[#10830] Ramborg Knutsdtr. Lejon ?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har på ingen måte tenkt å skifta sol og vind mellom debattantane på denne tråden, men eg kan bidra litt til debatten om orskurd ved å leggja inn det som Kulturhistorisk leksikon for nordisk mellomalder seier om emnet

[Gjest Finn Oldervik]

Slik eg tolkar dette, så var ei orskurd i mellomalderen til liks med ein rettskraftig dom. Det må vel og forståast slik at om det var ei geistleg sak, eller noko som vedkom det geistlege, så var det ikkje opp til lagmannen å døme. Unntak nr. 2 var om den som domen galdt anka til kongen og fekk medhald der. Då galdt (sjølvsagt) ikkje lagmannens dom lenger.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Finn 326-327Definisjonen på 'orskur(d)' slik du siterer den er som følger:tyder i gno rettsmål1 ei rettsutsegn - dvs en juridisk uttalelse om et forholdeller2 rettsleg avgjerd av(for begge) av ein lagmann.Hva ber den antatt senere lagmannen om; hvem er det som arver Katarina?' DN I nr.624 Sammendrag: Eirik Gunnarssön, Lagmand i Ryfylke, kundgjör, at Gard Thoressön paa sin Hustru Ramborg Knutsdatters Vegne anmeldte Fru Katarina Knutsdatters (jfr. No. 493) Död, hvorpaa Eirik erklærede Ramborgs Börn, Fru Katarinas ægtefödte Söstersönner, for dennes rette Arvinger, indtil nærmere Slægt meldte sig. (jfr. No. 619. 640.)'Det Gard får svar på er følgende: Kona som er i live er ikke arveberettiget, men sønnene er det. Det betyr entydig at kona er uektefødt etter norsk lovgivning.At orskurden er midlertidig framgår av følgende: ' j lausu ok fostu gozze eftir optnemda fru Katrinæ Knutzs dottor æ til þes en annat prouazt san nare, ok til meire stadfesto etc'Hvem som eventuelt skal omstøte uttalelsen/orskurden framgår ikke, men jeg antar at lagmannen selv må endre utfallet dersom det kommer noen nærmere arvinger som gjør innsigelser. Dersom det så blir tvist om arvetallet vil saken gå til Kongen.Denne reservasjonen går igjen i en rekke 'orskurder' og det som da synes å være fellesnevneren er at det er den ene part som legger fram sin sak og ber om en avgjørelse/uttalelse uten at den andre part synes å være tilstede.

[Gjest Finn Oldervik]

