[#38610] Ludvig Holbergs slekt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

her da..

[Gjest Arnstein Rønning]

Her det ene jeg fikk av Arnfrid og som jeg benyttet da jeg laget tegningen. Det kan godt hende at jeg er laaangt ute på vidda!

[Gjest Arnstein Rønning]

...og det andre...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Christe Nielsen er ikke særlig nevnt i tingbøkene rundt 1670 og før det, men jeg fant dette. Kan det være vår Christen? Fra Tingsak 1670: 'Vitne: Christen Nielsen [Kristen Nilsen] - medtjenar og kannik til Korskierchen'1679:'Eftter Ober Toldbetient Hans Clausens begiering blef forKyndt eftterschrefne Schiøde. Jeg Loduig Pedersen Lemb, Kiendis og hermed for alle Witterligt giør, at ieg af egen frj Willie og Welberaad hue, Saa og med min H/iertens Kiereste Giertrud Arnoldidatter de Fine hindis beuilling og sambtøche hafuer Soldt schiødt og afhend Saa som og nu med dette mit Obne brefs Kraft, aldeelis Selger schiøder og afhender fra mig be/mel/te min Kiereste og begge Voris Arfuinger, Til min Høyærede Suoger Erlig og Welfornemme Mand Hans Clausen Ko/nglig Ma/jestets Ober Toldbetienter udj Bergen, sampt hans Kiereste Erlig Dyderig og meget Gudfrøgtige Matrone Ingebore Pedersdatter Lemb, [/:] min Kiere Søster :/ og begge deris Arfuinger,Efttersch/ref/ne af mit Odels Jordegodz, som mig iblant andit eftter min afgangne Salige Moder Abel Loduigsdatter Munte, Arfueligen er tilfalden, Nemblig udj Nordhorlehn udj Sartor schibred TrengerEid schylder Aarligen halftredie Wog fisch med bøxel Søre Fielde schylder Aarligen Tre Woger fisch med bøxel Ytre Sougen Tyguens schibrede udj Steenegier Aarlig Landschyld, fire Meller Korn med bøxel, Vdj Suphammer, Aarlig Landschyld Atten Marcher Smør med bøxel, Vdj Husebøe Aarlig Landschyld en half Løb Smør og Thj (10) Meller Korn med bøxel, Sundfior udj Gullen Eggeland schylder Aarligen to pund Smør med bøxel, Birchelien schylder Aarligen It pund Smør med bøxel, Søre Botten schylder Aarlig en Løb og It Pund Smør med bøxel, Paa Jølster i Ytre *Aardel (Aardal) Et Pund Smør Aarlig Landschyld med bøxel, Wdj Nordfiord udj Indre Rexsnes Aarlig Landschyld En half Løb Smør, med bøxel, Ytre Rexnes Aarlig Landschyld halfanden Huud med bøxel, Huilche for/schref/ne Gaarder og Gardeparters Odels Jordegodz Ermelte min Kiere Suoger Hans Clausen hans Kiereste og begge deris Arfuinger, her eftter for it frit, fuldt fast og V-røggelig Kiøb maa hafue nyde bruge og beholde til Euindelig Odel1679:40 Og Eyendomb, med ald dis tilliggende Herlighed, Nemblig første og Trediebøxel, sampt Arbedzpenge, Agger, Eng schouf March, fischeWand fegang Vaat og tørt, til fieldz og fiere af alt huis der nu tilligger eller af Arrildz tid tilligget hafuer aldeelis intet Vndertagendis i Ringeste maader, Og Kiendis Jeg mig min Kiereste og Arfuinger ingen ydermeere Lod deel, Rett eller Rettighed eftter denne dag, til eller udj for/schref/ne Odels Jordegodz at hafue eller Eye i Ringeste maader, Mens derfore af for/schref/ne min Høyærede Kiere Suoger Hans Clausen imed dette schiødis ofuerLefuering i dag at hafue annammet og beKommet, fyllist og fuldwerd mindste penge og meeste, med schiøtningsøre og alt, lige som Vj i Voris Kiøb og forligelse Var forEnid, saa ieg betacher hannem for god Nøyachtig og oprigtig Contant betaling i alle maader, Thj tilbiuder og forpligter ieg mig, min Kiereste og Arfuinger frj frelseligen at hiemble og fuldKom/m/eligen at tilstaa for/schref/ne min Suoger Hans Clausen hans Kiereste og Arfuinger forsch/ref/ne Gaarde og Gaardeparter Odels Jordegodz, for alle og huer Mandz tiltale, Vi derhos Vil og schal tilforpligt Vere at gaae Imellem dennem og Sagen, sampt suare og Indstaa imod alle og en huer som der paa noget med Rette Kunde hafue til at hafue Indwende eller Prætendere eftter denne dag i Ringeste maade, og dersom saa scheede /: det Gud forbiude :/ at forsch/ref/ne Gaarder Odels Jordegodz eller noget af detz tilforne Specificerede Landschyld bøxel eller andet Rette tilliggende Herlighed, blef for/schref/ne min Kiere Suoger formedelst min Wanhiemels brøst schyld I nogen domb eller Rettergang afwunden, da for obligerer Jeg mig min Kiereste og Arfuinger, lige saa god og Welbeleilige Odels Jordegodtz igien at Wedderlegge, Ermelte min Suoger Hans Clausen hans Kiereste og Arfuinger, Inden 6 Vger dernest eftter som hand mister, eftter at mig derom Vorder tilKiende gifuet, saa ieg hermed bepligter mig min Kiereste og Arfuinger, at holde min Kiere S/uoger Hans Clausen hans Kiereste og Arfuinger dette for/schref/ne Kiøb alt sammen uden schade og schadisløs i alle maader, Des til Stadfestelse hafuer Jeg schrefuen min egen hand her neden Vnder og mit Pidtzeer hostrøgt, og til Sandhedz beKreftelse wenligen ombedit min HøyErede Suoger WelEdle Obriste Leutenant Christian Nielsen Holberg og Welfornemme Mand Tomas Christensen 1679:40b Byeschrifuer dette med mig til Witterlighed at forseigle og Vnderschrifue, Actum Bergen den 14 Augustij Anno 1678. (L:S:) Luduig Pedersen (L:S) Christian (L:S:) Tomas Egenhaand. Holberg. Christensen.'Forøvrig står der en god del om Christen, Lem og Wisborg i Norske Magasin to Lenke

