Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

[#12006] Sysselmannætta på Agder

Recommended Posts

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

I AHÅ 1968 skriver Aslak Fjermedal følgende: 'For en 20-30 år siden fekk eg denne ætteliste av Haakon Skjævelansland. Det er en liste som starter med Kolbein Visedal (Gjerstad) f. ca 1055 sønn Beintein Kolbeinson f. ca. 1095 hirdmann hos Kong Inge Krokrygg. Så fortsetter listen med div. sysselmenn Gyrd, Finn, Olav med minst 2 hypotetiske navn frem til Gyrd Olavsson Haddeland f. ca 1420, Holum gm Allaug Gunnarsdatter, Foss i Sør Audnedal. De sistnevnte er noen av mine forfedre. Er det noen som har sjekket hypotesen til Haakon Skjævesland?til Kristian Fjeldskår. Er du i slekt med fam Fjeldskaar i Espevika på Justøy evt. Birkeland?Godt Nyttår. Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Det er mulig at denne slektsrekka kan ha noe for seg, men siden den er totalt ut kilder er den vanskelig å følge.Det mest håndfaste at det skal være nevnt en Sysselmann Olav Gjurdsson på Halse/Halshaug i 1376. Som du vil ha sett av de andre temaene som for øyeblikket går om Sørlandsgenealogien jobber jeg med eiendomsforholdet til bl.a. Haddeland og Halshaug. En av teoriene om Gjurd Olavssons Haddelands far er den Olav Audunsson som rundt 1470 i/på Øyestad formidler salg av 9 mmb i Haddeland til Gjurd Olavsson fra Olavs søster og dennes mann, og at Olav(f) er far til Gjurd, men etter min mening er Olav i eldste laget, født tidligst, 1400-10 eller senere, mens Gjurd er født rundt 1420, men det er en mulighet isolert sett. Andre mulige familieforhold til Olav A. svekker muligheten.Det er mange løse tråder, men jeg tenderer mot Olav Gjurdsson som en av Gjurd Olavsson Haddelands forfedre, uten noe bevis for tida.Akurat dette arbeidet har blitt liggende en stund pga andre gjøremål, men regner med å fortsette utover våren.Når det gjelder Fjeldsgaard/Fjellskår så er det to Fjellskår, en på Lindesnes, som jeg ikke har noe kjendt slektskap til, min familie stammer fra Fjeldsgård i Finsland. Avhengig av hvor din Justøy-Fjeldskaar stammer fra er det godt mulig at jeg er beslektet. Jeg har i liten grad arbeidet med etterkommere av yngre forfedre siden man der har et stort materiale liggende i bygdebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Kristian:Muligens kan noen av Slektshistoriene på vedlagte link være til hjelp? Mvh KnutLenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Ja jeg har vært innom denne sida for et år eller to siden, og den er blitt bygd bra ut siden den gangen.Mye av materialet gjenkjenner jeg fra Petrus Valand. Bjørn Usland f. ca. 1325 er nevnt i Bygdebøkene fra dalen og sønnen Bjørn Gunnarsson er dokumentert i DN.Asborg Bjerland er etter min mening ikke identisk med Asborg Toresdoter Skofteland, for ATS var etter en sak i 1732(så vidt jeg husker) i allefall gift med Laurits Ertseid, sønn Olav bl.a.. Laurits satt i 1617 med gods i et par gårder på konas vegne, bl.a. Skjøllungstad og det finnner jeg ikke igjen i Bjerland/Klevelandfolkets eie senere. Jeg skal ikke forsverge det, men jeg har stadig vært tilbake til enka på Bjerland med hennes barn som senest kan være født 1570-75, mens Olaf Lauritsson er født rundt 1604.At det er mye bra stoff av nyere dato hos Skarpeid vil jeg ikke fornekte, men det eldre stoffet bærer preg av udokumentert spekulasjon.Apropos udokumenter - Ragnar Lodbroks strandhugg i Spangereid. Stylegars utgraving av kanalen tyder på at det før Hårfagres tid har vært en overordnet makt i området. Dette var ikke sjefsbonden i Spangereis sitt verk, men var et prosjekt som som inkluderte et større områdes innsats. De