Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Bjørn Jonson Dale

[#16756] Skrivarætta på Gjelsten - deklassering av 'halve Romsdal'...

Recommended Posts

Guest Helge Bjerkevoll

Det kan nok sunnmøringene bare glemme Bjørn.Vi har avgitt nabogarden Eik til Sunnmøre (Haram) det får være nok.Dere får nøye dere med at treneren vistnok skal ha et par oldemødre på SunnmøreEllers så er vel gåta om Maren- og Anne Jensdøtre sitt opphav like uløst. Annet enn at faren het Jens og farfaren Nils.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Eik høyrte kirkelig alltid til Vatne sokn på Sunnmøre, men til Vestnes åtting i Romsdal fram til 1839, då garden blei overført til Sunnmøre. Tilfellet er omtrent eineståande.Ellers lurer eg på korleis Rekdalsbygda er definert; høyrer t.d Gjelsten til denne eller til Fiksdal?No veit eg at ein nær slektning av Kjetil Rekdal driv/dreiv eit firma som heiter Møretank. Legg merke til dét, altså ikkje Romsdalstank! Det ligg vel eit hemmelig ønske om å vere møring heller enn romsdaling under dette namnevalet?Spøk til sides. Eg skulle ønske einkvan tok seg på tak for å finne opphavet til Maren og Anne.Endå eit ønske: Eg reknar med som omtrent visst at Hannibal Jenssen var ein son av Jens Skrivar på Gjelsten. Men Olav Rekdal tenkte seg at Hannibal var bror til romsdalsfuten (1619-28 fut på Sunnmøre) Knut Jenssen, nemnt 1612, kanskje fordi dei dreiv trelasthandel i lag. Ein Jacob Jenssen er elers nemnt som fut i Romsdal i 1610. Etter ein gravstein på Veøy hadde Knut Jenssen sonen Steen Knutsen, kanskje oppkalt etter Steen Bilde, lensherre i Romsdal 1601-13. Etter at Knut Jenssen var avsett som fut på Sunnmøre ser det ut til at han budde på Gåsholmen i Borgund som borgar (ein Knut Jenssen fra Arup på Jylland tok borgarskap i Bergen i 1626, men dette kan snautt ha vore futen). Knut Jenssen døydde kring 1630. Ettermannen hans på Gåsholmen heitte Jens, etter alt å dømme Jens Knutsen.Nokre spørsmål: Kor lenge var Knut Jenssen fut i Romsdal og ditto Morten Parchmand (nemnt som fut i 1620), og kor lenge brukte Morten Gjelsten?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Johan Marius Setsaas

Bjørn (48):ser du nevner noen erkedrenger i dette innlegget. Vil bare peke på et par ting (..som du muligens allerede har oversikt over..)Ganske riktig, er en Niels Jyde benevnt som 'forrøder' i OER. En Nils Jyde nevnes ellers som rådmann i Bergen i 1531, 1532 og 1535 . D.N. 10 nr. 635 (1531) [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9584&s=n&str=>LenkeD.N. 6 nr.721 (1532)LenkeD.N.2, nr. 1105 (1532)LenkeD.N.2, nr.587 (1532)LenkeD.N. 3 nr. 1137 (1535)LenkeDessuten nevnes en Nils Jyde som Vincens Lunges tjener i 1532 (D.N.9, nr 691)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Takk, Johan Marius!Nils Jensson eller Nils Jyde fikk på kona sine vegner tilbake Follestadgodset i Ørsta i 1548 av fru Ingerd sine svigersøner, og det har slått meg at han kan ha stått på god fot med disse folka.Samtidig veit vi at denne Nils Jyde, som blei slått i hel av Mads Dalekarl og folka hans i 1564, var kjøpmann og skipsreiar og dreiv handel på Finnmark, slik mange av rådmennene i Bergen gjorde. Hypotesen min er at Nils Jensson var lik rådmannen Nils Jyde, som du viser til. Om han samtidig kan ha vore i tenesta til Vincens Lunge er eg uviss på.Nils Jensson Jyde, den seinare Follestadjyden, ser ikkje ut til å ha vore i tenesta til erkebispen, korkje som 'bordsvein' (bordfast svein) eller setesvein, men dette treng sjølvsagt ikkje tyde at han var erkebispen sin fiende.Når eg koplar Follestadjyden til Jens Nilsson Skrivar på Giske er det fordi det i gamle dokument på Follestad er nemnt ein 'Jon Hansen Brae'. Og då Jens Nilsson var fut over Giskegodset var herskapet hans fru Gyrvhild Fadersdatter og herr Lage Brahe (Brae, Brade). Dette kan lett bli litt spekulativt, men eg meiner likevel det er påfallande at vi på Sunnmøre hadde ein Nils Jensson Jyde, trulig fødd noke før 1500, og ein Jens Nilsson alias Jens Jyde som kan ha vore fødd kring 1520.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Helge Bjerkevoll

'Ellers lurer eg på korleis Rekdalsbygda er definert; høyrer t.d Gjelsten til denne eller til Fiksdal?'Ja litt innviklet deg også. Bygda Rekdal med valgkrets, skulekrets (nedlagt,)lag og foreningar osv. er garden Rekdal og en del av garden Gjelsten, Gjelstenlia, som opprinnelig var utlagt som husmannsplasser. De opprinnelige bruka på Gjelsten hører skulemessig som valgkrets og (mest) foreningsmessig til Fiksdal.Ja det hadde vært kjekt om noen hadde funnet opphavet til de to søstrene på Gjelsten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Seglmerket til romsdalsfuten er å finne på ei gravplate på Veøy, og John Aarønes har bildet av ho på Moldeglimt:LenkeKNVT IENSEN, som han skreiv seg, var fut i Romsdal trulig fra 1609 til han blei avsett i 1614. Eg har funne seglmerket til sunnmørsfuten av samme namn, og dette er heilt annleis enn romsdalsfuten sitt, så kanskje dreidde det seg ikkje om samme mann.Kan den som har høve sjekke romsdalsfuten sitt seglemerke mot seglmerka til Jens Nilssen på Gjelsten og Knut Nilssen på Klauset?Takk til Helge for interessante opplysningar. Så Sunnmøre kan ikkje bare ta Rekdal for å få heile Gjelsten?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sivert Perry Nerland

Det er kanskje på tide å få oppgi her at det senere Romsdals Len lå under Bergenhus Len i 1597 og tidligere. Opphavet eller den skattemessige enhet til den daværende 'fiffen' hersteds, blir således å finne dersteds - og ikke under Trondhjems Len. Det ser imidlertid ut til at dette ikke er kjent for de 'aller fleste av de især flittige brukere av dette forum'. Her kan det dog nevnes at Bud fiskevær i Fræna og det daværende ladested på Molde, hadde flere Bergensborgere på 16-1700 tallet,ja selv medlemmer av div. laug i Bergen. Her får dere selv lese igjennom skiftene som er utlagt på Digitalarkivet for Romsdal og anna. Hele Romsdalen har forøvrig vært stemoderlig behandlet. Her tenkes især på det såkalte Hustadgodset. Hvorfor har ikke dette blitt behandlet i sin helhet ??Ellers så vil jeg anbefale Bygdebok for Fræna - gard og slekt, bind I av Arve Hammerøy (2009). Der kan leserene selv danne seg et bilde av forholda i eldre og i nyere tid i fiskeværa i denne tida, men dette kan ikke automatisk tas som en 'mal' for alle de andre fiskeværa - især Bud. som dog er ei anna historie.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.