Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Sindre W. Aarsbog

[#12642] Norske sjømenn i VOC 1633 - 1794

Recommended Posts

Guest Marit Lønøy

Er dette kanskje en av de som du har i ditt register. Her kommer ett klipp fra tingbøkene fra 1740:'navnlig Anders Hansøn med pas fra Munster Skriver Kierulf fahrer til Søes udi Hollands Tienniste'.Anders Hansen er fra Algerøy, Sotra utenfor Bergen. Det er i forbindelse med en sak om hvem som var eiere av gården Algerøen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Teige:Jeg har ikke funnet noen jeg kan si er din Søren Jørgen Danielsen fra Christiania i det materialet jeg har samlet inn. Jeg sett igjennom alle oppføringer fra 1740 tom 1748. Det var vanlig å binde seg for tjeneste i fem år, så seks år høres ikke usannsynlig ut. Søren har kanskje vært skipsgutt, siden han ikke kan ha vært eldre enn ca. 17 år da han dro i tjenesten.'von Gaarden' har jeg heller ikke funnet; det navnet jeg tenkte på var 'Bongarden'. Dessverre kunne jeg ikke hjelpe deg! Larsen:Jeg regner med det var Cornelis Pieterse fra Kristiansand du spurte om. Corneli(u)s er den nederlandiserte varianten av Nils. Stedsnavnet oppført er nok mest sannsynlig utreisehavnen ja, eller nærmeste for hollenderne kjente norske havn/tollsted. Man kan heller ikke utelukke at personer har dratt til steder langt unna deres hjemsted for å søke lykken. Jeg har sett eksempler fra bygdebøker at personer på sørlandet dro til Bergen og derfra endte opp i VOC. Denne Cornelis Pieterse har jeg ikke opplysninger om hva skjedde med dessverre, men dersom du er interessert kan jeg opplyse om at han var Bøsseskytter og dro med skipet Houtlust fra Rotterdam 17 juni 1791. 4 august 1792 døde han i tjenesten. Du kan bestille en kopi av oppføringen hos Nationaalarchief i Den Haag. Referansen er: NA VOC 14292 fol. 73. Si i fra om du går videre med saken!Lønøy:Endelig napp! Anders Hansen fra Algerøy, Sotra utenfor Bergen: Jeg er rimelig sikker på at dette en den samme som Andries Hansz, Bøsseskytter, fra Bergen. Han dro fra Amsterdam med skipet Huis te Marquette 1741. Referansen er: NA VOC 6131 fol. 82. Jeg vet dessverre ikke mer om denne personen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Vidar Larsen

Hi Sindre. Thanks for the effort, but unless my Norwegian is too weak, it is the wrong man. My Nils Pedersen was Tømmermand. May I be so bold to ask the same question of the Corneliuses that were from Arendal and Flekkefjord. The important fact here is that my Nils died before 1800. Mvh Vidar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest torkil lier

Hallo Sindre! I listen over navn på sjøfolk stoppet jeg opp ved Kerkentiop,som unektelig minner om Kierchetorp fra Langesund(Anders Kierchetorp hadde flere sønner som reiste til sjøs fra Holland,bl.annet Nils og Jørgen, ca.1760 + -. Ellers skulle jeg like å vite hvilke personer du har av navn Erbo, Mooij, Somer og Steen. Mvh.Torkil Lier

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Asmund Lien

Peder Rasmussen Graae, en sønn av rådmann Graae på Lade, kom til Ostindia med det danske skipet Schagen i 1754. En attest på hollandsk fra 1760 viser at han døde der som soldat i 1755 under navnet 'Pieter Rasmussen Kriuw'.Min kilde: Anders Todal, Soga um Lade 1935. (Statsarkivar Todals kilde er skifteprotokollene.)Finnes det flere opplysninger om denne mannen? Hilsen Asmund L