tidlige kristne tegnene en finner i området tyder også på det samme, og så har vi antydningene om at Harald Luvas opponenter i Hafrsfjord var egder og rogalendinger, og at disse opplot/mistet sitt gods og dro til Island. Dette kan forklare det store samlede kongs, adels og kirkegodset man finner i dette området (ikke svartedauen som nevnt i Skarpeids slektshistorier)Så konklusjonen min er at det eldste stoffet er kjendt, mens det nyere er OK for de som har de forbindelser til dette folket.Når det gjelder BjerlandKleveland finnes det mye bra stoff i Bjellandsboka, hvor også Øyu(lf) Gisle ætta er nevnt, vel Finslands eldste slekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Tiltrer din gode vurdering Kristian. Når det gjelder bla. Bjerland i Bjelland og Kleveland i Finsland er det nok mer å finne frem av eldre sammenhenger og koblinger. Kommer tilbake med noe her i en ny tråd senere. Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Den mest interesante opplysningen å spa fram om Asborg på Bjerland er hva som står om henne i skatteliste for begynnelsen av 1620-tallet da hun skal finnes på Kleveland, er hun nevnt med farsnavn der feks.?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Takk til Kristian og Knut for svar.Jeg abonnerte for noen år siden på Skarpeids hefter og har funnet mye interessant stoff der. Så flott at det er kommet på Internett.Sysselmannsætta. For 9 år siden prøvde jeg å sjekke Skjæveslands liste, men det var ikke helt enkelt. Dette er hva jeg fant: 2.gen. Beintein Kolbeinson og hans sønn Beintein Beinteinsen finnes i historiebøkene: Kilder: Norges Historie II-2, 1103-1319 av Alexander Bugge, Rikssamling og kristning ca. 800-1177 av Erik Gunnes, Listaboka av Kåre Rudjord, Snorres Kongesagaer og AHÅ 1968. Det var så spennende stoff at jeg gjengir litt her:Beintein Kolbeinsson bodde på Huseby på Lista og var hirdmann for kong Inge Krokrygg. Sommeren 1138 var de to tronkreverne Sigurd Slembe og Magnus Blinde på vei nordover langt kysten med syv skip. De passerte Lindesnes og kom til Lista. I nattens mulm og mørke snek de seg i land ved Huseby og plyndret gården til Beintein. Beintein hadde kommet seg ut i matbua, men ble drept egenhendig av sigurd Slembe som kom ut med hodet til Beintein i handa. Så tok de alt det gods de kunne finne på gården og for videre nordover. Beinteins brødre fikk hjelp av Kong Inge og satte etter Sigurd og Magnus som måtte flykte med bare 3 skip i behold. Den 12. november 1139 møttes hærene ved Holmengrå i Hvaler(ved Strømstad?)og Beinteins drapsmann fikk en voldsom død. Sigurd Slembe ble pint ihjel på det grusomste, mens han sang Davidsalmene så lenge det var i liv i ham. Magnus Blinde ble spiddet av det samme spydet som rammet hans trell som bar ham. Enn gang på våren 1140 fødte Beinteins kone en sønn som ble kalt Beintein Beinteinsson. 4. gen. Gyrd Beinteinsson, Visedal. Sysselmann på Agder 1206. Her burde det finnes kilde? 5. gen. Finn Gyrdsson. Det samme gjelder ham. 6,7, 10 og 11. gen er vanskelig å sjekke. 8. gen. Gyrd Olavsson, Halse. Sysselmann Halse 1351 burde også kunne finnes i bøkene. 9.gen. Olav Gyrdsson, Halse 1376 ser jeg Kristian har funnet kilden. 12. gen Gyrd Olavsson Haddeland og Allaug Gunnarsdatter. Gyrd finnes det flere kilder på. Hvem var Allaugs far? I AHÅ 1962 s. 24 i art. 'Peder Toresen og hans adkomst til Foss' er det nenvt en Gunnar Gudlaugsøn i et brev av 6. oktober 1488. Kan det være et alternativ?Fra Gyrd Olavsson fortsetter Gyrd navnet (i min slektliste) i 5 gen. via Soteland, Bjelland, Eik i Skaio, Frøysaa, Møkjåland og Mjåland i Iveland til Møglestu, Kosvig og Mæbø i Vestre Moland.Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har ikke funnet Olav Gyrdson Halse 1376, men mente med mitt utsagn å si at han burde kunne finnes, i likhet generasjon 8 på Halshaug.Gunnar Gudleiksson er nevnt i odelsaken om Ågedal og må vel være av samme eller yngre generasjon som Allaug Gunnarsdotter. Det det ikke bør være noen tvil om er at det Allaug som har odelen i Foss, men siden Foss er så oppdelt før Reier Pedersson samler gården på sluttten av 1400-tallet er det vanskelig å finne noen Gunnar som peker seg ut som far til Allaug og som samtidig har retter til Foss.Foreløpig har jeg konsentrert meg om Gjurd Olavssons adgang til Haddeland og har en kandidat til hans mor som inkluderer mulige forbindelser til ætta på Foss, så som du ser er det et infløkt puslespill som krever mange innfallsvinkler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Kristian Jeg har kopi av 3 diplomer som du sikkert allerede har, men jeg tar dem med likevel:1.DN VI-nr 570 datert 15.mai 1470 Øiestad 2.DN V nr.? datert 23.februar 1489 Holleim3.nr. 614 datert 26. mai 1492 Holleim gjelder grensene mellom Spetteland og Halleland (Haddeland).I Diplomet av 1470 er nevnt en lagrettemann Bjørn Bergulfsson. Det finnes en med samme navn på Dolholt i Landvik som er nevnt omkring 100 år senere 1539-61. Han var sønn av Bergulf Gunsteinsson, Dolholt og Gunhild Salvesdatter, Nerstein i Øyestad og sønnesønn av Gunstein Sveinsson, Sør Audnedal. Hvem var så Gunstein Sveinsson, Sør Audnedal sønn av? En hypotese er at det var Svend Thordsen/Svein Toresen som i 1478 stiftede messer for Jon Skaaks sjel.Jeg har sett dette original diplomet på Riksarkivet og der sto det Swein Tordsson, men seglene manglet. Aasa Jonsdatter Skak var som kjent gm Nils Tormodsen til Foss-adlet Skak, men hun skal også ha vært gm en Tore på Foss. Kan Tore/Thore og Thord var navnet på en og samme mann? Jeg har sett en hypotese at Aasa Jonsdatters Skaks mann var Tore Hujesen Egeland, S. Audnedal n. 1488. Vi er da inne på Adelslekten Skak. Etter som jeg har skjønt eide de Foss (Fossesholm) i Eiker, men hadde de ikke også jord i Foss i Sør Audnedal? Jeg tenker her på Tore Hugesen Skak gm Sigrid Reidarsdatter, dtr av Reidar Pedersen, og Peder Valands artikkel om Skakksida i Helleland. Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Se vedlagte diplom vedr. Skak. Mvh KnutDiplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.917) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.919)b.II s.679 Sammendrag: Lagmændene i Oslo, Throndhjem og Tönsberg forlige en Sag mellem Nils Thormodssön og Thord Roarssön angaaende Gaarden Foss i Haugs Sogn paa Eker, saaledes at Thord faar det ene Markebol i Gaarden, og tager de to övrige i Bygsel af Nils, hvis Hustru Jon Skaks Datter Aasa de tilhörte. (jfr. No. 942.)Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 1ste Segl mangler.Nummer: 918.Dato: 6 Februar 1482. Sted: Oslo.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom theim som thetta breff se eller høyra sender Erich Erichson Erich Amwndsson och Nilss Wlffson loghmen j Oslo Trondeim oc Tonsbergh q. g. oc sine kwngørende at kom fore oss oc flere gode men pa comunet at domkirkenne i Oslo sancte Dorothee dagh anno domini mcdlxxxsecundo aff eynne halwo Nilss Tormodson i fullo vmbode eghne kona sinne Aase Jonsdotter en aff andre haluo Tord Roarson. talade tha førd Tord til Nilss om ein gard som Foss heitir liggiendis j Hawghsokn a Eikiom som førd Aases fader Jon Skak fonget haffde af førd Tordz werfader. thedhe tha førd Tord oss breff vn- der gode manne jncigle som wattedhe om ført Foss. breffwet gran b.II s.680 lighe ranzaket oc offuerlesith, giorde wij tha ein winligh sæmiw