Kristian (328).Eg har ingen innvendinger mot tolkinga di av Eirik Gunnarssons orskurd i denne saka, og som du seier så var det svært vanleg å ta atterhald om eventuelle nærare arvingar kunne melda seg.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Kristian. Sjå setninga di som startar med:'Det Gard får svar på er følgende'--osvDet som har undra meg i denne diskusjonen er at deltakarar med universitetsutdanning m.m. doktorar?kva veit eg, får seg til å seia at lagmannen lagar orskurd om Ramborg er uekte eller ektefødd.Det ville ta seg ut om lagmannen deltok i rykteflaumen. Moro hadde det vore å vita kven som sette ryktet ut, at Knut Algotsson hadde lege med den og den. Var det ho svenske tru?eller var det ho norske? At Gard får vita det av lagmannen,og trur på det, er uhøyrt.Har lagmannen papir på det,tru?Når lagmannen får vita et sønene til Gard er ektefødde og at Gard er gift med Ramborg, først då lagar han orskurd; 'At sønene høyrer til arvegruppe: ektefødde søner av samfedra syster'. Med stor undring helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Nå må du slutte å undervurdere både deg sjøl og andre, Ole. Lagmannen har da ikke satt ut noe rykte eller deltatt i noen rykteflom. Han mottar Gard, som har Ramborgs fullmakt, Gard forteller om Ramborgs slektskapsforhold til avdøde, inklusive at Ramborg er frillefødt, og på det grunnlaget finner lagmannen, helt i tråd med norsk arvelov, at sønnene går foran mora som arvinger. Lagmannen har hverken lagt til eller trukket fra, han har dømt i forhold til det som Gard har lagt fram for ham. Det er altså ikke Gard som får høre noe nytt her, men du og vi andre som får en helt naturlig konklusjon i tråd med Kristians utlegning.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg ble så inspirert av Finns innlegg (326), der han bokstavelig talt la ut teksten for oss, at jeg tenkte jeg kunne gjøre noe av det samme for et av de punktene hvor Arne Gjerstad i (323) så betimelig påpekte at Ole Gilje Dale vrir seg unna spørsmål om dokumentasjon av påstandene sine. Det gjelder påstanden om at Ingjerd i Vadstena enten kunne la klosteret tre inn i sitt sted som arving eller la arven sin gå direkte til klosteret.Jeg har her gjentatte ganger hevdet at dette er i strid med arvebolkens kap 21. Lovteksten legger jeg ikke ut, den kan Ole få slå opp i sjøl, men jeg gjengir gladelig litt fra professor Knut Robberstads 'Fyrelesningar um rettssoga i millomalder og nytid II' om retten til å gi gaver (s 90):At det trengst samtykke frå arvingane til gåve-arv, når gjevaren hadde skyldfolk til å arve seg, heng saman med regelen i den gamle retten um at ingen hadde lov til å gje gåvor til skade for arvingane sine, korkje livsgåvor eller dødsgåvor. Slikt var arvesvik, og arvesvik gjaldt ikkje (G 58, L V 12).Unntak fra dette forbudet mot å gi gaver gjaldt to forhold - retten til å gi tiende uten samtykke fra arvinger og et pålegg fra kardinal Nikolaus Breakespeare fra 1152 om at enhver skulle ha rett til å gi en fjerdepart av sjølervervet eiendom til sjelegave. Robberstad sammenfatter dette slik:Dermed vart regelen at ein kunde gje tiandeparten av arvegods og fjerdeparten av sjølvtent gods. Dette vart sidan ordlagt soleis at dei kunde gje tiandegåve og fjerdingsgåve; det var dei lovlege gåvone (log-gåvor). --- I denne form gjekk so reglane inn i Landslovi (V 21) og i DNL. Dei vart innskjerpa i rettarbøter 1280 og 1308, og gjaldt til 1687.Vi ser altså at nonnen Ingjerd satt i en umulig skvis i Vadstena - som nonne kunne hun ikke sjøl eie jordegods og samtidig forbød norsk lov henne å gi arven sin til klosteret.Oles påstand i (312) om at 'det som Ingjerd arva, gjekk rett inn i Vadstenaklosteret sin kasse' er følgelig en umulighet. Og da er det vel ikke så rart om han vrir seg unna oppfordringer om å føre bevis for den?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars. Lenge trudde eg at Ramborg var uektefødd, fordi alle sa det. Både nordmenn og svenskar. Men den opplysinga står i sterk kontrast til det som seinare hende: at Gard, som fullmekt, hadde sentral rolle på Båhus Festning og at sønene tydeleg hadde odelsrett til Talgjegodset og til gåver m.m. som dronninga også hadde odelsrett til.Dersom Ramborg var uektefødd, miste ho mest all arverett etter norsk lov. Det var ikkje sønene som puffa henne nedover på arvegruppestigen. Ramborg ville då koma mest heilt nede på stigen, og det sto i norsk lov.At mora var arvelaus, gjorde at sønene også miste arverettar.Sønene til Ramborg miste odelsrettar, men viktigare var det at sønene til Ramborg ikkje fekk betre arverett. Det var ikkje dei som sto først som arvingar etter Katarina. Ingjerd i Vadstena var einearving. Ho døydde i 1412, og kva som hende då veit me vel ikkje.Knut Algotsson hadde slektningar i Sverike, slektningar som sto like sterkt som arvingar som sønene til Ramborg.Det er opplyst at ein kvinneleg slektning møtte fram på Båhus til arveoppgjeret der. Lars. Du burde ta eit oppgjer med Kaj Janzon. Han nemner berre Vestgøtalagen. Som kjendt låg Alvastra og Vadstena båe i Østgøtaland.Gaute Eriksson var,som me veit. gift med syster til Katarina, Ramborg og Ingjerd. Ho døydde tidleg og, som me også veit, testamenterte Gaute gods av hennar medel til eit kloster. Men kanskje Gaute hadde spesialfullmakt?Det er eit stort framsteg at du no viser til lovverket.Du kan likevel gjerne krydra innlegga med spark til meg personleg. Du veit:Den som ler sist osv.... Helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har rimelig konsekvent vist til lovverket i innlegg etter innlegg i mer enn fem år, Ole. Men om du ikke har oppfattet det før nå, er det kanskje likevel ett fremskritt - for en av oss?Det spesielle med norsk arverett er ikke, som du nå skriver, at Ramborg om hun var frillefødt mistet så godt som all arverett etter norsk lov. Det spesielle er tvert i mot at etter norsk arvelov kunne også frillefødte barn arve, men ikke dersom det fantes andre arvinger som gikk foran dem i arvetallet. Og det er jo nettopp dette orskurden = dommen viser at var tilfellet her.Videre er det beviselig feil når du nå hevder at dersom mora var arvelaus, så mistet også sønnene arveretter. Sønnene kunne ha arverett uavhengig av mora, og i tilfeller hvor mora var frillefødt mens sønnene var født i ekteskap kunne sønnene også ha bedre arverett enn mora. Dette er barnelærdom, Ole.Nå vrir du deg unna spørsmålet om hvorvidt Ingjerd i det hele tatt kunne kreve arv etter Katarina ved å hevde at hun var enearving, men slik fungerte ikke rettspraksisen i Norge i middelalderen. Skifteretten ivaretok ikke hensyn til fraværende arvinger. Potensiell arving måtte sjøl stå fram og kreve arven - i det lagdømmet hvor arven fallt. Det gjorde Gard på vegne av kone og barn, og sønnene hans ble tilkjent arven, med det forbehold vi ellers kjenner. Ingjerd kunne som nonne ikke kreve arven, og hun kunne heller ikke gi den bort til klosteret sitt. Det du skriver i andre og tredje avsnitt er altså fullstendig feil og ikke i samsvar med lovverket.Og for å vise omtrent hvor langt framover vi har kommet i denne debatten, vil jeg få sakse inn fra Tore Vigerusts svar til deg i det svenske anbytarforum 11. mai 2004:Det er slett ikke lett å diskutere med Ole Gile, siden han ikke viser å ha forstått forskjellen på odelsrett, arverett og regelrett arvegang. Når en person dør (Katarina Knutsdotter), skal hun arves av nærmeste (ektefødte) arvinger, ingen andre. Det var hennes søsterbarn. Men odelsberettigede kan gjennom odelssøksmål (rettssak), løse inn odelsgods. Det er i en slik ramme en må se forliket i 21.5 1409. Odels- og annet gods Katarina måtte eie i Sverige, skulle f eks arves etter svensk rett. Gods Katarina måtte ha eid, som andre enn Gards barn hadde nærmeste odelsrett til, men som Gards barn eventuelt arvet, skulle kunne løses inn av arvingene.

