Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Inger Tysland

[#10862] Død mann oppført som fadder

Recommended Posts

Gjest Inger Tysland

Josef Pedersen (Pettersen) dør og blir begravet i Larvik nov. 1891. Hans sønn Jacob får i 1918 et barn i Skien hvor kun Josef, som er død 27 år tidligere, og Josefs kone Josefine er oppført som faddere. Navnene er tydelig skrevet, og Josef står som faderen, og Josefine som moderen til Jacob under faddere. Hvordan kan dette gå an???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissel Endresen

Jeg har opplevd noe lignende selv. Min oldemor giftet seg i 1896, men allikevel var hennes far som døde i 1878 oppført i kirkeboken. Det stod også klart og tydelig så det virker på meg som om farens navn skulle oppgis i kirkelige sammenhenger uansett om han levde eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else Kari Ulven Vilhelmsen

At farens navn oppføres ved vielser selv om han er død er vel ganske naturlig. Selvom ens far er død er han allikevel FAR.Det er iallefall min far, selvom han er avgått med døden. Men at faren er fadder etter sin død må jeg si er mer uvanlig, en skulle tro en fadder var mer 'oppegående'.Else Kari

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje E Skrolsvik

Det står ikke eks: Kari Hansen sal.(salig) Ola Olsen, eller Kari Hansen Ola olsens e.(enke) ?? Disse skrivemåtene er ofte benyttet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingjerd van Bruggen

Hei! Ved konfirmasjonen til Randine Guidottis datter i andre ekteskap, var det Randines FØRSTE mann som sto som far. Selv om denne personen var DØD lenge før konfirmanten ble født. Det er en helt annen mann som er far til henne.... Hilsen Ingjerd :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Faddere ved en dåp skal vel være for at disse skal passe på at barnet blir oppdratt i den kristne tro fram til konfirmasjonen som er et fornyet dåpsløfte. Fadderne burde da være ganske oppegående. Kanskje det var annerledes den gang??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det skulle vel ikke være så enkelt at der er flere med samme navn,har aldri sett at der er fødselsdato på fadderne slik at en kan være helt sikre på hvem dei er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Det er kun to faddere. Den ene er Josefine, hvor det etter navnet står moderen, etter avdøde Josef, står det faderen. Disse to er barnefarens foreldre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marius Hellerud

Hei!Fikk lyst til å 'bry' meg litt jeg også. Jeg tror på ingen måte jeg sitter med fasit, men noen innspill kan jeg da komme med allikevel :-)På den tiden det her må dreie seg om var det vel fremdeles vanlig (og lovlig) at foreldrene selv var fadder for sine barn? Jeg ville derfor tolket de opplysningene du gir dithen at det var nevnte Josefine OG barnets mor OG Josef (kanskje da helst en annen en den avdøde bestefar, men med samme navn) OG barnets far som var faddere. Uansett; står det bare 'moderen' og 'faderen' så kan jo ingen uten akkurat du med dine spesielle forkunnskaper vite at det er barneFARENS foreldre det menes og ikke f.eks. barneMORENS. På en slik ikke-generell form ville vel neppe en prest ha ført fadderene i et dåpsnotat??? En annen ting er at det i norsk tradisjon er veldig uvanlig, i alle fall i de kirkebøkene jeg har sett, at et dåpsbarn bare har to faddere. Detter er mer forekommende i Sverige.Spennende sak dette. Vil vi få sikkert svar noen gang tro?Mange formiddagshilsner fra Marius.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Det blir vel vanskelig å finne fasitsvar på dette, men for meg virker det som presten ikke har skrevet opp faddere i det hele tatt av den enkle grunn at både presten, og vi i dag, vet at døde mennesker ikke er faddere.At du har funnet dette i kolonna for faddere trenger ikke nødvendigvis bety at det som er ført der er faddere (selv om det selvfølgelig er det normale), men at presten i dette tilfelle har brukt kolonna som et slags merknadsfelt for seg selv. En kan f. eks. tenke seg at faddernavnene er kommet bort for presten.Men hvorfor han da skriver opp farfar og farmor til barnet vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Hva står der i klokkerboka? Kansje løsningen står der. Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars G. Hukkelaas

Hei. Som Marius skriver er det meget uvanlig med bare to faddere, hvis barnet lever opp. Ved hjemmedåp og barnet dør før bekreftelse i kirken, er det vanligvis to vidner/faddere, samt eventuelt Jordemoder som er ført i kirkeboken. Siste år har jeg sittet å registrert fødte/døpte og ført inn tilhørende faddere (ca. 3000 navn) i denne kirkebok er det brukt fra fem til sju faddere, pr. barn. Lars.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Klokkerboka er nå sjekket. Her er de samme fadderne ført opp. Barnet, Olga Josefine Flack Pettersen blir født 10.5.1908, døpt 1.6. og dør 23.7. samme år. Under døde er det også skrevet 'død uden kirkelig ---- (et ord som vi ikke klarer å lese). Siden hun dør nesten 2 måneder etter dåpen kan det kanskje bety at hun var syk ved fødselen, og at det er årsaken til at besteforeldrene ble skrevet som faddere selv om den ene var død??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Dette forklarer en del. Det du ikke kan lese med kirkelig .... , må bety at barnet er hjemmedøpt, men dåpen er ikke blitt bekreftet i kirken. Kolonna for faddere er etter mi erfaring normalt bare brukt ved kirkelig dåp. Følgelig var det ingen faddere å føre. De som overværer hjemmedåp blir ofte kalt vitner - ikke faddere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Men en død mann kan da ikke være vitne, og det er ingen tvil om at disse 'fadderne' var besteforeldrene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Nei, men som jeg skrev over har presten brukt fadderkolonna som et merknadsfelt.Men hva poenget er med å føre opp det ene besteforeldreparet skjønner jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen

Hvorfor er det ingen tvil om at besteforeldrene er faddere? Kan det være en 'fjern' slektning Josef, vi vet jo det er vanlig med oppkallinger. Jeg har jo også funnet faderen og moderen ofte som faddere, og da er det ment barnets foreldre, ikke foreldrens foreldre. Husk at fadderfeltet ikke er et felt for foreldrene, men for barnet som her er hovedperson. Tror her det dreier seg om 4 faddere: Josef (fjern slektning eller en annen med samme navn), barnets far Jacob, Josefine (også en fjern slektning) samt barnets mor. Nevner, for å sannsynliggjøre min begrunnelse, at det ved folketellingen 1900 er 5 personer kalt Josef Pedersen/-søn/-son i Vestfold. I Telemark er det 3. Alt i alt er det 40 personer i Norge som heter det. Det er 16 Josef Pettersen/-søn i Norge, derav 3 fra Vestfold.Sjekk disse først du, antar du vil finne en fjern slektning av din Josef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Er uenig og noe enig i det Terje skriver.At Josef skulle være en slektning blir ikke sannsynliggjort ved at det er 5 i Vestfold med samme navn. Ikke om det var 100 av dem.Men det kan være en mulighet dersom man virkelig finner en Josef som slektning. Men selv ikke da er det ensbetydende med at det er denne Josef som er fadder når han ikke oppgis med farsnavn.Hvis man tolker det slik at mora og faren til barnet er faddere, finner jeg det noe påfallende at de ikke er nevnt sammen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Langås

At foreldra ikke er nevnt sammen trenger ikke å være så pussig. Flere prester har først ført opp alle mennene, deretter alle kvinnene (evt. i omvent rekkfølge).Hadde Josef noen sønn ved navn Peder eller Petter? Det kan jo tenkes at en Peder/Petter Josefsen var fadder, men at presten/klokkeren har blanda sammen fornavn og farsnavn. ...bare en tanke...Mvh Arne Langås

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Jeg har også vært inne på tanken at det kunne dreie seg om noen andre enn besteforeldrene, men Josef og Josefine står med samme etternavn, og det er faktisk bare de to som har disse navnene i familien. Da Josef kom fra Sverige i 1869 var etternavnet Peterson. (Hans far het Peter-Petter om hverandre)De fikk 10 barn hvorav 7 vokste opp. Ingen av disse (eller barnebarna) fikk navnet Josef. Av jentene var det 3 som hadde mellomnavnet Josefine, 2 av dem døde som spebarn. Jeg har også sjekket fadderne til samtlige av dem, og ingen het Josef eller Josefine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Til Inger !For at utgangspunktet skal være rett, ønsker jeg at du her skriver nøyaktig avskrift av det presten har skrevet i kolonna for faddere.Først forstod jeg deg som at bare fornavnene + moderen/faderen stod, men nå forstår jeg deg som at farsnavene er med - hva står det egentlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Hei Arild, Under kolonnen for faddere står det: Josefine Pedersen moderen,Josef Pettersen faderen. Det ser ikke ut som om det er komma etter navnene (altså før moderen - faderen)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Hei. Vet ikke om dere finner dette relevant, men likevel. Jeg har ikke holdt på mer enn et år med å studere kirkebøker, men jeg har sett utallige fødsel/dåps-konf. og vielseinnføringer dette året. Fra ulike deler av landet. Måten det blir ført på er svært forskjellig, til og med i samme type protokoll er det ulikheter. Jeg har sett flere ganger at presten har strøket over overskriften på kolonnen og kalt den noe helt annet.Det være seg å bruke kolonnen for faddere til andre opplysninger, eller døpe om 'Døde' til 'Døbte'. I det siste tilfellet gikk jeg ut fra at presten ikke hadde mer plass til døpte og ikke hadde en ny bok tilgjengelig. Eller kanskje han var en gjerrigknark....Noen ganger har jeg fulgt kirkeboka over flere sider og sett at kolonnen som presten har gitt en ny funksjon fortsatt har en ny funksjon - men han har glemt å stryke ut overskriften. Mvh. Gry Vibeke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Er det ingen prester eller teoligiutdannete her? Kanskje de kunne se ei meining i dette.Slik disse personene er ført synes jeg ikke det kan tolkes på annen måte enn at det er besteforeldrene til barnet på farssida som er ført. (eller hvis man ikke vet det Inger vet - står det egentlig at disse to personene er foreldrene - siden det er barnet som er hovedpersonen).At det skulle dreie seg om 4 personer kan ikke stemme av to grunner - 1. Slik Inger nå gjengir innførselen kan ikke dette ses som 4 personer, og 2. og det teller mest - det har ikke vært noen dåp, og følgelig heller ingen faddere.Men problemet består - hva var poenget med å føre inn navnene til besteforeldrene på farsida? Kanskje var det ikke noe stort poeng med det? Bare noe presten la inn siden han kjente besteforeldrene og ikke likte at kolonna skulle stå tom???? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Barnet er jo døpt 1.6. og født ca. 3 uker før. Det er dessverre umulig å se om det er hjemmedåp eller ei. For all de andre på samme side er det faddere, så kolonnen kan ikke ha vært brukt til noe annet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.