[#16866] Hva skal vi gjøre ettersom de adelige anene vi trodde vi hadde, bare var bløff?

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Jeg var ikke klar over at nummereringen forskjøv seg når jeg sperrer et innlegg. Takk for tipset. Jeg skal i framtiden heller fjerne teksten og la innlegget stå.

[Gjest Lars Løkkebø]

I andre diskusjoner har enkelte såvidt penslet innom det svenske Anbytarforumet. Et forum som omfatter det meste, også adel, så langt jeg har fått med meg.I likhet med de aller fleste har jeg også småkårsfolk og muligens adel blant mine forfedre. Synes begge deler er spennende. Ikke minst fordi jeg lærer mye om tidligere tiders samfunn gjennom det materialet som er mulig å finne. Forstår ikke helt de som synes at adel er noe herk. Samfunnet var nå engang slik den gangen. Men, til poenget, hva skal til for å få til noe lik det man har i Sverige. Der det finnes egne fora for, blant annet, de forskjellige adelslekter, eller smedslekter for den saks skyld.Lars

[Gjest knut fasting]

Det er vel kanskje bruksfrekvensen av forumet og hvordan de offentlige kildene er ordnet som bestemmer det hensiktsmessige ved å lage en struktur som den på Anbytarforum. Typisk kommer det ca 130 innlegg pr døgn mens det nok en del færre her. Dessuten legger vel våre folketellinger mere opp til en anarkisk struktur.På Anbytarforum - som her - ser det ut til at det er noen forholdsvis få personer som fører de avanserte (?) debattene - og så er det mange som søker og får hjelp med å finne frem til aner i mer eller mindre tilgjengelige kilder.Jeg synes at Anbytarforum er for rigid, det får nye brukere til å engste seg litt for å trå feil, og det kan være vanskelig å følge med i det som rører seg.En observasjon: det ser ut til at de debattglade finner hverandre under de undeligste temaer og debatten kan bli ganske frisk, så frisk at folk sier takk for seg til hele forumet. Tonen i debattene kan da også være ganske så ubehagelig innimellom, er det litt humor som mangler ?HVIS man skal gjøre noe med strukturen på Brukerforumet så kunne man lage et eget område for rene etterlysninger slik at ikke alle temaer blir blandet sammen. Slik det er nå er det altfor lett å blande seg opp i 'nabotemaet' bare fordi det ligger der....På den annen side er det bra med et visst 'konfliktnivå' for å holde temperaturen og interessen oppe. Det motsatte er jo heller trist http://www.anetavlen.dk/discus/; o]} Knut F

[Gjest knut fasting]

Presisering: avsnitt 4 gjelder naturligvis svenskene !!!

[Gjest Knut Skorpen]

Ein Knut F syner meg (tema 16955) at eg er ein etterkommar av Olav den Heilage, ein annan Knut F skriv i same tema slik at det verker som heile anerekka må trekkast i tvil. Snart, om nokon orkar, er det vel påvist at den lina også berre var bløff.Eller er det slik at prova for anerekka berre er svekka? Eg har jo enno eit håp om at den rette Knut F kan prove at lina er rett.Eg har aldri forska på mellomalderslektskap. Men eg vil tru at forskarar sjeldan er 100 % sikre. Dersom ein forskar om kvart av slektsledda mellom meg og Heilag-Olav kan seie at det er 95 % sannsynlegheit for at foreldra er dei rette (juridisk/sosialt) er vel det prov bra nok. Men når det er 30 slektsledd mellom meg og Olav vil det likevel berre vere om lag 21% sannsynleg at HEILE anerekka er riktig.Og dersom vi istadenfor juridisk slektskap snakkar om biologisk slektskap, vil det vere ein bragd av ein slektsforskar å prove kvart slektsledd med 90 % sannsynlegheit. Med ein slik presisjon er det likevel under 5 % sannsynleg at heile rekka er rett!Eg veit ikkje om nokon forstår dette tankespinnet mitt, men eg har iallefall forstått at eg aldri kan hevde for nokon at eg er i slekt med Olav den Heilage eller andre mellomalderkongar, uansett kva for prov som måtte bli lagt fram.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det å trekke inn sannsynlighet for biologisk slektskap har svært lite for seg. Dette gjelder alle perioder fra middelalder frem til moderne tid. Hvem skulle man ha testet på hensyn med hvem bakover i tid? Ja, hvis dette i det hele tatt skulle være en fysisk mulighet. Navnløse skjelett kan vanskelig avgi noen blodprøve, for å si det litt dobbelt og selvmotsigende. ; - )Det er vel derfor man er henvist til å måtte ha juridisk slektskap som et utgangspunkt innen genealogi. I de fleste tilfeller vil jo biologisk slektskap og juridisk slektskap også være sammenfallende.mvh Are

