[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er svært sannsynlig at Øigerd/Sigrid hadde fått mykje meir enn som så i kraft av tanta Margrete sitt testament. Soga om denne mystiske Øigerd/Sigrid er ellers spennande: Kva heitte mora, og kven var faren og, ikkje minst, kva skjedde med Øigerd/Sigrid?Ein tanke som har slått meg er at 'Jon' ikkje treng å ha vore ved sine fulle fem. Med ei inntekt på 9 månadsmatar om året kunne han betale for mat, opphald og oppsyn av t.d ein bonde. Ein fullvaksen krigar og arbeidskar trong 12 månadsmatar om året.Altså: Grunnen til at han fikk så lite kan ha vore at han ikkje trong meir. Dei harde vilkåra for testamentgava kan tyde på at han ikkje var mann om å styre seg sjølv.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg tror det er verdt å reflektere litt over Bjarne Erlingssons rolle i forhold til både Øigerd/Sigrid og Jon før den siste dømmes i uvett.Betingelsen for gaven til Sigrid er vesentlig strengere enn betingelsene for gaven til Jon. For Sigrids vedkommende gis gaven under forutsetning av at hun gifter seg med Bjarnes samtykke. Og hva innebærer det? Jo, Bjarne er hennes giftingsmann (den som må gi samtykke), og det han her utreder er hennes medgift. Ingen liten medgift, men den skal til gjengjeld følge henne og kan følgelig ikke tilbakekalles under Bjarne og hans arvinger. Jon har som brorsønn derimot allerede fått sin rettmessige del av slektsarven etter arveloven. Det han får er en ren tilleggsgave, ingen dårlig håndsrekning fra onkelen. Jeg er altså fundamentalt uenig med Knut og Bjørn når det gjelder Bjarnes omtanke for nevøen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Lars:Vilkåra for gava til Øigerd/Sigrid var dei vanlige for slike folk på denne tida, og kan neppe ha vore oppfatta som strenge då. Og for kvinner som 'gifta seg sjølve', som t.d riddardatra Margrete Patersdatter (datter av Peter i Eid eller Edøy) vanka det tilgiving.Jon er ei nøtt, det skal eg vedgå. Dersom han var uektefødd son av Vidkun Erlingson, kva kunne han i så fall arve etter denne? Og dessutan: Hadde Vidkun noka eiga formue å tale om (eg trur ikkje det)?Dersom Jon (dersom han heitte dét) var son av t.d Martin Erlingson, som etter mitt skjønn må reknast som bror av Vidkun og Bjørn/Bjarne, ville han ha vore vel framfødd, og det skulle ikkje vere noke poeng for farbroren å testamentere han noke 'lommerusk' i Sogn, eller...?Ellers har vel du, som ein del andre, fundert over korleis Erling Vidkunson kunne få hand om Giske og Giskegodset? Kva med stakkars Sigrid/Øigerd som i alle fall hadde arverett til herligheta?

[Gjest Lars Løberg]

Joda, jeg har fundert mye over hvordan Erling Vidkunsson fikk hånd om Giske, og jeg tror at jeg har svaret også. Det forutsetter i så fall at også Vidkunn hadde en stor personlig formue.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvordan var arvegangen etter Erling unge ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Lars: Kan eg få svaret i julegave?Tore: Kor gammal var Erling unge?Begge: Korfor ingen motstand mot innlegg 28?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Til innlegg 27:Bjørn besvarte poenget med vilkårene for Øigerd i trå med det jeg oppfatter som strengt eller normalt i sitt innlegg 28.Ang. Jon (Joe) sier du: ” Jon har som brorsønn derimot allerede fått sin rettmessige del av slektsarven etter arveloven. Det han får er en ren tilleggsgave, ingen dårlig håndsrekning fra onkelen”. Her saver jeg seriøst dokumentasjon.Min oppfatning av Jon (Joe) er at han ikke er identifisert som sønn av noen navngitt person, dette mener jeg må være et minimum av krav for å se om han hadde mottatt arv eller ikke. For alt jeg vet kan foreldrene være i midt i livet i 1309.MvhKnut

[Gjest Lars Løberg]

