All aktivitet

Hvis spørsmålet gjaldt om du skulle følge inngifte personers slekt bakover, er jo det mindre relevant for de fleste, med mindre man ønsker å vise forbindelser til særlig interessante historiske personligheter.

Folketelling 1891 - Strand Folketelling 1900 - Strand, sømand matros, ugift Vielse 1903 - Strand prestegjeld med Gurine Folketelling 1910 - Strand, gaarbruger, gift Folketelling 1920 - Strand, gaarbruger, gift Død 30/7-1965 - Strand Folk i Strand : ei gards- og ættesoge. 1 : Gnr 1-26 her står der blant annet han var jekteier Stavanger aftenblad, mandag 2. august 1965 har dødsannonsen Klarer noen finne han i ruller? Hvilke(t) skip har han eiet?

Men det er vel sånn at når du slektsforsker, så kommer du gjerne lenger og lenger ut i periferien til slekten/familie, så hvor skal du sette en "cut-off". Kan jo ikke legge opp til å ta alle norske slekter inn i treet ditt, selv om man på et eller annet tidspunkt er "i slekt/familie" med alle øvrige norske slekter/familier. Sånn ca på 1400-tallet konvergerer antallet innbyggere i Norge med antallet forfedre en moderne innbygger i Norge har, om de fleste anene kommer fra Norge.

Hei Matthias. Det var kloke ord, som jeg skal ta med meg!

Jeg vet ikke hva du forventer av svar, og jeg må si jeg forstår ikke helt hva som motiverer spørsmålet ditt. Det er vel helt opp til deg å velge hva du vil legge inn i slektstreet. Hvis du bare er interessert i blodsbånd, trenger du selvsagt ikke å legge inn andre enn dem som bidrar til det. Men hvis du er interessert i å same informasjon om forfedrene og ønsker å danne deg et bilde av deres liv, er det vel ingen grunn til å utelate alle som har spilt en rolle i dette.

Det er kanskje litt sånn med personer som er litt perifere i slekten. Inngiftede personer som ikke bidrar til blodsbåndet, som ikke er foreldre til etterkommere i slekten. Skal man ta de med av ren høflighet når de har vært gift med noen som er i slekten, når de ikke har barn sammen? Kanskje veldig kynisk tankegang? Håper på noen gode synspunkt!

Erich Johannesen. f. ca. 1720– Begravd 22.04.1804, Nøckelholm, Stange, Gift 28. Oktober 1746 i Stange med Anne Amundsdtr. Nøttestad f.ca. 1720(1715) – d. 1772 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002001049 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000612410 Erichs andre giftemål 4.06.1779 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000205626 Av barnas dåp ser man at Erich og Anne flytter mye rundt på ulike gårder i Stange. De er ikke omtalt i bygdeboka under noen av gårdene, så det er nærliggende å anta at de kan ha vært husmenn eller tjenestefolk. Ved barnas dåp er disse gårdene registrert som bosted: 1747 og 48 VestadEye, 1751 Linstadeie, 1753 Bresvold, 1756 -1761 Tønnsaker, og når Anne dør i 1772 Presteeier. Jeg har 2 utfordringer jeg har prøvd å finne ut av, men som jeg nok trenger hjelp til: 1 Erichs opphav – hvor kom han fra, hvem var foreldrene, og hadde han søsken? Og 2 Anne Amundsdtr. Nøttestad, var hun datter av Marte Jensdtr. Nøttestad Og Amund Olsen Væstad som drev Nordre Nøttestad i Stange, og som også eide Nedre Sund i Nes fram til 1732. Hvor ble det så av disse 2 etterpå?

What do you think, Jackie? Fins der en måte å identifisere utvandrere på som totalt har skiftet navn, mon tro. Jeg har f.eks. skumlest Lars Øyane sine imponerende elleve bind med gårdshistorie og utvandring fra Luster og sett hvordan man har funnet igjen mange lustringer som helt har skiftet navn etter en tid i Amerika.

1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196005839 Død: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7KM-L4N?lang=no Men finner ikke mer på han/familie i Chicago.

Jeg leser at det holdes "Thinglysningsthing for Bergen". Minner meg om det som i eldre tingbøker publiseres under overskriften "lest" eller lignende.

Denne karen?? Claire Dissington - The Law Society

Etterlyser selve dokumentet for borgerskap i Bergen for oldefar Aksel Haldorsen Landås i 1876. her er det jeg har: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000002638 https://media.digitalarkivet.no/view/283960/259

Takk til Lars og Svein for utfyllende opplysninger om etterlysningen via Frelsesarmeen. jeg skal undersøke med Sjømannsmisjonen om der kan være noe i Sjømannskirkene sine dagbøker.