[Gjest knut fasting]

Knut S.Jeg følger godt tankegangen, men jeg er ikke siker på at den er gjengs i historikermiløer. {[,o}Are:Hva med homofile ektepar, skal man følge juridiske foreldre her også ?; o} Knut F

[Gjest Kenneth Holter]

Jeg har aldri forstått slektsforskere som plasserer 'juridiske' slektninger inn i sitt slektstre, selv om de vet at de biologisk sett ikke er deres slektninger. Er ikke 'genealogi' læren om hvem man har arveegenskaper fra?(Beklager om dette fører temaet på villspor.)

[Gjest Knut Skorpen]

Eg skal nøste temaet inn att: Flott, sjumenning Knut F, at du forstår meg. Og når dei adelege anane vi trudde vi hadde, er avslørt som bløff, så har du kanskje ei ny rekke? Ein stad må den vel vere, det er vel ikkje mogleg at vi er heilt utan kongeblod i årene.Og sjølv om 3 eller 7 av dei tretti ledda i rekka er feil, så har eg evne til å bli imponert når eg ser det ligg arbeid bak.

[Gjest knut fasting]

Knut SHer kan man jo ikke snu seg før man renner inn i familie !Hvordan er slektskapet vårt ?Går det gjennom alfabetet?Avstanden fra F til S skulle gjøre oss til 13-menninger !; o} Knut F

[Gjest Knut Skorpen]

Knut F, no sporar du av igjen, sjå heller tema 15518! Slektskapen var dine ord, talet sju var kanskje ........ ein bløff?

[Gjest knut fasting]

Knut SAha, jeg dro nok kjensel på fornavnet.Vær trygg når det gjelder Scharffenbergene, gå til innkjøp av DAÅ.Er du forresten medlem av korttidsminneforeningen ?Det er jeg!; o} Knut F

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut Fasting:Problemstillingen 'homofile ektepar' er ikke relevant for det aller meste av den genealogi vi vanligvis befatter oss med.Siden homfili og øvrig (seksuelt) samliv utenfor ekteskap var forbudt ved lov inntil 1972, samt at homofile ikke hadde adgang til å inngå partnerskap før 1993, er det kun i de ytterst få tilfeller hvor man undres over hvorvidt det er pappas mann som er ens mor eller om pappa var vært utro med en eller annen av valgfritt kjønn før pappa en eller annen gang etter 1993 inngikk partnerskap med den en tror er mamma (eller var det pappa?).Nei, hvor mange slektsforskere det er som sliter med å finne ut av hvordan man skal plassere sine homofile foreldre i anesirkelen, er det vel umulig å finne ut av. Trolig vil antallet bli økende i takt med antall inngåtte partnerskap.mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kenneth Holter:Med arveanlegg er det kanskje Genetikk du sikter til?mvh Are

[Gjest knut fasting]

Are.Jeg holder en knapp på Fredrik Stabel:Menn og kvinner har EN ting felles: Motsatt kjønn !!; o} Knut F

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut Fasting:Du har med andre ord ingen selvstendig mening om juridisk slektskap i forhold til biologisk slektskap. Dette tar jeg til etterretning.mvh Are

