Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Jonson Dale

[#16756] Skrivarætta på Gjelsten - deklassering av 'halve Romsdal'...

Recommended Posts

Gjest Bjørn Jonson Dale

Vestnes kommune ga 1977 ut bandet Fiksdal Sogn av serien 'Gards- og slektshistorie for Vestnes-Tresfjord', forfattar: Olav Rekdal.Særlig Rekdal si framstilling av ætta/ættene på storgarden Gjelsten har lagt grunnen for ei storstila 'nyadling' av romsdalingane. Rekdal ser, for det meste, ut til å ha meistra primærkildene, men derimot ikkje kildekritikken, og han leit til dels uhemma på enkelte andre skribentar.Ei fullstendig tilbakevising av Rekdal sine fantasiar vil kreve 10-20 sider. Derfor vil eg her bare sette opp det som ein utan vidare, og utan større tvil, faktisk kan skrive om brukarane på Gjelsten fra kring 1580 til kring 1680:JENS NILSSEN SKRIVER blei avsett som ombodsmann for Giskegodset 1577. Sidan budde han på giskegarden Gjelsten. Jens var 'svoger' til brørne Tomas Jonson til Spjelkavik og Carsten Jonson Randall til Fyrde, sønene til hustru Magdalena Tørrisdatter og bergensborgarmeisteren Litje-Jon (Jon Tomasson).Adelsmannen Tomas Jonson (Randall) til Spjelkavik hadde nok både kone og barn, men var neppe far til bureisaren Amund på Nedste Nakken.MAGDALENA er 1603 nemnt som brukar på Gjelsten. Det er tvillaust tale om ei enke, og neppe andre enn enka etter Jens Nilssen Skriver. Denne Magdalena er ikkje lik hustru Magdalena, men heller ei datter av samme namnet.HANNIBAL JENSSEN var brukar på Gjelsten 1610-17. Han var stor trelasthandlar, og ga namn til 'Hannibals Bay' på hollandske sjøkart. Det er likt til at Hannibal var son av Jens Nilssen, men visst er det ikkje.Rekdal fører opp Hannibal med sønene Olaf på Rekdal og Jacob på Nakken (fordi begge hadde søner med det svært sjeldne namnet Hannibal). Han har ikkje belegg for dette.MORTEN PARCHMANN, fut i Romsdal og likeeins trelasthandlar, brukte Gjelsten 1620-31. Mest trulig kom han inn på garden ved å ekte enka etter Hannibal.JENS NILSSEN brukte så Gjelsten fra 1632 til han døde 1683. Han var storbonde og lensmann. Kona må ha heitt Lisbet, og etter ei innskrift var ho datter av ein mann som heitte noke på H. Ikkje urimelig var ho datter av Hannibal Jenssen.Jens Nilssen var absolutt ikkje son av Nils Hanssen Haar på Slyngstad, lensmann i Gryta skipreide på Sunnmøre. Å hevde dette er utslag av fri fantasi. Jens var neppe fødd mykje før 1610, Nils Haar på Slyngstad derimot seinast 1550. Jens sitt seglmerke likna på merket til Knut Nilsson i Tennfjord, det er rett, men at Knut var son av Nils Haar er oppspinn.SLUTNING: Dersom romsdalingar (og andre) skal stamme fra den adelige hustru Magdalena, må dei føre linja tilbake via lensmann Jens Nilssen og kona *Lisbet. Dette paret hadde 2 døtre, Anne og Maren, som begge har diger etterslekt. Men sjøl ikkje denne linja er viss eller stadfesta. Alle dei andre linjene som Rekdal sette opp er reine spekulasjonar. Men artige, for all del...Til I og I og alle dei andre Kjell'ane (romsdalingane) si trøyst: Det dokke herved taper i ære og adelskap har dokke allereie vunne igjen i kraft av pengar og makt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Trist er det å bli deklassert slik en lørdags morgen. En får vel heller prøve å finne sine røtter tilbake til felles aner med de gjeve Kjell`ane.Forøvrig når det gjelder Jens Gjelsten så har jeg vanskelig for å se at de slektslinjer OR trekker opp kan være riktig. Jens skulle være gift med Lisbet Hannibalsdtr som vel kan tenkes. Men at døtrene Maren og Anne er født av denne Lisbet er vel mindre trolig.Etter det jeg ser av OR sin bok så kom Jens til gards på Gjelsten 1632 da kanskje gift med Lisbet. Lisbet er i følge ds fødd ca 1617 og skulle således være ca 15-16 år da hun ble gift?. Så plutselig etter 20-25 års ekteskap begynner hun å få barn, i 40-45 års alder.Nei her har nok det blitt strekt fødselsår både i den ene og andre retning for å få ønsker til å stemme med historie. OR nevner også et skifte i 1653 uten å komme mer inn på dette. Mest sansynlig var det nok kommet en ny kone til garde rundt 1654-55, og som er mor til våre aner Maren og Anne.Forøvrig nevner OR Niels i Gilleste av Synesætt som en mulig far av Jens Nilsen Gjelsten. Selvsagt er det ikke bevis for en slik forbindelse, men likevel interessant.Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

