[#23525] Scanning av kirkebøker

[Gjest Bent Vangli]

Hei.Det er gjort noen endringer på testsidene. Underliggende funksjonalitet som er nødt til å virke for å få et fungerende søkesystem er lagt ut for test. I løpet av en dag eller to vil dette suppleres med kopier av et par nye innskannede mikrofilmer.Bruk linken http://www.arkivverket.no/URN:kb_readVi vil prøve å holde denne linken stabil som inngangsside til lesing av de digitaliserte kirkebokmikrofilmene.mvh Bent Vangli

[Gjest Torunn C. Ludvigsen]

Hei!Ser at prosjektet går framover, og det er jo veldig positivt. Men et spørsmål. Vil Arkivverket basere seg på kun utlagte bilder, slik at vi får ordinære websider, eller vil teknologien nærme seg det som f.eks. Genline tilbyr?Jeg har testet Genline, og jeg synes det er mange fordeler med en slik løsning de har, da man har zoom-funksjoner, og man har tilgang på å bevege seg rundt i bildet.Dessuten ser det ut til at kvaliteten på bildene enklere kan bli skarpere.Dette vil vel også frigjøre litt ressurser, ettersom man ikke må laste sider hele tiden?Jeg er klar over at Genline er en privat aktør som tilbyr sine tjenester mot betaling. Men jeg tror faktisk jeg hadde betalt for en slik tjeneste.Mitt spørsmål er: Har Arkivverket sett på teknologien som Genline bruker, og er den blitt vurdert?Jeg har full forståelse for at det sannsynligvis ikke kan gjennomføres på samme måte, men ettersom også Genline bruker scanning fra 'moder mikrofilm' la jeg merke til at bildene ( de som lå¨ute som 'testbilder') så ut til å være skarpere enn de som Arkivverket har lagt ut som testing.Dette kan naturligvis være fordi jeg har en CRTskjerm, men jeg har benyttet samme skjerm på både Genline og Arkivverket.Håper det er i orden at jeg stiller spørsmålet. Jeg er veldig glad for at Arkivverket har satt i gang prosjektet, og gleder meg til at det er fullstendig klar for publisering!TC

[Gjest Arild Kompelien]

Når det gjelder blafunksjonen går det greitt hos meg, og fint at det er laget mulighet til å bla 10 og 50 sider om gangen, uten at jeg vil ta stilling til hvilke intervaller som vil passe best.For blaing til neste side, bør det valget også ligge nederst på sida.Ellers er min innvending som før - kvaliteten er for dårlig. Med en del erfaring både med avskriving og korrekturlesing, må jeg si at jeg verken ville skrive av eller lese korrektur etter denne kvaliteten, det ville bli for mye 'gjetting' og derav også mange feil.Vet ikke hvilken oppløsning Digitalarkivet har på bildene fra Selje kirkebok som de har lagt ut i julekalenderen, slik at en sammenligning vil være urettferdig. Men det er noe i retning av den kvaliteten som trengs hvis det skal være brukbart.

[Gjest Bent Vangli]

HeiArild, ta en titt på tidligere innlegg 44 (Svein Warberg) og innlegg 57 (Bent Vangli). Jeg er ideelt sett enig med deg, men en del praktiske forhold gir oss rammer vi i første omgang ikke kommer forbi.Originaldokumentes eventuelle begrensede lesbarhet er kopiert til mikrofilmen og dermed også den digitaliserte kopien (jfr innlegg 44). Skulle man fått mere ut av originaldokumentet må det digitaliseres fra originalen i fulle farger pluss helst nær-infrarødt og nær-ultrafiolett, i alt fem farge-kanaler. Med et slikt grunnlag ville en ved digital billedbehandling antagelig klare å hente fram selv de svakeste nyanser i dokumentene, og fremheve disse til full lesbarhet. Dette er noe ála det man gjør innen astronomien. Realitetene i kostnader og behov for personalressurser for å gjøre dette overskrider mange ganger de mulighetene vi ser for oss de nærmeste årene.Gitt denne situasjonen, er det antagelig enn så lenge mere matnyttig å fokusere på de ressursene og mulighetene vi i dag faktisk rår over, og heller utnytte disse best mulig (jfr innlegg 57).mvh Bent Vangli

