Søk i nettsamfunnet

Kaster ut litt materiale som ikke helt passer inn i en større artikkel om Eigeland i Sør-Audnedal. Det er snakk om løsrevne kildeopplysninger som med litt arbeid kan settes inn i større sammenhenger: 20.7 1669 avholdes det skifte på Skjeggestad etter Ragni Ormsdotter. Hun etterlater seg enkemannen Håkon Gjestsson og barna Gjest, Siri og Guro. Av fastegods er det 1 hud, som er halvparten av gården (Skjeggestad). Håkon Skjeggestad forteller at hans arvepart på 1/2 hud i Homme er tatt (opp) av øde skog og siden vært upåtalt i 40 år. Skifteretten anerkjenner det dermed som odelsgods (SAK, Lister sskr., Skifteprot. nr 2 (1668-1670), fol 132a-b). Håkon var angivelig 80 år i 1666 og det oppgis at han har oppgitt boet til Gjest Håkonsson, angivelig 42 år gammel. Selv om Håkons alder kan være noe overdrevet, er det ingen tvil om at han var en gammel mann. Han skal derfor kunne identifiseres med den Håkon Gjestsson som sammen med ikke navngitte medeiere rundt 1617 skatter av 1/2 hud i Homme (Lister lens jordebok ca. 1617, nr 1981). Sønnen Gjest Håkonsson (42 år i 1666) dør senest høsten 1682, da det igjen avholdes skifte på Skjeggestad. Han etterlater seg enka Randi Øysteinsdotter og to sønner og en datter, alle små og umyndige. I boet er det 5 engelsk odelsgods i Skjeggestad. Moren tar vergemålet for barna som ikke nevnes ved navn (SAK, Lister sskr., Skifteprot. 1682-1688, fol 26a), men som likevel kan identifiseres gjennom nok et skifte på Skjeggestad. Håkon Gjestsson er død før 9.11 1726, men arves av søsknene Jon Gjestsson Haddeland og Randi Gjestsdotter samt halvsøsknene Gjest, Jon og Håkon Olssønner og Steinvor Olsdotter. Det refereres der til skiftet etter avdødes far Gjest Håkonsson i 1682 (SAK, Lister sskr., sk.prot. 1725-1729, fol 228b-230b). Kombinasjonen av jord i Homme og Skjeggestad leder mot rosstjenesten i 1645, da Gjest Skjeggestad og Håkon Skjeggestad eier 1/2 hud hver i Homme og Skjeggestad (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 16.3.1. Rosstjeneste olsok 1645). I 1661 er ødegården Skjeggestad delt likt med 1/2 hud til Gjest Anbjørnsson og 1/2 hud til Håkon Gjestsson, som begge har bøkselsrett til sine respektive bruk (NRA, RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661). Manntallet fra 1666 viser at det da var to oppsittere på Skjeggestad med samme fornavn. Gjest Anbjørnsson oppgis å være 63 år mens Gjest Håkonsson angivelig er 42 år. Under rubrikken sønner er det oppført en Hallkjell Gjestsson, uten at det klart fremgår hvem av de to navnebrødrene som var hans far. En Gjest Skjeggestad skatter i 1656–1657 av 9 3/5 engelsk i Eigeland, i 1658–1659 av 7 4/5 engelsk og i 1661–1662 av 7 engelsk (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 21.3.2, 22.2.1 og 23.6.1. Odelsskatter 1656–1657, 1658-1659 og 1661–1662). Selv om skyldstørrelsene varierer er det åpenbart snakk om samme mann, nevnte Gjest Anbjørnsson. Under en markegang i 1666 kalles Gjest Skjeggestad for «en gammel bedaged Mand» (Lister sskr., tingbok nr 5 (1666), fol 6a-b). Utsagnet må da referere seg til nevnte Gjest Anbjørnsson som da er 21 år eldre enn navnebroren Gjest Håkonsson. Gjest Skjeggestad var ikke mer «bedaget» at han likevel holdt ut noen år til. I 1671 står han oppført som eier av 3 1/8 engelsk i ytre Eigeland. Og noe lenger ned i skattelisten finner vi ham også som skattyter av 16 engelsk i Eigeland (NRA, RK, Fogderegnskap Lista, odelsskatt 1671). Jeg har ikke forsøkt å følge Håkon Gjestssons etterkommere. Gjør bare oppmerksom på enka Sigri Håkonsdaatter som i 1666 driver ødegården Løkke under Homme, skyldsatt til 4 engelsk. Hun skal åpenbart identifiseres med Håkon Gjestssons datter Siri. Det var relativt kort tid siden ektemannens død, for sønnene Nils og Håkon er ikke mer enn 6 og 3 år gamle (NRA, Sokneprestenes manntall 1664-1666, nr 16: Lista prosti 1666, s 83). Håper noen kan dra nytte av det jeg har funnet frem, og kanskje bidra med mer.