[Gjest Finn Oldervik]

Lars (334)Eg synest den siste setninga i sitatet frå Tore V. vert litt uklår og ullen. Eg oppfattar meininga, men kunne du ha vore så gild å skriva litt om slik at det ikkje er tvil om kven det er snakk om i siste ordet i setninga.

[Gjest Lars Løberg]

Du har helt rett, Finn. For å gi mening skulle det nok stått enten løses inn fra arvingene eller løses inn av de odelsberettigede. Det er jo det som er sjølve kjernen i odelsretten - retten til å løse inn når godset ved salg eller arv faller ut av den opprinnelige eierfamilien.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Gode vener. Ingen har hatt arvemessig glede av ei arvelaus mor. I vårt tilfelle er det snakk om store formuar både her i landet og i Sverike.Stavangerlagmannen uttalar om sønene til Ramborg og Gard: Dei høyrer til arvegruppe 'Ektefødde søner av samfedra syster'. Dette er ei gruppe i arvereglane. Korkje meir eller mindre.Det er ikkje så lettvint med odelsretten. Eg siterar frå eit bokmålsinnlegg: 'For at odlerens etterkommere skal ha odelsrett, må det foreligge både riktig slektsskapsforhold og odelsrettslig status hos tidligere eiere'.Ole

[Gjest Finn Oldervik]

