[#11888] Ny måte å visa kyrkjeboksdatabasar

[Gjest Arild Kompelien]

DåpVed dåp i siste halvdel av 1800-tallet er det mange kirkebøker som fører foreldrenes vielsesdato. Trenger man eget felt for dette? Selv har jeg tidligere ført det i merknadsfelt.EtternavnFeltet etternavn er for meg problematisk. For hva er et etternavn? I dag brukes begrepet synonymt med slektsnavn.Min oppfatning er at eldre kilder i hovedsak opererer med fornavn, farsnavn og bosted. Hvor blir det av farsnavnet som har en slik dominerende plass i de fleste eldre kilder? Vil framtidige brukere få den oppfatning at man tidligere hadde etternavn som i dag? Er det historieforfalskning å legge ut gamle kilder som databaser der farsnavnet som farsnavn er fraværende? Og hvor blir det da av kravet til kildetrohet?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Mitt innlegg nr. 175 forsvant i det store 'intet'. Jeg registrerte at det ikke ble talt opp av telleren i oversikten, men her inne i debatten sto det altså med nr. 175.- Bosted/gårdsnavn. Jeg antar at bosted/gårdsnavn også vil være et eget felt under 'Flytting'?Jeg kan forstå problemet med at det blir egne felt for hjemmedøper, forsørger osv. Samtidig synes jeg disse bør registreres som søkbare personer. Dåpsvitner er vel faddere på lik linje med andre faddere - i perioder blir samtlige faddere kalt vitner i kirkebøker jeg har registrert. Også de andre funksjonene bør kunne registreres i andre personfelt, med en merknad om funksjon i feltet stilling/stand. Kanskje det burde utarbeides egne funksjonskoder for hjemmedøpere, forsørgere etc. slik at dette ble standardisert?Foreldrenes vielsesdato som Arild henviser til, er jo samme problematikk som både Geir og jeg har vært borti med konfirmasjon/dåp og introduksjon/dåp. Det blir en krysning av hendelser.Det er vel nesten umulig å finne en avklaring på kjennetegn ved når et gårdsnavn blir etternavn. Selv har jeg registrert etter prinsippet om at et gårdsnavn er bosted/gårdsnavn inntil det motsatte er bevist, f.eks. ved at vedkommende beholder gårdsnavnet ved flytting, eller at vedkommende blir betegnet med 'fornavn-etternavn-gårdsnavn på annet-gårdsnavn'. Er enig i at her bør det fastsettes et prinsipp, slik at praksis blir mest mulig ensartet.

[Gjest Geir Thorud]

To roller som mangler i lista, men som er brukt i baser, er Brudgom-far og Brud-far.

[Gjest Jan Oldervoll]

Systemet hos oss er slik at det er lett å leggja til nye roller, utan at det øydelegg systemet.

[Gjest Geir Thorud]

Med baser mente jeg baser i DA, så dette er nok en ren uteglemmelse i lista under tabellene med feltstruktur.

[Gjest Dagfinn Langsø]