I tiåret før og etter 1600 kan det påvises minst fem menn på Agder som bærer det sjeldne og karakteristiske mannsnavnet Gasse: Gasse; ; Hesså; Bjelland (gnr. 56);. Gaasse Hesaa er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vass tingsted (1591-hyll.). Gasse; ; Mygland; Fjotland (gnr. 35);. Gaße Møgelannd i Feda tingsted skatter i 1600 av en ødegård (bygn.sk.). Gasse; Olsson; Frøysland; Halse (gnr. 51);. Gaßse Frøißlanndt er 12.5 1610 nr 7 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene G O (1610-hyll.), men i en sak fra 1689 kalles han posthumt for Gasse Olsson. Gassi Frøsseland skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Finnsdal; Øyslebø (gnr. 86);. Gasi Findzdall skatter i 1610 som odelsbonde av 8 1/2 hud. Skatter samtidig som leilending (Pengesk.). Gasse; ; Homsøya under Homsviga; Halse (gnr. 27); Gasse Hamsøen får i 1612-13 utlagt 18 daler som knektepenger. Pengene gis av Skage Hartmark og Kristen Røsnes (Lensr. 4.4.1). Vi skal se nærmere på de to siste. Gasse Frøysland har patronymet O i bumerkeseglet sitt, noe som stemmer med at han posthumt kalles for Gasse Olsson. Det kan også dokumentes at han var gift med den Siri Torbjørnsdotter som i 1624 er enke og eier av mange landskyldparter, bla. 1 hud odel både i Finsdal og Listad i Øyslebø, samt 1 hud 5 eng i Usland [Øyslebø] og 1/2 hud i store Kvåle og 3 eng i Nerstøl [begge i Eiken] (Skm 1624, nr 1091). Ut fra Lister lens jordebok ca 1617, som Paul Sveinall (Øyslebø: Gard og ætt, bd 2 (Marnardal 1978), s 432) daterer til 1618, var Gasse Frøyslands eiendomsbesittelser i Lista len 1 hud i nedre Nerstøl, 1/2 hud og 5 eng pant i store Kvåle, 1 hud i Røyland, 2 huder i Kvåfjord og 1 hud i Engeland i S-A (Jb 1617, nr 1544, 1564, 1974 og 1994). Om Gasse Finsdal forteller en kilde fra 1596 at han var bror til Gunnar Gangså og Bjørn Usland som 18.11 1596 er på lagtinget på Hauge på Lista, hvor de overfor lagmann og ni lagrettemenn har innstevnet Ola Kvåle (i Eiken) for en brorpart i Kvåle. Dommen går i brødrenes favør og det vises til Odelsbolkens 8. kapitell (og) Landsleiens 9. kapittel (NHKI-avskrift av papirdiplom innlånt 1939 fra AH. Hans Fuglestveit, Øyslebø). Dette er åpenbart gården Kvåle i Eiken, som i 1617 skylder 2 huder [store Kvåle skylder bare 1 hud] og hvor Ola Kvåle eier 1/2 hud mens Gunnar Gangså sitter med 1/2 hud 5 eng. Samme Gunnar er med 5 eng i store Kvåle medeier til Gasse Frøysland. Og Gunnar eier mer jord som er nært til å tangere Gasse Frøyslands interesser, i det han i øvre Nerstøl eier 1 hud (nr 1565). Selv om Sveinall holder Gasse Finsdal og hans brødre for å være sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, har jeg foreløpig til gode å se deres patronymikon i en primærkilde. Det kan derfor være interessant å følge dem i landskattene frem til 1623, og sammenlikne. Følg særlig med på endringer som inntreffer i 1620, 1623 og 1627: 1611 (3.5.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal og Gunnar Gangså hver skatter av 8 1/2 hud. 1612-13 (4.4.1). Gasse Frøysland nevnes ikke blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en knekt med 18 daler. 1613 (6.3.2) og 1614 (7.2.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 8 huder. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1617 (10.1.2): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 6 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 9 huder. 1618 (10.5.1): Gasse Frøysland skatter som leilending mens Gasse Finsdal skatter av 5 1/2 hud 1 geitsk. Gunnar Gangså skatter av 8 huder. 1620 (13.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1/2 geitsk. 1622 (14.1.1): Gasse Frøysland skatter av 7 huder mens Gasse Finsdal skatter som husmann som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 7 huder. 1623 (14.5.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder. Gasse Finsdal fins ikke mer, men Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending (Guttorm Finsdal er leilending). Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1624 (15.3.2): Gasse Frøysland skatter av 7 huder, Siri Frøysland som leilending (!) i en og samme landskatt. Guttorm Finsdal skatter som leilending mens Siri Finsdal skatter i kategorien husmenn som bor i gård hos leilending. Gunnar Gangså skatter av 6 1/2 hud. 1625 (15.7.2) og 1626 (16.2.2 og 16.3.2): Siri Frøysland skatter som leilending. Det samme gjør Guttorm Finsdal. Gunnar Gangså skatter av 7 huder 1 geitsk. 1627 (17.1.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Bjørn Gangså skatter alle som leilendinger. 