[Gjest Christian Arentz]

Konklusjoen jeg må trekke etter denne lange segldebatten blir dermed at mitt bilde (95) og Arnfrids bilder (126), (127), og (128) er identiske, og skriver seg fra samme kilde som jeg faktisk sitter med foran meg: Et fotografi gjengitt på s. 26 i Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684-1722, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, København 1943. Jeg vet jo ikke sikkert om det originale lakkseglet fortsatt befinner seg i Riksarkivet i Oslo, men det er vel høyst sannsynlig. Synes ikke din tegning, Arnstein, er på viddene, men du har kanskje vært litt rask på labben. Personlig ville jeg nok ha tegnet av det ORIGINALE LAKKSEGLET, dersom ikke det originale(metall?)stemplet skulle befinne seg f.eks. på et museum i Bergen, eller på Sorø (der jeg forøvrig var ifjor). Kommentarer til dette, Arnfrid?

[Gjest Arnfrid Mæland]

(130) jeg har jo bare prøvd å bearbeide ditt bilde (95), ved hjelp av et fotoprogram. Negativen i (127) er vel det som gir det beste inntrykket av seglet.

[Gjest Christian Arentz]

Det var jo litt av en innsats! Fotoprogrammene åpner tydeligvis nye muligheter, det jeg forøvrig har festet meg ved er at vel både (127) og (128) er negativer, der bl.a. initialene CN HB er dype, mens bilde (95) må være positivt, idet CN HB står opp. Konsekvensen er vel da også at vi mister endel dybdevirkning, skygger etc.? Jeg vil fortsatt hevde at det originale lakkseglet vil fortelle mer bl.a. om fjellet enn det det vi klarer v.h.a. manipulering. Det pussige er jo som nevnt i innlegg (102) at min scannede versjon ble 'tydeligere' enn utgangspunktet i boka!