theim i mellom sa i matte at førd Nilss vploot oc affhende samstwndis eit marke bool i førdt Foss som førd Jon haffde faat aff Tordz werfader frelst oc heimholt firir hwariom manne vthen alt mothekast. framdelis skal Nilss eighe oc beholde a kone sinne wegna twigge marke bool i førde jord effter thij som thet breff watter som giort var i Tonsbergh mellom Jon oc Tord førde, framdelis skal Tord førd hawe førd twigge marke boll i Fosse som Nilss oc Asæ nw frelslighe eighe han oc hans barn til asæthe, oc lwke theim oc theres erwinge pund malt eller miell a hwario aare, oc ther med skal thet satmall stondende bliwe som Jon oc Tord giort hade vthen thetta markebol j Fosse som nw giort er som thetta breff watter ther om til saninde her om henge wij wor in cigle fore thetta breff som giort er dagh och aar som før sigher.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Skaak- Skak-forbindelsen er bevist av Per Seland i ÅAH nr. 41, 1962-63 gjennom brev av 25 juni 1562 på Lagtinget på Sunde på Lista.Datidens kildehenvisning var Danmarks Riksarkiv, 1937, XXVIII - 11, (Danse Selskap). brev av 25 juni 1562Det var Peder Toresen Foss som spurte Lagmann Jon Simonsen og fikk dette svar: ' Thr paa gaff Jeg honnom saa for svar, Att the 3 Sonasynir Leidulff, Tolleif och Peder Toresøner skule taka fullan arff sliikan? som fadir theirra Thore skaak tilstodh'Saken gjaldt arven etter Huie Thoresson som kallt fasir, men altså farfar til Peder.Slekta blir altså slikTore ca. 1410Huie Toresson f ca. 1440 n 1488 og 1562Tore skaak f ca. 1470 n 1507-57-62 gm Sigrid Reiersdotter n.1507 og vel med odel i ÅgedalOg så de tre nevnte Toresønner. Ved siden av sønnene finner vi to døtre, Margret gm Torger Nærbø i Landvik og Åse(!) gm Salve Gunnarsson som bygsler jord i Foss av Berguld på Dalholt i 1539.Dette paret tar ogs til seg et barn i 1555, Åse Jonsdotter, datter av Jon(!) Tilt og Ingeborg Gunsten(!)sdatter, DN DN 13, nr. 706. (Dolholtforb.?)Kronologisk blir det noe trangt at Åse Jonsdatter Skak er gift med en Tore på Foss, en eventuell sønn Huie Toresson er nevnt 1488 som lagrettemann, og det andre brevet hun er nevn, DN II, nr. 942 gjør det vel ennå trangere. Jeg skulle gjerne ha visst mer om denne Tore på Foss om hvilken sammenheng han er nevnt i.Til Ellen:Her er noe å bite iSammendrag: Thore Sveinssön giver i sit Testamente 8 Maanedsmatsbol i Gaarden Hjorteland i Halshaugs Sogn i Mandal til Biskop Audun og (Dom-) Kirken i Stavanger til Aartidehold for sig, sin Fader og övrige Slægtninge.Kilde: Efter Orig. Fragm. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 40. No. 9.Seglene mangle.(Udfyldt efter Dipl. Norv. IV. No. 836).VI, Nummer: 432.Dato: 15 Septbr. 1429. Sted: Möl (Holme).Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ek Þorer Sweinsson kenness þess medh þesso mino ofno brefwe at ek [hefwer heil oc wsiuker] til mit ytterstæ testament gefwet viij mamatabooll j jor[dh m]inne Hior[tælandh er ligger j Hasaughæ] sokn j Mannædale a vestre Agdom vndher heila[ga Staw]angers kirk[iu j aartiidhæhaldh firir saal minæ oc Sweins] Þoressonar fadhers mins oc adræ minæ nanindhæ [oc afhendhe medh jaa oc handharbandhe nerwerandhom minom] vyrdhælighom herre oc andælighom fædher herre Au[done nledh gudz naad biscupe j Stawangre til æwær]dælighæ eign oc alz afrædhis medh ollum lutum o[c lunnyndom som þær til liggiæ oc leghet hafwa] fra forno oc nyo vtten gardhz oc jnnan frial[zæ oc heimhollæ firir hwarium manne medh fullo] jayrdhe Gudrwne Saudw[lf]sdottor eignerk[ono minne. Oc hefwer ek skilt j samar han]dærbandhe at fylghiæ landskyldh af fyrnemfdhæ iordh j minæ liifdagha. en sidhen] mek framlidnom skal enghen min erfwinghiæ [þessom fyrnemfdom viij mamatabolom j Hiortelandhe] fylgbiæ ædher fylghiæ lata vtten samst[undhis falle þessæ iord fra meer oc minom] erfwinghiom oc vndher fyrnemfdhen herre [Audun oc heilaga Stawangers kirkiu til æwærdæ]lighæ eign oc alz odhalz oc skal ek antw[orde fyrnemfdom herre Audone oll þau] bref som ek hefwer vppa fyrnemfdhæ iordh. [Till meire visso þa bad ek þessæ goodhæ men sira Joon] Nicolosson prester oc profaster j Mannædale sira *Þolk[iel Þosteinsson prester Þiodgeir Þiodgeirsson] oc Þorbiorn Jonsson sworner logrettomen at se[tia sin jnsigle medh mino firir þette bref] er giort war a Møle j Holeimssokn daghen nestæ [eftir krosmesso vm haustet anno domini] mo cdo xxo ixo.Tillegg: Bagpaa med samme Haand: [bref firir viij m]amatabool j Hiorte[landhe er ligger j Hasa]ughæ sokn.Hjorteland. Denne delen av Hjorteland er vel det som senere heter Tjortedal (Språkskille midt i gården) og som er nabogården til Soteland/Sodeland som du nevner.Her finner du gode kandidater for sammenkobling av disse slekten, men om det stemmer har jeg foreløpig ikke kommetfram til, dvs, fremdeles er det noen brikker som må på plass.Jeg har en slektstavle for dette folket med forbindelser til Haddeland osv, men den trenger bearbeiding og logisk gjennomgang mht f.eks. kronologi.Jeg har foreløpig litt for mange Tore-barn på samme tid.Et av dem er denne:DN VI, nr. 615: Larens Peterssön, Lagmand i Stavanger,dömmer, at Sigrid Thoresdatters Gave af 9 Maaneders Madleie i Soteland (i Holme Sogn) til sin Broderdatter Thorny Eilifsdatter bör staa ved Magt, da Ingvar Reidarssön intet har fremfört, der kan rokke samme. Rolf Tjodolfsson og Gjurd Olafsson blir tilkjendt å ha best odel framfor Ingvar Reidarsson (DN VI nr. 399, 6.12.1418).Svein Toresson som innstifte skjelemesse for Jon Skakk har jeg som en frifant flaksende rundt, det er en prest Svein Toresson i Holum i tillegg, identiske?Gjurd er så langt jeg har funnet nevnt. DN 6-557, DN 6-570, DN 5-941, DN 6-614, DN 6-615Den Bjørn Bergulfsson som er nevnt 1470 har jeg ikke plassert, men det finnes et vel av Bergulfer i Aust-Agder på den tida, så det er 'von i hangande snøre' om at han kan identifiseres.Forøvrig, drar på ferie tirsdag morgen så debatten vil vel ha fred for meg fram til jeg er tilbakeHilsen Kristian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Et lite apropos vedrørende Petrus Valands artikkel i Ætt og Heim 1962 om Skakksida i Helleland.Jeg har ikke gått denne etter i detalj, men den tavla han slutter med er gal. Gunhild Toresdatter med sønner Tore og Herleik Williamsænner må være søster til Huie Toresson f. ca. 1440, n. 1488.Mitt tidligere innlegg viser at det må være slik.PS: Ferien blir uten PC

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Jeg savner en forbindelse mellom Skak på Eiker og Skak i Sør Audnedal. Kan det være at det er to helt adskilte slekter med samme navn?Tordz a Fosse er nevnt i DN 2 nr 695 i 1488 på Foss i Eiker (Kanskje Tord Roarden).Opplysningen om at Aasa Jonsdatter Skal kanskje også var gm en Tore Hujesen Egeland mener jeg å huske ble gitt av en svært gammel slektsforsker som døde før han fikk bekreftet sin teori. Arvingene kastet papirene.Jeg har funnet endel brev i søk i DM, men jeg trenger littt tid til å gå gjennom dette.Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Her kommer noen puslebrikker i det store puslespillet. Jeg tar med noen navn, sted/gård og dato.DN VI s.601 Gyrd Olafsen- Haddeland 15.5 1470 Bjørn Bergulfsen, lagrettemann.DN VI s. 648 Gyrd Olafsen - Haddeland 26/5 1492DN VI s. 649 Gyrd Olafsen og Sigurd Reidarsson - Soteland 27/9 1492.DN VI 789 Bergulf Sigurdsson, Bergulf Gunsteinsson kjøp av Haaland i Landvik. Lagrettemann Sveinung Toresen. 