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Larsen:Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig noen av de andre Cornelisene er 'din' Cornelis, men hvis du fortsatt vil at jeg skal sjekke dem for deg kan jeg gjøre det. Jeg har sett litt nærmere på materialet, og han heter jo Nils Pedersen Friis og er fra Larvik. Jeg så etter personer kalt 'Vries' - og der tror jeg sannelig jeg kanskje har ham.Dette er Cornelis de Vries, bøsseskytter fra Larvik, dro ut med østindiafareren Katwijk aan den Rijn i 1776. Dette høres mye mer ut som din mann! Dessverre har jeg ikke info om stort mer om selve personen, men jeg kan sjekke dato for skipets utreise.Lier: Her er det nok noen du kanskje kjenner til ja! Jeg har nemlig en Christiaan Kerkentiop fra Langesund som er Båtsmannsassistent på skipet Drechterland i 1741. Kanskje du vet mer om ham?Jeg har en Jurgen Erboe, seilmaker, fra Langesund om bord skipet Patriot 1776, og en Albert Johan Erbo, matros, fra Langesund om bord skipet Hoogkarspel også 1776. Brødre?Rouloff (Ole) Jansse Steen fra Bergen er matros på Patriot i 1776 sammen med Jurgen Erboe. Sammenheng?Hans Steen fra Trondheim vet jeg ikke stilling på, men det aner meg at han var under/over-offiser av noe slag. Han var på Zeemeeuw 1793.Sweris Lauris Mooij fra Langesund er skipstømmermann på skipet Jager i 1751. Han døde i tjenesten.Evert Evertse Somer fra Bergen er matros på Groenendaal 1775.Vil gjerne vite mere om disse dersom du har noe på dem! Lien: Jeg tror jeg har funnet Peder Rasmussen Graae! Du skriver at han er på et dansk ostindiaskip kalt Schagen (det fantes danske ostindiaskip kalt Schagen) men det er også et vanlig navn på hollandske østindiafarere. Og jeg HAR Schagen (VOC) 1754, med en Pieter Erasmusz Krian fra Trondheim som soldat om bord dette skipet! Det virker på meg som om dette er rette mann! Han døde i tjenesten, flere opplysninger om ham har jeg ikke. Dette var veldig interessant, og det er SVÆRT nyttig at du oppgir kildehenvisninger. Jeg er jo som sagt på utkikk etter eksempler jeg selv kan se på og kanskje bruke i min oppgave. Derfor er all informasjon interessant!Dette var jo utrolig morsomt, her flasker det seg visst!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Javisst flaskar det seg! Du får mykje arbeid, men får vel noke igjen. Her ei lita avskrift, i modifisert språkdrakt, fra Sunnmøre sorenskriveri justisprotokoll 19 (1743-47), fol 144 (på Statsarkivet i Trondheim):'Ingeborg Andersdt Skarbøen (i Borgund) tilkjendegav at hun fra sin søstersøn Roluf Hartman i Amsterdam hadde faat underretning at hendes søn Anders Antoniussen, som i 1730 reiste til Bergen og derfra reiste udenlands til sjøs, i oktober 1743 var reist som baadsmands ?matt? til Ostindien med skibet Padmos og derfra kommet tilbage med et andet skib Crabbendgh til Suland, hvor han døde.'Ingeborg og dei gjenlevande barna hennar meldte seg som arvingar til Anders, som hadde vore vekke sidan 1730, men ofte hadde skreve til mora og søskena (i ei tid då vanlige folk ikkje kunne lese og skrive, liksom).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Asmund Lien