[Gjest Christian Arentz]

God morgen, Arnfrid, (129)!Takk for interessant oversikt over arvegods bl.a. etter Christian Nielsen Holbergs svigermor, overdratt fra svogeren Ludvig L. til dennes søsters 2. ektefelle, Hans C.Persongalleri:Søsknene Karen (g.m. Christian Nielsen Holberg), Ludvig (g.m. Gertrud Arnoldsdatter de Fine) og Ingeborg (Helene?) Pedersdatter Lem (g. 2. m. Hans Clausen).Jeg har tidligere notert at Christen Nielsen Kjøbenhavn, res.kap. til Korskirken 1653-69 døde 1669. Han var tingsvitne i Bergen 7.12.1664 i den saken du nevner.Vel overstått week-end, Arnstein? (107)Ref. sjefen til din tipp-tipp,Kan Johan Forbus (Forbes) ha vært g.m. den samme Dorothea (Davidsdatter) Lucht som hans militærkollega Henrik Anderssøn Hess var? Hennes svigermor Dorothea Henriksdatter Rosenvinge var datter av borgermester i Helsingør, øresundstoller Henrik Mogensen Rosenvinge og Carina Willumsdatter Forbus, og en skal vel ikke se bort ifra at hun også ble g.m en slektning av Carina, hvis denne Johan Forbus (Forbes) var det, da.

[Gjest Arnstein Rønning]

Fra 1.1.1683 ble Wessel Harches premierløytnant ved Hardangerske kompani, men ble fradømt stillingen 3 år etter, 5.3.1686. Ved henvendelse til Riksarkivet blir det opplyst følgende:'I Generalauditoriatets arkiv har vi ikke funnet noe om nevnte person (når det gjelder fradømmingen av stillingen), verken blant rettsdokumentene eller i 'relasjonene' (innberetningene). Derimot kan vi opplyse at fradømmelsen av stillingen fra akkurat samme dato (5.3.1686) ikke bare gjaldt ovenfornevnte premierløytnant (Wessel Harches), som var nestkommanderende i sitt kompani, men også hans kompanisjef, kaptein Johan Forbus, som vi også mangler nærmere opplysninger om (i denne forbindelse).'I K. Ovenstads 'MILITÆRBIOGRAFIER', står følgende om Johan Forbus(Forbes): 'Han var født ca. 1646 - kaptein ved Bergenhus nasj. inf. regt. og sjef for Hardangerske komp. fra 31/10 1669 til 6/6 1676, da han ble satt ved Bergenhus stifts reserve. -Stod ved denne til 30/9 1679, da Gyldenløvefeiden var slutt - kaptein på ny ved Bergenh. nasj. inf.regt. og sjef for Hardangerske komp. fra 1/1 1680 til 5/3 1686, da han ble fradømt sin stilling. Kom senere i sersjants nr. ved regimentet og stod som sådan til 1/10 1698, da han kom ned i korporals nr., og 1/12 1699 ble han endelig dimittert. -Fra 10/4 1700 ble han imidlertid atter satt i kapteins stilling ved regimentet som sjef for N. og S. Søndhordlenske reservekomp. -Død 1707 - gift med Dorothea Lucht.'Wessel Harches ble etter hvert sjef for Gauldalske Landdragonkompani (fra 1.4.1711) med pensjon fra Kvesthuskassen. I 1710 ble landdragoner (ikke ryttere) oppsatt som bondeoppbud, 11 kompanier sønnenfjells og 9 nordenfjells. Nordenfjells ble landdragoner sløyfet fra 1718, da man samme år fikk tre infanteriregimenter.Wessel Harches døde 19.2.1718. Dette er den eneste ikke-trønder jeg har funnet blant mor (Astrid M Holberg) sine aner.

[Gjest Christian Arentz]

Hei, Arnstein, regnet ikke med deg før mandag! Så ble Johan Forbus født (1646) bare et par år før Henrik Anderssøn Hess døde (24 Dec 1648), ergo tilhører vel hans hustru Dorthea også nesten generasjon, ville jeg tro.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei - bare innom en liten tur, men nå må jeg igjen konsentrere meg om barnebarn!

[Gjest Arnfrid Mæland]

CNHs signatur har vært etterspurt. Jeg vil tro at Haakon Aasheim, som har registerert og transribert tingbøkene, kan gi opplysninger om det. Kanskje seglet også er i tingbøkene. http://digitalarkivet.no/da/tb1200.htm

[Gjest Arnfrid Mæland]

(133) i tillegg så var det Peder Pedersen Lem g 1683 med Catharina Crequi de la Roche og Marie Pedersdtr Lem g 1675 med Hans Hansen (Smidt) Lilienskiold.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

