All aktivitet

Jeg klarer ikke å verifisere opplysningene, men jeg ser at noen oppgir Guri Thomasdatter, født i Stavanger i 1841, som kone til Carl Johan. Karl Johan Kaisen (–1867) 3• Person • Slektstre Det kan stemme hvis vi ser i bykatalogen for Chicago 1866-1867: Gurine Kaisen - Amerikanske bykataloger - MyHeritage

eg les "hout", og det er vel hovudet på dyret; altså "Rød hout koe" - raudhovda ku; - med raudt hovud.

??? Ingwald J. Kaisen død 1. august 1864 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/247540599/ingswald-j-kaisen Carl J. Kaisen død 2, oktober 1866 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/248429772/carl-j-kaisen Begge er gravlagt på Graceland Cemetery i Chicago, hhv grav nr 288 og 289.

Jeg ville ha tippet "hornet", men jeg klarer ikke å få det til å se ut som det, uansett hvor mye godvilje jeg legger til. Edit: Nå har det modnet litt. Jeg søkte på NB.no etter "hønt", og fant mange treff på ordet, bl.a. dette: Når det gjelder grastud, så er gra = avledyktig, og stud = stut.

Amund Nundal (1616-1683) var ikke gift to ganger. I skiftet etter ham 1683 står det at han var gift med Guri Jonsdatter, og deres sammen avlede barn var Jon (+), Anders, Ole og Synneve. Farsnavnet til Amund har jeg ikke funnet, men etter navna på sønnene het han vel Andersen eller Olsen. Den eneste Anders Amundsen i 1701-manntallet er han som er husmann under midtre Lysne og 60 år. Han skal etter bygdeboka være død i 1720, men jeg fant ham ikke som begravet dette året. Kona til Anders, Eli Olsdatter kan være en av disse to som ble begravet i Årdal, men uten bosted: Eli Olsdatter f. ca. 1657, gravfestet 21.6.1716 Eli Olsdatter f. ca. 1649, gravfestet 17.4.1724 Ole Andersen Nundal døde mellom 1744 og 1756, trolig i 1749/50 uten at det har vært mulig å finne ham. Skifteprotokollen for åra 1748-1751 mangler, og i kirkeboka mangler det en del blader fra juli 1749 til oktober 1750. En Ole Andersen 15 år tjente på øvre Eri i Lærdal 1701, han er den som passer best i alder. Søstera Brita kan være ei Brita Andersdatter som ble gravfestet i Årdal 27.1.1726, 45 år gammel og uten bosted.

Meget maadelig, yderst forsømt og derfor [derhos?] een- foldig. Mvh

Kunne det vært på sin plass å lenke til dette emnet? https://forum.arkivverket.no/topic/367194-stor-merknad-i-konfirmasjonsprotokoll-fra-tveit/

Fantastisk! Tusen takk! (Jeg prøvde å finne dåp i dissenterprotokollen, men tenkte ikke på medlemsregister).

Jeg finner Knud og Christina i medlemsregisteret til Vennene - registrert i 1865: Vennenes Samfunn, Stavanger, Dissenterprotokoll nr. -, 1840-1900, s. 38 https://www.digitalarkivet.no/kb20060802060498 Der står det at hun reiste til Amerika i 1870.

Tusen takk, Lars! Noen av barna ble døpt, men da var det kanskje slik at de ikke døpte alle - hvis de gikk ut av statskirken. Kona dro visst til Amerika, så det er kanskje forklaringen på "skilsmissen". Takk for utklippet, det forklarer mye. Da er det trolig ikke mer å finne om disse. Interessant familie som gjorde meg nysgjerrig...