Hvis 'all informasjon er interessant' for deg, kan jeg jo tilføye et lite punkt som belyser bakgrunnen for at unge Peder Graae stakk til sjøs og havnet som soldat i det ostindiske: I 1753 forlangte rådmann Graae i brev til kommandant Buch at sønnen Peder ble satt inn på Munkholmen for sin ukristelige oppførsel mot foreldrene med trusel om å brenne gården deres. Dette står å lese i bd 2 av Trondheims historie 1997 av Steinar Supphellen. Asmund.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Dale:Helt fantastisk! Akkurat denne personen har jeg ikke funnet igjen, men at han finnes i skipssoldbøkene der nede er jeg overbevist om. Jeg har bare ikke fått sett på alle, for det har vært umulig med den tidsrammen jeg har hatt. Men hvis det kan være interessant for deg, så er det nok 'Bootsmansmaat' han har vært, dvs. båtsmannsassistent. Nå har jeg ikke oversikten over alle skipene foran meg akkurat nå, men jeg kjenner godt til 'Patmos' så det stemmer nok. Det virker som om kildene er ganske pålitelige og det kommer nok av VOCs pertentlige regnskap. Jeg håper anledningen gir seg til å følge disse personene opp litt nøyere. Det som er interessant med denne personen er jo at han kommer fra Borgund, og dette stedet eksisterer ikke som stedsnavnangivelse i materialet mitt. Det hadde vært nyttig å vite hva han hadde oppgitt! Crabbendgh kan muligens være Krabbendijk, det går an å finne ut av dette. Men Suland klarer jeg ikke å plassere. Det er også svært interessant at han har skrevet brev hjem. Slike brev kunne vært veldig spennene å se. Men de finnes vel mest sannsynlig i privat eie? At folk ikke var analfabeter i perioden har også jeg lagt merke til, dette kan man se i kilden dersom de kom velberget hjem. Jeg har informasjon på dette på noen av de hjemvendte i materialet. Lien:Ja, all informasjon er interessant, og dette er også litt vittig, ettersom Supphellen er min veileder! :) Dette skal han få høre! Jeg skal dra på Statsarkivet og lete fram disse opplysningene så fort som mulig - det er jo bare utrolig gøy å kunne få mer kjennskap til folkene på et mer kvalitativt grunnlag istedet for den mer kvantitative, regnskapsmessige måten jeg kjenner til dem nå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Torkil Lier

