Gå til innhold
Arkivverket

[#16955] Olav den Helliges etterkommere


Gjest knut fasting
 Del

Recommended Posts

Gjest Ørjan Vollan Larsen

Skal man bare droppe dette og si at det er tøys og tull? (for det kan det jo godt være). Det er hyggelig om noen har noe mere å si om denne listen, enig? Jeg har fått den av noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lister over forfedre bakover til sagakonger og dess like, mottatt helt isolert, fra andre, gjerne velmenende personer, da uten i en litterær sammenheng eller på annen måte støttet av argumentasjon, kan vel like gjerne kastes, brennes, makuleres eller på annen måte tilintetgjøres, da slike lister som regel blir opphav til mer forvirring og spredning av løgnaktigheter, enn de bidrar til fremme av viten og denne allmenne folkeopplysning.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ørjan spør i innlegg 76 om vi kan droppe den navnelisten han selv leverte i innlegg 74. Ja, det er det vi kan og må gjøre. Så kan Barfot-slektens historie begynne forfra igjen, med utgangspunktet, de historiske kildene. Og da blir det ikke mye tilbake av slike lister som vi nå har sett. Så fortsetter kan med 'det er hyggelig om noen har noe mere å si'. Dette virker som en blanding av Knut Fasting-metoden, som går ut på å kaste frem navn og tall i håp om at andre korrigerer, og Finn A Wang-metoden, som går ut på å kaste frem navn og tall, og derpå hevde at alt er sant med mindre noen er i stand til å føre motbevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Etter 2 laaaaange dager på sjøen i stille kontemplasjon tror jeg at jeg har funnet løsningen på slektsforskningens store spørsmål: hvem var våre forfedre ?Den kjent norsk forfatter og visesnekrer Odd B. har foreslått at litteraturhistorien kan rasjonaliseres slik at den blir lettere å huske. Siden Asbjørnsen og Moe og H.C. Andersen alle tre beskejftiget seg med eventyr, kan litteraturhistorien omskrives og forenkles betraktelig ved å la alle bøker være skrevet av Asbjørn Andersen & Co.Altså: Vor Fælles Ahne, Olav den Hellige Barfot Duke & Co !Det er mange fordeler med en slik forenkling, b.a. vil Knut Fjogstads 'anordning' lett kunne realiseres, for ikke å snakke om adelsprosjektet til Tore Vigerust !; o} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nå hadde jo jeg i utgangspunktet håpet at adelsprosjektets stamtavler i det lengste kunne unngå å havne i Knut Fjogstads grenkapping i rotrenskeranordningen, men derimot den stolte duke ville høre hjemme og forsvinne der. Knut Fasting, likte du ikke at jeg nevnte ditt navn i mitt forrige innlegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er en fin innstilling ! Lurer forresten på hva Finn A Wang vil si. Jeg skulle gjerne ha kommentert listene over Olav den helliges etterslekt, men ikke uten tilgang til den tyske faglitteraturen. (Hvis noen vil spandere et par millioner kroner og kjøpe den inn, f eks til NSFs bibliotek, ville det være kjempeflott.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ikke foreløpig - det er sikkert noe som mangler. Børresen glemte f eks brødrene Grimm. Ellers så inneholder jo 79 et spøkespråk jeg ikke helt behersker. Kanskje Knut f kan komme med en utdyping og presisering av 79?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hvordan skulle Østen Nilssøn og hans hustru knyttes til den uadelige slekten Barfod ? Legg også merke til hvordan jemten Hallstein Torleivsson er gjort til stamfar for den danske Barfod-slekten, ved å dikte opp en sønn, en sønnesønn osv osv. Snedig hvilke falsknerier som florerer på nettet. Det blir nok bare mere og mere av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Forfedrene til Hallstein Torleivsson, slik den er stilt opp i innlegg 74, kommer blant annet fra en bok om slekten Skanke/Skunk. Om denne boka har Hans Gillingstam uttalt følgende: «Skunckes bok saknar personregister, vilket gör den svår att använda, även om en rätt detaljerad innehållsförteckning underlätter studiet av dette dispositionsmässigt kaotiska lapptäcke av i och för seg nyttig litteraturutdrag.» (Hans Gillingstam i anmeldelse av Herje Skuncke: Släkten Skunck/Skånke/Skanke (1979) i Släkt och Hävd 1979.) Gillingstam avviser selvsagt tøvet med Hallsteins forfedre, noe som også Nils Ahnlund har gjort tidligere i Jämtlands historia bind 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Nå var det ikke Barfot man tenkte på men følgende, (for å gjøre det 'komplett'):Tønsbergslekten, Bull, side 10, bla.:Datter til Øistein Nilsson Ringebu og Anna Andersdtr. Schanke, Marta Øisteinsdtr. Ringebu g.m. Nikolaus Paulson Orloff. Han var Norges rikes skriver samt kasserer på Akershus festning, barn bl.a.:1. Maren Nikolausdtr. Orloff, f.1662, d.1749, g.m. Otto Hansson Ørbech, Ringebu.2. Anna Orloff, g.m. borgermester i Tønsberg, Peder Clausen Nørholm.3. Dorthea Orloff, g.m. Anders Christensen Tønsberg, senere med Herman Melhop Tønsberg.Det er vel slekten til Øisten Nilsson, som kan følges relativt langt bakover.Har ikke anvendt 'anordning' enda.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei Knut F (til adskillelse fra Knut f): den Skanke-forbindelsen som antydes i innlegg 74, gjelder Hallstein Torleivsson etc etc. Slektsrekka til Barfod (74) påstår med andre ord at den danske slekten Barfod er en agnatisk gren av slekten Skanke, og at Hallstein Torleivsson tilhørte samme. Men nå er dette tøyset ryddet vekk, i og med Roger de Robelins bok 'Skanke ätten' fra 1995. Denne boka har vært diskutert en del ganger tidligere her i Brukerforumet, sammen med alle endeløse Skanke-debatter. Så er vi kanskje ferdige med Skanke her i denne diskusjonen (håper jeg da, men en vet aldri hva knut f har på lur). Nikolaus Orloff het ikke Paulssen, som en kunne tro i det forrige innlegget. Østen Nilsens slekt går et par generasjoner tilbake, takket være den bevarte likprekenen som ble trykt ved hans begravelse, der slekta hans er regnet opp. (En avskrift av denne i RA privatarkiv Bernt Moe eller Jens Chr Berg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ørjan Vollan Larsen