Ole (337)Dette veit du heilt sikkert frå før, men eg kan jo repetere. I følgje Spangen sitt oppsett, så kom ei uektefødd, samfedre syster i 53. arveklasse 13. rekke, dvs nesten heilt sist i rekkja av mulege arvingar. Ei samfedre ektefødd syster derimot kom i 7. arveklasse, 3. rekke.Her kan det sjå ut som om vi har med ei samfedre uektefødd syster som altså sjølv tilhøyrer arveklasse 53. Men om ho har ektefødde søner så vil desse koma langt framom mora når det gjeld rett til arv etter den samfedre morsystra. Om eg har tolka Spangen rett, så vil sønene til Ramborg koma i 16. arveklasse 5. rekkje. Dette betyr då sjølvsagt at Ramborg sine søner vil koma langt framom mora i rekkja av arvingar og etter som eg oppfattar det, så ville dei ha kome på same plassen også om mora var ektefødd, men daud då Katarina Knutsdotter døydde. Du ser då sikkert sjølv at følgjande påstand i innlegg (333) vert feil;'At mora var arvelaus, gjorde at sønene også miste arverettar. Sønene til Ramborg miste odelsrettar, men viktigare var det at sønene til Ramborg ikkje fekk betre arverett. Det var ikkje dei som sto først som arvingar etter Katarina. Ingjerd i Vadstena var einearving. Ho døydde i 1412, og kva som hende då veit me vel ikkje'.Som du sikkert skjønar, så hadde det ikkje noko å seia for rettane til Ramborg sine søner om ho var uekte født. Det var berre Ramborg sjølv dette gjekk ut over.Vi kan jo tenkja oss at det var Knut sjølv som var arvelataren. Som frilledotter ville Ramborg ha kome i 51. arveklasse, 13. rekke. Dei ektefødde sønane hennar ville derimot ha kome i 9. arveklasse 3. rekke. Om Ramborg hadde vore ektefødd, men daud føre Knut. Då ville sønene hennar ha kome i 4. arveklasse, 2. rekke, men dei ville til dømes ha vorte arvelaus om Knut hadde ektefødde born i live.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn Oldervik. Takk for at du tek for deg Spangen sitt framifrå forskararbeid. Eg har ikkje sett merknader til arvegruppeinndelinga som han har sett opp.Må tru at eg har stussa mykje over Spangen si uttale om at Ramborg høyrde til arvegruppe 51. Når ein slik ekspert kan seia dette, kva skal då ein ringare person stella opp med? Eg som gjerne vil at Ramborg skal vera ektefødd dotter av Knut Algotsson?.Når eg likevel er så fri å seia mot Spangen, er det fordi han ikkje har prov på at Ramborg er uektefødd. Eg klandra Vigerust tidlegare for at hans konklusjon hang i lause lufta. Han skriv ein heil masse, men så kjem konklusjonen som motseier mange ting han har uttala. Slik også med Spangen. Ta for deg arbeidet hans, så vil du også ha store vanskar med å finna dokumentasjon.Legg merke til at svenske forskarar viser til kva norske forskarar uttalar med bakgrunn i kva svenskane har sagt. Båe utan dokumentasjon.Stavangerlagmannen vitnar at sønene til Gard og Ramborg høyrer til arvegruppe 'Ektefødde søner av samfedra syster'. Stavangerlagmannen tek eit atterhald. Det som den gongen kunne vera ukjend, var om Knut Algotsson hadde søner. Altså at Katarina hadde ein bror i live. Merk då at sønene til Ramborg ville stå i arvegruppe'Ektefødde søner av samfedra syskin' Dei ville ikkje verta arvelause, men Ramborg måtte dela arven med ein eller fleire brør. Og så hadde sønene hennar mist all sjanse på odelsrett.Så dette kva det har å seia at Ramborg er ektefødd med arverett. Sønene til Ramborg måtte fint venta til Ramborg var død. Men då ville dei arva hennar eigedom og odelsrett til større verdiar.Det var det som hende. På Båhus var det ikkje sønene som arva. men mora.Gløym aldri Ingjerd i Vadstena og slektningen til Knut i Sverike. Ho som møtte opp på Båhus.Sønene til Ramborg står heile tida i arvegruppa:Ektefødde søner av samfedra syster' Einaste grunnen til at dei kunne koma til slike verdiar, var at mora deira levde, var ektefødd, kunne senda vidare odelsrettar som i sin tur vart overførde til sønene hennar etter at ho var død. Venleg helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn. Eg fekk nett i posten eit hyggeleg brev frå ein som fylgjer med i debatten og som oppmuntra meg. Innhaldet i brevet vitna om stor kunnskap om emnet og sendaren kom med fleire interessante ting. Han nemnde forliket på Båhus og spørsmål om kva arvereglane hadde å seia der.Slik eg har skjøna det, sat Gard med familie etter møtet på Båhus med store verdiar på hand. Forliket her vart til etter drøftingar som varde minst ei veke. Her la båe partar fram sine føresetnader. Dronninga, veit me, hadde odelsrett til til mykje gods. Gard kunne ikkje vera ringare enn at han også kunne leggja