Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torleif Odland

[#10651] ' En matador i sørlandsgenealogien.'

Recommended Posts

Gjest Torleif Odland

Per Holte Rosenkilde nevner denne 'matador' Amund Gjusnes i et innlegg av Knut Fjogstad i arkivforumet. Denne 'matador' Amund Gjusnes har vært en mektig herremann på Agder i midten av 1500 tallet. Dette forteller flere bygdebøker i distriktet om. Jeg vil ikke ta opp en debatt om Amund, men derimot om hans datter Torborg Amundsdatter.Ved skiftet etter Amund, 8 dager før St.Hans i 1562, nevnes tre barn. Den eldste sønn Guttorm, overtar Gjusnes (Justnes), den andre sønnen Jon kom til Midtgarden på Mosby. Disse to sønnene sine slekter kan en følge i diverrse bygdebøker. Amund sin datter Torborg, nevnes ved skiftet i 1562 gift med Jens Holm på Ve. Jens nevnes som lagrettsmann på 1550 tallet og paret har nok en tid budd på Gjusnes. I bygdeboken' Sagaen om en sørlandsbygd' som omhandler gamle Eide komune imellom Lillesand og Grimstad, finner jeg Torbjørg igjen på gården Omre.Hennes far Amund eide 2.huder i Omre ved d.sk. i 1562. Jeg finner i denne boken litt om en sønnesønn til Torborg med navn Halduor Omre, og senere hans sønn igjen Jens Halvorsen. Halduor nevnes som eier av Omre i 1647. Historien forteller ikke noe om Torbjorg eventuelle barn, eller senere etterslekter etter Halduor og Jens. Kansje noen med kjennskap til disse slekter på sørlandet, kan gi en peikepinn på dette. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Hvis du kort kan liste opp de bøker/kilder som allerede er gjennomgått, kan jeg ved anledning se gjennom aktuelle øvrige sådanne. Mvh Knut Fjogstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Takker for ditt svar. Jeg har tatt utgangspunkt i hva som er beskrvet om hennes fader Amund Gjusnes. Torborg har vært gift med JensHolm fra Ve i Tveit, jeg antar dette er den samme Jens Holm som Auglandsboken nevner som lagrettsmann kring 1552. I Tveitboken fortelles det at paret trulig har bodd på Gjusnes, men ved skiftet etter Amund er der oppgivet Ve som bosted. Tveitboken forteller ingenting om at paret har bodd op Ve. Derfor har jeg pløyet bygdebøker, der historien oppgir at hennes far Amund har eiet jordegods. I Øyestad finner jeg slekter etter han, men intet om Torborg. Boken' Sagaen om en Sørlandsbygd' som omhandler gamle Eide komune, gir meg et tips om at Torborg har flyttet dertil.Hun har der arvet de 2.huder hennes far Amund hadde i jordegods i Omre. Hun nevnes der som Amunds datter, Thorber Amundsdatterog der nevnes en sønnesønn etter henne og en sønnesønns-sønn, men boken gir ingen informasjon om hennes eventuelle sønn, og en dårlig oversikt om sennere slekter. I overnevnte bok fant jeg dette på s. 431, under gårdsnr.27, Omre med Hasseldalen. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Etter gjennomsyn av relaterte kilder og tilhørende materiale, kan jeg ikke se at Thorber Anundsdtr. finnes beskrevet andre steder enn hva du særlig bra har maktet å finne frem. Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Muligens kan en opplysning om at Aamund Gjusnes's slekt hadde odel minst tilbake til 1400 tallet i gården Veraas, gi noe fremgang i denne saken. Mvh KnutGårdsnavnet fra Rygh: G.nr.12.Veraas.Udt.vé2rås.-Weieraas 1601.Weymaas(!) 1604.1/2. Werraas 1610. Weyraas 1630.*Veðráss. Navnet forekommer paa fl. St. (jfr. Bd. VI S. 321. XV S. 154) og er vel overalt at forklare af veðr n., Veir, Vind. Denne Gaard ligger paa det høieste Punkt i denne Egn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Som et lite tilleggsinnlegg (før ev. ny trådkombinasjon settes) taes med følgende:Aamund ?son kan godt ha slått seg opp på trelast gjennom kontakter med Hollendere, men det kjennes ikke til noen konkret hendelse. Som det fremgår av skifte i 1562 var mange av eiendommene kystnære og utmerket for utskiping av tømmer. Historien kan imidlertid ikke knyttes til Amund's opphav, han var født ca. 1490.Aamund Gjusnes eiendommer ved skifte i 1562:Gjusnes,Oddernes,V-A. 4 h. Veraas,Vennesla,V-A. 1 h.