Hei og mange takk for opplysningene. Flg.har jeg kommentarer til: Christian Kerkentiop er antakelig bror av ANDERS NIELSEN KIERCHETORP fra Hobro,f.ca.1705 , -gravl. i Langesund 17.mars 1767 , 62 år gl. Anders Kierchetorp slo antakelig følge med sin bror Niels da denne i slutten av 1720-årene nedsatter seg i Brevik. (Iflg. Bent Iversen Thisteds opptegnelser var Niels Nielsen Kierchetorp fra Hobro fadder ved Jens Bentsens dåp 1726). Deres søster Karen Kierchetorp ektet Giert Bentsen Thisted i Brevik. Larvik Pantebok 1, s.292 nevner ca.1735 Sr.Morten Kiercheterp i Hobro , vel en annen bror i søskenflokken. Trolig var også Hans Kierchetorp i Randers (gift med Sidsel Margrethe Brock) en bror av disse. I første ekteskap med SUSANNA MARGRETHE JØRGENSDATTER(FLOOD)1708-1748 hadde Anders Kierchetorp flg.barn: JØRGEN 1732,HELVIG 1734-1802,NIELS f.1735 - ved farens død opplyses det at han er 31 år gl.,og at man ikke har hørt til ham på 12 år, altså ikke siden 1755;JØRGEN f.1736,-i 1767 sies det at han er 29 år og har avreist til Holland,BIRGITTA 1738- 1763,IVER GRØNGAARD f.1739 -levde ved morens død, HANS CHRISTIAN 1740-1765 og GIERT BENTSEN 1741-93.Så til ERBOE: JOHAN JØRGENSEN ERBOE, dpt. i Skien 12.aug.1720 , -gravl. i Langesund 17.des.1762 , 42 år gl. Som ganske ung later det til at han kom i huset til farens halvbror, skipper Jørgen Erboe i Langesund. Han ble konfirmert 4.okt.1739 i Bamble kirke. Gift 23.sep.1742 i Bamble med SUSANNA ALBRETSDATTER KYTMEJER , dpt. 23.sep.1718 i Bamble, død 29.apr.1765 i Langesund, 46 ½ år gl. ; datter av Albret Didrichsen Kytmejer og hustru Aleth Mortensdatter Sahling. Johan Erboe fikk 1761 Skiensborgerskap , men hva hans virksomhet besto i sier kildene intet om. Mantallet 1762 for Langesund anfører hans husstand under nr.60, bestående av flg. personer: Sr.Johan Erboe og kiereste Børn over 12 aar: Anne , Aleth Cathrine og Maria Logerende og andre hos sig havende folck: Aleth Kiøtmejers , Peder Erboe. Tienestepige: Ingeborg Kirstine Olsdatter. Etter Susanna Kytmejers død i april 1765 (hun ble gravl. 6.mai i den nye kirkegård) er det i junimåned s. år bemerket i Bamble fogderegnskaper : Afgangne Johan Erboes Børn: Jørgen , Aleth og Maria , som ved Moderens Død eer i meget fattige Omstendigheder”. Disse ble derfor fritatt for beskatning. I ekteskapet var det 7 barn: Anne , Aleth Cathrine , Maria , Jørgen , Albret , Inger Catharina Sommer og Susanna Erboe.JØRGEN JOHANSEN ERBOE , dpt. i Bamble 14. Nov.1751 med faddere: Jomfru Giertrud Margrethe Borse, Jfr.Karen Grubbe, Sr.Herman Grubbe, Jørgen Peter Siverts, Enoch Rasmussen Green, alle i Langesund. Bamble fogderegnskaper anfører under nov. 1763 at avdøde Johan Erboes sønn Jørgen har oppnådd 12 års alder, dvs. var blitt skattepliktig. Konfirmert 14.feb.1768 i Brevik, 17 år gl. ”Jørgen Hansen Erboe”. Ved auksjon 1774 i Skien etter svogeren Christian Bøysen Mathiassen er Jørgen Erboe oppført for kjøp til verdi av 2 ort 2 skilling. Antakelig var han sjøfarende og sannsynligvis avgått ved døden innen 1788. Dette år lot søsteren Aleth Cathrine sin sønn døpe med navnet Jørgen Albret, etter begge brødrene.ALBRET JOHANSEN ERBOE, dpt. i Bamble 5.des.1753 med faddere: Albret Kiøtmejers enke i Langesund, Mette Dorthea Jørgensdatter(Erboe) i Lgs., Hendrich Erboe i Schien, Mads Møller hos fogden Schavenius, Johan Jørgensen Erboe i Langesund. Konfirmert i Skien påske 1774, men mer vites heller ikke. Håper du fikk noe ut av dette,-Erboe matcher hva du har.Du skal ikke se bort ifra at jeg kommer med flere spørsmål! Mvh.Torkil Lier.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Bonden Nils Gunnarson (68 år 1701) på Stadheim i Sunnylven hadde m.a sonen Hans, som 1696 for til Ostindia (opplyst i bygdeboka, truleg etter ei innføring i tingboka). Her er det altså tale om ein Hans Nilsson (alias Johannes Corneliz?) fra Sunnylven sokn på aller inste Sunnmøre. Det er klart at svært mange av dei som tok teneste i denne farten slett ikkje var fra Bergen, Trondheim o.l