[Gjest knut fasting]

Nei, jeg vet faktisk ikke hva jeg skal mene, men jeg vet at usikkerheten ved kildene oker så lengen det ikke finnes opplysninger som viser hva er hva.Antakelig må vi i de fleste tilfellene leve med 'face value' og bare unntaksvis kunne oppdage sprik mellom genetikk og jus. I de tilfellene mener jeg man skal velge genetikken.Knut F

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

AreDu kunne kanskje presisert litt nærmere - Fra og med kirkebøkenes tid må man kunne anta at det er det bilogoiske slektsskapet.(Med en viss reservasjon for usikkerhet med farsskap)Før den tid er det ofte juridisk slektskap - eierforhold og andre juridiske aspekter som er avgjørende.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Problemet med kyrkjebøkene og biologisk slektskap, er jo sjølvsagt at den einaste dokumentasjonen dei gjev med omsyn til biologi, er nettopp juridisk. Dermed er det framleis berre jussen ein kan halda seg til, sjølv kor mykje ein enn ynskjer at det skal vera biologi. Ein får altså berre juridisk dokumentasjon gjennom kyrkjebøkene, men juridisk dokumentasjon som også hevdar å dokumentera det biologiske slektskapet. Men den er framleis berre juridisk:-)

[Gjest Otto Jørgensen]

Selv i dag er det tynne bevis på hvem som er opphavet til barna og dermed slekten. Det er kun moren som i grunnet vet hvem som er faren og det er vanlig at man i hovedsak har stolt på dette. I moderne tid er det mulig å etterprøve dette, men hvem gjør i grunnet det :=)))

[Gjest knut fasting]

Det finnes eksempler på tvillinger som har forskjellig far. Det skyldes nok ALTFOR lange lunsjpauser i det offentlige !

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Eg er ikkje samd med Otto i at det som kyrkjebøkene presenterer er tynne bevis. Med omsyn til biologi er det sjølvsagt ikkje bevis i det heile, men på det juridiske området er det bevisførsel god som noko. Ein må kunna motbevisa ei kyrkjebokinnførsle, eller i det minste sannsynleggjera at den er usann, dersom ein skal ha von om å falsifisera dokumentasjonsverdien i den. Dermed er det eit nokså tungt bevis ein har i kyrkjeboka.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Og sjølvsagt sa ikkje Otto direkte noko som helst om kyrkjebøker, men det ligg implisitt (slik eg les det) i utsegna. I utgangspunktet er det truleg likevel berre snakk om skinn-usemje mellom oss, dersom det då er noko usemje i det heile.Med omsyn til våre dagar, er det vel så som så med dokumentasjonen for dei fleste av oss, men eit offentleg papir (fødselsattest) som fortel at den og den er far til den og den, er svært god dokumentasjon og eit svært tungt bevis. Den må motbevisast dersom den ikkje skal vera gyldig. I dei fleste tilfelle er det likevel vanskeleg å lyga frå seg avkommet, særskilt på bakgrunn av ein del ytre likskapar:-)

[Gjest Knut Fjogstad]

Som et lite infoinnlegg til temaets siste diskusjoner:I tema nr. 16640 i arkivforumet hadde jeg et innlegg som følgende:'Etter å ha gjennomgått noen hundre MINI (ført av presten) og KLOK (ført av klokkeren)opp gjennom årene, har man merket seg at KLOK gjerne har tilleggsopplysninger og/eller rettelser som øker/korrigerer informasjonen gitt i MINI. Imidlertid har man også sett tilleggsanmerkninger i KLOK, som ikke akkurat er av den form som man vil anta at en slektsforsker fører inn i sin anerekke distribuert på nettet.'Mvh Knut

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Hei.Siden det er snakk om så mye adel her, kanskje noen av dere har min adelslekt på treet? Disse slektene...Barfod-ætta,(Flensburg), Wendelbo(adel-slekt).Ørjan