1628 (18.2.2): Siri Frøysland, Guttorm Finsdal og Ola Gangså skatter alle som leilendinger. Første indikasjon på at det muligens kan være snakk om samme mann er i 1612-13, når Gasse Frøysland ikke nevnes blant bøndene i Halse som utruster lokale knekter til krigstjeneste. Gasse Finsdal og Tore Bjørnestøl i Øyslebø utruster derimot en lokal knekt. Dersom utrustningen ble finansiert av privatpersoner og ikke gjennom beskatning av hver enkelt gård, kan det forklare at Gasse bare bruker pengene sine i Øyslebø om han på den tiden bor der. Innen 1620 må han så ha flyttet til Frøysland, da han dette året skatter som jordeier av 7 huder. To år tidligere skatter Gasse Finsdal siste gang som jordeier, da av 5 1/2 hud. Avviket på 1 1/2 hud er ikke større enn normale variasjoner i jordeieres godsmengde. Gasse Frøysland kommer altså først på banen som skattyter av et større jordegods når Gasse Finsdal ikke lenger skatter i denne kategorien. Det at sistnevnte deretter går over til å skatte som husmann bosatt hos leilending, kan tolkes som at han har oppgitt boet og søkt føderåd hos leilendingen Guttorm. Leilendingen Guttorm er da trolig en svigersønn, slik Sveinall oppgir, og gift med Targjer Gassesdotter som i 1666-manntallet bor på Finsdal som enke sammen med Ola Guttormsson (som da trolig er hennes sønn). Når Gasse forsvinner som husmann, erstattes han av en Siri som åpenbart er enka. Og her er møter vi nok en tilfeldighet, i og med at også Gasse Frøysland var gift med Siri Torbjørnsdotter. Navnesammentreffene kan selvsagt være rene tilfeldigheter, men hvordan forklare nevnte godssammenfall? Gasse Frøyslands jordegods, slik vi delvis kjenner det fra jordeboka i 1617 og posthumt via enka Siri Torbjørnsdotters besittelser i 1624, må i det minste bety at han tilhører ættekretsen rundt Gangså. Han er enten nært beslektet med brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal, eller så er han rett og slett identisk med sistnevnte. Dersom det er mulig å finne Gasse Finsdal og Gasse Frøysland nevnt som selvstendige aktører, lagrettemenn eller vitner i samtidige kilder i tiden mellom 1611 og frem til f.eks 1623, så vil det samtidig være mulig å si noe om den ene har overlevd den andre. Lykkes det ikke, kan det være tilfelle at det faktisk er hold i Paul Sveinalls hypotese og at Gasse Olsson av skattetekniske årsaker på den ene siden kunne betale skatten av Frøysland som han bøkslet av kirken samtidig som han selv drev som storbonde fra Finsdal 2-3 mil opp elva Marna. Publiserer dette i håp om å få innspill og pekere til kilder som gir oss mer kunnskap om disse aktørene. Noen som kjenner til flere samtidige som bærer navnet Gasse? Og hva med kilder som kan fortelle mer om herkomsten til brødrene Gunnar Gangså, Bjørn Usland og Gasse Finsdal? Jeg tror gjerne på Sveinalls påstand om at de var sønner av Ola Bjørnsson på Gangså, men jeg har fremdeles til gode å se kilden(e) som enten eksplisitt eller implisitt bekrefter den.

I kveld har mange planer om å feire Sankt Hans, eller Jonsok/Jonsmesse som minnedagen også ble kalt. Da kan det være fint å ta med seg vissheten om at det denne kvelden er nøyaktig 500 år siden en ættekrets samlet seg rundt bålet og feiret Sankt Hans på storgården Eigeland (gnr. 50) i Sør-Audnedal, omtrent midt mellom Lindesnes og Mandal. At vi i det hele tatt har kjennskap til noe av det som foregikk denne lange lyse kvelden skyldes de heldige omstendighetene som gjør at akkurat dette dokumentet er bevart: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18712&s=n&str=

Etter nærmere 29 år er tiden helt plutselig kommet for å gjenåpne en gammel sak. Når jeg nå ser mitt snitt til å revurdere innhold fra en av mine eldre artikler skyldes det ikke at jeg den gang desinformerte eller unnlot å informere leserne. Mine bekymringer dreier seg snarere om at jeg i forsøket på å veilede kan ha trådt feil og i stedet bidratt til å villede. Den noe navlebeskuende gjenåpningen byr på gleden av å kritisere meg selv, i det jeg pirker i noe av det vi tror vi vet om den nærmeste etterslekten til jordeieren og skipsrederen Salve Tollisson på Lyngsvåg i Spind, nevnt 1572-1594. Mer konkret bunner forsøket på å utøve en smule selvkritikk i at jeg er ansvarlig for å ha publisert artikkelen «En ættekrets fra Lyngsvåg i Spind og Sande i Herad» i årsskift nr 71 for Agder historielag (AHÅ). Så vidt jeg kjenner til er forskningsstatus fremdeles uendret. Gjenåpningen skyldes heller ikke har jeg har nye kilder å bære til torgs. Selvkritikken dreier seg utelukkende om hvordan jeg den gang vektla kronologi i forhold til enkelte primærkilder. En annen vektlegging ville som resultat gitt hele seks påvisbare barn av Salve Lyngsvåg, i stedet for følgende fire: * Torgi Salvesson, på Lyngsvåg 1591-1608, på Sande 1608-1622 og på Hesteland i Spangereid 1622-1639 * Tolli Salvesson, på Høyland i Herad 1598-1601, på Sande 1601-1608 og på Lyngsvåg 1608-1613 * en datter, gift med Tolli Torkjellsson på Sande 1587-1601 og på østre Gare i Spangereid 1601-1624 * en datter, gift med Stillu O(mmundsson) på østre Eigeland i Spind 1594-1602 og på Kvålsvig i Austad 1604-1645 I 1995 drøftet jeg rollen til jordeieren Osmund Kåveland og kom frem til at han trolig var svigersønn til Tolli Salvesson. Spørsmålet er om jeg ikke burde ha landet en annen slutning her. Osmund, nevnt i tiden 1602-1638, opptrer nemlig så tidlig som i 1602, da han opptrer på Lyngsvåg. Innen 1617 har han flyttet til Kåveland, men eier da 1 hud i Lyngsvåg. I artikkelen