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei Bent Vangli. Jeg stilte et spørsmål i innlegg 77, men jeg stilet det ikke til noen person. Men har du mulighet til å svare på det, kanskje?Torunn C

[Gjest Bent Vangli]

Hei TorunnJoda, jeg kan forsøke et svar. Hvis jeg ikke husker helt feil benytter de et format som heter noe slikt som 'dejavu'. Det er et format som krever at det må innstalleres et program hos brukeren. Dette programmet samspiller så med nettleseren slik at du kan 'zoome' inn og ut på bildene. I utgangspunktet er dette en meget flott teknologi for dem det virker hos. Men det også her noe av problemet med formatet ligger. Det virker kun for de som har visse typer nettlesere og operativsystemer og bryter dermed med standardene for nettsider.Vi har en strategi om at våre nettsider skal kunne leses av alle uavhengig av operativsystem eller nettleser. Vi prøver derfor å lage våre sider slik at de validerer i henhold til World Wide Web Consortiums (www.w3c.org) standarder. For tiden bruker vi XHTML 1.0 Transitional som design mål for nye sider.En annen sak er at produksjonssystemet for dejavu koster en del penger, i størrelsesorden 100.000,- pluss årlige lisensutgifter. Det lar seg heller ikke integrere på en enkel måte i vårt Linux baserte produksjonssystem.Vi har derfor foreløpig valgt ikke å bruke dette formatet for publisering. Men det er ikke noe til hinder for at vi i framtiden kan velge et slikt system eller noe tilsvarende. Grunnlaget vi legger nå er ytterst fleksibelt med hensyn til presentasjonsmåter. Prøv for eksempel å kopiere inn den gulmerkede linken du finner på visningssiden inn i et worddokument (som lenke). En del bildebehandlingsprogrammer vil også kunne åpne denne linken direkte uten at du behøver å mellomlagre filen lokalt på din PC. Bruk linken på en Webside og bildet vises direkte.Prøv også å erstatte '.jpg' endelsen med '.meta'. Når metadatabasen er på plass vil endelsen generere metainformasjon om objektet. Det er mulig at vi senere vil erstatte '.meta' med '.metahtml' og '.metaxml' for å muligjgøre både en websidepresentasjon av dataene og en xml struktur egnet for integrering med andre programmer.Som du kanskje skjønner Torunn, legger vi mye mer i dette prosjektet enn bare det å presentere kirkeboksider. Vi tilrettelegger et konsept med digitale objekter som jeg tror er mye mer innovativt enn som så. Det finnes mange dyktige brukere med programmeringserfaringer som i kompetansesum langt overgår det vi selv kan stable på beina. Med tilgang til stabile strukturerte objektlinker vil det ikke forundre meg om noen lager smarte presentasjons- og struktureringløsninger egnet for forskjellig bruk, løsninger de gjerne deler med andre.Om noen år har vi kanskje et utvalg med praktiske og tilpassede appliksjoner som utnytter de digitale objektene på forskjellige områder, uten at et byråkratisk ledd i midten, på grunn av manglende ressurser, skal bremse utviklingen.God Jul og Godt Nytt År til alle sammen, Bent Vangli

[Gjest Bent Vangli]

HeiDet har skjedd litt 'tuning' av underliggende programmer som skalerer bildene for visning. Skaleringen går nå nesten dobbelt så fort. Samtidig virker også 150% skaleringen jeg tidligere hadde problemer med å få til.Link: http://www.arkivverket.no/URN:kb_readFortsatt God Jul til alle sammen

[Gjest Helge R. Naess]

Det er svaert mange som er interessert i dette og vi takker Bent Vangli og hans medarbeidere for at de vil dele noe av sine erfaringer med oss.Det siste eksemplet er godt, men jeg ville heller gjerne ha sett et bilde fra f.eks. Norderhov kirkebok 1790 - med en absolutt ubehagelig skrift.Hvad kan man trylle frem i et slikt tilfelle ? Beste hilsen for julen og det kommende aar.(Beklager at min maskin f.t.ikke kan skrive ae, oe. aa).