Jeg skrev nå bare ned denne listen over en haug med folk, som jeg har fått av noen andre. Men spørsmålet var bare om disse kunne være i slekt med hverandre. Jeg er litt fersk i sånn veldig gammel slekt, så jeg ville bare spørre hvor mye kan man stole på dette skriveriet. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om om vi er i slekt med den kongen eller den hertugen, prøver bare å finne ut hvor vi stammer fra og kom over denne listen med folk. Jeg er av ``vanlig``bondeslekt og synes det er helt ok jeg. Men det er jo dumt at ``noen`` finner på slike anelister, det ødelegger sikkert for noen og forvirrer mange.Jeg synes og at det er fint med slike debattsider, så kan man hjelpe hverandre med vanskelige spørsmål.Ønsker alle her lykke til med spørsmål og svar.:-) Hilsen Ørjan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Tore.Listen kan da ikke være 'juks fra ende til annen'.Tror du ikke f.eks. at leddene tilbake til.Nils Barfod, nevnes som rådmann i Randers i Danmark,19.04.1406, nevnes som Nicles Mychilsøn Barfod.kan la seg dokumentere?Kan du ikke være litt mere konkret på hvor jukset setter inn ?; o} knut f (med STOR eller liten Ff)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei knut f: jeg føler ikke eget behov for å arbeide med denne slekten akkurat nå slik at jeg kan dokumentere *hvor* jukset setter inn. Det er dem som legger tavlen frem, som har bevisansvaret. Og, nei, jeg tror ikke at slekten kan følges bakover til rådmannen i Randers 1406.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr.: 98:Jeg kjenner ikke til innholdet i 'Asbjørn Andersen & Co.'. relatert den vedlagte lenke hvor du muligens kan gå 4000 år bakover...Til innlegg nr.: 99:Selv har jeg ikke mer på dem, men det har sikkert andre.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.