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Lier:Ja, det ser ut som vi her har funnet riktig Jørgen og Albret Erboe! Slik informasjon er selvfølgelig nyttig for meg og meget velkommen; men jeg håper da at også andre kan få glede av det, det virker jo som om en del slektsgranskere er her. De jeg får opplysninger om her er jeg interessert i å følge opp og finne ut mer om i skipssoldbøkene. Personlig synes jeg det er veldig fascinerende å tenke på alle disse nordmennene som reiste så langt til selv i dag veldig eksotiske steder. Får jeg fulgt dem opp vil jeg også kunne si så mye mer om dem; ble de 'shanghaiet', var de analfabeter, nevnes annen familie, hvor tjenestegjorde de, hvor mye tjente de (noen kom hjem uten et rødt øre; andre med store pengesummer), hva var de; hva skjedde egentlig med dem? Dale:Ditt resonnement er nok helt riktig. Norge var ikke avfolket mellom Trondheim og Bergen - men siden du er sunnmøring(?) kanskje du har en formening om hvor sunnmøringer ville foretrekke å dra dersom de ønsket seg jobb eller å forlate landet - Trondheim eller Bergen? Trondheim er jo nærmere for møringer, men Bergen var jo større. Jeg leste forresten at personene som representerte kompaniet under aksjonen for å hente sølvet fra Akerendams forlis ved Runde 1723 (Rundefunnet) kom fra Bergen. Kanskje kontakten var størst til Bergen? De som leter etter personer fra området mellom Trondheim og Bergen vil jeg anta mest sannsynlig må lete i materialet angitt med et av disse stedene. Det er jo en meget praktisk sak å vite for fremtidig leting!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

I den tida du granskar hadde Sunnmøre fint lite med Trondheim å gjøre, både økonomisk og, ikkje minst, administrativt (med nokre pussige unntak). Vidare: Like til på 1800-tallet sa sunnmøringane ikkje Bergen om Bergen, men Byen, rett og slett. Trondheim blei kalt Trandem.Ulikt dei ulykkelige mørefrendane våre lenger nord, nordmøringane, unngikk sunnmøringane trøndifiseringa. Når vi snart skal overlate Vika og Trøndelag (med Romsdal) til Sverige og EU, skal nordmøringane få gå på kurs for å bli vestnorske igjen (de-apokopering og tjukk L-avlæring)...Eg trur nok helst at sjøfolka som tok teneste i VOC oppga det stiftet - bispedømmet - dei var fødde i når dei reiste ut. I høve til pengesendingar, dødsmeldingar o.l fra kompaniet til slektningane, ville ein slik praksis vere fullt ut rasjonell. 'Bergen' tyder derfor 'Bergens stift', 'Trondheim' 'Trondheims ditto' (Alt fra Finnmark til og med Romsdal i stordelen av din periode.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Trøndere har tradisjon for å stå imot sentralmakt på forskjellig vis, personlig kunne jeg godt tenkt meg et meget nært samarbeide med Jemtland, men i dette forumet skal jeg la det politiske ligge og ikke bli fristet til en EU/region-debatt. PS: Jeg er for øvrig selv utflyttet Sunnmøring, er assimilert Trønder og trives! :)Over til mer saklig svar på ditt innlegg: Det var fint å få vite mer om forbindelsene til Sunnmøre. Det har vel med fisket å gjøre. Jeg er ikke enig med deg i at sjøfolkene oppgav stiftet som hjemplass; til det er stedsnavnvariasjonen for stor. Her finnes f.eks Drøbak, Lyngdal, Kvinesdal og ROMSDAL blant annet (kun 2). Jeg fant en person som kom fra 'Suntmarum'. Denne har jeg spekulert på om kunne være Sunnmøre, men jeg har ingen referanser som kunne vist at så er tilfelle. En annen grunn til at sjøfolkene IKKE ville oppgitt stiftet er enkel: Hvordan i all verden skulle de da ha fått riktig lønn? Tenk i så fall på alle Hans Olsener etc. fra Bergen som kunne sammenblandes! Dersom man hadde vært i tjeneste i 5 år - da ville man jo gjerne fått lønn for strevet. Jeg tror det ville vært surt å komme på lønningskontoret og oppdage at de har rotet det hele til.Når det gjelder dødsmeldinger, så tror jeg nok du har litt vel mye tiltro til at kompaniet ønsket følge opp avdødes slektninger på denne måten. Husk at det oppholdt seg svært mange nordmenn i Holland i denne tidsperioden. Nyhetene kunne komme raskt til Norge via bekjentskaper. Ofte henter bekjentskaper av etterlatt familie etterstående lønn på vegne av slekten i Norge. Kompaniet tror jeg var flinke til å holde penger tilbake så mye som mulig. Mange ganger har jeg vært sjokkert over hvor fantastisk pengeorientert både kompaniet og hollendere generelt var (og til dels er, se over om arkivkostnader). Men jeg har i Statsarkivet i Trondheim sett brev fra borgermesteren (ikke VOC) i Amsterdam hvor det informeres om enkeltes dødelige avgang til rådstuen her i byen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