(odel tilb. til 1400 tallet) Justvik,Tveit,V-A. 2 h.1 gsk. Vågsholt,Eide,A-A. 6½ h. Eide,Eide,A-A. 4 h. Omre,Eide,A-A. 2 h. Grevstad,Fjære,A.-A. 4 h.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Takker for dine opplysninger Fjogstad, denne odelen tilbake til 1400 tallet i Veraas, hvor fant du denne opplysningen? Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det står bla. nevnt i Venneslaboken under gården Veraas. Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Jeg må nok nødvendigvis lese Venneslaboken også, i tillegg til alle de andre man leser fra perm til perm, for muligens å finne en løsning. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

I Venneslaboken på ca. 900 store sider vil du nok finne adskillig av tilleggsopplysninger f.o.m. 1600 tallet, som du søker etter. Den overlapper Oddernesboken i en del tilfelle. Men merk deg for all del at boken er mangelfull m.h.t. f.eks. diplomrefereranser. I søket etter Aamund ?son må helt andre kilder granskes. F.eks. står det i boken ikke at det var Aamund Gjusnes's odel, det kan ha vært konens. Aamund kan uansett ikke ha eid hele gården (jfr. skifte hvor han er oppført med 1 hud). Det står at skylden på 1500-tallet var 2 huder. Hvis man husker rett (døttrene arvet halvdelen av hva sønnene arvet) og dersom alt er arvet fra foreldrene må det ha vært 2 sønner eller 2 døtre som arvet Veraas. Det kan altså ha vært Aamund og en bror, eller Aamunds kone og hennes søster.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Takk for tipset Fjogstad, uansett tror jeg dette blir' et langt lerret å bleke.' Svaret på Amund må en kansje innom vollene i kongens by København å finne. Men det skader ikke å lese noen bygdebøker, slik at en er bedre oppdatert. Mvh Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Selv om svært mange opp gjennom tiden har gjordt forsøk på å finne Aamund's opphav, vil et nytt iherdig systematisk søk også i SAK være fornuftig.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr. 1:Har du undersøkt i arkivene i Nederland om den ettersøkte dame drog til Holland?LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Om det er noen enkel måte å sjekke i noen arkiv i Nederland, om det skulle finnes registrert immigrasjon fra Norge så vil jeg gjerne høre om dette.For selv om Yngve Nedrebø, i sin oversikt over steder nordmenn kan ha utvandret, har med Holland som et stort mottakerland av nordmenn, så er det jo påkrevet at man vet når og til hvilken by/landsby i Holland eller det øvrige Nederland utvandringen fant sted.Og jeg vil jo tro at det er lettere å finne ut av en jordeiende kvinnes skjebne ved å følge historikken ti det jordegodset hun har arvet. Og det ser da ut til at dere har Torbjørg Anundsdotter oppsatt med både mann og etterkommere. Hva er så det sentrale spørsmålet?Det er jo ikke særlig sannsynlig at hun som enslig kvinne har utvandret til et ubestemt sted i Holland. Særlig ikke om hun i 1562 var godt gift med den nevnte 'Jens Holm på Ve'.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Are:Du har selvfølgelig mye rett i det du skriver - sannsynligheten er liten. Men det er endel ukjente tilfelle av 'forsvinning ut i luften' - som kan skyldes flere forhold (ukjente lejemål osv.).Vedlegger lenken til ditt tidligere tema hvor flere lenker finnes:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl Berge