''Niels y Gi.leste'' er nemnt (sjå stykket Synnesætta og Synnesgodset i 'I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie', s 360 ff.) som éin av Ingebrigt i Slotsvik sine tre søner. Ingebrigt var son av Olaf Torsteinson på Synnes, soneson av ættfaren Jon Bårdson (fødd kring 1400). Kronologisk kan Nils Ingebrigtson høve som brukar på Gjelsten før Jens Skriver kom til gards seinast 1586. Rimeligvis er ikkje Nils far til lensmann Jens Nilssen.Hannibal Jenssen ser ut til å vere daud seinast 1619 (men han kan jo ha flytta, t.d til Hannibalsøya i Vatne). Ei datter fødd på denne tida kan ha vore fødefør i vissa til første halvdelen av 1660-åra. Jens Nilssen og kona (konene) fikk nok ein drøss med ungar, men bare to nådde vaksen alder, Maren og Anne.Det nær unike namnet Hannibal dukkar opp på Rekdal og Nakken ut på 1600-tallet, men også på Sunnmøre: I 1660-åra budde ein Hannibal (1666:50) som husmann på Valderhaug, trulig far til losen Lars Hannibalsen i Ålesund. Finst det andre døme på bruk av dette namnet - i Romsdal, på Sunnmøre og ellers? (Utanom Hannibal Sehested.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Om HannibalnavnetAsbjørn Sæbø skriver i boka 'Vestnes Sparebank 1863-1963' følgende: -Om Sehestad aldri var på Vestnes, ruva han sikkert stort for leiglendingene der, for dei visste nok ikkje at dei skulle verte slavar. Derimot visste dei at han var umåteleg rik og mektig, og det kan sjå ut til at somme kalla ein son Hannibald i siste helvta av det 17.århundre- Venteleg i von om at sonen au ville verte ein framifrå kar. dette navnet høyrer ikkje til her, men i 1701 var det 6 som heitte Hanibal i Romsdal, 4 av disse i Vestnes.'Her mener jeg Sæbø undervurderer leilendingene/bøndene for navneoppkalling. Det var nok en annen Hannibal som var opphavet til disse Hanibalene og da er vel Hanibal Jensen Gjelsten den nærmeste å mistenke, i og med at Hanibalene ikke var så langt fra Gjelsten. Jeg har også en Hanibald i slekta fra Oterøya, rett over fjorden, men han er født så sent som 1711.Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Det kan sjå ut til at Hannibal Jenssen på Gjelsten er ein av dei aller første av dette namnet i Norge. Dei tilgjengelige 1500-talls kildene nemner ingen Hannibal. Både Hannibal Olson Rekdal (1664-66:53), Hannibal Jacobson Nedre Nakken (1701:80) og Hannibal på Valderhaug (1666:50) har fått namna sine lenge før Hannibal Sehested var kjent. Alle tre må vere oppkalte etter Hannibal Jenssen på Gjelsten, men om dei t.d var barnebarna hans, er uråd å avgjøre. Ein kan ikkje heilt sjå vekk fra oppkalling utan slektskap på denne tida, men det motsette var regelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Sørås

Det kan bli mange strykingar i gamle anetavler, ja...og kva skal den stakkars romsdalingen seie som ikkje har stort av pengar og makt heller?Han(n)ibalnamnet var i bruk i Vestnes/Tresfjord i nesten 350 år. Ved folketeljinga i 1900 var det fire som hadde dette namnet - pluss ein Nils Hanibal. Den siste døydde i 1953: Hanibal Neraas som var frå Nerås i Vestnes men gifta seg til Tresfjorden og budde der resten av livet. Han sette merke etter seg på mange område - den kristelege samlinga på Kjersemsetra kvar sommar som han gjorde opptakten til, er i alle år blitt kalla 'Hambaillstemnet'.Det er viktig å merkje seg uttalen av dette namnet:I alle år har folk i Tresfjord/Vestnes sagt 'hambaill' og brukt tonem 2 - altså same tonelaget som 'handball'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Denne langvarige namnetradisjonen er svært særmerkt, og det skulle vere interessant å vite om det knyttar seg noken tradisjonar til Hannibal-namnet (Hambaill). Etter mitt skjønn er Hannibal Jenssen på Gjelsten det tvillause opphavet til namnet.Ad 'pengar og makt'': Det er jo også noke som heiter ''ordets makt'' då, Odd...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

I en helt annen forbindelse kom man tilfeldigvis over en 'Erlig och welb. mand Hanebal Seehsted, statholder wdi Norge'. Kan noen i Romsdal stamme fra ham?Kjøbenhavns Diplomatarium Bind: VI Side: 42-62 Nummer: 94Anno 1642 den 26 decemb, som war anden Julle dag, ehr disse adelige personner bleffuen laugss bredere wdi Helligthræfoldigheds lang i dett dansche companiæ. Erlig och welb. mand Hanebal Seehsted, statholder wdi Norge. Erlig och wel. mand Hans Sigfred van Lytechow.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øivind H. Thingvold

En Hannibal finnes også som bruker fra ca. 1734 til 1752 på plassen Stokkåsen under Silset ved Silsetvatnet i nåværende Gjemnes kommune. Se Leivdal, Gards og ættesoge for Gjemnes bind 3, s 267 ff. Hvor han kom fra er ukjent, men det knytter seg sagn til denne Hannibal, hvor han kom fra og at han drepte en eller flere i et fantefølge som trengte inn på plassen hans. Dette er jo ikke så langt fra Vestnes. På Kleive, ikke langt fra Stokkåsen skal det ha vært en Hannibal i følge Ft. 1701.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Sørås

Hannibalnamnet har vore i bruk også i andre kommunar i Møre og Romsdal og elles i landet, men utan at eg har granska dette nøye, verkar det som om namnet har vore spesielt 'populært' i Vestnes. Vi kan likevel ikkje hevde at namnet har vore vanleg.Statthaldar Hannibal Sehested eigde faktisk den store Vestnesgarden (og mykje anna jordegods på våre kantar) frå 1648/49 og til han nokre få år etter fall i unåde. Men han var nok aldri på Vestnes, og våre første Hannibalar dukka opp før hans tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Ove Hattrem

Bjørn Jonson Dale: Det er interessant at du tar opp dette temaet. Jeg har selv kikket på Rekdals Rendall-fremstilling og funnet at den ikke holder vann.Også i 'Tomas Jonson til Spjelkavik' omtales Jens skriver som Jens Nilsson. Hvor finner man ham nevnt med patronymikon? Og var gården Søvik, hvor han bodde, den i nåværende Haram kommune?Nå har jeg verken bygdebøkene for Vestnes eller Haram foran meg, men gikk ikke påstanden om Jens Nilsson ut på at han var sønn av sorenskriver Nils /Olsson/ Hård på Slyngstad?Helge Bjerkevoll: Går ikke Rekdals fremstilling ut på at Jens Nilsson først var gift med en annen kvinne, deretter med Lisbet (ca. 1653)?Hilsen i, Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