'Suntmarum' er nok Sunnmøre. Men kor differensiserte er 'opphavs'-oppgavene? Dersom du bare har 1 - éin - fra 'Suntmarum', har eg jo påvist her, bare med to vilkårlige døme, 2 for lite? Og av saka fra 1737 (innlegg 8 ovafor)går det klart fram at mora til dei to brørne fra Ålesund hadde fått skriftlig dødsmelding fra Amsterdam, fra kompaniet, har eg gått ut fra. I det andre dømet fikk den stakkars mora brev fra søstersonen sin i Amsterdam (Roluf Hartman; har du han i registret?). Når disse dødsmeldingane blei lagt fram på tinget, var det for å få ei offisiell stadfesting av at dødsfallet faktisk hadde skjedd, og at det dermed var høve til å hale skifte etter dei daude sjøgutane, dvs å dele den uteståande hyra dei hadde. For at ein skulle få tinglyst eit dødsfall kravdest nok meir enn eit brev fra ein tilfeldig slektning, så eg reknar med at breva kom fra kompaniet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Takk for svar. At det er '2 for lite' er ikke noe rart - jeg har ikke gått igjennom alle skipssoldbøkene. Det lar seg ikke gjøre i en håndvending! Jeg redegjør selvsagt for dette i oppgaven. Når det gjelder den dødsmeldingen moren til de to brødrene fikk kan vi konstatere at vi ikke vet hvem den var fra. Du mener kompaniet, det kan være riktig. Jeg heller mer mot at meldingen kan ha kommet fra borgermester og råd i Amsterdam. Så langt er begge synspunkt like feil eller riktige. Men det er helt klart et interessant spørsmål hvorledes man håndterte slike saker rent rettslig. Hva slags attestasjon kunne være gyldig til forskjellige tider i historien?Jeg har ingen Roluf Hartman, den eneste Hartman jeg finner i det jeg har til rådighet er Gonard Hartman fra Trondheim, Gerechtigheid 1790, død i tjeneste. Kan det være slekt?Ellers har jeg en annen en jeg lurte på om du kanskje visste av: Jacob Hindersland, Kvartermester på Zilveren Leeuw 1768 fra Sunndal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Eg meiner at kompaniet sikkert hadde rett (og plikt) til å utferde t.d dødsmeldingar med full rettslig autoritet, noke anna ville vere svært tungvint. At meldingane, som må ha gått fra skipssjef til hovedkontoret, også kan ha fått eit stempel fra bystyresmaktene i Amsterdam, kan vel hende. 'Hindersland' eller liknande finst ikkje i Møre og Romsdal; namnet finst bare éin stad i heile Norge, nemlig i gamle Å eller Lyngdal sokn. Her kan 'Lyngdal' vere blitt registrert som 'Sunndal', slikt skjedde og slikt skjer. Sjå O Rygh: Norske Gaardnavne for å finne ut kor enkeltnamn som Hindersland høyrer heime i Norge (verket ligg på nettet).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Ja det kan godt hende at det er Lyngdal istedet for Sunndal (i kilden oppgitt som 'Sundael'. Har for øvrig sett flere varianter av Lyngdal).Jeg har lånt mikrofilm HFHIST 2032 (skifter i Tr.heim) og så om jeg fant noen østindiafarere. Jeg lurer på om jeg kanskje fant to av dem, men er usikker. I bok 17 fol 338 har vi en JACOB SALVESEN Matros (1758 skrives at han dro til Holland ov dro til østindia, borte i 8 år 'og død på udreise fra Holland for omtrent et år siden'. Han kan muligens være matros JACOB MULBERG fra Trondheim på Vredestein 1752, død i tjeneste.Så også i bok 16 (skrev ikke folionr.) en JOEN PEDERSÖN WÆRDAHL Skibsimmermand, skrevet 1757 - jeg lurer på om dette kan være matros JONAS WERDAAL fra Trondheim på Huis te Manpad 1752, død i tjenesten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ola Teige