fram div. odelsrettar, rettar som gav det resultatet som me kjenner. Rettar som føresette at Ramborg var i live, ektefødd syster av Katarina og med ektefødde søner i ekteskap med Gard.Eg helsar og takkar brevsendaren og ynskjer at du gir merknader.helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Du utfordrer ikke akkurat Spangen, Ole, men du forstår ham ikke. Heldigvis kommer misforståelsen din godt fram i innlegg (333), som Finn prøver å korrigere i (338), men som du omformulerer i innlegg (339), så det er håp om at vi kan få ryddet den av veien en gang for alle.Det du gjør når du hevder at sønnene til Ramborg måtte vente til Ramborg var død før de kunne arve, er å ta med deg viktige biter av dagens arvelov i forsøket ditt på å forstå middelalderens arvelov. Men slik var den ikke. Det er flere elementer i dagens arvelov som du bare må legge bort når det gjelder arveoppgjør i middelalderen. Dette gjeldet for eksempel: - representasjonsretten- ektefelles arverett- likestilt arverett uansett kjønnAlt dette er nytt og kan ikke legges til grunn ved tolkning av gamle arveoppgjør. Derfor er det heller ingen umulighet at Ramborgs sønner kan ta arv etter morsøsteren sjøl om mora deres fortsatt er i live. Og det er nettopp det Spangen både poengterer og eksemplifiserer med å bruke akkurat denne saken som eksempel. Poenget er altså at den tar arven som er i nærmeste arveklasse uansett om det biologisk sett er mellomliggende ledd i live. At Ramborg fortsatt er i live, fratar altså ikke på noen som helst måte sønnene hennes muligheten til å være nærmere arveberettiget etter Katarina enn hva Ramborg sjøl var - helt i tråd med orskurden.Så gjør du enda en gang en henvisning til at svenske forskere viser til norske forskere uten at noen av dem har belegg for påstandene sine. En sak er at Spangen faktisk har belegg for påstanden sin - belegg i den gamle norske arveloven, men du kan også få en påstand fra en svensk forsker, en påstand som står på egne ben og er helt uten henvisning til norske forskeres påstander. Jeg klipper inn Kaj Janzons sluttinnlegg i debatten med deg fra anbytarforum 26. juni 2007:Jag tror att vi här har att göra med en icke kunskapsbaserad blockering som är omöjlig att genomtränga eller ta sig runt med sakargument.Nöjer mig därför, mest av hänsyn till de genuint forskningsintresserade, med att konstatera att Dale i sitt senaste inlägg återigen framför 'bevisning' som är hans eget påhitt och oförenligt med etablerade forskningsresultat.Ingegärd Knutsdotter (Bengt Hafridssons ätt) var som klostergiven utestängd från alla möjligheter till arv. Hon var inte arvsberättigad överhuvudtaget eftersom hon var nunna (abbedissa 1388-1403) och genom klosterlöftet hade avsagt sig alla anspråk på sina jordiska rättigheter [C.Gejrot (utg), Vadstenadiariet s 43].Några andra halvsystrar till Knut Algotssons oäkta dotter Ramborg än de som nämns i ÄSF I:2 s 118 f är inte kända av forskningen.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Eit rørande eventyr, fritt fortald etter Lars Løberg og Kaj JANZON. Det hadde gått rykte i det vide og breie at Vadstena kloster skulle opna og ta inn munkar og nonner.Det var fleire frå Vestgøtaland. Dei budde så nærmed og kunne ro over sjøen. Ei jente sto først i køen. Ho fortalde at det var forbode å ta med noko inn i klosteret. Men ho hadde likevel med seg ei skjorte som bestemora hadde strikka. Saman med henne sto ein som ville verta munk. Han hadde med seg ei høne og ein hane. Stell dykk opp der,sa kontrolløren.Det kom fleire med ei ku, ein sau, ja til og med ein båt. Stell dykk der og der sa kontrolløren.Det sto mange utafor klosteret og fylgde med. Ja det vart eit fargerikt møte desse dagane.Så kom det eit fargerikt opptog.Kven var det? Det er jo folk frå Noreg, fra Hardanger. Ei jente trengde seg fram. Det var tydeleg at ho ville verta nonne. Ho fortalde då at ho kom fra Hardanger, var syster til ein som heitte Gard Toresson og hadde med seg rettar til å hausta ein fruktgard. Dessutan kunne ho skaffa tømmer til ei jekte. Denne jenta, saman med ei som hadde med seg rettar til laksefiske i Ryfylke, fekk hybel med ein gong.Å,Å,Å-- Det gjekk eit sus over folkesamlinga. Er det ikkje Ingjerd, dotterdotter til Den Heilage Birgitta? Og far hennar?Ja, dette var berre ein del av den koselege forteljinga frå då dei opna Vadstena kloster. helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Da kan vi i hvert fall enes om at det du driver med i denne debattråden stort sett er eventyr og fri fantasi, ikke sant, Ole?