21/3 1544.DN IV 645 Orm Sigurdsson for moder Aasa - Kylleberg. Bergulf Johnsen, Lagrettemann. 2/3 1442.DN VI 523 Harrand Reidulfsson og Salve Bergulfsen, Anund Rollaugsson - Kalleberg, Lista 23/3 1446.Det var en slektsforsker i Lillesand som het Nils Tønnesson. Han laget en liste som går fra Haavard Jonsson, lensmann på Eiker med Gallevåpen via Aasa Jonsdatter Skak gm Tore n.n. Foss - sønn Svein Toresen, Foss i Sør Audnedal n. 1478- sønn Gunstein Sveinsson, Foss/Dolholt n. 1488- sønn Bergulf Gunsteinsen, Dolholt gm Gunhild Salvesdatter, Nerstein osv. Heller ikke han oppgir noen nærmere kilder.Jeg kommer tilbake med flere puslebrikker senere.Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg tolker debatten dithen at det ennå ikke er lagt frem begrunnelse for slektskap mellom Jon Skak på Eiker på 1400-tallet og Tore Skaak på Agdesiden på 1500-tallet. Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Engedahl

Når det gjelder Ellen Govertsen Trøgstad, Lørenskog, innlegg ovenfor av 14.01.2003 21:51. Der nevner hun 'Det var en slektsforsker i Lillesand som het Nils Tønnesson. Han laget en liste som går fra Haavard Jonsson, lensmann på Eiker med Gallevåpen ' Det er meg bekjent ingen lensmann på Eiker som fører Gallevåpen. Jeg vil tro dette er en sammenblanding av personer og muligens feiltolking av 'våpen'. Hilsen Jan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Skak slekta. Jeg kan ikke finne noen forbindelse mellom Eiker og S. Audnedal.Lensmann Haavard Jonsson.Jeg siterer Petrus Valand i Agder-problemer Corrigenda & Addenda s.51. 'I Ætt og Heim 1962 hadde jeg en artikkel som bl.annet handlet om adelslækten Skak. Når det gjelder denne ætt, er det nok flere momenter som må revideres av tidligere oppfatning: Lensmann på Eiker Håvard Jonson n. 1389-1444, er således nevnt 1425 (DN VII s. 372 da han hadde en strid med Guttorm Benktson om en vold ved Holmefoss og munkekvernen der. En av vitnene i 1425 sier at hans far tjente 'Jonn a Fosse' som var far til Håvard Jonson, og at vitnes far var 7 år gammel i den store 'Mandedød'. Her får vi altså greie på at Håvard Jonson og hans far hadde bodd på Fosse. 'Jon a Fosse' er vel identisk med den Jon Galle som skrev brevet til Landvik 1376 (DN XVIII nr 30. Han er vel sønn til 'Hafward Gallæ' -- osv.'For noen år siden da jeg holdt på å sjekke kildene om Håvard Jonson fant jeg to med samme navn på Eiker: 1. Håvard Jonson DN 664 - 1397 med segl nr. 1251 med to firbladede roser og en seksoddet stjerne i midten (Ikke ulikt Gallevåpenet).2. Håvard Jonson DN VII s. 421 - 1425 med et segl med en blomst med et blad på hver side i midten av seglet. Det var først da jeg fikk kopi av dette seglet fra Riksarkivet at jeg så at her var det noe som ikke stemte. Jeg kom dengang til følgende konklusjon: HJ med segl 1251 og HJ med segl n.1425-44 (og far til Gunhild Haavardsdtr) kan ikke være samme mann. Dette hadde jeg glemt.Hva med Jon Nilsson Skaks til Kaupanger og Jomfruland etterslekt via fogd Christopher Andersen, Jomfruland og lensmann Eiliv Arnulfsen, Udjus/Ryen. Er den også feil?Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Engedahl