Jon er som Bjarnes brorsønn berettiget til arv fra Bjarkøy. Det kan enten være etter sin egen far, om denne fortsatt er i live når arven etter Erling Ivarsson fordeles, eller direkte, da sønnesønn også hadde rettigheter i arveoppgjøret med onklene om hans egen far var død før farfaren. At Jon betenkes i testamentet, tar jeg som et tegn på at Jon i hvertfall da var både farløs og umyndig, men arveløs var han altså ikke.Og til Bjørn - svaret er nok ikke tilgjengelig i trykt form til jul, men kanskje vi kunne få med oss Leiv Magne på ei lita drøfting i Ålesund i løpet av våren?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det burde gå greit å ta ein prat i Ålesund i vårsola, men det burde vel tilpassast for når han trekkfuglen ;) er på desse trakter.Er Ivar sentral kabalen din Lars ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eit miniseminar i ærverdige Busevika i Ålesund til våren er sikkert mulig å få til. Trekkfuglane flyg ikkje bare langt, men høgt, og frå fuglesjå er det mykje å få auge på...Martin Erlingson døydde seinast 1298, og han var etter alt å døme bror til Bjarne og Vidkun, som begge levde då og må ha fått arv etter han.Då Vidkun Erlingson døydde (i 1302?) må sonen Erling Vidkunson ha fått ein stor arv.Så døydde Margrete Petersdatter i Giske i 1307 og sonen Andres Bjarneson før 1309. Andres arva mora, eller datra hans, Kristin Andresdatter, farmora. Men Kristin arva pussig nok ikkje Giske m.m, for dette fikk ho i testamentarisk gave fra farfaren, herr Bjarne Erlingson. Det er mulig at nemninga 'ald Gische' i testamentet bare viste til herregarden Giske med underliggande herligheter, som øyane Erkne, Furkenholmen og Havstein, og ikkje det veldige Giskegodset ellers.Så døydde gamle baron Bjarne i 1313. Om sonedatra Kristin levde då er ikkje kjent, men det spelar i grunnen inga rolle (dersom ikkje den mystiske Øigerd/Sigrid var i live eller hadde barn), for då kom Erling Vidkunson inn som arving, mest trulig den aller næraste; einearving, trur eg.Seinast våren 1314 hadde Erling Vidkunson tatt over Giskegodset (Lenke) og det er såleis visst at Kristin Andresdatter var daud då. Sannsynligvis døydde Kristin før herr Bjarne, slik at Bjarne arva Kristin og, så, herr Erling farbroren Bjarne Erlingson.Dokumentet fra 1314 tyder på at Erling Vidkunson hadde fått hand om Giskegodset (og Bjarkøygodset) allereie året før, då herr Bjarne døydde, for Erling hadde allereie 20. mars 1314 rukke å effektuere herr Bjarne sitt testament.Verre var det ikkje, eller heller: verre treng det ikkje vere.Det hadde sjølvsagt vore artig å vite kven Andres Bjarneson var gift med, og kven som var mor til Øigerd/Sigrid, men endå meir artig, og historisk svært interessant, ville det vere å få greie på kor mange døtre Ering Vidkunson hadde (minst tre), og kven 'mågane' hans var.Dette kan vi ta opp i eit eige tema, eller i Busevika til våren...

[Gjest Lars Løberg]

Busevika høres bra ut - trekkfugl eller ikke. Den som har svigerfamilie i Åleby kommer seg alltids dit.Jeg tenkte også lenge i de baner som Bjørn her skisserer. Kristin må åpenbart være død før farfaren, og Erling ville i så fall arve onkelen. Om han var enearving, forutsettes det samtidig at også Jon var død før 1313, ellers ville det blitt flere om kaka. Problemet her er likevel å forklare at ikke Giske går tilbake til Sigrid eller enda fjernere slektninger på hennes side. Det tok meg en stund å finne nøkkelen til den gåten, men den finnes.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Midt i planlegginga av miniseminaret i ærverdige Busevika, har dere muligens glemt noe?f.eks. hvem er det som er nevnt, og hvem er det som ikke er nevnt i Bjarne (Bjørn) sitt testamente? Og da mener jeg ikke de som Lars og Bjørn har tatt livet av i sitt forsøk på å få slektskabalen til å gå opp.MvhKnut