antar jeg at bopæl og eiendomsrett til skyldparten i Lyngsvåg skyldes at han var svigersønn av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Da ble jeg samtidig nødt til å postulere at Osmunds kone var betydelig eldre enn sine antatte brødre, Reidar Tollisson på Lyngsvåg og Per Tollisson på Lyngsvåg og Rauberg. Dette fordi manntallene i 1660-årene angir at Reidar og Per var født henholdsvis 1602 og 1608. Osmunds kone kan på sin side vanskelig kan ha vært født særlig senere enn 1585 dersom det var ekteskap med henne som banet vei for Osmunds inntreden på Lyngsvåg. Jeg argumenterte i 1995 for at 20 års aldersforskjell i ett og samme barnekull var fullt mulig, men heller usannsynlig (s 74). Likevel valgte jeg å holde fast ved hypotesen, i det det ellers kildebelagte ekteskapet mellom Tolli og Siri tilbød en fullverdig forklaring på flere av eiendomsbesittelsene til Osmund og sønnen Salve, jf s 73-74. Deler av godset stammet fra Lyngsvåg, andre deler fra Siris mor, Gunnhild Persdotter fra øvre Foss i Sør-Audnedal. Andre eiendomsbesittelser viser at Reidar Lyngsvåg og Per Rauberg utvilsomt var sønner av Tolli Salvesson og Siri Reidarsdotter. Slik jeg ser kronologien i dag mener jeg at hverken Osmund eller kona hører hjemme i samme barnekull som dem. Så hvem var egentlig Osmund Lyngsvåg/Kåveland sønn av? Artikkelen ble avsluttet med kapittelet «Uoppklarte forhold vedrørende Lyngsvåg/Sande» (s 84-85). Her trakk jeg frem en sak fra 1638 hvor Osmund Kåvelands bror Torgi «Huseland» og hans brorsønner, «de Bjørnvåg Stenssønner» nevnes. Jeg argumenterte da for at det ikke finnes noen gård Huseland på Agder eller i Rogaland (for den saks skyld heller ikke i resten av landet), men at Hesteland i Spangereid er det gårdsnavnet i Vest-Agder som minner mest om Huseland. På bakgrunn av det tok jeg følgende forbehold: «Om hypotesen skulle medføre riktighet ville således Osmund Kåveland og Stener Viestad ha vært brødre til Torgi Salvesson fra Sande (bosatt på Hesteland fra 1622 og til sin død før 1644). Den videre konsekvens av dette vil da vært at Osmunds mor Torborg Stenersdotter må ha vært gift med Salve Tollisson Lyngsvåg.» Det faktum at Torborg Steinarsdotter nevnes alene under et søskenskifte i 1580, var det som i 1995 fikk meg til å konkludere med at sønnen Osmund ikke selv var sønn på Lyngsvåg, men gift dit. Var Osmund sønn av Salve Lyngsvåg og Torborg hans mor, så ville det være selvmotsigende at Salve som Torborgs ektemann ikke nevnes sammen med henne i 1580. En mulig forklaring er at Torborg giftet kort tid senere giftet seg med Salve. Osmunds opptråden i 1602 tilsier at han må ha vært myndig, noe som betyr at han må ha vært født senest 1582. Litt mer anstrengt blir kronologien om vi kopler inn brorsønnene som på grunn av deres odelsrett til Kåveland også må ha vært etterkommere (barnebarn) til Torborg. «De Bjørnvåg Stenssønner» var sønner av Steinar på Viestad i Spind, som i 1617 eide 1 hud i Bjørnevåg sammen med Hans Ramsland i Spangereid. Dersom Steinar skal gjøres identisk med den Stein som i 1600 var skattebonde på Kåveland, så kan han ikke ha vært gamle karen om hans antatte foreldre senest giftet seg i 1580. Dersom vi ikke finner Osmund Kåvelands patronym, eller i det minste seglinitialer, så koker hele spørsmålet ned til hvilket kronologisk scenario vi skal våge å tro på. Noen som har et aldri så lite kildefunn å bidra med? For ordens skyld vedlegger jeg mer utfyllende informasjon om den eneste kilden Torborg Steinarsdotter er kjent fra: Under en sak 11.9 1638, om åsete- og bygselsretten til halvparten av Kåveland i Austad og halvparten av den underliggende ødegården «furrebierg» (Forberg i Spind?), fremføres det en rekke brev og et par vitner, både av saksøkeren Hans Ramsland i Spangereid og motparten Osmund Kåveland i Austad (se ham for nærmere info). I et av brevene kunngjør to menn at de etter begjæring har vært vitner til et skifte på Belland 3.7 1580, hvor Tjøl Belland samt Bjørn Gunnarsson og Nils Knutsson, (sistnevnte) på vegne av sin kone, tilskiftet halvparten av Kåveland med odel og åsete til deres søster Tørbørg Stenaarßdoter. I 1638-saken opplyses det at Torbjørg var datter av Steinar d. e. Ånonsson på Belland og mor til Osmund Kåveland (inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). 1580-skiftet på Belland er kun kjent gjennom et referat fra en sak i 1638. Kan det være tilfelle at referenten i den yngste saken ikke har nevnt alle personer som stod oppført i den eldste kilden? Var Torborg på denne tiden enke eller unnlot referenten å navngi en høyst levende ektemann fordi Osmund Kåvelands rett i 1638 ikke gikk gjennom ham, men gjennom henne? Mange spørsmål, og siste ord er kanskje ikke sagt?

De fikk sønnen Søren i 1807. Jeg har funnet mange primærkilder fra 1807 i Søndeled/Risør. Det står at han kommer fra Eiken i Vest Agder, og at han skal være født ca 1770. På Geni nevnes Flottorp. Det var i Bjelland sogn. Men da han dør i 1863, står det at han var 103 år. Er det noen som kjenner til denne karen?