For flere av oberstløytnant Holberg sine segl, samt signaturer både i 'egen haand' og uten, er NST VII, Oberstløitnant Holbergs avstamming, av P.R. Sollied verdt å undersøke. Kan sende scan av en side herfra, hvor segl fra 1658 og 1663 også er vist (disse er desverre nokså utydelige), ta i så fall kontakt på vennemoealfakrøllonline.no (det blir vel feil å legge ut denne på nettet).Litt mer angående Østfold alternativet: Hvis Christian Nielsen Holberg har vært sønn av Jens Bjelkes fogd Niels Christensen (bl. a. diskutert av Else Marie Holm i NST XXIX 'Holberg- jubileum'), burde det være av interesse å se litt på et par andre av fogdens barn, som i så fall ville være oberstløytnant Holberg sine søsken. Har noen spredte notater i denne forbindelse.Niels Christensen ser ut til å nevnes som fogd i Idd og Marker 08.11.1611, bosatt på gården Hovelsrød, i Fredrikstad Lagtingprotokoller. Holbergs nære venn Peder Olsen Nordmann ser ut til å ha overtatt fogdeembetet i 1653. Fogd Niels Christensen kan eventuellt hatt opphold i sitt arbeide som embedsmann i en periode etter 1611, slik at familien har flyttet og en sønn Christian eventuellt har dermed fulgt krigen fra barnsben av.Sønnen Ove Nielsen født ca. 1615 ser ut til å gjenfinnes 1659 på gården Rishaugen i Idd (iflg. Lehnsregnskapene), og i følge Prestenes Manntall ser han ut til å ha vært postmester i Moss i 1666.Datteren Helie Nielsdatter født ca. 1618 har tilsynelatende først vært gift rundt 1640 med en Niels Christensen på Vestland i Våler. En datter Anne Nielsdatter fra dette ekteskap ser ut til å levd med ektemannen Anders Sørensen i Moss i 1666 (Moss Tingbøker, 28.02.1666, tb 6 fol 12b). En annen datter ser ut til å være gift med lensmann Mads Jensen (Moss Tingbøker, Rygge, Bakke 12.12.1666). Helie Nielsdatter var gift på nytt rundt før 12.12.1666 med fogd Hans Kjeldsen. Akeleyenes fogd på Kambo i Moss 1643-45 ifølge Moss tingbøker. Han fikk forpaktningsbrev på Kambo 01.05.1661 av Gabiel Akeleye og Tønne Huitfeldt. Hans Kjeldsen ser ut til å være innført i Fogdenes mantall 1664-66 som ”50 år” gammel og bosatt på Nordbakke i Idd. En bondelensmann Kjeld Hansen nevnes 1668 og 1676 i Moss, og kan eventuellt være dennes sønn.Datteren Gjertrud Nielsdatter ”Wiborg”, født rundt 1622, giftet seg omkring 1650 med Christen Andersen Stud, sogneprest til Tanum i Båhuslen, og hadde sønnen Christen Christensen Stud som ble sogneprest til Eidsberg. Hun er innført som ”Gjertrud Wiborg” i Eidsberg tingbøker. Hun giftet seg på nytt ca. 1676 med neste sogneprest til Eidsberg Christopher Jensen Nannestad.Datteren Vivecke Nielsdatter var iflg. NST XXIX gift med Povel Nielsen Nøring, fogd i 1645 i nordre Viken, som i 1658 satt i fangenskap hos Jørgen Bjelke.

[Gjest Christian Arentz]

Hei, Arnfrid, du nevner at CNH er nevnt i tingbøkene for Norhordland 6 ganger. Hva med Sunnhordland?

[Gjest Christian Arentz]