Ellen: Her jeg sitter så har jeg ikke tilgang til mine papirer. Men hvis jeg ikke husker feil så kan Jon på Foss identifiseres som en Jon Bjørn/Bjarnessøn. Når det gjelder vannkraften i Vestfossen (navnet på stedet nå) så nevnes det tidligre brukere av denne, Bjørn og Ole. Da er det fristene å tenke seg disse to som representanter fra Jons familie Far og ???. Hilsen Jan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er jo greit nok og spørre etter forhold vedrørende slekter med navnet Skak(k) som fornavn eller tilnavn, rundt omkring i landet, men i denne diskusjonen her handler det om ætteforhold på Agdesiden. Før en går videre hadde det jo vært fint å få avklart hvorvidt noen kjenner bevis for at folk på Agder på 1500-tallet er i slekt med adelssleken Skak(k). Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Sysselmannsætta.Kan Gunnar Thorolfson som n. i 1499 ad kjøp av jord i Eskeland (Halshaug) være en kandidat til Allaug Gunnarsdatters far? (DN IX s. 403)Saxe Olafsen er n. her. Se også DN VI s.344 -1380 Gyrd (?) Thorsen og Olof Saxes hustru.Gyrd Olafson er n. 1492 (DN VI s. 649).Gjurd Gjurdsen n som ridder og sysselmann i Borgarsyssel (DN IV s.550).Dolholtætta:Kandidater til Gunstein Sveinssons. S. Audnedals far: Svein Toresen 1405 prest på Holleim (DN VII s. 346). Svein Toresen prest på Holme, Foss (DN VI s.420). Svein Toresen n. Holmen Bjerkreim 1469 (DN IV s. 708. Svein Paalson n. 1429 Halleland vedr. betaling av jord i Inntjore i Landvik.---- Thord bonde n. på Ekeland 1430-40 (DN VII s.413)- -----Jon Bjarnesson, Eiker har segl nr. 1057 som viser en 'pælvis sat Øxe mod høire, nederst til venstre en sexoddet Stjerne.Lensmann Haavard Jonsson,Eiker. NSHT S. 296 sier at lensmannen på Eiker Haavard Jonsson på Foss førte Galle Ættens våpen. I bygdebok for Sandsvær s. 295 G.nr. 6 blir Haavard Jonssons datter kalt Gunhild Haavardsdatter Galle.Hilsen Ellen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nå tar spekulasjonene helt av her, dessverre: ridderen Gyrd Gyrdsson er nå også plassert i Sysselmannætta på Agder. Hva er meningen med dette tøvet ? Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Til Kristian's innlegg nr. 11 tillater jeg meg å tilføye følgende noe forkortede utdrag, hentet fra Bygdeboken for Bjelland av M.Breilid:'Lensmannsætta på Ågedal kan ein fylgja attende til Bjermod, yttre Ågedal. Denne Bjermond hadde tri born: Trond, Torborg og Tjodolf. Torborg var g. m. ein Amund, og dei hadde sonen Kollung og dotteri Gunlaug som blei g. m. Reidar Pedersen Foss i Sør-Audnedal. Dotter deira Sigrid Reidarsdtr. blei g.m. Tore Hugeson Skaak, ein son til Huge Toreson, yttre Egeland. Tore og Sigrid hadde borni Leidulf, Tollef, Åse, Peder og Magnhild. Sonen Tollef var g. og hadde sonen Tore Tollefson Skofteland som var lensmann i Sør-Audnedal. Han hadde mange born, m. a. Reidar Toreson Ågedal, seinare lensmann i Bj. og Gr. Reidar hadde sonen Tore Reidar son Ågedal, også lensmann i Bj. og Gr. Son hans var Reidar Toreson som hadde lensmannsombodet. Etter han kom sonen Peder Reierson som lensmann frå og etter han att, sonen Reier Pedersen. Då Tore Haugeson Skaak blei g. m. Sigrid Reidarsdtr. Foss, som var av Bjermod-folka på Ågedal (gamle Gjermond var oldefar hennar), so gleid noko av odelsgodset i Ågedal til henne og seinare til borni og borneborni og hamna etter kvart hjå Reidar- og Tore-folka på Foss. Den eld- gamle odelsjorda på gd. blei soleis fraamleis i Bjermondætta, og noko av dette jordgodset er enno i ætta mykje strid har det vore om odels jorda på gd. og gardane ikring som høyrde til hovedbølet.'Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Tore Vigerust1. Jeg er enig med deg i at det ikke er bevist at Skak-navnet på Foss kommer fra Jon Skak nevt på Foss/Holmefoss/Vestfossen. Spørsmålet må vel løses gjenom om Jon Skak er identisk med Jon Nilsson til Jomfruland.2. Gjurd Gjurdsson og en mulig forbindelse til ætta på Haddeland. Det som kan sies er at godset i Haddeland for 9 månedsmatsleies vedkommende kan følges vi navn og eiendom fra skiftet i Tønsberg 12 april 1325 via Skardeberg med forbindelse til Merdin og Asdal til Møll og så til