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

For den som interesserer seg for å studere slikt, finnes det i hyllene på Statsarkivet i Kristiansand maskinskrevne avskrifter av de fem første tingbøkene for Lister sorenskriveri. Avskriftene er nå og da brukt som underlag til bygdebøker, artikler m. m., uten at feil og andre svakheter i særlig grad er blitt påpekt. I forbindelse med at jeg følger opp Leif Erik Nielsens arbeide med å registrere eldre kilder nevnt i tingbøkene, så har jeg sammenholdt noen avskrifter opp mot teksten i de originale tingbøkene. Og da har jeg kunnet observere at den nokså anonyme avskriveren ikke alltid har vært helt heldig med transkripsjonen. Vedlegger et bilde av mine egne merknader til avskriften av fol 6a i tingbok nr 5. Avskriften gjengir et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden. Mange lottseiere til de respektive gårdene nevnes, men som det fremkommer av mine merknader gjengis flere navn (især gårdsnavn) feil. Det er faktisk gjort enda flere feil enn de jeg har notert på avskriften, så herved advares det mot å bruke disse avskriftene uten samtidig å lese originalkilden. Under en lenke til originalkilden: https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Har noen "løsgjengere" fra Mandals len som jeg trenger hjelp til å finne/plassere. Som nevnt i overskriften dreier det seg om Lars Gjestsson Berge, Johanne Sjursdotter Dønnestad, Torbjørn Bjørnsson, Ingrid Stiansdotter, Erik Olsson, Sjur Knutsson og Arnfinn Kristensson. Bortsett fra sistnevnte kan de alle knyttes opp mot en slektskrets med bakgrunn fra Dønnestad i Tveit og Eigeland i Sør-Audnedal. Noen som tilfeldigvis drar kjensel på disse navnene?

Petrus Valand har i artikkelen "Gunnbjørnsfolket i Rogaland og Agder. Corrigenda et addenda." (Ætt og Heim 1967, s 143) gjort oppmerksom på en dom fra 1670, hvor ekteparet Roald Ånonsson og Gunnhild Torjusdotter på rådstuen i Stavanger fikk medhold i deres påstand om at Ola Bjørnsson Mydlands (i Sokndal) enke Gro og hennes barn ikke hadde betalt dem landskyld på 28 år for bruken av 1/2 pund i Nedre Åmot. Jeg har grunn til å anta at Gunnhild opprinnelig kom fra nedre Vigmostad i Vigmostad sokn, Vest-Agder. Spørsmålet mitt er om noen kjenner ekteparet omtalt i andre kilder eller i litteratur? Gjør oppmerksom på at navnet Roald også kan være skrevet Vrål.

I 1991 publiserte jeg artikkelen «En ukjent Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø og hans etterkommere på Agder» i Agder Historielags tidsskrift nr 67, s 103-124. Selv om arbeidet langt fra var perfekt - artikkelen ble delvis skrevet for hånd, delvis på en gammel skrivemaskin - er den ofte blitt referert til av andre slektsforskere, ikke minst i innlegg her i dette forumet. En mulig årsak til interessen er at artikkelen summerer opp forskningsstatus for mange slektskretser og slikt sett kan brukes i diskusjoner om jordeiende slekter på Agder før og etter 1600. Innrømmer villig vekk at jeg i tillegg til de bærende primærkildene jeg introduserte i artikkelen også lente meg mot litteratur fra bygdebøker. I tillegg hadde jeg tilgang på notiser fra registreringsarbeid gjort av fordums ildsjeler i Agder Historielag (tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand). Langt fra alt jeg brakte til torgs var sjekket direkte mot primærkildene. Med så vidt forgrenede slektslinjer skulle et stort persongalleri og en rekke detaljopplysninger håndteres ved siden av studier. Jeg rakk derfor ikke å få tilstrekkelig overblikk over jordegodset til Salves etterkommere. Drøye tre tiår senere er jeg mer erfaren som slektsforsker. En drøss av originalkilder er studert og en rekke artikler produsert (med bedre hjelpemidler for hånden). Det kan derfor kan være fruktbart å ta opp tråden igjen, søke andre vinklinger og rette overblikket ut på bekostning av den store detaljrikdommen slike studier nødvendigvis bringer med seg. Når jeg nå publiserer enkelte av mine betraktninger rundt 1991-artikkelen forutsetter jeg at folk har lest den og/eller er i stand til å søke den opp. Å formidle alt stoffet på nytt passer ikke inn i dette formatet, og det er heller ikke noe jeg har tid til. I dette innlegget skal jeg drøfte noe av det som er skrevet på side 107-112. Utgangspunktet er den jordeiende odelsbonden Ådne, nevnt 1576 til 162(8) på gården Våje i Vågsbygd i Oddernes (nå Kristiansand), på grensen mot Søgne. I prosjektet Folk på Agder (se /www.genealogi.no/) har jeg og flere andre bidragsytere funnet flere opplysninger om Ådne, men få av dem forteller noe om hans herkomst. Det mest relevante er fra et hyllingsbrev 12.5 1610, hvor han som nr 2 av 24 lagrettemenn sigillerer med et bumerkesegl som viser initialene AS. Patronymet til Ådne Våje begynner altså på bokstaven S. Siden Ådne også har en sønn ved navn Salve, antok slektsforskere tidlig at faren var Salve Bergulvsson på Odde i Oddernes. Er usikker hva som lå til grunn for denne hypotesen, men jeg mener at den støttes av minst tre vektige forhold (1-3): 1. Ådnes barn arvet odel i både Våje og ytre Odde: Av det store odelsgodset Torgi på øvre Odde skatter av i 1624 finner vi både 1 1/2 geitskinn i Våje og 1/2 hud odel i ytre Odde. Samtidig skatter Salve Våje av 3 geitskinn i Våje og 1 hud i ytre Odde, også det odel (Odelsmt. 