg særlig med på endringer som inntreffer i 1620, 1623 og 1627:

 

1611 (3.5.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal og Gunnar Gangså hver skatter av 8 1/2 hud.
1612-13 (4.4.1). Gasse Frøysland nevnes ikke blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en knekt med 18 daler.
1613 (6.3.2) og 1614 (7.2.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 8 huder. Gunnar Gangså skatter av 9 huder.
1617 (10.1.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 6 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 9 huder.
1618 (10.5.1): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 5 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 8 huder.
1620 (13.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1/2 geitsk.
1622 (14.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder.
1623 (14.5.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder. Gasse Finsdal fins ikke mer, men Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud.
1624 (15.3.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder, Siri Frøysland som leilending (!) i en og samme landskatt. Guttorm Finsdal skatter som leilending mens Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending. Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud.
1625 (15.7.2) og 1626 (16.2.2 og 16.3.2): Siri Frøysland skatter som leilending. Det samme gjør Guttorm Finsdal. Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1 geitsk.
1627 (17.1.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Bjørn Gangså skatter alle som leilendinger.
1628 (18.2.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Ola Gangså skatter alle som leilendinger.

 

Første indikasjon på at det muligens kan være snakk om samme mann er i 1612-13, når Gasse Frøysland ikke nevnes blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en lokal knekt. Dersom utrustningen ble finansiert av privatpersoner og ikke gjennom beskatning av hver enkelt gård, kan det forklare at Gasse bare bruker pengene sine i Øyslebø om han på den tiden bor der. Innen 1620 må han så ha flyttet til Frøysland, da han dette året skatter som jordeier av 7 huder. To år tidligere skatter Gasse Finsdal siste gang som jordeier, da av 5 1/2 hud. Avviket på 1 1/2 hud er ikke større enn normale variasjoner i jordeieres godsmengde.

 

Gasse Frøysland kommer altså først på banen som skattyter av et større jordegods når Gasse Finsdal ikke lenger skatter i denne kategorien. Det at sistnevnte deretter går over til å skatte som husmann bosatt hos leilending, kan tolkes som at han har oppgitt boet og søkt føderåd hos leilendingen Guttorm. Leilendingen Guttorm er da trolig en svigersønn, slik Sveinall oppgir, og gift med Targjer Gassesdotter som i 1666-manntallet bor på Finsdal som enke sammen med Ola Guttormsson (som da trolig er hennes sønn).

 

Når Gasse forsvinner som husmann, erstattes han av en Siri som åpenbart er enka. Og her er møter vi nok en tilfeldighet, i og med at også Gasse Frøysland var gift med Siri Torbjørnsdotter. Navnesammentreffene kan selvsagt være rene tilfeldigheter, men hvordan forklare nevnte godssammenfall?

 

Gasse Frøyslands jordegods, slik vi delvis kjenner det fra jordeboka i 1617 og posthumt via enka Siri Torbjørnsdotters besittelser i 1624, må i det minste bety at han tilhører ættekretsen rundt Gangså. Han er enten nært beslektet med brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal, eller så er han rett og slett identisk med sistnevnte.

 

Dersom det er mulig å finne Gasse Finsdal og Gasse Frøysland nevnt som selvstendige aktører, lagrettemenn eller vitner i samtidige kilder i tiden mellom 1611 og frem til f.eks 1623, så vil det samtidig være mulig å si noe om den ene har overlevd den andre. Lykkes det ikke, kan det være tilfelle at det faktisk er hold i Paul Sveinalls hypotese og at Gasse Olsson av skattetekniske årsaker på den ene siden kunne betale skatten av Frøysland som han bøkslet av kirken samtidig som han selv drev som storbonde fra Finsdal 2-3 mil opp elva Marna.

Publiserer dette i håp om å få innspill og pekere til kilder som gir oss mer kunnskap om disse aktørene.

 

Noen som kjenner til flere samtidige som bærer navnet Gasse? Og hva med kilder som kan fortelle mer om herkomsten til brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal? Jeg tror gjerne på Sveinalls påstand om at de var sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, men jeg har fremdeles til gode å se kilden(e) som enten eksplisitt eller implisitt bekrefter den.

 

[Jarl B Haagensen]

Gasse Lauritsen Roland Bjelland f.ca.1594 og Gasse Sommundsen Hesså Bjelland f.ca. 1575. Ikke glemme mulig ane Gasse Torkildsen Rafoss f.ca.1460.

Endret August 10 av Jarl B Haagensen

[Jan H. Trelsgård]

I Fjotland har jeg funnet følgende med fornavnet Gase i skattemanntall i lensregnskapene:

 

Gase Eiesland n. 1604-1617.

Gase Mygland n. 1600.

Gase Røyland n. 1617-1651.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for svar fra dere begge.