''Jens Nielsszenn paa Gillestein'' er nemnt i ein herredagsdom 1599, Bergen 12. juli. Av dommen går det fram at Jens levde enno 1586, då han lånte 150 daler til svogeren Tomas Jonson.Jens Skriver var ombodsmann for Giskegodset, med bustad på Giske, seinast fra kring 1570, men trulig allereie 1563. 1565 er giskeombodsmannen kalt ''Hans'' Nilssen, rimeligvis feilavskrift for Jens. Jens Skriver blei avsett 1577. Han er aldri nemnt med bustad i Søvika i Borgund, no Haram. Dette har Rekdal funne på, fordi han tenkte seg at Jens var gift med enka - hustru Magdalena Tørrisdatter - etter sunnmørsfuten Hans Laurensson, som budde i Søvika.Jens Skriver var nok av høg byrd, i og med at den unge adelsmannen Finn Jonson Teiste var ''hos'' Jens på Giske då Finn omkom 1570 under fuglefangst. Jens Skriver var neppe fødd seinare enn 1540. Enka Magdalena på Gjelsten 1603 kan ha vore kona hans eller evt datra hans.Jens Nilssen den yngre på Gjelsten, lensmannen, var fødd kring 1610, dvs ei god stund etter at Nils Hanssen Haar på Slyngstad, lagrettesmann og trulig lensmann i Gryta skipreide på Sunnmøre, var daud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Til K O Hatrem.Rekdal har i sin bok fabulært mye om Jens og hans kone®. Ja han er også inne på tanken om at det har vært to forskjellige Jenser. Mens hans konklusjon har blitt; en Jens og en kone. Lisbet Haniballsdtr Parchmann, fødd ca 1617, gift 1632 og fikk eneste kjente barn ca 1655 og 1660. Beviset skal være 9 tinntalerkener i et skifte med innskrift J:N:G og L:H:D:P.Olav Rekdals gard og slektshistorie har gitt meg mye, og har vekt min interessen for både lokalhistorie og slekt. Men vi må visst være litt kritisk til konklusjonene i den eldste slektsledd. Men det fører jo bare til at interessen blir enda større. Da er det godt vi har forum som dette hvor også nyere historikere kommer med sin kunnskap.Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Ingen har vel oversett at 'deklasseringa av halve Romsdal' kjem frå Ålesund på SUNDMØRE ?; o} Knut F

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Avslørt, altså... Dette er sjølsagt bare første steget. I neste omgang vil vi tilby Kjell'ane ei solid reklassering (rett nok utan medfølgande skippersertifikat) mot ein adekvat kompensasjon - på ekte sunnmørsvis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det var en gåte, Bjørn . . . Når kommer mere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Den endelause fogderi-striden (eller rettare, fogderi-ertinga) på Nord-Vestlandet tek tydelegvis nye former og held fram som før. Slikt friskar opp. Difor: Stå på, karar!Helsing Terje (nøytral), som har budd på Nord-Vestlandet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Ad 'reklassering' av romsdalingane:Vi har to måtar å hjelpe dei på, den eine er å påvise at dei eigentlig er sunnmøringar. Den andre er å påvise slektskapet deira med samtidige kjendisromsdalingar, som Kjell Bjørnstjerne Bjørnson, Kjell Edvard Hoem, Kjell Knut Ødegård, Kjell Jo Nesbø, Kjell Eivind Reiten, Kjell Inge Røkke, Kjell Rune Gjelsten, Kjell Rita Bekkemellem, Kjell Inge Bondevik, for å nemne nokre få etter minnet (jfr Kjell Arild Hoksnes sitt samtidsdrama om romsdalsveldet som no breier seg over landet).Disse to måtane å reklassere romsdalingane på står ikkje i strid med kvarandre, og prosjektet kan gjennomførast på svært kort tid, som her - ved eit par tastetrykk. Sunnmøringane skal ikkje ha noke for dette, anna enn romsdalingane si blyge takksemd ved å vere kome med i det rette laget omsider.Nordmøringane vil snart få samme tilbodet (her må vi først de-Aspe-fisere dei, for så å reklassere dei som rette møringar).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Et nøkternt spørsmål:Er det noe i at det skal ha vært stor tilreising med påfølgende bosetting, i Romsdal på 14-1500 tallet, fra øvre østlige del av nordkalotten via Sverige?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette var nytt for meg. Men ein eller annan gang må jo romsdalingane og nordmøringane (Nordmøre omfatta opphavlig også Fosen og kanskje Namdalen med) vere blitt ''trøndifiserte''. Dette skjedde vel ved innflytting fra den tids Trøndelag. Fra 1600-1800 tallet kjenner eg til innflytting til Romsdal fra Lesja og nabobygdene samt fra Sunnmøre. Fiskeværa i Ytre Romsdal hadde på 1500-1600 tallet ei svært internasjonal befolkning, og med trelasthandelen på 1600-tallet fikk Romsdal påfyll av utlendingar fra Skottland, Holland og - sjølsagt - Bergen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Til Kjell Bjørn Jonson Dale:Vet du noe om Robert Kalten og Joris Non på Molde, har du noen litteraturhenvisninger ?{; o} Kjell Knut F