1624, nr 1300 og 1346). Siden 1686-dokumentet gir grunnlag for å slutte at Torgi må ha vært gift med Salves søster, er det igjen rimelig å regne med at Salves dobbelt så store skyldparter i Våje og ytre Odde utgjør en brorlott mens Torgis skyldparter i de samme gårdene er en søsterlott. Med dette som utgangspunkt (og med vissheten om at landskyldregningen i Mandals len var 1 hud = 4 geitskinn = 12 engelsk) er det mulig å summere 1686-kildens to bror- og fem søsterlotter til en samlet landskyld av 31 1/2 geitskinn eller rett i underkant av 8 huder. Det er ikke langt unna de 9 huder 5 engelsk Ådne Våje skatter av i 1610. Landskylden er dessverre ikke spesifisert i 1610, men vi kan langt på vei rekonstruere Ådnes eierparter. I følge skattefutens oppgaver var Ådne Våje fremdeles i live i 1624, da han ble beskattet for 3 geitskinn odel i samme gård og 3 engelsk i Heisel. Dette var trolig eiendom han satt med mot slutten av sitt liv etter å ha fordelt det aller meste ut til sine barn. En annen som i 1624 eier 1 1/2 geitskinn odel i Våje er Leiv Sødal i Oddernes (Odelsmt. 1624, nr 1309). Han har også en part på 1/2 hud i Haddelands bratte (den gang i Valle sokn, S-A, nå i Halse) som i skyldstørrelse passer perfekt inn i rammen av det vi nå forventer av en søsterpart. Også her kan vi støtte oss på 1686-dokumentet, i det sønnen Gunnbjørn Leivsson da nevnes som medarving til en søsterpart. Og når det viser seg at Torgi Odde i 1635 makeskifter nettopp 1/2 hud i Haddelands bratte til Kronen (NRR, bd VII, s 447-448), så er det god grunn til å regne med at han da har innløst parten fra svogeren. Materialet tyder altså på at Ådne Våje eide både i Våje, Heisel, ytre Odde og Haddelands bratte. I punkt 3 vil det også bli vist at han eide 1 hud i ytre Skofteland. 2. Christen Hjorts uttalelse i 1609 om at han er i familie med Ådne Våje: Forklaringen på uttalelsen kan søkes i slektsforholdene på Odde, slik de fremgår av flere kilder. Salve Bergulvsson på Odde nevnes kun i 1589, men vi får da vite at hans avdøde mor (i 1561) solgte sin del av ødegården Fjellestad i Øvrebø sokn i Midtsysla. Salves stadfestelse av morens salg gjøres gjeldende for to brorparter, men ikke for hans søster Gudrun Bergulvsdotters del (EE, s 308–311). Sistnevntes navn er muligens feilskrevet i denne kilden, i det hun åpenbart skal identifiseres med prestekona Gunnild Bergulvsdotter (dsk 1613), som var mor til Christens kone Elin Olufsdatter. Opplysningene levner liten tvil om at Christen Hjort snakket sant og at slektskapet var nært, i det Elin må ha vært søskenbarn til Ådne Våje. Deres felles stamfar må ha vært Bergulv på Dolholt i Landvik. 3. To slektsgrener med odelsgods i ytre Skofteland i S-A: Elin Olufsdatters bror Bergulv Olsson på Odde (senere på Kleppland i Søgne) skatter i 1624 av bl.a. 3 skinn odel i Skofteland i Valle sokn i S-A. Etter det vi nå vet om slektskapet dem i mellom, bør denne skyldparten settes i forbindelse med Ådne Våjes eierskap av 1 hud i ytre Skofteland i 1617. De andre lottseierne i ytre Skofteland anno 1617 var for øvrig Bjørn Torgeirsson på Birkenes i Mandal (bror til Jens og Bodil, jf dok 1.12 1615) med 1 hud og Hallkjell Skofteland og hans søster 1 1/2 hud i (Odelsmt nr 1305 og 1989). Nytt blikk på arv, odel og jordegods Kildematerialet gjør oss på denne måten i stand til å rekonstruere mesteparten av det 9 huder 5 engelsk store jordegodset som Ådne Våje skatter av i 1610. Han har med dette trolig eid minst 5 1/2 hud 1 geitskinn i Våje, 1 1/2 hud i ytre Odde, 1 hud i ytre Skofteland, 1/2 hud i Haddelands bratte og 1 geitskinn i Heisel, et jordegods som i sum skylder 9 huder. Min påstand nå som i 1991 er at nevnte kilder viser at Salve Bergulvsson på Odde og prestekona Gunnild Bergulvsdotter var søsken, videre at Ådne Våje var sønn av Salve Bergulvsson. Gunnild på sin side var mor til Elin Olsdotter, Bergulv Olsson på Kosvig og Targjer Olsdotter, gm Tomas Iversson. Også her er det interessant å studere arvepartenes størrelse, ikke minst fordi det i 1624 oppgis at Tomas Iversson har giftet seg til 2 huder i øvre Odde mens Christen Hjort har giftet seg til 1 1/2 hud i ytre Odde med Lyngøya og 1/2 hud i ytre Strømme. De to søsterpartene utgjorde 4 huder, og det er tett opptil summen av det odelsgodset Bergulv Kosvig sitter med i 1624, i det han da skatter av 1 hud i Kosvig, 1 1/2 hud i øvre Odde, 1 hud i Eftevåg, 1/2 hud i Hegland i Øvrebø og 3 kalvskinn i Skofteland i Valle sokn (Odelsmt. 