 

Jan Helges opplysning om Gase Røyland gir mening, i det jeg med referanse til Sveinalls bygdebok (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) har kommet i skade for å oppgi at Gasse Frøysland i 1617 skatter av 1 hud i en gård Røyland. En sjekk mot Jb 1617, nr 1461, avslører at det ikke dreier seg om Gasse Frøysland. Det er brukeren Gaze som eier gården, skyldsatt til 1 hud, sammen med sine medeiere. Så Gasse Frøysland eide aldri Røyland i Fjotland, slik Sveinall trodde.

 

Ser at du skriver navnet Gase i stedet for Gasse. Er det en antagelse eller i tråd med lokal uttale?

 

Jarl angir fødselsår for Gasse Lauritsen Roland Bjelland f.ca.1594 og Gasse Sommundsen Hesså Bjelland f.ca. 1575. Gasse Rolands fødselsår skjønner jeg, i det han i fogdens manntall for 1664 oppgis å være 70 år. Siden jeg ikke finner nevnt Gasse Hesså i 1664 lurer jeg på om fødselsåret er et estimat.

[Per Reidar Christiansen]

Ellers ser jeg at Gasse Frøysland under Herredagen i Skien 16. august 1613 opptrer som nr 3 av 5 menn som representerte allmuen i Mandal len (NHD, 2. rekke, bd III, I, s 69). Representasjonen under Herredagen er nevnt av Sveinall (s 433), men siden alle eggene i hans fremstilling er lagt i samme kurv, fremgår det ikke like klart om opplysningen gjelder mannen på Frøysland eller navnebroren på Finsdal. Saken for Herredagen bekrefter imidlertid lensregnskapenes opplysninger om en samtidig Gasse på Frøysland.

 

På samme tid skatter Gasse Finsdal som storbonde av 8 huder. Og akkurat det tyder jo på at vi står overfor to ulike personer.

 

Stemmer derimot Sveinalls påstand om at "han" [dvs Gasse Frøysland] må ha hatt militært ansvar pga at han og andre måtte "... stå til rette for korleis mannskap og pengar var nytta her på Agder ..." så gir det kanskje en forklaring på hvorfor Gasse selv ikke er med på å utruste knekter, i det han selv jobbet for krigsadminstrasjonen.

Endret August 10 av Per Reidar Christiansen
Kildereferanse

[Jan H. Trelsgård]

1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Ellers ser jeg at Gasse Frøysland under Herredagen i Skien 16. august 1613 opptrer som nr 3 av 5 menn som representerte allmuen i Mandal len (NHD, 2. rekke, bd III, I, s 69). Representasjonen under Herredagen er nevnt av Sveinall (s 433), men siden alle eggene i hans fremstilling er lagt i samme kurv, fremgår det ikke like klart om opplysningen gjelder mannen på Frøysland eller navnebroren på Finsdal. Saken for Herredagen bekrefter imidlertid lensregnskapenes opplysninger om en samtidig Gasse på Frøysland.

 

På samme tid skatter Gasse Finsdal som storbonde av 8 huder. Og akkurat det tyder jo på at vi står overfor to ulike personer.

 

Stemmer derimot Sveinalls påstand om at "han" [dvs Gasse Frøysland] må ha hatt militært ansvar pga at han og andre måtte "... stå til rette for korleis mannskap og pengar var nytta her på Agder ..." så gir det kanskje en forklaring på hvorfor Gasse selv ikke er med på å utruste knekter, i det han selv jobbet for krigsadminstrasjonen.

 

For meg ser det ut til at Sveinall både misforstår og har oversett en del.

 

Betalingen av såkalt knekteskatt er forklart i NHL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Knektepenger

Brevene det henvises til finner du her: https://www.nb.no/items/12c4898afa359791340b7df8b3c87add?page=483

 

I lensregnskapet for Nedenes, Mandal og Råbyggelag 1612-13 beskrives innsamlingen av skattepengene innledningsvis i legget for Nedenes len: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811630210

Det fremkommer bl.a. at for "de 6 første Maaneder Aar 1611 haffuer Leylenndingernne Verrit lagdt y legg sammenn, saa at de thou haffuer giort thennd thredie Vdt, Och giffuit deris Knecht som vdgick thill beholldinng om Maanedenn 3 daller af huer leg [...] Thernest befinndis vdi de ?? Nest effterfølgenn Maaneder som anngick denn 24 Aprilis 1612 och enndis igienn thenn 4 January 1613, at de fiere haffuer vdgiort thennd fembte och giffuit samme deris Knecht som vdgick thil beholdinngh om Maanedenn 4 daller aff huer leg dog her Iblandt beregnnis, saa vell som och vdi de 6 første Maaneder 2 Ødegaardtzsmennd och effter formuenn och leilighedenn flere emod enn Leylenndinng".