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Pussig at du skulle spørre om dette, for seinast i går såg eg (Kjell) Joris Noon omtalt, kanskje på Gjendem si heimeside (jo, sjå nedafor), som George Noone, trulig fra London. Så vidt eg huskar var Robert Cotton svigersønn til Joris Noon. Ja, etter Niels de Seve: Molde Bys Historie I, s 102f, var ''Maritte Giorris datter Noone'' gift med Robert Cotton (ho ga alterkalk og disk til moldekirka kring 1660), sjå også her:LenkeKjell'en Per Gjendem har ellers kalt meg Per Jonson Dale på heimesida si, men kjær mann har mange namn, så gjerne Kjell med for meg (eg stammar jo også fra Molde).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Held vi oss til forfatteren omtala i første innlegg, så er det vel ikke så rart at trekkfuglen søker tilbake til sine hjemtrakter.Sitat fra Gard og slekt Tresfjord 1:'I si eiga historiebok fortel Gotane om korleis deira første kjende forfedre vandra ut frå Skandinavia i to skuter - og om korleis desse på sin utvandringsvei måtte slåst med Holmerugane. For på utturen å måtte slåst på Rogalandskysten måtte Gotane altso komme lenger frå nord. Ingen kan då ha større sansynlig rett enn vi til å tru og lære at det var frå Gossen Gotanes forfedre ute i Europa vandra ut (kring 500-400 f.Kr)---- Slektshistorisk er overnemde svært viktig. For Gotafolket, som bl.a. Germannane er ei stamgrein av, er historisk velkjent av utsjånad og slektseigenskapar elles.'Altså Gotane, jydene, germanerne er romsdalinger utvandra fra Gossen. Vi får bare håpe de storstilte utgravingene i forbindelse Ormen Lange-utbyggingene beviser en gang for alle hva vårt opphav er.:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Kjell Bjørn nr. 22.Datter til Robert Kalten, Ellen, gifter seg med Rasmus Hansen Müller, Konsumpsjonsforvalter i Trondhjem etter 1687 overhoffrettsprokurator i 1685 lagtinggsskriver i Bergen på tidlig 1680.Rasmus er sønn av Hans Müller, antatt gjestgiver i Molde.Kjennes bakgrunnen til disse Müllerne ?{; o} Kjell Knut F

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg forstår ikkje korfor noken skulle ''anta'' at Molde midt på 1600-tallet hadde ein gjestgivar Hans Müller. Ein kan like så godt ''anta'' at han var skreddar på Bakklandet eller ridefogd i Horsens.Forklaringa er vel at ''antakaren'' har visst om den, mykje seinare kjente familien Møller på garden Molde, Moldegård.Kildene teier i alle fall om ein person Hans M på Molde (manntall og andre dokument).Til Helge: Dei fantastiske øynamna våre, som Doll, Dimna, Goda, Giske, Vigra, Dryna, Tautra, Gossa, Smøla, Hitra, Dolm osv, er neppe ''gotiske'' eller ''germanske'' eller ''norrøne'' for den del, men heller keltiske...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.