[Gjest Tore H Vigerust]

Greit nok, Ole, at du forteller et eventyr (innlegg 342). Men å oppgi Kaj og Lars som din kilde til eventyret er ufint. Ta nå ansvaret fullt og helt alene.

[Gjest Finn Oldervik]

Då eg skreiv det førre innlegget mitt var eg ikkje merksam på at Spangen hadde nytta arvetvisten mellom Gard Toresson m. fl. som eit døme på kor sterkt born til uektefødde born stod i arvesaker.Spangen nemner at Hr. Ogmund Finnsson som gamal mann vart gift med Katarina Knutsdotter og som vederlag for kontant medgift gav henne dei to gardane sine, Eidsa og Tolga til full eigedom. Då Fru Katarina døydde som barnlaus enke i 1407, var det Gard Toresson som, på vegne av kona, Ramborg Knutsdotter fekk dei sams sønene (til Gard og Ramborg) godtekne som Katarina sine arvingar. Vidare skriv Spangen om dette at: 'Hadde Ramborg vært ektefødd samfedre eller sammødre søster av Fru Katarina hadde hun selv vært arving. Altså er hun samfedre frillesøster'.Og Ole, eg kan ikkje anna enn vera samd med Spangen i denne konklusjonen. Når Ramborg vert forbigått som arving, så er det fordi ho er uekte fødd. Eg kan ikkje med mi beste vilje sjå andre årsakar til at dei ektefødde sønene hennar tek arv framom henne sjølv.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

For uinnvidde som lurer på hvilke artikkel av Spangen det refereres til, så kan dere finne artikkelen her: http://wangensteen.net/gammel/Spangen/Genealogi og arverettsregler.pdf

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Den lenken virket ikke, men dere finner den under Christian Dag Spangen og 'arverettsregler' på min hjemmeside

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn. Det er fint at du går grundig tilverks. Og no hjelper Lars Ove med lovteksten.Kor finn du dokumentert at Ramborg vart forbigått av sønene sine. Det einaste strået som finst er dette at sønene var rette arvingar. Det må dei alltid vera også om mora er ektefødd. Men kvar står det i orskurden at sønene tek arv framom henne sjølv? helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du stiller Finjn dette spørsmålet, Ole. Du har jo allerede svart på det sjøl. I innlegg (339) skriver du: 'Så dette kva det har å seia at Ramborg er ektefødd med arverett. Sønene til Ramborg måtte fint venta til Ramborg var død. Men då ville dei arva hennar eigedom og odelsrett til større verdiar.'Men, dersom sønnene til Ramborg ikke kunne komme til arven så lenge mora var i live, så kan de heller ikke defineres som rette arvinger i orskurden. Ordlyden i orskurden blir altså direkte meningsløs slik du legger den ut. Spangen, Finn og alle vi andre som har jobbet seriøst med dette ser bare en naturlig konsekvens av dommen - det er sønnene, men ikke Ramborg som er de rette arvingene. Og det er jo helt i samsvar med arvetallet i Landslova. Ser du ikke at argumentene dine slår hverandre i hjel?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Spangens 'Oversiktstabell over arvefølgen etter Magnus Lagabøters Landslov' http://wangensteen.net/middelalder.html