1624, nr 1272, 1289 og 1305). Siden de tre søskenes far var prest, og siden mesteparten av jordegodset virker å være så godt arrondert, antar jeg at det aller meste, om ikke alt var arv etter moren som var datter av Bergulv på Dolholt og Gunnild(?) Salvesdotter. 1589-dokumentet viser at det da for lengst avdøde ekteparet på dette tidspunktet hadde to gjenlevende sønner og en datter. Og nå kommer et viktig resonnement: Arvet datteren 8 huder må sønnene ha arvet 16 huder hver, med mindre datteren ble gjort brorgild. Det siste er ikke særlig sannsynlig gitt Salve Bergulvssons uttalelse i 1589 om at han opptrer på vegne av to brorparter. Dermed står vi tilbake med et jordegods som kan ha blitt porsjonert ut med 16 huder til Salve, 16 huder til broren Bjørn og 8 huder til datteren Gudrun/Gunnhild. Gitt at forutsetningene ovenfor ikke brister har vi identifisert en av 1500-tallets største jordeiende familier på Agder. Ekteparet på Dolholt kan etter dette ha vært gode for nærmere 40 huder. En nokså kvalifisert gjetning er at jordegodset i og rundt Oddernes stammet fra Bergulv Dolholts svigerfar, den ukjente Salve med odel i blant annet Fjellestad i Øvrebø. En merker seg for øvrig at Salves oldebarn Bergulv Olsson eier en mindre skyldpart i Hegland, også det i Øvrebø. En mindre kvalifisert gjetning er at den mystiske stamfaren Salve hadde åsete på en av Odde-gårdene i det som senere ble kongsgården på Lundsiden av dagens Kristiansand.

Berte Maria døpes 16. oktober 1774 i Å sokn i Lyngdal, Vest-Agder, som «Iver og Sirj øster Egelans barn». Hennes faddere er «Lisebeth ibd», Bernt Rødland, Per Jonsen og Anna Lene. Foreldrene Iver og Siri er identisk med ekteparet Iver Jonsen og Siri Knutsdatter, som drøye to år tidligere hadde kjøpt jord på østre Eigeland. Det er likevel usikkert om foreldrene etablerte seg på gården med det aller første. Berte Marias dåp er foreløpig den eldste kjente kilden hvor Siri Knutsdatter opptrer. Vi vet likevel at hun hadde en eldre datter, for ved folketellingen 1801 er gårdbruker Iver Jonsen på østre Eigeland registrert som enkemann (etter sitt første ekteskap). Han er da 50 år, og huser sine to ugifte døtre Anna og Berte Marie, henholdsvis 28 og 27 år gamle. Bare måneder tidligere ble det skiftet etter Siri Knutsdatter. Samme døtre oppgis da å være Siris gjenlevende arvinger (Lister sskr. sk.prot. 37a (1799-1805), fol 187a-188a). Formuleringen kan tolkes at hun tidligere har hatt flere barn, men det behøver heller ikke å ha vært tilfelle. Ellers merker en seg at aldersforskjellen mellom døtrene i denne kilden angis å være hele tre år (hh.vis 28 og 25 år gamle). Familien er omtalt i Oddleif Lians grundige bygdebøker (Lyngdal. Gard og folk, bd 3, s 208). Siden Lian ikke oppgir hvor Siri var fra, ei heller viser til årstall for parets giftermålet, slik han ellers gjør, antar jeg at hun var utenbygds fra. Samme Lian har heller ikke funnet parets eldste barn døpt i Lyngdal, i det han for Anna Iversdatters del oppgir at hun er født ca 1772. For Berte Maria angir han derimot eksakt årstall. En sjekk mot kirkebøkene fra Austad, Kvås og Å sokn i Lyngdal bekrefter Lians fortelling, i det parets vielse og dåpen til eldstedatteren glimrer ved deres fravær. Så hvordan løse utfordringen? Ett av grepene jeg har gjort er å se nærmere på geografien. Heigården Østre Eigeland ligger idyllisk til ved nordsiden av Auglandsvannet, oppe ved et høydedrag vest for Lenesfjorden. Til tross for at den gamle kongeveien gikk forbi gården, mener jeg at fjorden nedenfor var en langt enklere ferdselsåre enn stiene i det kuperte terrenget. Med det som utgangspunkt har jeg forgjeves undersøkt kirkebøker fra omkringliggende sjønære bygder som Sør-Audnedal, Spangereid, Spind, Halse og Harkmark, samt byene Farsund og Mandal. I skiftet fremkommer det ellers hvordan Ivar og Siri gjennom to kjøp ble eiere av 15 engelsk jordegods i østre Eigeland. Kjøpene viser at de allerede sommeren 1772 var ektefolk, i det de 9. juli kjøpte 7 1/2 engelsk av Maren Ommundsdatter Eigeland med (hennes) lagverge. Kjøpet ble tinglyst 11. juli. Den siste halvparten kjøpte de 26.10 1778 (tgl. 10.7 1779). Ivar oppgis for øvrig å være odelsmann til gården. Ellers var Ånon Reiersen Sande eneste kreditor i skiftet, i det han hadde lånt dem 180 rdr. Ingen opplysninger i skiftet leder mot Siris herkomst. Siri Knutsdotter oppgis å være 70 år ved begravelsen våren 1800. Om aldersangivelsen er riktig var hun hele 20 år eldre enn ektemannen Ivar Jonsen. En skulle da tro at hun kan ha vært gift tidligere, eventuelt at det er oppgitt feil alder. Aldersangivelser kan være feilaktive, så det beste utgangspunktet for å finne ut av Siris herkomst må være å finne datteren Annas dåp rundt 1772 og ekteskapsinngåelsen med Iver Jonsen, som trolig fant sted etter 1770 (jf at han ble født 1750). Før jeg legger mer arbeide i dette, er jeg interessert i opplysninger som direkte eller indirekte leder mot Siri Knutsdatter. Hvor kom hun fra, hvor giftet hun seg og hvor ble eldstedatteren døpt?