Har først nå oppdaget debatten om Digitalarkivets behandling av digitaliserte kirkebøker. Debatten synes etter hvert å behandle flere temaer, alt fra overordnet målsetting med databasen til ekstreme detaljer om hvordan data skal representers. En utskrift av temaet ga 44 sider! Jeg vil foreslå at detaljene behandles ved høring etter at det foreligger et konkret forslag. Slik det er nå er det bare noen få personer som blir hørt.Når det gjelder datarepresentasjon er jeg helt enig at den nye strukturen er en riktig måte å organisere dataene på. Ikke bare er organiseringen mer i overensstemmelse med gjeldende databaseteori, men den vil også være bedre egnet for søking, og ikke minst være mere rasjonell når det gjelder dataregistrering. Man vil få bare to korte formater å forholde seg til (hendelse og person), og siden personpostene er langt i flertall, vil registreringen gå mye mer automatisk (styrt fra ryggmagen) enn ved å taste seg gjennom over hundre felt. Metoden tillater også flere poster pr rolle og eventuelt nye roller, som f eks annen prest eller hjemmedøper.Når det gjelder innholdet i databasen, mener jeg at Bjørn Davidsen (10.januar) har et poeng: Det vi treng, er ikkje ordrett avskrift av alt det som står der, men registere som fortel deg kor du skal slå opp. I dag kan vi kjøpe filmkort uten å bli ruinert, og om noen år vil vi kunne kjøpe CD-kopier av kirkebøkene for en billig penge eller hente sidene fra Digitalarkivet. Mye av den informasjonen man nå tar sikte på å registrere på en kildetro måte, vil da være lett tilgjengelig i original. I stedet vil ha behov for sentrale registere som er spesielt egnet for søking og analyse, f eks ved standardisering av navn. Sære dataljer er overflødige. Personlig har jeg nylig registert ca 450 dåpshandlinger med 3700 poster av typen far, mor, barn, og fadder. Registreringen har skjedd i Excel og hver post er representert med 8 felt: navn, farsnavn, slektsnavn, sted, merknad, posttype (rolle), kirkeår, og løpenummer. De to siste feltene settes inn automatisk. Databasen er søkbar på alle felt, og gir nok opplysninger til lett å finne tilbake til de originale opplysningene.Jeg akseperer at dagens målsetting er kildetro representasjon og at man ikke kommer til å endre denne målsettingen. Mitt forslag er imidlertid at Digitalarkivet også finner plass til slike enkle databaser, naturligvis med klar melding om hva databasen står for. Jeg er overbevist om at slike data er nyttige for mange, og at de raskt vil øke den praktiske nytten vi har av Digitalarkivet.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg er nokså samd med Dagfinn. Når eg primært ønskjer full (kjeldetru) avskrift, er det fordi det opnar for mest allsidig bruk. Hugs at materialet blir brukt av mange forskjellige 'brukarkategoriar', frå folk som er interessert i å finna oldemor si til genetikarar. Om du er interessert i massedata hjelper det lite om ein i prisnippet kan så opp på eit kort eller ei Internett-side. Men samstundes må det ikkje vera slik at det perfekte øydelegg for det gode. Difor vil me vera takksame også for enklare databasar, som t.d. den Dagfinn nemner.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Er enig med både Dagfinn og Jan. Mange er bare interessert i å vite hvor de skal begynne å lete etter aner som har flyttet, og trenger kanskje ikke så mye informasjon. Men jeg tror det kan være greit om alle legger inn i hjelpeteksten til databasen om det finnes mer informasjon i den originale kilden. Det kan være grei informasjon slik at man kanskje slipper å kjøpe mikrokort som ikke inneholder mer enn det som ligger på nettet.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg har litt problemer med feltet ”Bustad/gard”. Når man velger å legge til ”gard” tolker jeg dette som at feltet kan inneholde et annen ”gardsnavn” enn der personen bor, ellers er det vel ingen grunn til å ha med ”gard”?? Eller tar jeg feil?De forklarende tekstene for feltet i registreringsmalen er (i utdrag) ”Opplysninger om bustad er ofte ført i eige felt i nyare kyrkjebøker. I eldre kyrkjebøker der gardsnamnet og bustaden er den same skal gardsnamnet føres i dette feltet.” og ”Gardsnamn, dersom dette er nytta synonymt med bustad som i eldre kyrkjebøker.” Av dette leser jeg at feltet kun skal brukes hvis det er et bosted. I tillegg står det at ”gardsnavn” skal føres i Etternavn hvis det er brukt som etternavn.Hadde det ikke da vært bedre å kalle feltet kun ”Bustad” slik som det er gjort i basene som nylig er lagt ut.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg hadde håpet at Lars Nygaard skulle komme med kommentarer til den nye malen, og vil gjerne oppfordre til å gjøre det. For oss utenforstående er det greit å få litt innføring i hva som ligger til grunn for de malene som utarbeides, og Lars har jo vært aktiv i utarbeidelsen av flere maler.Forstår jo at det kan være vanskelig med flere hatter, men hva med å ta av alle hattene og kommentere 'barhodet'?