Til (138). Dessuten hadde vel Peder og Abel også en (eldste?) sønn Nils Pedersen Lem (f. ca. 1646, d. 1693/1696) g.m 1. Beata Margaretha Rønnisch, 2. Barbara Pedersdatter Hjort, og datteren Abigael (Abel) Pedersdatter Lem (d. 1 mai 1695) g.m Niels Rasmussen Lindgaard. Nils hadde kanskje to barn, og Abigael ihvertfall syv som vel også må ha vært odelsberettigede?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Litt mer fra tingbøkene:'1678.Die 9.Jan 1678 præsentibus hans Excell: Hr.Cancellarij Fuldmegtig Peder Hansøn Raadman, sampt hans Velærv: Bispen D.Niels Enevoldzøn Randulf. Mag.Ambrosio Hardenbech, Mag.Hans Daberg. Mag.Jens Hoffm. Mag.Claus Nielsøn, Mag.Samuel Schrøder, Hr.Jens Jonæsøn blef fremlagt udj retten paa Bergen Dom-Capitell en Supplication af Sl.Abel Munthes Arfvinger Nemlig Christian Holberg, Hans Lilienskiold, Ludvig Lem, Andgaaende de penger som Scholen af sin Capitall hafuer Mist udj deris Sl.Faders M: Peders Lems Forvaltning, hvilke de præsenterer at aflegge igien til Scholen, naar de for renten maa Vorde befriet, hvor paa de begierer en absolut censur til effterretning. Hvorpaa samptliges vota forrefalt saaledis ( undertagende Mag.Hans Daberg, som formente, at Retten saa Vel som Capitalen endeligen burde skolen tillegges ).Er derfor her paa giort denne sluttning:Efftersom det Naadigst har behaget hans Kongl.May: Ved sær Konglig bref og Benaading af dato den 22 Febr.1672 at forskaane M.Arnoldum de Fine, nu Sl: hos Gud for den process oc Rettegang, som imellom ham, oc hans Formand Sl: M.Peder Lems Enke, da en tid lang hafde Værit ført, oc endnu Videre til Endelighed imellom dem udføris Ville, Andgaaende tvende af Bergen skolis Rentepengis obligationer, Nemlig Lyder Melchiorsøns oc Willom Dauidzøns som formedelst bemte m.Peders Forsømmelse udj hans ForValtnings tid ere blefne UVisse, oc derhos aller Naad: at beuilge, at M.Arnoldus samme Rentepengers ForValtning maa til Capitulares Bergenses igien fra sig lefuere, paa den maade, hand den Andtaget hafuer etc. '1682:'Der efter for Retten fremstod Hans Jørgensøn som Ved en stefning dat.Bergen d.12 Maji hafde indciteret S1.Abel Munthes Arfuinger. Mag.Ambrosius oc Mag.Samuel møtte i egne personer, Jens Michelsøn paa Christian Nielsøns, Niels Lindgaards og Hans Clausøns Vegne, Ebbe Nielssøn paa Niels oc Peder Lembs Vegne.Stefningen oc Hans Jørgensens Jndleg sampt Niels Lembs qvittering dat.Berg.d.8. 7br.76 blef oplæst. Noch oplæst Mag.Samuels haand om Hutmøllen dat.Berg.d.16 Jun.77. Item Abel Munthes Revers dat.Berg.d.8. Jan.76. Item Ludvig Lembs bref dat.d.28. Maji 79. Item En Registering dat.d.30.Jun.81. Item En lod seddel oc En Jordebog. Noch j Abel Munthes qvittering. Item Valekor Bredesens Godsetz rydning. Noch 5 stycher af Frougdemes qvitteringer i Nordland.Jens Michelsøn indlagde Christian Holbergs, Hans Clausøns oc Niels Lindgaards forset dat.d.20 7br.82.Parterne gifues respit til i dag 14 dage, om de imidler tid i venlighed kand for Eenes, hues iche da at gifue det til Kiende, at dom kand gaae i sagen oc endeligen sententieres. Imidler tid tillades copier paa begge sider. ''Efterdi de hæderlige Skiftets forvaltere udi S1.Abel Munthes Stærfbo hafuer baade udi Skifte registeringen blant andre Sr Hans Jørgensøns Fordringer louligen indført denne hans fordring for Hans Kierestis Jordegodses Fyllestgiørelse, Saa oc siden der til udlagt, efter ArfVingernes egen andviisning, det Skiftetsforval-teren udi deres Jndleg sig paaberaaber, en Restantz paa deres Nordlanske godsis forpactning hos Sr Hans Christian Heitmøller, huilchen de formeente at være richtig oc derfore indført iblant anden boets tilstaaende Gield.Thi hafuer Vi iche Vidst rettere at Kiende end at de jo nu bør frj at Være for Sr Hans Jørgensøns tiltale oc prætension for hans fordring for sin Kierestes Jordegodses fyllestgiørelse oc det giorde udleg, helst efterdi de ingen underretning udi sterfboet forefandt, at denne restance Var betalt.Men efterdj (1) her for Retten Klarligen er demonstreret denne Restance endeel udi Kongl: Mayts. Skatters afleggelse for S1.Abel Munthes Nordlanske gods, Endeel udi reede pengers erleg-gelse til Sr Niel Pedersøn Lemb at Være clareret. Saa at Hans Jørgensøn,efter andVendte omkostning,intet der af hafuer bekommet ey heller Kand formode.