Hei igjen,Jeg har en ny nordmann i VOCs tjenste. Han kan være av interesse.Pedersen, Tord, 'Drammens historie' b. I s. 243: Neves en stesønn av byfogd Lange i Drammen som 20/5 1773 døde på hospitalet i Batavia. Han kom til Ostindia som matros på et skip som tilhørte det Ostindiske kompanis Enchuysiske kammer. Jeg har ikke notert Pedersens kildereferanse, men jeg tror det var en tingbok eller panteprot.Denne stesønnen må være en Goltz, Henrikka Marie Ancher (1719-80) var g. 1. m. Caspar Goltz (1714-47) kapellan Akershus slottsmenighet 1743, sogneprest i Fredrikstad 1747. Han hadde to sønner døpt i Akershus slottskirke, Johan Diderich 1744 og Friderich 1745, den døde må være en av disse. Henrikka ble g. 2. g. 1763 med Hannibal Lange(1720-74) rådmann, byfogd og byskriver på Bragernes. (Anker, C. J., 'Familien Anker'.)Finner du ham?Mvh. Ola Teige

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Teige: Ja, Johan el. Friderich Casparsz (Goltz) er kanskje særskilt interessant pga. hans bakgrunn. Jeg har søkt, men ikke funnet ham i mitt materiale. Men dette kommer trolig av at jeg ikke har informasjon fra Enkhuizen i perioden 1742 - 1774. Enkhuizen sendte aldri mange skip ut, så det skulle ikke være alt for vanskelig å finne ham hvis man har kilden for hånden. Hvis han døde på hospitalet i Batavia (Jakarta) er det stor sannsynlighet for at han døde like etter at han ankom Indonesia. Dersom man leter i årene 1770 - 1773 for Enkhuizen tror jeg man skal kunne finne ham uten mye arbeide. Selv om jeg kanskje ikke finner igjen alle dere spør om i materialet jeg p.t. har rådighet over, må dere bare komme med flere. Og jo flere opplysninger som finnes jo bedre. Får jeg muligheten til å se nærmere på dem skal jeg gjøre det; internett kan jeg jo se på hvor som helst i verden. Og skulle noen av disse jeg finner igjen være av interesse, så si i fra om dere er interessert i kopier så kan jeg kanskje ordne med det!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Eg sjekka manntallet 1701 på Digitalarkivet, og søkte under Merknad på 'ost' 'indi' og 'Holl', og fann då under Rogaland ei rekke personar både i Ost- og Vest-Indien. På Sunnmøre finn vi bare éin, nemlig Hans Nilssen fra Stadheim i Sunnylven, som eg nemnte i eit innlegg ovafor.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ola Teige

