[#25758] Navnet skjemmer ingen, men har du hørt på maken?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det var vel jeg som tok opp denne gamle tråden igjen, og jeg har absolutt ikke ment å mobbe noen. Navnene som er beskrevet i denne tråden kan da være fine, selv om de er spesielle. Hvis noen føler seg mobbet fordi jeg tok opp dette igjen, så beklager jeg dette. Er nok best jeg slutter å skrive innlegg på Digitalarkivet, for jeg oppfattes visst enten som du som ikke greier å tyde skifter jeg spør om tyding på eller som mobbende.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Bare fortsett å skriv innlegg Anne Lise, jeg tror ikke noen av innleggene er vondt ment og har mobbende hensikt og mange innlegg går vel også på betydning og opphav av navn, og hvor vanlig det enkelte navn forekommer i forskjellige deler av landet, og enten de er norske eller utenlandske så er det vel en bakgrunn for at navnene er valgt, og det er vel også i flere innlegg poengtert at navnene antagelig er mer uvante enn rare. Dette er nå min filosofi, men vet ikke hva andre mener? mvh Reidar

[Gjest Finn Oldervik]

Synest kanskje Hans er litt overdrevent bekymret her. Personene som blir omtalt er alle døde og bryr seg neppe særlig om det vi pusler med. Og det er jo ikke slik at det er det fremmedartede navnene som er mest morsomme, men kanskje heller de som er overdrevent ambisiøse slik som Napoleon Bonaparte, Georg Washington osv og jeg tror neppe at noen ville fått slike navn i dag. Også disse som går på nr. i rekken er jo litt morsomme. Min nevø påstod forøvrig, etter å ha fått sin fjerde, at kom det flere nå, så skulle navnet på denne bli Punktum. En annen nevø startet optimistisk med Ask på sin førstefødde, mens den andre ble døpt Brage, lenger er han ikke kommet i alfabetet ennå.En kamerat ble nettopp far i en alder av nesten 60 år, og stortrives i den rollen. Han har en datter i et tidligere ekteskap som er ca 30 år gammel. Etter å ha fundert litt repliserte han, at om en planla å få mange barn, så burde det ikke være særlig over 30 år mellom hvert. Så sant, så sant.Beklager ellers avsporingen av emnet.

[Gjest Leif Salicath]

Jeg har funnet et navn som må være veldig uvanlig, og som jeg har fått tydet på DIS, se LenkeNavnet er Cajanus eller Cajamus.Da jeg regner med at flere leser Webdebatt enn DIS, håper jeg på kommentarer til hvordan i all verden foreldrene kan ha kommet på dette. Faren var kjøpmann Hans Hendrich Adamsen Baastad 1805-1864. Det er for øvrig ingen i nær familie som har 'rare navn', ei heller utenlandske. Moren kommer fra Norderhov, ellers er alle i Christiania.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Foreldrene hadde kanskje studert romersk historie ? Cajanus Petronius var en romersk embetsmann under keiser Nero ca. 65 e. Kr. Han er bl. a. kjent for følgende visdomsord:'Vi abeider hardt, men hver gang vi begynner å fungere, ble nye planer om omorganisering satt i verk. Jeg lærte senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte enhver ny situasjon med omorganisering. Jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er for å skape illusjon om femgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering.'Dette er ord som fremdeles har gyldighet, ser det ut til !

[Gjest Leif Salicath]

Den var bra (355).Tusen takk, den må noteres ned.

[Gjest Finn Oldervik]

Med tanke på ymse omorganiseringar vi har sett innan offentlege etatar i vårt eige land dei seinare åra (eg skal ikkje nemna NAV), så er desse orda til Cajanus Petronius til stor ettertanke.

[Gjest Per Nermo]

(355:) Á propos romertiden: Tippoldefaren til nokså nylig avdøde professor i filosofi (ved Universitetet i Oslo 1939-1970), Arne Dekke Eide Næss (1912-2009), Ludolf Johan Eide (1781-1846) på Hofland i Sogndal, må ha hatt stor interesse for de romerske keiserne, kombinert med en viss sans for humor (ev. megalomani [[url="http://en.wikipedia.org/wiki/Megalomania]>http://en.wikipedia.org/wiki/Megalomania]), siden han (rundt 1810-1820) fikk døpt i alle fall tre av sine sønner med keisernavn (Titus, Nerva og Antonius) (

[Gjest Kjell Lauritzen]

3 uvanlige guttenavn fra Moss, 1730-åra:1) Scharres Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7511&idx_id=7511&uid=ny&idx_side=-42>Lenke Permanent bildelenke: Lenke2) Kiøtsaal Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: Lenke 3) GibPermanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Anne Lise Hovdal]