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har ikke avlivet noen som helst - det er tvert i mot slik at de som er for opphengte i Bjarnes testamente har fått en del brysomme navn å forholde seg til. Løsningen ligger slett ikke i testamentet.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Fra innlegg 33 hentes: ” at Jon i hvertfall da var både farløs og umyndig”.Fra innlegg 36 hentes dette: ” Kristin må åpenbart være død før farfaren, og Erling ville i så fall arve onkelen. Om han var enearving, forutsettes det samtidig at også Jon var død før 1313”.Fra innlegg 35 hentes dette: ” dersom ikkje den mystiske Øigerd/Sigrid var i live eller hadde barn”.Og som en øvrig kommentar til innlegg 38 gjentar jeg det som var skrevet mellom ”kommaet” og ”spørsmålstegnet” i innlegg 37: ” og hvem er det som ikke er nevnt i Bjarne (Bjørn) sitt testamente”. Jeg kunne vært enda mer ledende i spørsmålsstillingen, men av frykt for å legge føringer for miniseminaret, og at det ikke er dekket av temaoverskriften eller søkeord, skal jeg begrense meg.Dog: Om det er nødvendig å utslette ”halve” slekta for å få en slektskabal til å gå opp, er kabalen muligens feil?Hvem er det forresten som har tatt seg av alle de foreldreløse barna?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det går an å argumentere slik: Når Erling Vidkunson har fått hand om Giskegodset allereie i 1313 er det fordi alle andre arvingar var daude, også Øigerd/Sigrid, som ellers ville ha vore den næraste arvingen til dette godset.Margrete i Giske og søstra (mor til Øigerd/Sigrid) er dei einaste kjente barna til Nikolas Peterson i Giske, som døydde i 1264. Faren hans, Peter Pålson i Giske (Peter Bonde), hadde ingen andre kjente barn enn Nikolas, og farfaren, Pål Nokveson i Giske (Pål Flida), hadde heller ingen andre kjente barn enn Peter. Då er vi tilbake til Nokve Pålson (også kalt Nikolas Kuvung), som døydde i 1217. Han var far til Ragnhild, som var gift med hertug Skule. Etterkommarane deira i kongsslekta kunne i teorien ha gjort arvekrav gjeldande.Til Lars: Kan du ikkje bare legge fram konklusjonen og, sidan, argumentasjonen?Busevika er ellers det eldste namnet på området Vika (også Ålesundsvika, Didriksvika) på øya Aspa i Ålesund. I dag ligg Busevika under brustein, asfalt og betong. Namnet skriv seg helst fra fartyslaget 'buss' eller 'buse', og vika kan ha vore ei god hamn for slike skip. Peter Bonde i Giske hadde ellers ein buse, ei tjugesesse (80 mann ved årene), som heitte Borgundbusen etter kaupstaden Borgund.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Midt i julestria er det fortsatt litt tid for en pust.Bjørn, det var ikke store spranget du våget i argumentasjonen i innlegg 40 mot det du presenterte i innlegg 35.Hvordan vil du argumentere dersom Bjarne (Bjørn) hadde barn i live i 1309? (de som ikke er nevnt i testamentet, innlegg 37)MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Hvis Bjarne Erlingson fikk hånd om Giske gjennom ektefellen, virker det utrolig at Giske skal gå til en nevø, selv om Bjarne sine arvinger er døde.Jeg synest forbindelsen til Sogn burde utforskes mer. Jeg er veldig nysgjerrig på hvor denne Gyrid Andreasdatteren kommer inn.LenkeHvis forbindelse til Hardanger gjennom navnet Martin, kan den gå gjennom Svein Sigurdson. Vi har som kjent Ragna Martinsdatter på Jåstad, og vi har en