Hei igjen,Jeg har en ny nordmann i VOCs tjenste. Han kan være av interesse.Pedersen, Tord, 'Drammens historie' b. I s. 243: Neves en stesønn av byfogd Lange i Drammen som 20/5 1773 døde på hospitalet i Batavia. Han kom til Ostindia som matros på et skip som tilhørte det Ostindiske kompanis Enchuysiske kammer. Jeg har ikke notert Pedersens kildereferanse, men jeg tror det var en tingbok eller panteprot.Denne stesønnen må være en Goltz, Henrikka Marie Ancher (1719-80) var g. 1. m. Caspar Goltz (1714-47) kapellan Akershus slottsmenighet 1743, sogneprest i Fredrikstad 1747. Han hadde to sønner døpt i Akershus slottskirke, Johan Diderich 1744 og Friderich 1745, den døde må være en av disse. Henrikka ble g. 2. g. 1763 med Hannibal Lange(1720-74) rådmann, byfogd og byskriver på Bragernes. (Anker, C. J., 'Familien Anker'.)Finner du ham?Mvh. Ola Teige

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Harald Jarl Runde

Til S.W.Aa: Sidan du fyrst nemner skipet Acerendam som forliste natt til 8. mars 1725 på Djupfluda ved Runde, kunne det vere interessant å vete om fanst nordmenn - sunnmøringar -herøyværingar - rundarullar eller goksøyrtullar om bord? Det er gjeve ut to bøker om forliset og i ei av det er skipperen nemnt som Nicolas de Roy men 'Listen over alle de andre ombord, som en gang må ha eksistert, finnes ikke lenger', blir det hevda. Då skipet vart funne igjen i 1972 dukka mange halvkvedne segner fram av folkeminnet - eg trur nok ut av samanhengen at mine bolde forfedre dreiv både med likskjending og sjørøveri og kanskje det som verre var, ved dette høvet. Det du nemner om nordmenn i Kapp-kolonien - Sør-Afrike høyret interessant ut. Eg har jobba litt med norsk utv. til SA i ein større samanheng, kvar finn ein kjelder til dette?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sindre W. Aarsbog

Runde:Akerendam, ja. Jeg har selvsagt vært interessert i det samme. Men det er sant som du sier, at skipssoldbøkene for Akerendam ikke eksisterer. Dette utelukker ikke at det skal kunne gå an å finne igjen noe av mannskapet, men det krever i så fall grundig lesning av et stort kildemateriale i forkant av forliset. Imidlertid kan det være vanskelig å finne noe ut om det mannskapet som var på førstereis. Akerendam var bygget 1724 og dro fra Holland 19 januar 1725 og forliste ved Runde 8 mars 1725. Skipper var Nikolaas de Roy. Det var ca. 200 personer om bord på skipet. Sannsynligheten for at det var nordmenn om bord er nok stor, men det har vi ingen kunnskap om. Man skal ikke se bort i fra at lokalbefolkningen tok seg til rette ved dette, som andre skipsforlis.Når det gjelder Sør-Afrika vet jeg ikke så mye. Det jeg skrev ovenfor var hentet fra en artikkel i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift; der ble det skrevet om en bok fra Sør-Afrika som inneholdt den informasjonen jeg kunne sitere over. Jeg vil henvise deg til å se på denne artikkelen (samt lete på nettet). Uten at jeg kan belegge det med noe annet en en anelse, så virker det på meg som om en del nordmenn deserterte fra VOC og søkte lykken i Sør-Afrika. Dette kan jeg som sagt ikke bevise, men det kan jo være et lite tips å følge videre. Rent praktisk, så vil jeg anta at det går an å lete i kirkebøker og borgerskapsoppføringer også i Sør-Afrika.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Petter F. Vennemoe

Dette ligger vel noe før tidsrammen du angir, men i H. Barstad; Norges Landsforvar 1604-45, Christiania 1905 nevnes en Henrich Hess som i 1623 førte et Kgl. skip til Ostindia som Admral. Dette er trolig samme person som deltok i Christian IVs felttog på kontinentet 1626-27 (se Axel Larsen Liljefalk; Kejserkrigen. Et Bidrag til de nordiske Rigers Krigshistorie. Kbh. 1904), og var slottsmajor på Akershus festning fra 1630, til sin død som oberstløytnant samme sted 1649.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.