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til Helge: Dette er ikke noe svar på ditt innlegg (83), men kun en mulig forklaring på hvorfor kirkebøkene fra Norderhov i blandt ikke er så lette å lese, samtidig som de kan inneholde en mengde feil.(Mulig du er klar over det, men kanskje ikke allment kjent).Sognepreststillingen i Norderhov var jo ett 'fett' og ettertraktet embede. Forståelig at flere av prestene tviholdt på jobben helt til de døde. Det sier seg jo sjøl at innføringen i kirkeboka derfor kunne bli vanskelig å lese.Sogneprest og senere Prost Baltazar M. Schnitler hadde stillingen fra 1764 til han døde 9.febr.1790. Ved hans død var hans efterladenskaber i den vildeste uorden berettes det i prostiets journal.Etterfølgeren som sogneprest Abraham Møller overtok 7.mai 1790 og ble begravet 16.febr.1792.Begge disse sto på til det siste, kanskje ikke så rart at linjene går i hverandre og nærmest overskriver hverandre. Om deres etterfølger Jens F. Borchgevink er det bl.a. skrevet i boka 'Norderhov 1914, av August Steinhamar':Sitat: Norderhov sognekald indehadde han i 26 år og døde som 82 aar gammel olding den 18.okt.1819. I sine senere aar var han meget sykelig og 'gik rent i Barndommen' --o.s.v. Sitat slutt. Men som om dette ikke er nok, så tjente sognepresten såpass godt her, at han hadde råd til å leie en 'hjelpeprest'. Andreas P.M.Hartvig fungerte som sådan fra 1802 og en tid utover, senere fra 1815-1820. Men denne Hartvig var svær til både å drikke og spille kort. Ikke rart at det kan bli noen feil innførsler også. Nok om det, men situasjonen var vel den samme i de fleste større prestegjeld, få trakk seg frivillig fra stillingen. Dette bare som en forklaring på skrifta i Norderhov rundt 1790, og noen av de manglende eller feil innførsler.Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Helge R. Naess]

Takk til Ellef Ellefsen for opplysningene om Norderhovs-prestene og bokförslen deres. Vi er vel litt på kanten av temaet her, men vil kort svare:Grunnen til at jeg (nærmest ertende) nevnte kirkebökene for Norderhov (som jeg har slitt meg fortvilet over), det var jo fordi jeg vet at disse bökene er nesten uleselige (for meg ihvertfall). Gledelig jul !

[Gjest Roar Kristensen]

Jeg likte kvaliteten på 150% forstørrelsen. Kvaliteten er mye bedre enn den jeg klarer å få frem med lokal zooming til 150% i nettleseren Opera.Dette lover bra!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Nå er vi helt på siden av temaet her, men jeg fant vel ut at kirkebøkene for Norderhov rundt 1790 og frem til 1801 ble leselige med et skjermapparat som forstørret en del. Jeg syns kirkebøkene for Stjørdal i Trøndelag for perioden 1755 og til etter 1800 og skiftene for Hallingdalen 1759 og tiden rundt var mye verre å lese.Så over til det som er temaet her: Blir det mulig å laste ned og lagre noen av kirkebøkene som legges ut? Jeg er særlig interessert i Helgeland, Inntrøndelag(Frosta,Åsen, Stjørdal,Skogn)og Ål i Hallingdal. Det siste mest for 1700-tallet.

[Gjest Helge R. Naess]

Takk til Anne Lise Hovdal (innlegg 84).Ref 2. avsnitt: kan jeg enda en gang få lov til beskjedent å delta i hylekoret og be om at man -når tiden kommer - vil slutte med konsentrasjon rundt grisgrendte strök i Finnmark, Nordland og Vestlandet og snarest ta opp Oslo-Aker-Bærum og Romeriksbygdene hvor en stor del av den norske befolkning befinner seg.Og please, begynn ikke omkring 1880 der kildene er ganske godt leselige som det er, men gå mye lenger tilbake i tiden, det er der vi trenger hjelp.Tro ikke at jeg er utakknemlig, jeg skriver sikkert på vegne av svært mange som ser med store forventninger frem til det som skal komme 'um inkje så brått'..

