[#16955] Olav den Helliges etterkommere

[Gjest Tore H Vigerust]

Lexikon des Mittelalters er ikke så nytt lenger, det er 20 år siden de startet opp. Men et standardverk for lang tid fremover. Jeg så en komplett poketutgave på billigsalg i Tyskland i mai i år.

[Gjest Jan Tertnes]

Hei!Ta en titt på denne basen (inneholder det meste fra Europa og resten av verden). LenkeJan

[Gjest Tore Kristiansen]

Brian Tompsett sin side brukte også jeg en stund, men da jeg oppdaget at det var noe feil der, samt at enkelte koblinger han har, var omdiskuterte, torde jeg ikke bruke tilfeldige slektslinjer som jeg fant på internett. Tompsett har bl.a. lagt inn linjer fra de angelsaksiske kongene tilbake til Odin og derfra til Troja. Han skriver riktignok at dette er hentet fra angelsaksiske krøniker, men likevel....Jeg begynte derfor å se på faglitteraturen. Det tar lengre tid å arbeide seg gjennom stoffet, men da har jeg i hvert fall 'jobbet' litt med det som jeg har lagt inn på min egen datamaskin, og jeg har skjønt hvorfor jeg legger inn den ene eller andre personen. Tore

[Gjest Tore H Vigerust]

Databasen nevnt i innlegg 52, er verdiløs, siden den ikke tar hensyn til de siste 100 års vitenskaplige genealogi i Tyskland. Det er graverende feil ved f eks Karl den Stores aner. For å finne den moderne tyske genealogiske faglitteraturen, så ga jeg for to uker siden i en annen debatt her på DA, henvisning til følgende periodika : 'Francia', 'Frühmittelalterliche Studien' samt 'Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters'.

[Gjest Knut Fjogstad]

Som tidligere nevnt i et annet tema, kom det frem hvordan en 'slektsrotrenskeranordning' ville lette arbeidet med å få vekk ikke 'holdbare' anerekker, og kanskje treet fikk erstatninger med kvalitetssikrede sådanne. Som der da nevnt kunne man se for seg å sende hele 'treet sitt' inn i denne webanordningen, å få eventuelt ryddet opp i anesammenhengene. Det må selvfølgelig settes en grense, f.eks. f.o.m. 1550-1600 og bakover i tid.Intet er umulig ei heller i slektsgranskningens verden - så en eller annen gang blir nok anordningen tilgjengelig.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvor eksakt er denne slektsrotrenskeranordningen omtalt?

[Gjest Knut Fjogstad]

Første gang den ble nevnt, var i følgende tema:14429: Smør-Aga-Galtung-Orning ættaLenkeI samme anledning vil det tilføyes at en liten søkemotor til ordsøk i selve temaene her, også vil kunne gi brukerne mer tid til annet 'andre ting'.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå har jeg frisket opp det opprinnelige forslaget ditt, Knut, av april i år. Forslaget innebærer at det finnes en webside som inneholder et dataprogram, som man kan sende inn Gedcom-filer med slektslister til, og der kvalitetet har et nivå som tilsvarer de nye artiklene i f eks NST, og så få innsenderne en tilbakemelding på hva som er rett og galt. Fikst, men totalt urealistisk. Forslaget mangler viktige brikker som: hvem skal eie tjenesten, hvem skal gjøre jobben og hvem skal betale for jobben ?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det er ikke lenge siden diverse ”lokale forståsegpåere” hadde tilstrekkelig annerkjennelse til å kunne lage til etter behov og ønske fra ”bestiller”, et slektstre som var ”dokumentert” tilbake til dem de ønsket. I dag florerer enda flere, nå alment lett tilgjengelige, utallige konstruksjoner (inklusive for eksempel ”Den stolte Duke”), som må være den reneste jungel for nybegynnere å manøvrere seg i. Noen tema her lykkes i å påvise hvorvidt spørsmålet kan besvares eller ei, som regel negativt for spørsmålsstiller idet spørmålet mer sjeldent går på å fjerne ”vedhenget”.Generelt vil den økende interesse for denne slektsgranskning som hobby øke antall lurerikonstruksjoner – som et virus.Derfor ville det i historisk slektsammenheng (hvis man kan tillate seg et slikt uttrykk) være riktig å kunne etablere en slik ”anordning” for også å kunne demme opp for viruset.Anetrær som får godkjentmerke vil kanskje irritere dem som ikke har fått det samme (enda), for eksempel p.g.a. av deres aner har vært fredelige med manglende kjente kilder for deres vedkommende. Dermed vil en slik anordning kunne danne et skille, med like mye krangel som ordet ”adel” kan medføre.For min part kan gjerne jorden være flat enda, bla. fordi det er også underholdende å ha anledning til noen relevante innspill i ymse temaer. Det er nok av nye uutforskede ledd som finnes – utømmelige muligheter.I utgangspunktet skulle en slik tjeneste eies av alle – men slikt samarbeid og /eller kulturell satsing er umulig. Dermed må eierskapet tilhøre for eksempel en forening eller firma, som innehar den tilstrekkelige kompetanse – til å bli sertifisert.Det vil være naturlig at tjenestens direktør er en mest mulig objektiv historiker. Betalingen må dekkes med tilstrekkelig høy medlemsavgift, samt betaling pr. utført ”grenkapping” og / eller ”innpoding” av nye grener.Jeg har ikke tenkt på medlemsskapets rettigheter, spesielt når det dreier seg om banebrytende forskning som endrer slektssammenhengene. Da må man jo kunne reklamere, kanskje skulle noen grener ikke vært kappet av eller omvendt?Mvh Knut