Svenke Elefsen Wonne og Torborg Andersd. Kiile troloves 12.11.1755 og vies 29.01.1756 i Kristiansand (lenke til den transkriberte innførselen fra kirkeboken). Svenke bor på Vaadne (Vånne) i Evje. Han er født i 1731 på Kjetså i Hornnes, hvor moren Torborg Asbjørnsdatters slekt hadde holdt til gjennom flere generasjoner. Farsslekten til Svenke hadde lange røtter på Vaadne, med sidegrener opp til Kleveland og Omland. Slektsgrenen til Svenkes ektefelle – Torborg Andersdatter Kile – har det imidlertid vist seg vanskeligere å komme videre med, og her kunne jeg trenge litt hjelp fra Agder-kjennere og andre kyndige slektsgranskere på forumet: Torborg har trolig bodd i Kristiansand på vielsestidspunktet, siden det var der giftermålet ble inngått. Videre anser jeg det som høyst sannsynlig at hun har fått med seg Kile-navnet fra Kile i Hægeland. Utveksling av ektefeller mellom Hægeland og Evje forkom ganske hyppig, noe vi får et nytt eksempel på når Torborg og Svenkes datter Anne (f. 1758) gifter seg med Baar Mortensen, født på Tveite i Hægeland som sønn av Morten Jensen fra Gunstveit og Guro Baardsdatter fra Vikstøl (som etter hvert flytter til Landsverk i Evje). Videre anser jeg Anders Jensen Kile som en mulig farskandidat for Torborg. Han opptrer som fadder for datteren (Gunvor) til Aasov Hageland og Aase Knudsdatter i Kristiansand 20.10.1748: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607310064 (nr. 94) Barnets far, Aasov, er nok identisk med den «Osu» som i Hægelandsboka er omtalt på s. 11, som gift i Kristiansand, og som sønn av Tollei Ulvson på Hageland. En av de andre fadderne, Ole Tollisen Hageland, er ganske sikkert bror til Aasov/Osu, og som sådan identisk med den «Olav, bur i Kristiansand», som det refereres til samme sted i Hægelandsboka (og som åpenbart har med seg sin kone bant fadderne, oppført som «Mallene Ole Hagelands»): https://www.nb.no/nbsok/nb/6b1fcfbecea0fb8106da63e6bfd54d16.nbdigital?lang=no#13 Anders Jensen Kile er tydeligvis del av en krets med Hægelandsfolk som har flyttet til Kristiansand. Jeg regner med at den sannsynlige datteren Torborg Andersdatter Kile er født i Kristiansand før 1734, siden dåpen ikke ser ut til å være registrert i tilgjengelige kirkebøker (som går tilbake til dette årstallet). Kirkebøkene for Hægeland går ikke lenger tilbake enn 1753, og dette gjør at disse ikke kan brukes som kilde for Torborgs opphav, om hun likevel skulle vært døpt der, og ikke i Kristiansand. Jeg regner imidlertid med at hennes faderlige opphav er Anders Jensen Kile i Kristiansand, som sagt, og naturlig nok kan heller ikke slektsbakgrunnen hans spores i kirkebøkene for Hægeland eller Kristiansand. Dessuten klarer jeg ikke å plassere Anders ved hjelp av Hægelands-boka, og skiftekortene for Kile i Hægeland (og diverse andre gårder jeg har bladd gjennom) gir meg heller ingen nøkler. Søk i Borgerrulle for Kristiansand 1641-1820 gir også negativt resultat. Rent hypotetisk kan man tenke seg at Anders Jensen har tilknytning til Gunstveit, hvor Jens-navnet var mye brukt (den sannsynlige datteren Torborgs egen datter, Anne, gifter seg med en mann med røtter på Gunstveit, slik jeg var inne på ovenfor). Mitt spørsmål blir på denne bakgrunn om noen her på forumet sitter inne med kunnskaper som kan bidra til å løse spørsmålet om slektsbakgrunnen til Torborg Andersdatter Kile og den sannsynlige faren Anders Jensen Kile? Finnes det eventuelt andre relevante kilder enn de jeg har referert til (kirkebøker, Hægelandsboka, skiftekort, borgerrulle)? Mvh Otto

Hei! Er det noen som kjenner til om det finnes noen navneliste over hvem som var med på Lofthusopprøret? Jeg ser en av de jeg leter etter blir i bygdeboka omtalt som Lofthusmannen - de kan jo ikke gjøre det med mindre de har sett navnet hans i noen papirer.....? Takker for all hjelp! Ingjerd :-)