Gå til innhold
Arkivverket

[#13551] 'Støttar bok om Losna-riddarane'


Gjest Heidi Tofterå Slettemoen
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Handegård

Debatten om det planlagte Losnaheftet tar åpenbart mange veier - her følger enda en vri. På hjemmesiden min (http://home.no.net/valesvei) har jeg lagt ut informasjon om en del slekter med tilknytning til (bl.a.) Vestlandet, også Losna. Det stoffet som er lagt ut, er stort sett bare de to første sidene i hvert kapittel, (og kapitlene er fortsatt under bearbeidelse). Jeg skal i løpet av uka prøve å få lagt ut mesteparten) av manus for kap. 1 (om Losna). Jeg kutter ut noen irrelevante tekstsider og noe av billedstoffet.Hensikten med kapitlet om Losna har vært å referere både gamle og nye teorier om ætta og jeg har i den forbindelse gått gjennom mye av den litteraturen som har vært produsert de siste 100 årene (også litt av art. i NST fra 1994). Selv om jeg ikke primært har tatt sikte på å felle noen endelig dom om hvem som har rett og hvem som tar feil (det kan jo leserne selv gjøre), så er det klart at f.eks. den omtalte analysen fra NST (1994) gir grunnleggende og overbevisende ny innsikt som ikke kan overses. Samtidig etterlater også Adelsprosjektet seg en del uløste problemer, og diskusjonen kommer ganske sikkert til å fortsette mellom fagfolk som insisterer på *dokumentasjon* og andre som (i påvente av dokumentasjon) fyller sine kunnskapshull med hypoteser og gjetninger som ofte kan være i friskeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Adelprosjektet sin artikkelen om Losna-ætta er fortsatt til salgs hos Norsk Slektshistorisk Forening og kan bestilles via hjemmesiden www.genealogi.no. Den vil ikke bli lagt ut på nettet i overskuelig framtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er jo ganske klart, som Handegård skriver, at siste ordet i fagdebatten ennå ikke er sagt, og det er viktig at eventuelle kommende nyheter blir fulgt opp med solid dokumentasjon. Det har kanskje også vært nyttig for Gaute Losnegård at denne diskusjonen her har funnet sted - så vet han at han (som jeg forsto har det redaksjonelle ansvaret for helheten) ikke må bli et gissel for andres forutinntatte meninger. Norsk slektshistorisk forening har dessuten hefter til salgs (både av NST og Genealogen) der en finner stoff om Galtung (forruten Losna), men om Davidsen hører med der, er jeg dessverre ikke i stand til å avgjøre. Handegård, derimot, vet kanskje mere om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Nei, han veit vel ikkje meire om mitt tilhøve til Galtungane enn Vigerust, førebels. (Eg veit sjølv kven eg ættar frå der - han med dei fem døtrene som vart gifte med kvar sin prest). Men eg har jo lese det som står på den CD'en Handegård har laga. Der kjem det jo fram mange teoriar (utan at Handegånd sjølv går god for nokon av dei etter det eg kan minnest - han berre presenterar dei).Spørsmålet mitt var meir retta mot kva slags teoriar Vigerust og NSF går god for når det gjeld Galtung-slektene. Men det har jo lite eller inkje med denne debatten å gjera - om det då ikkje grensar opp til Losna-ætten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Spør Bjørn Davidsen Vigerust eller spør han NSF? Eg har vanskar med å sjå korleis NSF i det heile kan gå god for ein teori, ettersom NSF eir ei foreining og ikkje ein forskar. Slike spørsmål må rettast til einskildpersonar.Ellers kan eg jo fortelja Davidsen at underteikna i løpet av året kjem med ei større avhandling om ættene på Mel og Ornes, som til dels vil få ein og annan til å verta overraska. Eg tek ikkje med den såkalla yngre Galtung-ætta i dette arbeidet, men det meste av mellomalderen skulle vera med. Det er difor all grunn til å følgja med i NST.Og som distriktsrepresentant for NSF i Hordaland, så vel som redaktør i Genealogen, ynskjer eg Bjørn Davidsen hjarteleg velkomen som medlem i NSF dersom han har lyst til å vera med. I motsetnad til kva Vigerust tilsynelatande gjer i sitt siste innlegg, legg eg, eller andre med verv i NSF, ingen føringar på kven som skal kunna vera med i foreininga. Det er fritt fram for den som er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Eg må be Tore om orsaking for eit av punkta i det siste innlegget mitt. Litt av skulda må nok gå på formuleringane (lange setningar), men han insinuerer _ikkje_ noko kring kven som kan vera med i NSF. Dette skuldast i hovudsak at eg har lese fort og gæli, og i tillegg fått for lite kaffi på morgonkvisten.Men Bjørn Davidsen er framleis hjarteleg velkomen i NSF:-) Vi treng fleire rabulistar frå Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Takk for linken, Odd. Jeg har lest meg gjennom de historiske 'fakta' som presenteres der og gleder meg nå som et lite barn til endelig å få se dokumentasjonen over Losnaættas 'imperium av eigedom'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Det er i det minste godt å vita at Rolf Losnegård ikkje skal skriva den historiske delen av boka. 1/24 av all skyldsett eigedom i Noreg!! Det skulle tilseia (med absolutte _minimumstal_ på 300.000 månadsmatbol) noko slikt som 6600 månadsmatbol, svarande til litt over 51 heile gardar av same storleik som Ornes i Indre Sogn (128 månadsmatbol) som var ein av dei absolutt største gardane i heile landet målt i landskyldverde. Realitetane er nok heller det at Losna-ætta var ei av dei mest jordegods_fattige_ adelsættene i Noreg i seinmellomalderen.Dette kan jo på si side vera eit interessant spor å følgja vidare: Kvifor var den så godsfattig? Kan det ha vore av di den ikkje har hatt lokal tilknyting før Erlend bonde Filippusson i Losna dukkar opp der i siste del av 1300-åra? Det er i det minste eit indisium på at skottesporet ikkje er så dumt. Til dømes eit opphavleg klient-tilhøve til Sinclair-ætta i Skottland og på Orknøyane, kan forklåra kvifor Losna-ætta sat på relativt _lite_ jordegods i Noreg. Dersom ættas første mann i fastlands-Noreg var Erlend Filippusson, kan ein tenkja seg at Losna-øya (med sin ekstremt strategiske lokasjon; ein skulle kunne tenkja seg at dette har vore opphavleg krongods slik denne øya kontrollerer inn- og utseglinga på Sognefjorden i alle retningar) har vore gjeve til han. Filippus er eit namn som slett ikkje er utenkjeleg har vore nytta i Skottland, og Erlend-namnet kjenner ein frå Orknøy-jarlane tidlegare i mellomalderen. Elles er begge namna også godt kjende frå austnordiske områder (Sverige og Danmark). Det er nok å ta tak i her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