[Gjest Tore Turøy]

Eg er frå tid til annan innom desse tema om gamle kongar og adelen i Noreg av rein nyfikenskap sjølv om eg ikkje har noko forventning om å finne nokon av anene mine her.Sjansen for å kome forbi svartedauden er nok mikroskopisk for dei fleste av oss. (Sjølv om det er tenkeleg at vi kan ha ein dråpe høvdingblod i oss alle og ein kvar.)Grunnen til at eg lagar dette innlegget er at eg i sumar var innom Aulestad, Bjørnstjerne og Karoline Bjørson sin heim. Der såg eg anetavla til den store diktaren vår. Utan at eg studerte dette slektstreet i detalj, så registrerte eg at fleire av anene til Bjørnstjerne gjekk attende til vikingtida.Er det nokon som kjenner til ’gehalten’ i dette slektstreet. Er den verifisert eller berre konstruert utan kjeldebelegg? Eg berre undrar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå ser jeg at den slektsrotrenskeranordningen jeg spurte om (innlegg 56, 58), ifølge Knut F (innlegg 59) skal inneholde grenkapping og innpoding. Nå er vel ikke rotpoding og grenkapping av røtter min sterke side, så jeg følger kun interessert med i hva dette prosjektet går ut på. Prosjektet skal altså, igjen ifølge Knut, eies av en forening eller firma, ledet av en direktør som er historiker, og finansiert ved medlems- og grenkapperavgift. Før noen uvettuge hodestups kaster seg på et slikt prosjekt, bør de foreta en markedsundersøkelse.Den slektstavla Tore Turøy nevner i innlegg 60, kan ikke kommenteres på sparket uten å kjenne innholdet. Men hvis disse vikinganene gikk gjennom slekten Bratt i Gudbrandsdalen, så er disse feilaktige - og forøvrig tidligere kommentert.

[Gjest Knut Fjogstad]

