Søk i nettsamfunnet

Jeg sliter med et navn fra prestemanntallet 1666 i Valle sokn, Undal prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/35512/41. Side 61 (altså høyre del her), Øffre Fos, Hußmend och Strandsiddere: Heter husmann nr. 2 Giuer Bertelß: eller Biuer Bertelß:? For meg er første bokstav i fornavnet og første bokstav i etternavnet ganske ulike. Men så dukker det opp en som sannsynligvis er sønn til husmann Bertelsen, i kolonnen for Deris Sønner. Han heter, leser jeg, Aaso Biurßøn, ikke Giurßøn. Noen som kan hjelpe meg? Med hilsen HelgeSM

Kaster ut litt materiale som ikke helt passer inn i en større artikkel om Eigeland i Sør-Audnedal. Det er snakk om løsrevne kildeopplysninger som med litt arbeid kan settes inn i større sammenhenger: 20.7 1669 avholdes det skifte på Skjeggestad etter Ragni Ormsdotter. Hun etterlater seg enkemannen Håkon Gjestsson og barna Gjest, Siri og Guro. Av fastegods er det 1 hud, som er halvparten av gården (Skjeggestad). Håkon Skjeggestad forteller at hans arvepart på 1/2 hud i Homme er tatt (opp) av øde skog og siden vært upåtalt i 40 år. Skifteretten anerkjenner det dermed som odelsgods (SAK, Lister sskr., Skifteprot. nr 2 (1668-1670), fol 132a-b). Håkon var angivelig 80 år i 1666 og det oppgis at han har oppgitt boet til Gjest Håkonsson, angivelig 42 år gammel. Selv om Håkons alder kan være noe overdrevet, er det ingen tvil om at han var en gammel mann. Han skal derfor kunne identifiseres med den Håkon Gjestsson som sammen med ikke navngitte medeiere rundt 1617 skatter av 1/2 hud i Homme (Lister lens jordebok ca. 1617, nr 1981). Sønnen Gjest Håkonsson (42 år i 1666) dør senest høsten 1682, da det igjen avholdes skifte på Skjeggestad. Han etterlater seg enka Randi Øysteinsdotter og to sønner og en datter, alle små og umyndige. I boet er det 5 engelsk odelsgods i Skjeggestad. Moren tar vergemålet for barna som ikke nevnes ved navn (SAK, Lister sskr., Skifteprot. 1682-1688, fol 26a), men som likevel kan identifiseres gjennom nok et skifte på Skjeggestad. Håkon Gjestsson er død før 9.11 1726, men arves av søsknene Jon Gjestsson Haddeland og Randi Gjestsdotter samt halvsøsknene Gjest, Jon og Håkon Olssønner og Steinvor Olsdotter. Det refereres der til skiftet etter avdødes far Gjest Håkonsson i 1682 (SAK, Lister sskr., sk.prot. 1725-1729, fol 228b-230b). Kombinasjonen av jord i Homme og Skjeggestad leder mot rosstjenesten i 1645, da Gjest Skjeggestad og Håkon Skjeggestad eier 1/2 hud hver i Homme og Skjeggestad (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 16.3.1. Rosstjeneste olsok 1645). I 1661 er ødegården Skjeggestad delt likt med 1/2 hud til Gjest Anbjørnsson og 1/2 hud til Håkon Gjestsson, som begge har bøkselsrett til sine respektive bruk (NRA, RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661). Manntallet fra 1666 viser at det da var to oppsittere på Skjeggestad med samme fornavn. Gjest Anbjørnsson oppgis å være 63 år mens Gjest Håkonsson angivelig er 42 år. Under rubrikken sønner er det oppført en Hallkjell Gjestsson, uten at det klart fremgår hvem av de to navnebrødrene som var hans far. En Gjest Skjeggestad skatter i 1656–1657 av 9 3/5 engelsk i Eigeland, i 1658–1659 av 7 4/5 engelsk og i 1661–1662 av 7 engelsk (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 21.3.2, 22.2.1 og 23.6.1. Odelsskatter 1656–1657, 1658-1659 og 1661–1662). Selv om skyldstørrelsene varierer er det åpenbart snakk om samme mann, nevnte Gjest Anbjørnsson. Under en markegang i 1666 kalles Gjest Skjeggestad for «en gammel bedaged Mand» (Lister sskr., tingbok nr 5 (1666), fol 6a-b). Utsagnet må da referere seg til nevnte Gjest Anbjørnsson som da er 21 år eldre enn navnebroren Gjest Håkonsson. Gjest Skjeggestad var ikke mer «bedaget» at han likevel holdt ut noen år til. I 1671 står han oppført som eier av 3 1/8 engelsk i ytre Eigeland. Og noe lenger ned i skattelisten finner vi ham også som skattyter av 16 engelsk i Eigeland (NRA, RK, Fogderegnskap Lista, odelsskatt 1671). Jeg har ikke forsøkt å følge Håkon Gjestssons etterkommere. Gjør bare oppmerksom på enka Sigri Håkonsdaatter som i 1666 driver ødegården Løkke under Homme, skyldsatt til 4 engelsk. Hun skal åpenbart identifiseres med Håkon Gjestssons datter Siri. Det var relativt kort tid siden ektemannens død, for sønnene Nils og Håkon er ikke mer enn 6 og 3 år gamle (NRA, Sokneprestenes manntall 1664-1666, nr 16: Lista prosti 1666, s 83). Håper noen kan dra nytte av det jeg har funnet frem, og kanskje bidra med mer.