12500:-) Hovudrekning er usunt... (eg kan vel knapt bortforklara dette med minimumstal:-)) Men det rette talet understrekar jo poenget endå kraftigare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

For å følgja opp dette med tal (eg skal prøva å rekna rett no): Ein reknar med at kongen/krona åtte omlag 7% av jordegodset i Noreg kring 1400. Med det same utgangspunktet på 300.000 månadsmatbol, skulle dette verta 21.000 mmb. Til samanlikning hevdar altså Rolf Losnegård (han har rett nok ikkje funne på dette talet sjølv, men funne det i gamle publiserte 'arbeid' om ætta) at Losna-ætta åtte i overkant av heile 4% av det samla jordegodset. Dette ville, dersom det var rett, ha medført at Losna-ætta var utan samanlikning den absolutt største jordeigaren i landet, med unntak for kyrkja og krona. Påstanden fell dermed nærast på si eiga urimelegheit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er jo helt fantastisk at det fortsatt finnes folk som tror at Losna-ætten eide 1/24-del av hele landets jordegods ! Jeg tror tallet opprinnelig skriver seg fra en beregning som Jens Christian Berg gjorde omkring 1799-1800 (publisert i Budstikken over 20 år senere) om at det samlede Rosenkrantz-godset i Norge utgjorde 1/24-del av landets gods, det Vigværske, Båhuslenske, Herdalske og Jemtske ikke medregnet. Som noen få av oss, dvs altfor få, vet, så lå tygnden av Rosenkrantzgodset i det sønnafjellske, ikke og ikke nordafjells, i den landsdelen der Losnagodset hørte hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Landskylda på Losna hovedgård alene var på begynnelsen av 1600-tallet 4 løper smør. Gammel skyld (før Manndauen) kan ha vært 4 eller 5 (eller 6) ganger mere, avhengig av hvor stort landskyldfallet var i dette området (Ytre Sogn). Velger vi et landskyldfall på 80%, var Losnas opprinnelige høymiddelalderskyld på 20 løper smør. Dette tallet kan så sammenholdes med de over 12.000 løper smør (i sammenlignbar verdi) som slekta påstås å ha eid, eller omlag 3.000 gårder av samme størrelse som den opphavelige storgården Losna, før avskallinger i nyere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og så går det 22 liter melk til et kilo smør,og før seperatoren så gikk der rundt 30 liter til et kg. Når så kua melket neppe tusen liter,hvor mange kuer måtte der være på den digre eiendommen. Går det an å rekne slik? Er der noen som kan rekne ut kutallet i forhold til skylda,eller er jeg helt på jordet sammen med kua ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg er samd med deg, Tore. Og er det slike debattar ein gamal rabulist frå Bergen er beden inn til å ta del i, i NSF, takkar eg heller nei. Der er nok av dei som har putta sugerøyr ned i lommeboka mi. Så diverre, Jo Rune, sidan mitt slektsgranskingsarbeid stort sett strandar på 1700-talet, har dette liten interesse. Og skulle ein eller annan i slekta kome frå dei 'adelege', så får dei heller gjere det. Så vidt eg har skjøna, var adel folk som ikkje betalte skatt. Men folk som ikkje betaler skatt, likar eg ikkje - anten dei er adelege eller skipsreiarar. Difor ser eg heller ned på, enn opp til 'adelen' i Noreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det positive med slike initiativ til jubileum og tilhørende bokverk er uten tvil også hva det medfører av fokus på forgagne tider. At naturen her i tillegg er berikende i seg selv, gir selvfølgelig en øket helhetsopplevelse. Debatten omkring boken og krav til oppdatert innhold, vil kunne gi et kvalitetsstempel til etterfølgelse andre steder. Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Her var det mykje snodig rekning - og med mange ikkje umiddelbart samanliknbare storleikar ;-) Kanskje kyrne, sidan dei òg er trekte inn i debatten; har ete fleinsopp? Kan det i såfall forklara éitt og anna?Mvh.; Terje (som er mellom dei som fordomsfritt ser fram til å lese denne boka når ho ein gong kjem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Det kan sjå ut til at det ikkje berre er kyrne som har ete fleinsopp i denne debatten:-) Eg trur det er på tide denne debatten får ein tur i separatoren.Elles har eg lita interesse av Bjørn Davidsen si lommebok:-) Det er ei fri verd, og det ein ikkje har interesse av kan ein jo berre lata liggja. Eg ser korkje opp eller ned på nokon som har levd, men konstaterer heller at eitkvart har eksistert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Alle diskusjonene om middelalder og adel her på DA forteller jo sitt om den store interessen. Så enten en liker adel eller ikke, så er den av interesse for mange. Noe av det mest fundamentale vedrørende middelalderhistorie - og adelshistorie - er makten over jord. Og skal en oppklare slike problem, må en også beherske grunntrekkene i økonomien. Regning i løper smør, landskyld, avdrått av kyr, etc er viktig. Så får det nå engang være slik at ikke alle synes dette var interessant. Men viktig er det, hvis en skal forstå Losna-ættens og dens samtids historie.Jeg har lagt ut i regestform opplysninger om fire jordebøker over Losna-godset, henholdsvis Sophia Rosenkrantzers arvingers 1624, Tage Tott Ottessøns 1539, Tage Tott Ottessøns og hans sønn Otte Totts 1647 og Tage Totts 1648, alle etter originaler i Stattholderarkivet. Enklest blir det å finne jordeboksutdragene via en setegårdskatalog for Sogn len, http://www.vigerust.net/adel/setegard_sogn.html Jeg gjør oppmerksom på at det dreier seg om korte sammendrag (regester), ikke om fulltekstutgaver.Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gaute Losnegård

Først for ordens skuld. Eg vil ikkje bli tatt til inntekt for Losnaspelet sine heimesider (eg har ingenting med dei å gjere). Eg har vore inne på Vigerust sine sider med stoff om adelege setegardar, og det var nyttig lesnad. Men av Vigerust sine tidlegare innlegg kan det verke som det berre Losnegard og eit par gardar til som høyrte til Losnagodset, og det stemmer ikkje. I skøytet på 'Lossne Gods' frå 1658 er heile 50 gardar/gardpartar berre i Ytre Sogn medrekna. Mange av dei finn ein også att i originalane til jordebøkene som Vigerust har laga samandrag av. Det kan såleis vere på sin plass å åtvare enkelte mot skråsikkerheit når det gjeld Losnaætta sin 'godsfattigdom'. Av det eg kan sjå førebels, finst det ikkje meir belegg for å hevde dette, enn dei urimelege påstandane om at ætta har eigd 1/24 av all skyldsett jord i landet. Eigentleg burde eg vel som forfattar ikkje gå ut med slikt før boka er ferdig, men det vart for freistande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Tøys, Gaute Losnegård, jeg har intet sted hevdet at Losna-ætten bare eide et par gårder til som hørte til Losnagodset. Hvor har du funnet denne påstanden ?Vær forøvrig oppmerksom på at en ikke alene kan bruke skjøtet fra 1658 for å kartlegge jordegodset bakover i historien, en må bruke alle de jordebøkene jeg nevnte (1624-48) - og godset endret seg sikkert noe mellom 1624 og 1658 (og frem til 1624, selvsagt). Begrepet Losnagods endrer seg dessuten mellom 1624 og 1658 (begrepet utvides til å innbefalle en del gods utenfor Sogn.) De eneste som forøvrig har uttalt seg skråsikkert om Losnaættens gods, er dem som - ukritisk - har påstått en stor godsrikdom. Jeg har til gode å se et alternativt tall - som bygger på godsundersøkelser - enn de tidligere påstandene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.