Muligens er den største motstanden mot en slik anordning, de slektsvitere som kanskje vil føle denne som en objektiv konkurrent? Videre forsvinner nok mye av gleden ved en slik form for standardisering.Selv anvende jeg en liten variant da den oversendte gedcom med den nå kjente, 'Den stolte Duke', ble sett nærmere på.En markedsundersøkelse vil gi som resultat: Null interesse - død og begravet.Men ideen kan leve videre som en liten påminnelse til oss alle i det kritiske og kreative arbeid.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Hva sikter du til, Knut ? At jeg f eks skulle være imot dette prosjektet ditt fordi jeg skulle føle det som en konkurrent til meg selv ? Forslaget ditt er, etter min mening, urealistisk, noe som henger sammen med at forslaget ikke er gjennomtenkt. Og det mangler en markedsundersøkelse. Formålet med sistnevnte, er ikke å kartlegge interesse alene, men å kartlegge om prosjektet kan finansieres - all den tid at dette prosjektet, ifølge Knut selv, skal finansieres av brukerne. Men ingen har vel enda forstått hva dette skal gå ut på.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den eller de som skal mate inn korrekte genealogier over Olav den helliges etterslekt, i en database på web, basert på vitenskapelige genealogiske arbeider, må, som jeg har nevnt en del ganger de siste ukene, ha til rådighet den tyske faglitteraturen. Denne litteraturen finnes knapt nok i norske biblioteker (i Norge finnes kun noen av de viktigste periodika, men ikke monografiene). Innmaterne i Knut Fjogstads database må enten kjøpe den tyske faglitteraturen inn til landet, eller låne den inn (noe som også koster penger - og lang tid), eller bo i Tyskland og anvende biblioteker der. Kostnader på kostnader, som Knut mener skal finansieres av medlems- og grenkappingsavgifter.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 63:Min uttalelse i innlegg nr.: 62:'Muligens er den største motstanden mot en slik anordning, de slektsvitere som kanskje vil føle denne som en objektiv konkurrent?'Svar: Jeg har ikke tenkt på noen - det kan gjerne gjelde meg selv hvis man eksisterer om 10-20 år.Fra innlegg nr.: 63 hentes følgende:'Men ingen har vel enda forstått hva dette skal gå ut på.'Svar: Fra tema nr.: 14429 gjentas følgende utdrag:'Den 'anordningen' som ble nevnt, var tenkt å være et fremtidig dataprogram som gjerne kunne kalles for en 'slektsrotrenskermaskin'.En slik konstruksjon må mates med de siste varme oppdateringer innen slektsforskningen - dvs. kvaliteten på slektssammenhengene må være på det nivå som presenteres i NSF.''Denne økende dokumenterte viten, kvalitetetssikret av dem med nødvendig godkjenning, skal da danne den faste hovedbasen over de slekter som spesielt passerer langt tilbake.''Ved å sende sitt slektstre (f.eks. som en Gedcom) inn til automatisk behandling - vil et svar fremkomme i andre enden. (stk. prisen pr. behandling vil nok komme ned på et rimelig nivå).''På en slik måte vil man kunne hjelpe de mange kommende nybegynnere, inklusive dem som har et slektstre som ikke tåler kraftig storm, hvis den ene eller andre lange rot er en som fra hovedbasen blir dokumentert som juks.''F.eks. vil en som uvitende (eller vitende) har kopiert eller konstruert inn juks i treet få ut standardopplysninger om dette. Dette vil hjelpe vedkommende til mulig nyttig anvendelse av tiden til egen granskning. Eventuelle mulige nye konstruksjoner til senere hovedbasebidrag kan klassifiseres og merkes særskilt.'Som det fremgår av ovenforstående er dette noe som ganske sannsynlig vil komme i fremtiden - la si om 10-20 år.Siden denne diskusjonen nå er under temaet 'Olav den Helliges etterkommere', er ikke det synonymt med at denne 'anordningen' skal utvikles til å omfatte slike store oppgaver - med en gang. Det er noe som kan begynne i det små. Faktisk har dagens slektsprogram denne 'merge' muligheten - og det skal ikke mye til at noe tilsvaende kan merutvikles for slik anvendelse.Men som sagt - det hører fremtiden til.Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Var ikke mye av Olav Hs popularitet basert på et under?(Uten sammenligning med den foreslåtte anordninge forøvrig); o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

Kanskje Knut F tar kontakt med f eks DIS-Norge for å utvikle en demo-versjon av programmet ?Olav Digres under førte til helgenstatusen.

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Hei.Siden dere prater om slike gamle slekter, så lurer jeg på om noen av dere vet noe om Magnus Barfod? Min slekt Wendelboslekten har noe adelsslekt som jeg ikke helt har funnet ut av. Det finnes et våpenskjold med bl.a en bar fot i.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes flere forskjellige bare føtter på våpenskjold, og bruken av våpen(skjold) er (mer enn 100 år) yngre enn kong Magnus' død. Men kongen var vel ikke alene om å gå berrføtt?

[Gjest knut fasting]

Har noen gått skoene av seg ?