gravstein på Lyse kloster fra ca 1300 som navngir en Sigurd Jåstad og kona Sigrid. Dette kan være en Sigurd Sveinson som er nevnt på Bleie på slutten av 1200 tallet, iallefall kan han være far til en Martin Sigurdson, nevnt ca 1330-1350. I tillegg er det en samtidig Martin Sveinson som opptrer i diplomer.Jo Rune Ugulen trekker forøvrig opp mulige forbindelser mellom Ornes i Sogn og Mel Kvinnherad i sin artikkel Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane JOnsons etterkommarar og slekta Hjerne. NSHT bind XXXIX-hefte 3, Oslo 2004.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut 41, kven er det av Bjarnes barn som er i livet i 1309, og ikkje står i testamentet ?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Beklager Leif Magne at jeg ikke har tid til å utdype mine spørsmål, som har vært ferdigprodusert en tid nå, og basert på klipp og lim. Den bedre halvdel har nattevakter i helle juleforberedelsene, så jeg styrer som best jeg kan når ongan søv. (håper jeg rekker å bli ferdig til jula ringes inn).Men jeg kan i alle fall i farta si at antakelsen om barn i live skyldes at det ikke er nevnt noen del av Bjarkøygodset, og ikke mer enn, så vidt jeg husker, skarve 16 spannsleier i Lofoten i Testamentet, og det er i snaueste laget til jordegods for Bjarne (Bjørn), og ligger så langt unna Bjarkøy at det neppe er odelsgods. Noen har dermed fått arv i Bjarkøygodset utenom dette testamentet som synes å inneholde bare gaver og tilgodesette utarvinger som ikke under noen omstendighet kunne ha håp om å få arv på annet vis. For øvrig er det ett par personer nevnt under ”parolen” mistenkelige personer i innlegg 10, som jeg ikke kan avskrive som arvinger til Bjarne (Bjørn). En av disse har til og med rett farsnavn. Presten som det er snakk om i referatet Gudmund var prest i alle fall midt på 1330 tallet.Så til et par ”ferdigstilte” spørsmål:Hvordan ville argumentene om arvegang være om Kristine gikk i kloster? Nærmere bestemt Bachekloster ihht testamentet til Bjarne (Bjørn), der heter snodig nok en abbedisse, Kristine, og driver med å utferdige arvefestebrev i 1359. Kristine Andersdatter kunne vel være ca 50-55 år på denne tiden om hun ikke var død.Hvordan ville arvegangen til Giske være om Margrethes søster og bror var særkullsbarn, og bare hadde felles mor med Margrethe?MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Er mor til Erling Vidkunson, da den fru Gyrid Andresdotter som gjorde regnskap for brorsønnen Gregorius Andresson, Unge?, DN nr 93, Bergen 6 feb.1309?Til 42Her har vi far til Svein, hr. Sigurd Sveinson. LenkeIngrid på Kvåle, skal være Ingrid Brynjulvsdatter som var gift første gang med Jon Finnson, riddar, n1281-1228, sønn av Finn Gauteson på Mel i Kvinnherad. Jon Finnson skal være bror til Bjarne Finnson, riddar. Det er datter til Jon Finnson og Ingrid Brynjulvsdatter, Ingebjørg Jonsdatter som skal ha vært gift med Gaute Isakson, Talgje, ridder og sysselmann, n 1313-1322Ingebjørg Jonsdatter, datter av Jon Finnson skal ha giftet seg 2 ganger til, andre gang med Einar i Hildugard, n. 1324-1325 og tredje gang med Hallvard av Nærland, riddar og sysslemann, n 1322-1327.Ref. Jo Rune Ugulen. Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonsons etterkoamrar og slekta Hjærne. NSHT bind XXXIX-hefte 3.Oslo 2004.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