[Gjest per helge seglsten]

Finnmark, Nordland, Vestlandet osv. var nok på langt nær så grisgrendt som Oslo/Akershus hvis vi skal gå 'mye lenger tilbake i tiden' i forhold til 1880. Mange - svært mange - av dem som i dag bor i disse tett befolkede områdene, har dessuten sine aner fra alle andre steder hvis vi går så langt tilbake som 200 år og mer. Så det er trolig neppe dumt å begynne utleggingen av kirkebøker fra områder som i dag er grisgrendte. Gjerne Finnmark aller først. Viktigst er det dog at kvaliteten og brukervennligheten er så god som mulig. Derfor bør vi vel holde diskusjonen om nettopp det temaet i denne tråden.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg synest kanskje ikkje Helge er HEILT sakleg. Digitalarkivet skriv ikkje av kyrkjebøker og har såleis ingen innflytelse på kva som kjem inn. Alt me har er skrive av etter lokalt initiativ. Er det lite frå eit område skuldast det manglande lokalt inititiv. Så enkelt er det. Og sjølvsagt omvendt, mange kyrkjebøker for eit område skuldast stor lokal verksemd.Men så er det også slik at fordelinga er ganske god. Sjå følgjande liste over talet på kyrkjebøker i DA.7 Østfold36 Akershus5 Oslo25 Hedmark39 Oppland64 Buskerud34 Vestfold26 Telemark2 Aust-Agder19 Vest-Agder27 Rogaland222 Hordaland83 Sogn og Fjordane22 Møre og Romsdal22 Sør-Trøndelang23 Nord-Trøndelag35 Nordland33 Troms14 FinnmarkEg synest det er rimeleg bra fordeling. Med nokre unntak. Det viktigaste er sjølvsagt Hordaland og Sogn og Fjordane. Grunnen til at me har mange her er ein bevisst strategi frå Statsarkivet i Bergen gjennom 30 år of frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane gjennom litt færre år. Ein skal ikkje venta at andre fylke tek dei att på ei stund. Elles er det også slik at Bergen er den kommunen som er best dekka. Bergen var elles den klart største byen i Norge i største delen av perioden dekka og kan vel knapt karakteriserast som grisgrendt strøk.Elles kan eg trøsta Helga med at heile landet blir dekka rimeleg fort og at dei gamle bøkene blir med. Men lesbarheten blir om lag den same som før. Me snakkar no ikkje om avskrifter, men om scanna bilete av sidene du får inn på skjermen din.

[Gjest Roald Sjursen]

Jeg hadde egentlig tenkt å IKKE delta i denne diskusjonen men;Det forekommer endel grupper/interesenter (les slektsforskere og lag) som har avskrifter av kirkebøker som ikke er tilgjengelige på digitalarkivet. Dette er stoff som de enkelte gruppene har bearbeidet selv og selger selv.Jeg ønsker ikke å nevne noen spesielle, men det kanskje en av grunnene til at enkelte deler av landet er underrepresentert i forhold til S&F, Hordaland & Bergen.Jeg har selv ikke vært noen bidragsyter til fellesdskapets beste, bare bruker, slik at jeg bør være VELDIG takknemlig til alle bidragsyterne.Jeg ser med glede frem til de skannede kirkebøkene blir 'allemannseie'.Ha en fortsatt fin romjulstid.Roald

[Gjest Helge R. Naess]

Jeg beklager meget hvis det ser ut til at jeg har vært litt usaklig (ref. Jan Oldervolls svar (nr. 90).Forklaringen er til dels av vi snakker noe forbi hverandre, for 'stikkordet' her var jo 'scanning av kirkeböker v/Riksarkivet' og fulgt av en rekke interessante redegjörelser fra herrene Vangli og Warberg (RA).Jeg er gammel og bor langt borte fra kildene,og dette har jeg holdt med helt siden 1948, så det er kanskje forståelig at jeg med rette eller urette er for utålmodig. Dette kommer av og til frem i det jeg skriver og jeg skal være meget forsiktigere i fremtiden.Når alt er sagt er jeg en stor beundrer av det arbeidet som til dels gjöres på nattestid ved digitalarkivet. I den henseende legger meg helt i stövet av beundring.Jeg har vel i min utålmodighet trodd at RHD konsentrerte seg mest om Nord-Norge og Vestlandet, men jeg kjenner jo ikke deres programmering og budsjett.