[Gjest Lars Nygaard]

Jeg er blitt bedt om å komme med en 'barhodet' kommentar til DAs feltplan for visning av kirkebøker, som ble lagt ut av Anette i innlegg 171.I utgangspunktet mener jeg at DA selv må få fastlegge denne utleggingsstrukturen, gjerne i samråd med sine brukere slik som i denne debatten, men uavhengig av andre 'autoriteter'.Mine Histform-kolleger og jeg er mye mer opptatt av registrerings- formater og -instrukser, fordi disse også sterkt påvirker annen bruk av det registrerte materialet enn utlegging i Digitalarkivet, jf. mitt innlegg 137. Dette vil vi forsøke å få diskutert 'face to face' med DAs driftsgruppe så fort det lar seg gjøre.Men siden jeg først er 'på lufta', kommer jeg allikevel med noen synspunkter på ovennevnte feltplan. Den ser veldig bra ut, så jeg har bare mindre innvendinger:1) Opplysninger om brudens og brudgommens altergang og konfirmasjon ved vielse angår typiske sekundærhendelser, og jeg synes ikke de fortjener en plass i den ellers naturlige feltstrukturen for personer. Det vil nok sjelden bli søkt etter disse opplysningene, så jeg vil anbefale å plassere dem i 'Merknad om personer' på hendelsesnivået.2) Jeg synes det også er litt kunstig å dele fødselsdatoen opp i to felt. Hvis formatet 'åååå.mm.dd' (helst) eller 'ååååmmdd' velges ved utlegging, kan fødselsår alene eller fulle datoer plasseres i samme felt og være like søkbare ved å angi 'børjar på'.3) Hendelsene dødfødsel (1820, 1877) og innmelding/utmelding av statskirken (1877) er ikke med, men den første er kanskje tenkt lagt ut som begravelse og de siste kanskje ikke i det hele tatt (veldig små filer) ?4) Det viktigste spørsmålet stiller Anette selv i innlegg 171, nemlig hvilke roller/personer som skal registreres og legges ut på person- nivået, og hvilke som kan avspises med et enkelt felt på hendelses- nivået. Jeg har en bestemt mening om dette, og tror at den stemmer bra med både slektsgranskernes, bygdebokskrivernes og de historiske demografenes ønsker og behov:a) Viktigst å legge ut på personnivå er selvsagt hovedpersonene selv, dåpsbarn, konfirmant, brud/brudgom, den døde osv.b) Like viktig (etter min mening) på personnivå er hovedpersonenes nærmeste slektninger, nemlig foreldre ved dåp, foreldre ved konfirmasjon, fedre ved vielse, forsørger ved begravelse (som regel far, mor eller ektefelle), mannen ved introduksjon og foreldre ved vaksinasjon.c) Middels viktige er hovedpersonenes øvrige familie og 'sosiale nettverk', nemlig faddere/vitner ved dåp, forlovere ved vielse og kanskje anmeldere ved uekte fødsel og død.d) Minst viktige er 'offentlige' personer som går igjen i mange innførsler eller personer som allerede er nevnt i en annen rolle i innførselen, f.eks. hjemmedøper (ofte jordmora eller faren), lysningsforlanger (ofte brudgommen eller brudens far), anmelder (ofte allerede nevnt far, ektefelle e.a.) og vaksinatør.For min del må gjerne alle personer i kategori a-d registreres og legges ut på personnivå, men minimum a-c. Hvis jeg får tid en dag, skal jeg vise dere et eksempel på hvor viktig kategori b er.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takk for at du tok imot utfordringen! Jeg er klar over at mesteparten av den faglige diskusjonen vil foregå internt. For oss amatører som tross alt bruker store deler av vår fritid på å registrere kilder, er det interessant å følge med i debatten og få informasjon slik at det arbeidet vi legger ned kan få størst mulig bruksverdi.Min personlige oppfatning av punkt c) er at det bør 'oppgraderes' ihvertfall for tidlige kilder. Min erfaring fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, er at faddere til eldste barn ofte er barnets besteforeldre, og forlovere ved bryllup ofte er far eller veldig nær slektning. Dette kan gi verdifull informasjon til slektsforskere på et tidspunkt hvor det er få kilder til denne typen informasjon.Håper inderlig at du får tid til å vise et eksempel på hvor viktig kategori b er.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg har ei litt anna oppfatning av amatør kontra profesjonell enn Sissel: Den profesjonelle er den som har brukt mykje tid på å registrera kjelder, og har eit reflektert forhold til det arbeidet ho/han gjer. Om vedkomande får betaling eller ikkje, synest eg kanskje ikkje er avgjerande for kva kategori vedkomande kjem i. Sisiel er profesjonell. Ein del andre av oss nok må finna oss i å bli plassert i amatørskuffa.