Som i Norge finnes det kirkebøker og folketellinger ved statsarkivene i Nederland (Rijksarkief). Før 1650 er det vanskelig. En annen sak er at norske navn alltid blir forvansket eller helt forandret. De fleste norske finnes i Amsterdam, og i kystbyene ellers fra Hoorn til Middelburg. Kirkebøkene er oftest i gotisk skrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Jeg synes dere angriper problemstillingen på en litt vanskelig eller kanskje rettere en litt underlig måte. Det er en kjensgjerning at det er vanskligere å følge kvinner enn menn i de skriftlige kilder man har til disposisjon. Derfor er det helt vanlig at man taper av syne enkelte kvinneledd i arbeid med etterslekt.Men for å ville søke utenlands etter en enkeltperson, så må man i det minste ha en eller annen indikasjon på at personen har forlatt Norge og til hvor. Ellers blir dette en meningsløs spekulasjon.Det blir ytterligere problematisk å foreslå at Torbjørg Anundsdotter skal ha forlatt landet, når utgangspunktet er at hun er kjent som en gift kvinne i 1562, man kjenner hennes jordegods og man mener å kjenne hennes etterkommere.Det er noe jeg ikke forstår her. Hvilke opplysninger er det man egentlig søker? Et skiftebrev etter Torbjørg, som en gang og for alle kan gi oss viten om hennes skjebne? Eller er det andre opplysninger som savnes?mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Are:Det kan igjen tiltredes en liten premiering til at dine spørsmål er adekvate også i andre sammenhenger. Man kunne faktisk sette opp en 'Strays fra Digitalforumet' - spesielle ettersøkte som kan få kabalen(e) til å gå opp. I denne sammenheng anvender bla. Kristian Fjeldsgård en særlig strukturert fremgangsmåte i sitt utmerkede arbeid.I noe mer ustrukturert form har man her også din gamle kjenning - Kapteinen - som vil inngå i en slik 'S.f.D' - liste:LenkeSpesifikt når det gjelder 'Matadortemaet' så har man ikke gitt opp å finne skiftebrev osv. innenlands.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Man trenger ikke å lage noen 'Strays fra Digitalforumet'. For det første er 'Digitalforumet' noe som ikke eksisterer. Det måtte hete 'Brukerforumet' eller 'Arkivforumet' i så fall. Dernest er Strays per definisjon faktisk personer funnet utenfor sitt vante miljø, f.eks. en gudbrandsdøl som begraves i Tønsberg.Det du kanskje tenker på, er å sette opp en etterlysningsliste (altså det motsatte), hvor man får en alfabetisk, geografisk og/eller kronologisk oversikt over alle personer som ikke er gjort rede for. Vel, den som har lyst, kan jo bare sette seg ned for å lage en database av alle navn som har forekommet i debattene her på bruket. Det vil ta mye tid og jeg er usikker på hvor stor nytteverdien vil være.Når det gjelder Torbjørgs Anundsdotters endelikt, ligger antakelig svaret foran nesetippen. Var det ikke på gården Omre Torleif Odland hadde funnet henne omtalt, samt at mannsnavnet Jens gikk igjen blant de som eide jordegods i denne gården? Hva var det Torbjørg arvet i skiftet 1562? Var det blant annet Omre?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Are:Du har rett når det gjelder disse alvorlige feil i mitt siste innlegg - man var for rask - og slikt må ikke forekomme blant de profesjonelle.Man ser straks her hva som vedkommende datter arvet:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Litt artigt at det var liv i denne gamle saken. Torbor Amundsdatter, er ingen enkel kvinne å nøste opp i. Jeg holder for øyeblikket på med endel gamle dokument fra AA, områder der en kjenner til at denne familien hadde jordegods. Hennes sønnesønn Haldour Omre nevnes ved skifter på Omre i 1624 og 1633, og hans sønn Jens Hadoursen eiet i flg. jordeboken gården Omre sammen med sine søsken i 1661. Etter dette forsvinner denne slekten som' en ånd i en fillehaug'. Jeg har funnet en del teorier, men de er for svake til å bygge videre på. Og skiftebrevene jeg nevner sier intet om Torbor. Men skulle du ha et gått råd eller teori Are, så er jeg selvfølgelig klar til å undersøke.Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Akershusregisteret om Mebø på Flekkerøya i Oddernes:Innførsel nr. 562, 563 og 570 angående Amund og hans arvingers kjøp 1415-16 og gavebrev til Varne kloster 1487-88.Nå kjennes for øyeblikket bare denne Amund som levde i 1415-16 ved navn. Hans arvinger i 1487-88 er ikke nevnt med navn.Nå er jo tida lang fram til Amund Justnes d. ca. 1562, men en analyse rundt gårdene på Flekkerøya kan muligens gi noen ledetråder rundt Amund Gjustnes/Justnes.Flekkerøya har nok i sin tid vært en gård, muligens tillegg for en gård på fastlandet og etterhvert delt, hvorav Medbø (Midtgården?) som den midterste av gårdene på Flekkerøya kan ha vært det opprinnelige hovedbølet.Det er også av interesse at eiendomsretten til nabogården Skålevik kan føres tilbake til Hogganvik (Halse) og slektskretsen rundt Klep (Holum) Nome (Øyslebø) og tilbake til Ulf Øyvindsson Øyslebø d. 1507 og slektskretsen rundt ham.Faren hans kan være Øyvind Bergulfsson n. 1477-1505 som lagrettemann/kungjøringsmann.Bergulf-navnet fører inn på andre storslekter på Agder.Nå leder ikke dette til Torbjørg/etc men kanskje en mulighet til å sirkle inn Amund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Når jeg har forholdt meg til Torborg sine etterslekter på Omre, har jeg brukt bygdeboken fra Eide som grunnlag.Etter å ha gjenomgått endel gamle dokumentavskrifter,kan kansje endel av opplysningene fra boken være tvilsomme. Det endelige skiftet etter Guttorm Amundsen var i 1624. Da nevner skiftet 2 1/2 hud i Omre. Ved Amund sitt skifte var Omre på 2. huder.Følger en dokumenter noen år senere både til Guttorm sin sønn Jens Guttormsen, og igjen hans sønn Halvor Jensen, finner en noe rart. Halvor Jensen har flyttet til Gjusvik ca. 1637, etter mange års strid med sin onkel på farsiden Jon Guttormsen, og hans arvinger. Halvor overtok Gjusnes etter sin far, og betalte pengeskatten der i 1610 og utover. Men då det endelige skifte etter farfaren Guttorm Amundsen ble gjort i 1624, har Halvor valgt Gjusvik som hovedbøle.Han har nok måtte delt bruket på Gjusnes med sin yngre bror Guttorm ser det ut til.Hans onkel har ikke ville flyttet, men Halvor fekk retten, og en dom over sin onkel Jon. Men det ser ut til at der ble en byttehandel, Jon ble på Gjusvik, og Halvor fekk landskyld i den ene av Jon sine to huder i Omre. Kan muligheten være at navnene Haldour og Jens på Omre,egentlig kan komme fra Gjusnes? En skal være forsiktig med å kaste inn brannfakler, men jeg våger, kan Amund sin far hatt navnet Guttorm eller Jon, og kan hans hustru hatt navnet Tora? Har vi noen slekter der disse navnene kan kobles opp mot tro? Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Noen spørsmål kan vel stilles:Hvorfor sitter Guttorm Amundsson med de 2 (2 1/2) huder i Omre og 4 huder i Grevstad som søsteren Torbjørg Amundsdotter (gm Jens Holm på Ve) arvet i 1562?Hadde han løst det ut eller var søsteren død uten arvinger? Jens Holm er vel også et uløst problem?Ved skiftet etter Amund har han 1 hud i Hesnesøy og 3 1/2 geiteskinn i Kvannes. Dette er gammelt Bringsværgods og viser vel hvor hans kone Torbjørg stammer fra. Så er det store spørsmålet om hun er en Halvardsdotter? og at det er derfor Guttorm får kjøpt en fjerdedel i Gjusvig av Gurenn Halvardsdotter på Strømme i 1576? eller om det er gamle Amund d. ca. 1562 som gjennom sin kone har brakt Gjusnes/Gjusvig inn i slekta. Med tanke på det store godset i Aust-Agder som finnes etter Amund er det ikke urimelig å anta at han stammer derfra. Det er heller ikke urimelig å kaste fram en tanke om at de har felles forfedre med tanke på Torbjørgnavnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.