Vi finner faren Knud i folketellingen fra 1891: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506378826 Under trossamfunn står det: Vennenes samfund På siden etter - som jeg regner med hører til Knud - står det "fraskilt ikke efter bevilgning eller lovlig" https://www.digitalarkivet.no/ft10171506378827 I denne boka nevnes Carl (og Ingvald) - sønner av foreldre som omgås med Venner ... Trojka! : nye myter! Vennenes samfund (norske kvekere) hadde en ganske stor menighet i Stavanger. De gikk ikke til alters, og de hadde ingen dåp. Kanskje derfor han ikke ble konfirmert? 1818 - Byhistorisk Forening Stavanger

Ryfylke tingrett, AV/SAST-A-100055/001/IV/IVD/L0005: Skifteprotokoll Karmsund og Hesby, 1724-1736, s. 357b-358a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081104630821 Skiftet begynner nederst i v. kolonne s. 357b og er etter Kirsti Bjørnsdatter. Ordet jeg er ute etter begynner å forekomme i h. kolonne samme side, fortsetter i v. kolonne på neste side, og alle forekomstene beskriver en Koe (Ku, for de uinnviede) av en eller annen beskaffenhet. Og ser ut til å være forbundet med fargen på dyret. For meg ser det ut som ordet er huet (høet?). Brukt som adjektiv. Rød huet, hvid huet, brannet huet etc. Er det fargen på hodet til kua? Toppen av hodet, som en lue – her vestpå: «Hue»? Eller noe helt annet? Altfor omstendelig å angi nøyaktig linjenummer for hver og en, men vedlegger et par bildeutsnitt og håper på en løsning. Bilde 1: 1: Rød [??] Koe 1: brannet [??] Dito 1: Rødsidet [??] qvige Bilde 2: 1: hvid [??] Koe Og håper også på en ‹bonus› – tyding av siste innførselen på første bildet. Sannsynligvis et dyr av noe slag dét også: grastud[?] Mvh Bildene lastet seg opp i motsatt rekkefølge av hva jeg hadde ønsket. Bilde 2 er således første forekomst på v. side.

Tusen takk, det visste jeg ikke! 🙂

Jeg stilte spørsmålet ditt til ChatGPT - på bakgrunn av opplysningene dine: Hvor vanlig var dette? Alder ved første sjøreise: Det var ikke uvanlig at gutter på 12–14 år dro ut som bysseslasker (messe-/skipsgutt) eller lettmatros om de hadde noen års erfaring. Kildemateriale fra sjømannsruller (mønstringsprotokoller) viser at en stor andel førstegangs sjøfolk ble innskrevet nettopp i denne alderen. Konfirmasjon: Konfirmasjonen var en sosial milepæl og et krav for mange yrker på land, men til sjøs gjaldt andre regler. Redere og kapteiner var mer opptatt av billig arbeidskraft og fysisk arbeidsdyktighet. Dermed kunne gutter reise ut før de ble konfirmert. Lov og praksis: Det fantes ingen streng lov som forbød u-konfirmerte gutter å reise til sjøs, selv om prester ofte frarådet det. I praksis ble det sett som en "nødvendighet" i kystsamfunn, hvor sjøfart var en viktig vei til arbeid.

Hjerteleg takk for tips på melding; eg får sjå om eg får kontakt med vedkomande.

Konklusjonen synes da å bli at det er overveiende sannsynlig at «din» Ågot Nilsdtr. var fra Tveit, men at absolutt sikkerhet er vanskelig å oppnå. Selv er jeg forsiktig med å bruke eliminasjonsmetode når kildene viser seg å være ufullstendige. Men metoden kan jo i det minste med fordel brukes til å sortere bort uaktuelle kandidater. Jeg vet ikke helt hvordan du regner opphavet i Vålund/Haukås-kandidaten, som nok heller bør kalles Baklien-kandidaten etter hvor hun synes å ha vokst og hvor hun skrives fra da hun giftet seg. For henne ser jeg ingen Lurås-aner i tre/fire generasjoner bakover. Derimot giftet hun seg med en luråsing. Hvis bygdeboka (s. 618) har rett i at Ågot Tveitos mor hadde to brødre som begge het Østen (jeg vet ikke hvor godt den historien står seg?), var han og Ågot Nilsdtr. Tveito søskenbarn. Det forklarer DNA-treffene. Ellers legger jeg merke til at også bakover i tid må ha vært ganske tette forbinder mellom folk bl.a. i Vestfjorddalen og Austbygda. Jeg har en del av dem på eget tre. Og så må det ha vært ganske mye innavl og, der mange giftet seg med noen fra de samme nabogårdene som en stort sett hadde gjort så langt tilbake kildene rekker, med resultat alle de like navnene som flere ganger har vært nær ved å få meg til å rive meg i håret! Så jeg blir ikke overrasket når du finner flere andre forbindelser for Birgit Olsdtr. fra Moen. Ågot Gunnulvsdtr. på Dale har også jeg problemer med å plassere. Hun oppgis å være husmannsenke, men jeg ser ikke umiddelbart hvem hun hadde vært gift med. Hun opptrer i fadderlistene med Dale som bosted i hvert fall fra 1812. Skal jeg gjette, er dette henne – uten at det røper opphavet hennes: Aagoth Gunufsdatter - Ministerialbok for Tinn prestegjeld 1757-1810 - Digitalarkivet Og så er det vel hennes fremtidige ektemann vi ved ft 1801 finner som innerst i Ågot Nilsdtrs. barndomshjem på Tveito: 014 Tosten Olssen - 0007 Tveden - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0826P Tinn prestegjeld - Digitalarkivet Han opptrer hele tiden sammen med gårdsfolkene på Dale, så det er rimelig å anta at han hadde en relasjon til dem, men så langt vet jeg ikke hvilken. Og sikkert også til familien på Tveito. Jeg finner dem ikke med barn til dåpen. Heller ikke finner jeg ham gravlagt. I ft 1801 står han som nasjonal soldat. Var han blant dem som døde i krigene mot Sverige 1807-1814? I tilfelle burde han la seg finne igjen i rullene. Og så spørs det om hun har fått noenlunde rett alder ved begravelsen.