44. Her var det mykje spanande, eg vil gjer som Knut tygge litt på det som har kome fram og sette dei ulike konstruksjonane opp i arvegangoppsett å sjå kva som kjem ut i andre enden.Men vi veit no kvar Bjarkøygodset tok veien seinare so..45. Riktig Karin, Gyrid er Stårheimsdame og mor til Erling. Du burde skaffe/låne deg den nye boka om dronning Ingrid og biskop Nikolas på Stårheim. Den vi gi det mykkje god informasjon kring desse folka. Nokre av konklusjonane i boka vil nok bli heftig debattert i åra som kjem.God Jul til dykk alle !

[Gjest Knut Hansen]

Hei, og god jul.Til innlegg 46:I innlegg 9 tok jeg opp jordoppkjøp av arvegods(?), hvordan skal vi vite at Bjarkøygodset som ble fordelt av Junker Hans sine arvinger i 1490 var hele Bjarkøygodset fra århundreskiftet 12-1300?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Godt spørsmål. Svar: det kan vi ikkje vite. Det samme gjeld for så vidt Giskegodset. God julenatt.

[Gjest Knut Hansen]

Hei, og fortsatt god jul :-)Jeg har sett litt på de eiendommene som var lokalisert i det antatte Bjarkøygods-området i skiftet etter Junker Hans Sigurdsson i 1490.Om dette var Bjarkøgodset, så var godset neimen ikke mye sammenhengende. Senjadelen er ikke større enn at det godt kan være samme sjettedelen som ble kjøpt opp av Ingeborg og Sigurd i 1367 + Torsken som var disponert av kirkefolk tilhørende Nidaros ved århundreskiftet 12-1300 og som godt kan være innløst, eller at kirken har hatt gården en gitt periode for at den deretter skulle tilfalle arvinger. Geografisk strekker området seg fra Kjerringvik i Torskenfjorden i sør langs nordvestkysten av Senja til Balsfjorden (Hekkingenbalsfjord) nord på Senja, tilsynelatende ikke sammenhengende. Et par steder er ikke identifisert enda, men det dreier seg om enkeltgårder som ikke kan være all verden av størrelse.Senja delen: Yriøn [?] j Seniene med bodom holmana - jtem Kerlingewiken [Kjerringvik i Torskenfjorden?] - jtem Stena [steinsfjord?] - jtem j Øyefiorden [Øyfjorden] - Grylefiorden [Gryllefjord] och - Toskana [Torsken] - jtem Berg [berg] i Senien med the holme som ther nær ligge som hether Sandword oc Grimsholmen - jtem Teistewiken [Teistevika] - jtem Sanda [sandsvika på y Senja?] - jtem Mydfiorden [Mefjorden] j Sæniene med Treelen [?] oc Hoop [senjahopen] - jtem Balliswiken [ballesvika] - jtem Slaghastoda [?]I tillegg er det nevnt 2 ikke navngitte gårder i Astafjord, og Lenvik: jtem en gord i Aristafiorden [Astafjorden] – jtem en gord i Aristaf(i)orden [Astafjorden] – jtem Lenwoga [Lenvik]Om det var EN hovedgård på Bjarkøya, er det mulig at den har fulgt denne greina, for det er i skiftet en Nedre gård og en Øver gård på Bjarkøy, samt Heleland (Helløya? rett nord for Bjarkøy). jtem neder gorden i Birkøn [] - jtem Heleland [Helløya?] - jtem owergorden i Børkøien [] - jtem Kryt øyen [Krøttøy]Og en gård i Kvæfjord?: Hwndestada i Qwidafiorden [Kvæfjord?].I tillegg var Sørøya i Finnmark med i skiftet. jtem Swderøyen all i Finmarken med spek och landworden hwarie ij oren samfast och thet tredie oreth beholder alt kongen--Det som synes å mangle i Junkerens skifte er hele søndre halvpart (og vel så det) av Senja som er nabolaget til Bjarkøya, og nordøstre delen av Senja (om dette ikke mot formodning var underlagt Lenvik). Om ikke dette også var del av Bjarkøygodset ser jeg ingen grunn til at eiendommen som ble oppkjøpt/ utkjøpt i 1367 skulle identifiseres som 1/6 del av Senja. Senja synes å være inndelt etter arv.I tillegg til deler av Senja mangler det mer naturlige områder i Sør-Troms eks. Åkerøya, Kjøtta, gårder på Hinnøya, på Rolla, på Andørja og på Dyrøy.For øvrig mangler det mange øyer mellom Senja og Sørøya. Som det også indikeres i Karlsøy bygdebok har vel mye i dette området en gang ligget under Bjarkøygodset.--Det kunne vært innterresant å vite hvor mange gårder det var på Bjarkøya ca 1300.Om det bare hadde lyktes å plassere en av de andre søsknene Erlingson/datter eller med sikkerhet arvinger til denne/disse (andre enn Vidkuns arvinger) et sted i nabolaget til Bjarkøy.--Og til Bjørn, er du enig i at det kan se ut til at det ikke var hele Bjarkøygodset som gikk i 1490.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det 'Bjarkøygodset' som blei skifta i lag med det andre godset, 'Giskegodset', til junker Hans i 1490 var svært lite i høve til resten. Det er trulig at det gamle Bjarkøygodset kan ha vore i samme klasse som det gamle Giskegodset i høgmellomalderen. Derfor er det sannsynlig at Bjarkøygodset var blitt delt noke før 1300. Jf at husfrøya Gyda eigde gardar som tydeligvis må ha vore bjarkøygods.No er det klart at ein del av Giskegodset må vere blitt utskilt fra resten i første halvdelen av 1400-tallet, og dette kan for så vidt ha skjedd med Bjarkøygodset med. Dette godset gikk via Losnaætta til Rosenkrantzætta, og vil vere å finne som Rosenkrantzgods i jordebøkene 1624-26. Men å skille dette fra rosenkrantzgods som skreiv seg fra skiftet i 1490 er vanskelig, men ikkje umulig.