Født/dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002375470 Vielse: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006035353

Født/dåp 2/2-1840 i Egersund Død i Chicago den 9de Oktober 1882 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 339 9/4-1859 skipper Steffensen på Jac. Kielland i Stavanger til England - av 29/6-1861 i Stavanger 13/7-1861 skipper Steffensen på Jac. Kielland i Stavanger til England - av 21/12-1861 i Stavanger 12/2-1862 skipper Nygaard på Deodata i Stavanger til England - av 23/1-1864 i Stavanger 5/3-1864 skipper Aarreberg på Skulda i Stavanger til England - av 14/6-1864 i Stavanger 11/7-1864 skipper Sørensen på Fransiska i Stavanger til England - av 23/1-1865 i Stavanger 15/3-1865 skipper Petersen på Irene i Stavanger til England - av 24/10-1865 i Brevig 31/3-1866 skipper Nygaard på Constitutionen i Stavanger til England - av 28/12-1866 i Stavanger 12/3-1867 skipper Nygaard på Constititiutonen i Stavanger til England - av 15/1-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 341 12/5-1869 Erling Skjalgson i Bergen til Quebec - av 24/10-1870 i Amsterdam 24/10-1870 Frigga i i Amsterdam til Norge - av 24/11-1870 i Porsgrund 18/3-1871 Orion i Stavanger til England - av 12/4-1873 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Hei, tusen takk for hjelpen igjen til begge to, da får jeg se litt nærmere på det.

"den trykte Matrikul" er her https://www.digitalarkivet.no/ma10061006093448 og 16 1/2 mk smør gammal skyld, 3 ort 2 sk ny skyld stemmer med Lnr. 72 under Mnr. 20 Myklebost; Brukaren heiter Knut I. Melkevold, medan brukaren på Melkevold, Lnr.66 heiter Ingebrigt Knutsen.; det same som kjøparen i skøytet. (far og son - eller farfar, far og son?)

19 .... Matr. No gl 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing dette er i 1869, altså mellom 1838 og 1886, då det kom nye matriklar. "Nytt" Mnr. og løpenr var altså etter 1838-matrikkelen, "gammalt" Mnr. var frå før 1838. I 1838 var det sju bruk under Myklebostad, med løpenr. frå 67 til 72. https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1447&nmnr=020 I 1886 vart matrikkelnr. erstatta av gardsnr. (og Myklebost vart gnr. 22), og løpenr vart erstatta av bruksnr. (Lnr 72b var til bnr. 7) https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1447&gnr=22 Nummersystemet frå 1886 er framleis i bruk - bortsett frå at endra kommunegrenser har ført til forskyving i gardsnr. Det gjer at Myklebost i dag har gnr.102 I 1838 hadde Melkevoll Løpenr. 66 og låg under Sundal, (nytt) mnr.19, gammalt mnr.18 https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1447&nmnr=019 I 1886 hadde det tydelegvis sjedd nokre endringar ved at Melkevoll hadde Lnr.66 (frå Sundal Mnr. 19) og 72a (frå Myklebost Mnr.20) - altså ei deling av Lnr.72 og samanslåing. Bruket fekk eige gardsnr. 21 (i dag 101) https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1447&gnr=21 Dette med nr.76 trur eg det er du som må forklare - for det står ikkje her. Kan det vere feil skøyte du har funne?

Det er minst problemstillinger her: Hvis de to personene er vist i to ulike faner i browseren, vil de to fanene ikke alltid "snakke sammen". Hvis man f.eks. fra en histregside går til Digitalarkivet og derfra tilbake til histreg via HBR-knappen i øvre høyre hjørne, vil denne fanen ikke vite at man er logget inn. Det er også i andre tilfeller at fanene ikke snakker sammen. Det andre er at fanen der man legger inn i kurven må være oppdatert. Hvis man først viser en personside A, så en personside B og legger B i personkurven, må man oppdatere/reloade personside A på nytt, før A kan legges i samme personkurven. Da vil man se at det allerede ligger en personside i personkurven og man har mulighet til også å legge A inn i kurven der B allerede ligger. Oppdatering skjer ved å trykke på pilen som går i sirkel øverst til venstre på de fleste browsere eller ved å trykke "return/enter" på URLen.