[Gjest Knut Fjogstad]

Litt om Barfot:Etter 10 år måtte Magnus ('den gode') finne seg i å dele kongemakten med onkelen Harald. Han hadde gjort krigerkarriere i Bysants. Magnus døde kort etter, i 1047. Harald sto så for riket alene i et snes år, inntill han falt under forsøket på å erobre England i 1066. Han ble fulgt av sønnen Olav Kyrre (1066 - 1093), sønnesønnen Magnus Barfot (1093 - 1103) og Barfotsønnene Øystein, Sigurd Jorsalfare og Olav.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Å tenke seg at alle med en bar fot å våpnet, skulle være etterkommer etter en konge som kalles berrføtt (barfot), er en like morsom innfallsvinkel til slektsforskningen, som tanken at alle som går barfot (i alle verdensdeler), er etterkommer etter den samme kongen.

[Gjest Knut Fjogstad]

I dette tilfelle stammer nok våpenet fra rømmingen - dvs. løp så fort at skoene ble igjen til fienden's eie.Mvh Knut

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Er det noen som vet om denne Magnus Barfot har tilknytning til Wendelboerne? Våpenskjoldet vårt har et lite blått skjold med en bar fot i, over er det en hjelm og over den to korslagte bøffelhorn, med noe bladverk ved siden av. Han ble kalt barfot fordi han ikke hadde sko på da han red rundt på hesten sin. Min ane i Wendelboerne: Elsebe Jørgensdatter Barfod, f. ca 1650, foreldre:Jørgen Nielsen Barfod, f. 1608 o hustru Abel Maria Frantzdatter Frøling, f.1612, bosatt i Trondheim. Jørgen var av adelsfamilien Barfod. Det er kjent ættesammenheng mellom Barfod-ætta og Schancke-ætta i Norge. Jeg har også denne listen over ``mine aner`` men om det stemmer det er et annet spørsmål.XXIX.Elsebe Jørgensdatter Barfod, f. ca 1650 d.1684 i Trondheim.XXVIII.Jørgen Nielsen Barfod, f. ca 1608, rådmann i Trondheim, d. 04.06.1663 gm Abel Maria Frantzdatter Frøling, f. 1612.XXVII.Nils Barfod, bodde i Helsingør og Ålborg.XXVI.Søren Barfod, bodde i Ålborg, medlem av ``Guds Legems Laug``.XXV.Claus Barfod,levde på Sæddinge gård, nevnes i kongebrev i 1554 ang. eiendom.XXIV.Knud Jensen Barfod,Sæddinge gård, herredsfogd i Horne herreds ting.XXIII.Jens Barfod, adlet 13.04.1455 av Christian den I.Jens eide Sæddinge storgård, Vestre Horne herred.XXII.Albert Barfod, f. ca 1400, godseier i Nørrevang herred på Jylland.XXI.Nils Barfod, nevnes som rådmann i Randers i Danmark,19.04.1406, nevnes som Nicles Mychilsøn Barfod.XX.Mikkel den 1. 1350.XIX. Nikulas den 1. 1340.XVIII.Hallstein den 1. 1300,d. etter 1345, stammet fra Ragnar på Man.XVII.Torleif Har, kongesønn,1.ca 1280, gift med Magnhild 1. 1292, datter av Olaf The Black og hustru Christina av Ross.XVI. Harald, d. etter 1287.XV. Godred Don, d. etter 1230.XIV.Reginald, d. etter 1229.XIII. Godred, 1187, gift med Finola, irsk Prinsesse.XII. Olaf The Darf, d. 1053.XI. Godred Cowan, d.c.1095.X. Harald The black of Islay, d.c.1040.IX. Godrek, konge på Man, gift med kongelig arving til Islay, øy nord i Irskesjøen.VIII. Eirik Blodøks, konge c.940-945, gift med Gunhild datter av Gorm d.e. konge i Danmark.VII. Harald Hårfagre, konge c. 890-940. Barn med Ragnhild den Mektige, datter av Eirik, Konge i Heidalby.VI. Ragnhild den Kloke, gift med Halvdan Svarte, konge på Østlandet,d.c. 870.V. Sigurd Hjort, gift med Thyre, datter av Klok Harald.IV.Aslaug, gift med Helge Kvasse, konge av Ringerike.III. Sigutd Orm i Auga, hersker i Danmark.II. Ragnar Loddbrok, vikingkonge av dansk kongeætt.I. Sigurd Ring, konge i nordiske land. Hilsen Ørjan.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det foregående innlegget er et godt eksempel på alt våset og tøyset som finnes på internett.