(2) S1.Abel Munthe udi sin revers dateret Bergen d.8 Januar.1676. forplichter sig oc sine Arfuinger til skadesløs betalning for hues Hans Jørgensøn paa sin Kierestes arfuelod tillagde Jordegods kunde fattes enten paa landskyld, bøxel eller tredie lage.(3) Denne Hans Jørgensøns fordring for sin Kierestis Jordegods fyllestgiørelse, er allereede udi Stefboen udi Arfvingernes ofuer Værelse examineret oc som en richtig Gield til fyllest udlegge udi Skifte brefuet indført.Thi tilkiendes merebte: S1.Abel Munthes arfvinger self at erstat-te oc fyllestgiore oftbte: Hans Jørgensøn denne hans fordring med Capital, Rente oc der paa andVendte omkostning Skadesløs. Oc ef-terdi denne fordring som var for børnepenge og hans Kierestis arfvelod der en tid lang hafde Været under S1.Mag. Peder Lembs og siden hans efterlefuerskes Abel Munthes ForValtning oc formynder-skab, billigen efter low burde Været forud for ald anden gield afdraget oc af betalt af S1: Abel Munthes boe oc førend den kom til nogen deeling blant Arfuingerne, huor da Hans Jørgensøn kunde hafue bekommet sit fyllest udj reede uden nogen process oc om-kostning. Thi eracter Vi det billigt at hand maa søge denne sin billige Gield oc fordring hos huilchen af Arfvingerne, som da som myndige i sterfboen ofuer Værende, ham lyster,som da igien hafuer sin regress derfore hos sine andre Medarfuinger,oc Hans Jørgensøn iche meere plichtig Ved Vidtløftig Process, med samptlige Arfuin-ger at søge om det som hannem uden Vidtløftighed udi boet burde Været erlagt oc forud betalt.Hvad sig belanger den landskyld oc Rettighed af Hans Jørgensøns Jordegods i Nordlandene, som hand foregifuer at Være til Heitmøl-ler af Sr Niels Pedersøn Lemb tillige med hans eget oc hans Med-arfuingers Jordegods forpactit for Anno 1677. det hand med bte: Niels Pedersøns egen haand her for Retten andvist beviiser, der om søge sig dem, som sig saadant mod hans Villie anmasset hafuer, huilchen billigen bør hannem derfor indstaa oc tilsuere. '1690:'Olle Nielsen Tvedt Lood oplesse En Bøxel Seddel til hannem vdgifuen af Karen *Lhem (Lem) Sl: Ob/erst L/uytenant Holberg (Christian Nielsen Holberg) paa En p/ar/t vdj dend gaard Vogen, schyldende Aarlig 1/2 Løb Smør 1/2 hud og 1 fierding Korn, og War d/itt/o Bøxel Sedel Dattert Bergen d/en 28 May 1690''Madam Giertrud De Fine Sl: Lodwig Lems Hafde Ladet stefne, Olle Claesen Opdal (Nedre Opdal) fordj Hand Hafr taget fra, Joen Gulichsen Nedre Dal (Nærdal?) adschielligt, og det vnder It schind at hand vilde hafue huis (det som) hand tog Som en arf eftter Sin Sl: Søster Joens quinde Som Wed døden var afgangen, og Bestoed huis (det som) Olle hafr taget I efttersch/ref/ne En gied med 2de Kied for 3 march, En *fior gied 2 march, En tønde Korn 1 rdr, 2de røde quinde trøyer for 10 march, en Ermetrøye for 4 march, en *BloKledes (Blaa-) stach 5 march, En Sort vadmels stach \3 march,/ en ny huid vadmels trøye, 3 march, It nyt huid vadmels Liv støche, for 1 march 8 s/chilling En huid vadmels schiorte 2 march En gryde for 5 march og It par schoe for 2 march ''Jens *Michel (Michelsen) Indwohner I Bergen Hafde Ladet stefne eftter Madam Abigail Lem Sl: H/er/r Tolder Niels Lindgaards1690: 84for 47 rdr 2 march 3 s/chilling hand hoes hinde eftter hans stefne Sedels Indhold hafr med forwoldende omKostning at fordreErmelte stefnesedel Eftter Kongl/ig Ma/jestets Fogit S/igneu/r Johan Torsons anordning findes af Raadstue schrifueren Som LauWerge for Madame Lemb Louglig at Werre Wed Tomas Christensens paaschriftt at Wærre forKyndt d/en 18. octob/e/r 90S/igneu/r Jens Michelsen IndLagde Hans schrifttelig forset og War Dattert Bergen d/en 15 9br: (november) 