I kveld har mange planer om å feire Sankt Hans, eller Jonsok/Jonsmesse som minnedagen også ble kalt. Da kan det være fint å ta med seg vissheten om at det denne kvelden er nøyaktig 500 år siden en ættekrets samlet seg rundt bålet og feiret Sankt Hans på storgården Eigeland (gnr. 50) i Sør-Audnedal, omtrent midt mellom Lindesnes og Mandal. At vi i det hele tatt har kjennskap til noe av det som foregikk denne lange lyse kvelden skyldes de heldige omstendighetene som gjør at akkurat dette dokumentet er bevart: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18712&s=n&str=

Jeg har problemer med å tyde gårdsnavnet knyttet til en "formynder/verge" ved et skifte i Skjeggestad, Valle sokn (Sør-Audnedal) i 1703. Det skiftes etter enken Guri Haagensdatter. Hennes tidligere avdøde manns navn er ikke nevnt, men barna har patronymet Joenssønner/Joensdøttre, så han het vel Joen. På slutten av skiftet finner vi at "(...) dend yngste søsterhens (?) farbroder Søren Christensen Fogland (?) (...)" Fogland (Fagland?) er et ukjent gårdsnavn for meg. Leser jeg feil? Jeg synes også det jeg leser som "F" er ulikt andre F'er i teksten. Noen som har et godt forslag? Lenke til skiftekort: https://media.digitalarkivet.no/view/39943/33961 Lenke til skifteprotokollen: https://media.digitalarkivet.no/view/24441/243. Teksten det gjelder er fjerde siste linje på venstre ark (side 235b). Med hilsen HelgeSM

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

Tveita (Tveiten - Tveiden - Tveida, skrevet Tveden i "Slekten Salvesen 1550-1995" av Alastair Salvesen) har følgende innledende beskrivelse i bygdeboken for Sør-Audnedal, s. 423: Antar at Tveita er rett stavemåte i dag, selv om jeg ser at Tveiten er brukt som bruksnavn (gnr. 405, bnr. 1). Når jeg søker i norgeskart.no, finner jeg Tveita, men dette ligger da (nord-)øst for Steinsland, ikke vest. Her kan det jo ikke menes Molandstveit, som jo ligger (et god stykke) vest for Steinsland, men den gården (som min kone stammer fra) har vel ikke noe med Salvesen-slekten å gjøre. Jeg må da ha plassert Tveita rett geografisk? Lenke (går til gnr. 404, men 405 må da være rett i nærheten). DTH

På grunn av manglande tilgong på kjelder greidde eg berre delvis å samla dei naudsynte opplysningane om denne huslyden då eg først arbeidde med dei på 1980-talet. No har eg greidd å finna mange nye detaljar, men eg står likevel «bom fast» på ein del detaljar. Kanskje er det mogeleg å få litt hjelp? Slik ser det oppdaterte manuskriptet mitt ut pr. i dag: ~~~~~~~~~~~~~ NB: Etter mange nye spennande innlegg er dette mauskriptet no erstatta av eit nytt i innlegg #15 under! Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Hei, kan noen hjelpe meg med foreldrene til Helge Sørensen Stiland som var gift med Karen Klausdatter (Friis). Hans far var jo Søren, og jeg har notert meg et sted, en gang, at moren het Gunnvor. hilsen Per E. Pedersen

Hei. Er det noen som har tilgang til kirkebøkene hos Lindesnes kirkekontor? Jeg skulle gjerne ha funnet ut når mine tippoldeforeldre døde i Fardal, Lindesnes ( Sør-Audnedal ) på 1940-50-tallet. Hans Rolfsen Fardal, f. 1869 og Gunild Tomine Guttormsdatter, f. 1870. Han døde etter 1950, hun antageligvis før dette, trolig på 1940-tallet. Er det slik at privatpersoner kan få innsyn i kirkebøker som ligger på kirkekontorene rundt om i landet, eller er ikke dette lov? Jeg vurderer en tur til Lindesnes selv, for å finne ut når de døde, dersom ingen kan hjelpe meg. Hilsen Bjørn Tore Gamza

I følgjande debatt i Brukarforum: https://forum.arkivverket.no/topic/219784-martha-eriksdotter-høgi-fødd-i-hafslo-1831-gift-med-zacharias-andersson-frå-røst-værøy-ho-levde-då-far-hennar-døydde-i-bergen-1881-men-kvar-vart-det-av-dei-troms-eller-amerika/ er det dukka opp eit konkret spørsmål som gjeld garden Vigeland i Valle sokn, Sør-Audnedal, og eg lurer på om nokon med lokal kunnskap, eventuelt med tilgjenge til ei lokal bygdebok, kan hjelpa meg vidare? FT1865 for Vigeland syner mellom anna denne huslyden: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038185002715 Min interesse knyter seg til sonen Theodor, fødd 14.9.1861: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001443157 Søsteri Ingeborg Gulliksen Vigeland, 25 år gamal, utvandra i 1878 til Amerika: https://media.digitalarkivet.no/view/6200/94 Broren August Gulliksen var i 1900 gardbrukar og sjømann på Vigeland: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037235001210 Foreldri gifte seg i Valle sokn 31.5.1859: https://media.digitalarkivet.no/view/957/223 Er det mogeleg å få stadfest følgjande opplysningar: ** Står det i bygdeboki noko om lagnaden til Theodor Gulliksen fødd i 1861? ** Om Theodor utvandra til Amerika, er eg interessert i å få greie på kvar foreldri hans kom ifrå og om dei alltid budde på Vigeland? Dg takkar so mykje på førehand for hjelpi med dette oppslaget!