Jeg er ganske så sikker på at du har rett i alt. Tallene er utydelige, og mine forslag var kun formodninger. 🙂 Mvh

Nei, ikke underlig i det hele tatt. James->Jacob, George->Joris, Andrew->Anders, osv. Til og med Thomas blir ofte oversatt til Thommis eller lignenede - kanskje for å prøve å beskrive den engelske uttalen med norske lyder. Etternavnet mangler nesten alltid for skotter i borgerboken og i andre bergenske kilder fra 1600-tallet. Jeg har flere ganger lett etter skotter med etternavn som jeg vet slo seg ned i Bergen, men bergenserne valgte å skrive patronymikon i stedet for etternavn, og det gjør det ofte vanskelig å finne ut av hvem som er hvem. Jeg tror det er svært få skotter, om noen i det hele tatt, i borgerboken som ikke egentlig hadde etternavn. Merk også at skottene ALDRI brukte patronymikon på denne tiden med mindre de ikke hadde etternavn i det hele tatt. Jeg har faktisk kun sett bruk av patronymikon fra Orknøyene og Shetland, det virker som om alle allerede hadde tatt seg etternavn ellers i Skottland. Nå var det også noen slekter som brukte son-navn som etternavn. Hvordan de eventuelt ville blitt behandlet i Bergen er ikke godt å vite. Jeg tipper det ville blitt ignorert det også.

Prøvde igjen i dag, da kom de inn i én og samme personkurv, og jeg fikk slått de sammen til én person.

Tusen hjertelig takk for hjelpen, dett hjalp mye men lurer på en ting angående de tallene. Når det kommer til linje 19: "19 Myklebostad, Matr. No 26 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing- 20 lag og Præstegjeld, Sønd- og Nordfjords Fogderi" I telleren - Vi lurer på om det står 76 og ikke 26. Dette da denne gården har signert flere ganger med 76 i ulike papirer. Så trolig er det dette, men vil gjerne ha det bekreftet. Vet du videre hvordan man kan finne ut hva tallet 76 representerte? Vi tenker det mest sannsynlig er bygsels-teig 76 på gårdsnummer 22, Myklebust som er en nabogård. Melkevoll hadde gårdsnummer 21, men fikk eget bruks- og gardsnummer på Myklebust på 1800-tallet. I dag er det 102-7, dersom man skal anvende grunnboken. Melkevoll fikk beiterett gjennom dette Kongeskjøytet. Derfor interessant å vite hvor tallet 76 22 kommer fra. For ordens skyld så er ikke tallet 26 noe tilknyttende tall til gården. Før kommunesammenslåing var Myklebust 22, mens Melkevoll 21. I dag er Myklebyst 102, mens Melkevoll 101, i Stryn kommune dersom man skal ev. slå opp i gammel grunnbok. Når det kommer til nevneren, under streken, så var Melkevoll sin del på Myklebust, løp 72 på Myklebust. I overgangen til gards- og bruksnummer fikk hovedgården gardsnummer 21, bruk 1, mens teigen trolig var 76 22. Kan det på denne bakgrunnen da stå i nevneren "nyt 21" i stedet for "nyt 20" ? 20 er et annet gardsbruk, som ikke er relevant i denne saken.

Det har skjedd noe underlig siden DA «konverterte» til den nye løsningen for kirkebøker: De øvrige dokumentene (pantebøker etc. som dette) har blitt betydelig forringet i tydelighet. Vil dette endres til slik det var? vh Bente Borgen

Dishington, Thomas, Sir | The Online Books Page Takk for interessante linker. Takk for interessante linker. Her er seglet til denne ridder Thomas. https://armorial.bibsoc.org.uk/stamp-owners/DIS001.html Teksten som følger seglet er omtrent ordrett kopiert fra "The East Nook Of Fife: It's History And Antiquities" av presten Walter Wood, som sier en god del om diverse Dishington personer. Men denne bok ble utgitt 1887, og inneholder mange feil som lett kan rettes opp og dokumenteres med nåtidens kilde tilgang. I det hele tatt er det litt forunderlig at det , sser ut til å være skrevet mer om denne slekt i vår tid. En del år siden hadde jeg kontakt med en mann i London med navn Dishington, han var advokat og var spesiellt interessert i denne ridder Thomas, men hadde ikke klart å spore egne forfedre lenger bakover enn midt på 1700 tallet. Dessverre mistet jeg kontakten med ham; en DNA test for ham kunne jo kanskje være interessant, spesielt hvis han kunne spore seg tilbake til de på Ardross. Han hadde forøvrig uten hell forsøkt å finne ut om ridderen etterlot seg barn,