Gjurd Olavsson. Hvorvidt GG kommer inn i bildet må slektsforholdene på Skardeberg avgjøre.De andre parten på 9 mml i Haddeland dukker opp på/i Øyestad.Det er i hvert fall den linjen jeg forfølger men jeg prøver å ta den nødvendige tiden.Til EllenSom nevnt annet sted har jeg hatt 2 ukers ferie uten PC, men med Agdesidens Dombok 1636.Formålet var å se på de ætteforbindelsene man kune finne i de forskjellige sakene.Av og til finner man ting på uventede steder og det skjedde i Sak 33, s. 242 ff.Saken gjaldt en teig og jorddeling i Ramsegårdene i Lille Toppdal (Åmli) og det var nevnt EidindRamse og Tarald og Salve Ramse. Det interessante var to av de brevene som partene hver på sin side la fram: På side 247 legger Tarald og Salve fram et brev fra 1409 hvor Torgier Notolfsenn, Biørnn Tiøstohooffsenn og Gunnar Suendsønn kungjør et jordsalg i Ramse fra Gunar Bierulfssen (Bergulfsson?) til Tholleff Torgersønn etc.Eivind Ramse la også fram et gammelt brev, denne gang fra 1509, men det spørs om ikke dette må dateres 1409 dette og når man ser på kjøper og et par av kungjøringdsmennene:Det er to versjoner av dette brevet i saken, det første har denne innledningen A) Ollem monem som dette breff see eller hør, hels wij Byonn Thiøstolfsønn og huer Suens [slik] etc at Øya Aasmundsson solde THolleff Torgiesnn etc.Den andre har denne innledningen: Ollum etc Biørnn Tiøstholssenn och Gunder Suendsson etc at Øyui Osmundsson solde Tollof Torgiersønn etc.Konklusjonen må være at det tre breven omhandler to forskellige kjøp på samme tid, med stort sett de samme kungjøringsmenn.Nå er det ett navn som er særlig interresant: 'huer Suens', i de to andre versjonene står Gunder Sveinsson på denne plassen og min konklusjon er at skriveren har fått opplest noe slikts om Herr Sveins sønn Gunder. På denne tiden er det en Herr Svein som blir nevnt og det er Sira Svein Toresson i Holum.Nå er Bergulfnavnet nevnt flere ganger i denne saken, som selger og vitne. Nordre Laudal som er nevnt kan være i Setesdalen, men kan også være Øvre Laudal i Mandalen.Øyu Osmundsson, kan han være far til Helge Øyulfsson n. 1414, 28 og 30? Bare for å ha flere baller til Tore H. Vigerust, Bjørn Tjøstulfsson n. 1409, kan han være sønn til den Tjostulf Gregersson som i 1420 ikke får kjøpt Lille Skardeberg. (DN 1, nr. 669)?Jeg tror at denne saken kan legge på plass en del biter i puslespillet om Sørlandsgenealogien.Samtidig vet jeg at det kommer til å ta tid, ikke minst fordi det viser seg at mange opplysninger fører til nye spor, noen er blindveier, andre er kanskje en liten matnyttig bit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg skjønner ikke det siste innlegget: Et eventuelt slektskap mellom Tore Skaak (dvs Skåk)og Jon Skak (Skack, Skakk) er det vel ikke avhengig av identifiseringen mellom folket på Fossesholm og Jomfruland. Om det nå er slik at folket på Fossesholm og Jomfruland er samme familie, hva har det å si vedrørende den her såkalte Sysselmannsætta på Agder. Sikkert ingen verdens ting.Det er nytt for meg at det er en slektssammenheng mellom Skalleberg og Asdal-ætten. Jeg tror det ikke, før jeg får se det på en mer overbevisende måte. (Det samme gjelder den påståtte forbindelse mellom Asdal og Mæla.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Når det gjelder en del av disse gamle ættesammenhengene som er laget for Agdesiden fra før i tiden, undres jeg mange ganger på hvorledes og hvorfor de er fremkommet.Asdal er vel noe for meget i fokus. Merdin var opplagt administrasjonsgård. Det var derfor Gaute Eriksson fikk den utlagt som residens, så Kristians konklusjon her er nok feil.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.