1690S/igneu/r Jens Michelsen IndLagde Sin Regning paa stempled papier dattert Bergen d/en 16 9br: 1689 Som Wed paateigning vden nogen *haans (haands) stadfestelse paa Bergen Byeting d/en 18 Aug/ustj 90 schal Werre I Rette Lagt,Saa IndLagde S/igneu/r Jens Michelsen d/en Regning Som hand Beraaber Sig paa I sterfboen at Were IndLagt, huor paa findes Wed Raadstue schrifueren S/igneu/r Tomas Christensen Som LougWerge tegned d/en 12 Jullj 1690End IndLagde S/igneu/r Jens Michelsen Sl: Tolder Lindgaards Egen vnderschrefne haand huor ved Jens Michelsen for 1687 got giøres 30 rdr Dattert d/en 2 May 16871690: 84bEndnu IndLagde Jens Michelsen Madam Abigail Lems Bref fra Kiøbehafn d/en 6 Jullj 1689 meldende Iblandt Andet, huad det halfve Aars Løn hoes tolderen angaar formoder Jeg noch hand der vdinden findes Resonabel, huis Inted noget der ved i Min frawærelse eftter hans aftale, Blifr giort, schal Jeg Wed Min Gud gifve Løchelig hiemKomst, mage det til det BesteEndelig IndLagde S/igneu/r Jens Michelsen En afsigt vnder Byeting schrifveren S/igneu/r Hans Frichs haand passert d/en 25 Augustj 1690Ellers Reffererede Jens Michelsen Sig til Sit Indleg og War dom BegierendeEndelig til at Bevijse Hans Kraf at vere Rigtig Indlagde Jens Michelsen H/er/r Contraleurs, og obertold Betienters S/igneu/r Jacob Clausen og Christen Rasmus/ens AttestPaa Madam Abigail Lem og S/igneu/r Tomas Christensens Wegne Møtte Michel Tommesen Som tienner paa Mittun og IndLagde En Seddel paa tou schiellings papier schrefven Saaledes LiudendeSom Jens Michelsen for en Meget V-Billig fordring Lader mig Cittere1690: 85Da Begierer Jeg at hand nu maa I Rette Legge, alt huis (det som) hand hafr til Bevijs derom, at Mig Saa der af maa Bevilges Copie, Saa schal Jeg Suare der til, til neste ting naar Mig Igien Louglig varsel{is} gifvesJisWog d/en 14 9br: (november) 1690Abigail Lem Eftter begier Som LaugWergeSl: Niels Lindgaards Th Christens/enS/igneu/r Jens Michelsen Imoed for/schref/ne IndLeg protesterede at det War Iche schrefven paa dend Rette Sort papier Saa og at hand der fore vdj Sin Lougmessig fordring Og Sag Iche Maatte opholdes, mens var Endelig dom BegierendeAfsagt Som S/igneu/r Tomas Christensen Som en LauWerge der Bedre Burde Wist (visst) Sit IndLeg eller Madam Abigael Lem derom Informered huad Sort papier til It Indleg \*forvder Retten/ tienner og ey Bedre vides end 12 s/chilling Burde værre, Saa dog eftter Begier gifves Madam Lem Laudag til neste ting, ImedLertid Kand hun og BeKomme Copie af huis (det som) S/igneu/r1690: 85bJens Michelsen hafver I Rette Lagt og paa det Sagen ey da til for/schref/ne tid Lenger schal prolongeris paaLeges Madame Lemb tillige med hindes LaugWerge, huis (det som) de Imoed Jens Michelsens fordring Sig meener med at Befrj i Retten forschaffe eller at Lide dom'1694:'Dend tilstede værende allmue forclarede, at be/melt/e Peder Lemb bor paa H/err Amptmand LillienSchioldz gaard Hoep, og bruger ej ringeste handtæring (handverk?) eller hauer nogit brug, oc er dennem og vitterligt hand hauer it gantsche slet og ring Jordegoedz huor af 2de gaarder udj Lindaas schibb/red nemlig Refsdall, oc Nataas er øde, oc self derfore maa suare schatterne, og ej nyder nogit igien.Peder Lemb begierede at han/nem it louglig tingsvidne hær om motte meddeellis det vj hann/em iche wiiste at Kunde negte. ' 'Joen Ollufsen Loed oplæsse En Bøxel Seddel, til hannem Vdgifn af Abigael Lem d/en 12 May 1687 paa It half pund Smør og otte Kander Malt vdj den Joord Elwig''Johannes Johansen Loed oplæsse En Bøxel Seddel til hannem Vdgifn af Giertrud Sl: Lodvig Lems d/en 8 April 1689 paa 5 schilling vdj dend gaard Mygster''Anders Poulsen Loed oplæsse En Bøxel Sedel til hannem vdgifn af Abigael Lem Sl: Niels Lindgaards d/en 4 octob/e/r 1692 paa to pund Smørs Leije vdj den gaard Stevnebøe,'Mht Sunnhordland; der finner jeg kun en annen Christen Nielsen, nemlig 'Sorenschriffuer offuer Halsenøe Closter och Haranger Lehn Christen Nielsen Reff'