 

"Gasse Frøslannd" nevnes blant odelsbøndene som betalte knekteskatten 1611-13. Han er oppført som nr. 4 på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811630320  

 

"Gasse Finndzdall" nevnes blant leilendingene som betalte knekteskatten 1611-13. Han er oppført som nr. 4 på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811630314

[Jan H. Trelsgård]

2 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Ser at du skriver navnet Gase i stedet for Gasse. Er det en antagelse eller i tråd med lokal uttale?

 

Gase-navnet var en del brukt i øvre del av Kvinesdal (Fjotland), samt i nabokommunen Sirdal. Også i andre bygder i indre Agder var navnet en del benyttet.

Per Seland som var opptatt av å bruke lokal uttale i skrivemåten av personnavn brukte navnet Gase i bygdebøkene for Sirdal.

Da dette i utgangspunktet dreier seg om personer i nåværende Lindesnes kommune kan jeg henvise til Slekt og Datas Gravminner der det finnes tre "Gase-r" blant de registrerte i henholdsvis Laudal, Mandal og Vigmostad:

Gase Haraldstad: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/f532a61a-836f-47aa-9b1f-72ca9f8581b4

Gase Olsen: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/604324e4-a1ea-4d4a-bf33-a3f720f20725

Gase Olsen Heldaas: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/739fbbbe-547f-4940-90fa-847b07a394ea

[Jarl B Haagensen]

16 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Takk for svar fra dere begge.

 

Jan Helges opplysning om Gase Røyland gir mening, i det jeg med referanse til Sveinalls bygdebok (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) har kommet i skade for å oppgi at Gasse Frøysland i 1617 skatter av 1 hud i en gård Røyland. En sjekk mot Jb 1617, nr 1461, avslører at det ikke dreier seg om Gasse Frøysland. Det er brukeren Gaze som eier gården, skyldsatt til 1 hud, sammen med sine medeiere. Så Gasse Frøysland eide aldri Røyland i Fjotland, slik Sveinall trodde.

 

Ser at du skriver navnet Gase i stedet for Gasse. Er det en antagelse eller i tråd med lokal uttale?

 

Jarl angir fødselsår for Gasse Lauritsen Roland Bjelland f.ca.1594 og Gasse Sommundsen Hesså Bjelland f.ca. 1575. Gasse Rolands fødselsår skjønner jeg, i det han i fogdens manntall for 1664 oppgis å være 70 år. Siden jeg ikke finner nevnt Gasse Hesså i 1664 lurer jeg på om fødselsåret er et estimat.

Estimat. Gasse (Gase) Sommundsen Bjelland hadde en bror Ole, som hadde barn født omkring 1600-1620. 

Endret August 11 av Jarl B Haagensen

[Per Reidar Christiansen]

Ser at jeg har vært litt for snar med å publisere oppgaven fra lensregnskapet fra 1612-13 (4.4.1). Siden Gase Frøysland helt frem til 1620 skatter som leilending i de ordinære landskattene falt det meg ikke inn å sjekke oppgaven over odelsbøndenes bidrag til utrustning av knekter. Stikk i strid med landskattenes oppgaver ble altså Gase Frøysland kategorisert som odelsbonde (per definisjon en som eide mer enn 4 huder), mens Gase Finsdal, som i landskattene t.om. 1618 er oppført om odelsbonde, ble regnet som leilending når knekteskatten skulle betales.

 

Har ikke noe godt svar på hvorfor rollene er byttet om i krigsskatten, annet enn at det er velkjent at det i mange tilfeller kunne være årelange etterslep i ordinære skattelister. Fogdens primære oppgave var å sørge for at skatten ble betalt, og så lenge det ble gjort kunne lister kopieres fra år til annet til tross for endringer i skattyteres status.

 

Det er f.eks rimelig å tenke seg at dersom et bo var uskiftet, så var det praktisk for fogden å fortsette og loggføre den avdøde jordeieren som skattyter også de neste årene. For krigsskatten må det imidlertid ha forholdt seg annerledes, i det denne skatten skulle svare på kongens akutte pengebehov.

 

Vi vet i grunnen lite om Gase Finsdals eiendommer. Hvis han eide noe i Lister len, hvilket er sannsynlig, så skulle det vært fanget opp av jordeboka fra 1617. Når Gase Finsdal ikke er å finne der, faller det en mistanke om at han allerede var død. Forhåpentligvis vil det være mulig å avklare når Gase Finsdal og Gase Frøysland siste gang nevnes, og forhåpentligvis vil det være mulig å finne seglinitialene til brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal.

 

Takker Jan Helge som gjorde meg oppmerksom på odelsbøndenes beskatning i 1612-1613.