LenkeIkke så lett å se kanskje, men en finner henne på 10 linje i 2. avsnittet til høyre som datter av Butel Andersen(skiftet var etter hans bror Jon Andersen som ikke hadde barn). Jeg har registrert noen få flere Borne og Baarne. Buttel er vel en annen skrivemåte for Botolf?Kan jo ta med noen flere jeg har registrert: Lavina Larsdatter i Viken på Frosta i 1781 ved skiftet etter faren., og jeg har registrert 4 Tørres på Frosta. . Blant mine aner har jeg også en Gollau

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Glemte teksten jeg skulle skrive over lenken her, og navnet jeg skulle fortelle om var Baarnie Butelsdatter Riset ved skifte i 1734, hvis jeg har tolket det riktig.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Ad. (359):Kiøtsaal er vel helst feilskriving for Kiøstaal, Kjøstolf, i dagens skrivemåte.Gib er kanskje ikkje så rart, vi har jo Gibson på engelsk...

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Baarni, Borni, Borne m.fl. er dialektform av Borgny.Gollau = GudlaugButtel, Bottel er samme navn som Botolf, ja.Jeg mistenker at 'Kiøtsaal' i (359) må være en slags variant av Kjøstel, Tjøstel (= Tjostolv). - Kanskje det gikk litt i ball for presten da han skrev det ned?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Visste ikke at Baarni, Borni, Borne osv. var en dialektform for Borgny. Eksemplene jeg nevnte i innlegg 360 og 361 var fra skiftene 1727-1785 for Frosta og Åsen som jeg har registrert med navnene alfabetisk på fornavn.

[Gjest Bjørnar Iversen]

Far oppført som Drukkenbolt i kirkeboken, ingen hedersbetegnelse akkurat. Carl Alfred, nr 151. Lenke

[Gjest Karin Moen]

Her ble NORGE døpt sjekket SSB/navn fant ingen med det fornavnet. Han døde noen dager senere, hjemmedøpt Kildeinformasjon: Oslo fylke, Sagene, Ministerialbok nr. 4 (1894-1904), Fødte og døpte 1899, side 135. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=685&idx_id=685&uid=ny&idx_side=-141>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Øystein Retvedt]

I følge folketelingen i 1900 ble Nordstjerna Bjørn født i 1895 ombord i S/S Nordstjerna mellem Kistrand og Tromsø av finske foreldre Alfred og Anna Kathrine Bjørn.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Rødenes (Østfold) 1792. Nesten nederst på venstre side: To av fadderne til Svend heter Christen Jerusalem og Kirsten Jerusalem. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7470&idx_id=7470&uid=ny&idx_side=-29>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Tore S. Falch]

Jerusalem var en husmannsplass under gården Størløs i Rødenes. Ifølge Rygh finnes dette navnet også i Ringsaker. Et annet bibelsk plassnavn er Jeriko (bl.a. i Østre Aker, Ringsaker, Trøgstad og på Østre Toten).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg mener det fantes en husmannsplass Jerusalem i Aker også, under Bjølsen, tror jeg.

[Gjest Thor Bøhmer]

Bangsberget i Ringsaker er også kalt Jerusalemsåsen og der låg bruket Jerusalem. Jeg har vært der en gang. Sum guttunge hørte jeg folk snakke om skomakeren i Jerusalem uten at jeg har ytterligere kunnskaper om det.Et annet artig navn er Soput i Furnesåsen.

[Gjest Tore S. Falch]

En forklaring på plass-/stedsnavnet Jeriko finnes på hjemmesidene til Jeriko skole på Lindeberg i Groruddalen:''Navnet Jeriko kommer fra den tiden da det ble drevet gård i Lindebergområdet. Herrnhuterne som var en brødremenighet drev i sin tid aktiv virksomhet i dette området, og en fremtredende aktivitet var musikk. Folk som passerte gården i kveldsmørket kunne høre sang og musikk – hornmusikk. I følge bibelhistorien falt Jerikos murer som følge av basuners klang, og derfor fikk gården på folkemunne navnet Jeriko gård. Da det i 1977 ble bygget en skole på denne eiendommen var det derfor naturlig at den fikk navnet Jeriko skole.''Jeg vet ikke om dette er en gangbar forklaring på navnet og om den isåfall kan brukes også på de andre Jeriko-plassene som nevnes i innlegg 369.

[Gjest Ellinor Simensen]

Ser man i kirkebøkene for f.eks. Lofoten, finner man mange artige navn. Hva med fiskeren Sildor?

[Gjest Thor Bøhmer]

Til mitt innlegg 371 så glemte jeg å nevne naboplassene til Jerusalem. Jeriko og Jerikosveen.

[Gjest Tore S. Falch]

Jeriko og Jerusalem var tydeligvis naboplasser i Melhus i Sør-Trøndelag, også - les her http://www.kpk.no/index.cgi?art=4436 .