[Gjest Christian Arentz]

Takk Petter, for glimrende signaturer i NST Bd. VII, s.3. Ser ved første øyekast ut til å være samme 'krussedull' nederst til h. i immatrikuleringsprotokollen fra Siena 3. juli 1656.Du nevner også Christen Andersen Stud, som var sogneprest i Tanum, Båhuslen 1642-73. Jeg har notert at han tidl. var kapellan i Uddevalla 1636-42, og student 1633 fra Helsingør skole. Skulle gjerne visst mer om hans bakgrunn.Ellers, kan Niels Christensen på Vestland i Våler være den s.s. sogneprest til Hvaler Nils Christensen Brun?, som 1647 hadde økonomiske interesser i Ødeberg - delvis fogd Nils Christensen (svigerfarens?) eiendom?

[Gjest Arnfrid Mæland]

..og litt til fra 1682'Ko/nglig Ma/jestets Fogit Falch Lauritsen nu for Retten begierede TingsWidne at hand af V:uidenhed hafuer for A/nn/o 1681 Indført i hans Regenschab OdelsschatteMandtal Niels Pedersen Lem at Vere Eier til den Gaard Setterstøel her i Arne schibred (schyldende) 1/2 Løb S/mør 1/2 t/øn/de Malt, Men det befindis at sam/m/e halfue Løb S/mør og halfue t/øn/de Malt tilKommer Luduig Lem som der for har betalt Odelsschatt for samme Aar, saa de begge er indført i it Regenschab der for at hafue betalt saa at Gaarden tilKom/m/er Luduig Leem, og iche Niels Pedersen, Huilchen Confution (samanblanding) Fogden beKlagede at Vere scheed formedelst hand iche i Rette tide har Kundit beKom/m/e Proprietariernis Jordebog, og møtte nu for Retten Lejlendingen Niels Setterstøel og berettede at Gaarden tilKommer Luduig Leem, og hafuer betalt hannem Landschyld der af for same Aar 81.'forøvrig omhandler store deler av domkapittel 4 Abel Munthe og Peder Lem og deres arvinger. http://www.digitalarkivet.uib.no/sab/domkapiv.htm

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Petter for seglene mm. Jeg ser at hjelmtegnet antakelig er en løftet arm som holder et sverd med spissen pekende på skrå nedover - klar til hogg.

[Gjest Arnstein Rønning]

Gården Holberg i Skogn ble i 1626 skrevet slik: HOLBERRIG. I 1653 skriver Christian Holberg navnet sitt nettopp slik: HOLBERRIG.

[Gjest Christian Arentz]

En nærmere analyse av hans egen navnebruk kan kanskje være nyttig, hvis en skal lytte til Sollied i nevnte artikkel s. 2: 'Han skrev sitt navn i almindelighet Christian Nels. Holbrg, undertiden Christian Nilsen Holberg, men aldri Christen... Der foreligger ET STORT antall egenhendige kvitteringer fra ham (især i Krigskommisar. regnsk.), som alle viser en meget ensartet og karakteristisk håndskrift.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja - og selv om den fra 1653 (der det står Holberrig) synes å være en kvittering, tror jeg ikke at dette er 'egen haand'. Skriften her har mere 'flyt' (en proff skriver), og det benyttes en annen utforming av diverse bokstaver enn ellers - men nå skal jeg på 007!

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er kanskje på tide at Skattematrikkelen 1647 for Båhuslen blir utgitt, da vil vel brikkene falle på plass.

[Gjest Per Nermo]

(104/Arentz:) Kan Elisabeth Schrøder være datter av sogneprest i Haarlev-Hamlingøye på Sjælland fra ca. 1580 Samuel Hansen Schrøder ? Denne Samuel (ev. en borgermster i Kalundborg med samme navn) skal være far til sogneprest i Bergen Domkirke 1632-1647, Hans Samuelsen Schreuder (ca.1587-1647).