Takker så mye. Jeg tolker nok første setning i andre avsnitt til "Af yderst maadelige Evner" selv om første bokstav er tvilsom. Da har jeg kun to steder igjen i denne protokollen som jeg ønsker hjelp til. Nr. 9 Sille Marie Johansdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20060102030101 og nr.1 Ole Olsøn https://www.digitalarkivet.no/kb20060102030095 Ved hjelp fra andre har jeg kommet fram til følgende tolkning for Ole Olsøn: Læser godt i Bog og kan sin Relegionsbog udenad, men har kun lide Begreb om samme. Da han var indskrevet blandt for. Aars Konfirmanter, og med dem gik den hele Tid indtil kort før Konfirmant??, da det oplystes at han ei havde opnaaet den for Konfirmationen lovbestemte Alder, saa er dette i forbind. med at han i den Formodning om at blive Konfirmeret f. Høst havde stedt sig i Tjeneste, Aarsagen til at han nu ere Konfirmeret. Som du ser så er det her et dobbelt spørsmålstegn hvor jeg er helt blank. Det er nok snakk om en form for overhøring/avslutting eller lignende, men jeg finner ingen ord som passer.

Mot slutten på en relativt ny film om Kjakan Sønsteby, "Nr. 42", står han og prater med en klasse. Sikkert gymnasiaster. Han siktet selvfølgelig til regjeringen i Oslo fra 1940 til 1945, og noe av det viktigste han sa var: "Medienes rolle er å informere befolkningen om det staten vil at den skal vite, og kanskje vel så viktig, å ikke informere befolkningen om det staten ikke vill at befolkningen skal vite." Dette utsagnet har, etter min erbødige mening, ikke gått ut på dato.

Tusen takk!

Første skipper = Kaurin. Andre skipper ser ut som Wleugel – hvilket vel ikke kan være riktig. Mvh

Det ble startet en diskusjonstråd i vår og Steinar Vasaasen har gitt en statsus pr 11. september om at det går bedre nå: Se slutten på denne tråden.

Dette vet jeg ingenting om, dessverre. Beklager. Mvh

Ja, det har jeg sett, så han forsvinner ut av landet før 1865-tellingen. Vet du om det var vanlig at så unge gutter (13år) var i sjøtjeneste? Og at de faktisk kunne det uten å være konfirmert?

Inger Karin I hovedrullen du lenket til https://www.digitalarkivet.no/ru10051101140052 står anmerkning: 5/4 64 tilladt at udvandre af Riget. Men den har du vel sett – uten at det hjelper på å finne dåpen . . . Mvh

Kan være jeg er helt på bærtur, men jeg leser: Været 1. Styrmand fra 5.9.95 i Helsingør Ps: Av en eller annen grunn trodde jeg det bare var merknaden du ville ha transkribert.