[Gjest Jan Oldervoll]

RHD har nok konsentrert seg om Nord-Norge, men ikkje særskilt om Vestlandet. I ikkje uvensentleg grad er dette styrt av pågang frå dei historisk forskingsmiljøa. At då Nord-Norge er kome godt ut er vel ikkje urimeleg all den tid dei er ein institusjon ved Universitetet i Tromsø.

[Gjest Bent Vangli]

HeiLitt av romjulsferien går med til å tilrettelegge for et søkesystem. Jeg innbiller meg at det bør være svært enkelt i design og bruk. Et forsøk på det er lagt ut nå i dag. Jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger om det virker tilforlatelig at et søk returnere en valgbar liste av mikrofilmer med utfyllende tekst slik eksempelet viser. Har dere andre ideer eller forslag, så gjerne gi tilbakemelding om det.Søkene er basert på fritekstsøk og den underliggende søkemotoren vil håndtere slike ting som prefiksene + (ordet skal være med) og - (ordet skal ikke være med). Suffikset * kan også brukes. Små og store bokstaver skal gå om hverandre.Link: http://www.arkivverket.no/URN:kb_readmvh Bent Vngli

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg synes søkefunksjonen var veldig enkel og bra. Kanskje mulighet for søk på fylke også burde være med? Kan være hensiktsmessig dersom man ikke er helt kjent i området, og ønsker å søke i nabobygder.Selv liker jeg veldig godt den løsningen for valg av sider som ble benyttet i adventskalenderen, hvor man kan gå inn og velge et bestemt sidetall. Antar at et slikt system også vil være mindre ressurskrevende enn det å hoppe 1 eller 10 sider framover/bakover?Dette blir spennende, og i likhet med mange andre gleder jeg meg til resultatet!Sissil

[Gjest Helge R. Naess]

Til Bent Vangli (94) - Kampen eksempel:Jeg kunne ikke i det hele tatt lese teksten i dette 'bildet', men det var kanskje ikke det som var formålet med denne spesielle fremvisningen ?

[Gjest Bent Vangli]

HeiSissel, direkte sidevalg, eller egentlig bildenummervalg, skal jeg få til. Når det gjelder fylkesoversikt er jeg usikker på om vi faktisk registerere det i metainformasjonen vår. Det får jeg først sjekket etter nyttår. Uansett er det et godt forslag som absolutt bør innarbeides.Helge, hvilket bilde mener du. Er det kirkeboksidene du mener, er det ingen endringer. Er det derimot selve webside teksten og valgmulighetene som du har problemer med kan det godt være jeg har klart å legge inn en merksnodig feil :-/ . Men da skulle jeg gjerne hatt en litt bedre presisering av hva som ikke virker.mvh Bent Vangli

[Gjest Ellef Ellefsen]

Det er en sak jeg ikke forstår:Testbildene i innlegg (22) og (24) kunne jeg uten vansker lagre i mappen 'Mine dokumenter' og så dra de derfra til 'Mine bilder'. Her kunne de så forstørres så mye jeg ønsket, gjerne slik at den enkelte bokstav dekket hele skjermen.Men bildene i innlegg (95) lot seg ikke forstørre i det hele tatt ved, denne fremgangsmåten.mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Rettelse: Mente innlegg (94), tastefeil at jeg skrev innlegg (95). Beklager. mvh Ellef.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Helge (innlegg 96): Det er et valg i øverste høyre hjørne for å forstørre bildet opptil 150%. Da ble det veldig lesbart.Ellef (innlegg 99): Det hender jeg også har behov for å forstørre bilder ned til den minste bokstav. Det gikk greit for meg å lagre bilde ved å høyreklikke med musen på bildet, og deretter velge 'Lagre bilde som..'Sissil