[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, jeg vet ikke hva du mener, men etter dine ubegrunnede påstander i innlegg 198, mener du at jeg skal bevise at ditt innlegg 198 ikke holder vann så er det gjort i innlegg 199, mener du at jeg skal bevise dine fabuleringer, så er det Tøv. Forklar selv hvorfor Erling som var eier i Leirvågen er Bjarne og Vidkuns far, for det er faktisk han du i innlegg 198 sier er faren, da må du også forklare hvorfor det ikke skal hefte noe problem at det er en Erling på Trælen som faktisk var jordeier i samme eiendomsmasse som Vidkun etterlot i arv til sine etterkommere, og som gjenfinnes i Junker Hans sitt skifte i 1490. Den forklaringa har jeg lyst til å se.Enda en person som du uten grunnlag plasserer på Bjarkøy er Helge Huasse, han kan like godt være Helge i Øyngilsdalen, eller en som ikke er blitt donert jord for, eller har donert jord selv til Trondeneskirka pga. han ikke eier jord. Her må du faktisk forklare hvorfor Helge Huasse er akkurat han som tituleres Helge i Bjarkøy. Det jeg er rimelig sikker på etter ditt innlegg 198 er at du temmelig sikkert ikke kan dokumentere denne koplingen.Innlegg 198 er ett så lavmål at jeg ikke har sett maken på lang tid. Jeg vil anbefale deg å lese de referansene du bruker i ditt innlegg, det er ett lønnlig håp om at du ser hullene selv. DN b.VI s.392, Nr: 356, Dato: uden Dag 1400. Sted: [Nidaros]: - som du titulerer ”adelskalender” har jeg gjengitt i innlegg 10 i denne debatten, så det skulle ikke kreve mye arbeid å lese den, jeg tidfester også presten i Trondenes i diplomet i innleggene 44 og 197.Siden informasjonsflyten ser ut til å ha kun en retning, ser jeg ikke hensikten med å fortsette, så trekker jeg meg ut av alle debattene som går på Bjarkøy. Jeg har brukt tilnærmet 1 år på å få oversikt over persongalleriet i Bjarkøy/Trondnes-traktene og der tilhørende eiendomsforhold, om jeg kommer i mål med å klare å forklare alle personene blir det kanskje publisert, om jeg ikke kommer helt til mål, kan jeg jo sitte med informasjonene vel vitende om at andre må virkelig bruke tid og slite for å oppnå den.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut. Har du funne ut noko kring kven som kunne vera foreldra til brud og brudgom i 1335 ?

[Gjest Lars Løberg]

Det er vel et par riddere som peker seg naturlig ut som kandidater.

[Gjest Karin Romstad]

Til 201Hei Knut. Kjenner deg ikke, men det ville være fint om du kunne revurdere din beslutning om å trekke deg ut av debatter som berører Bjarkøy. Du har mange interessante synspunkter og du har utvidet min kunnskap om nordområdene. Det vil være dumt hvis tyttebær og molter og andre bærsorter skal ødelegge en interessant debatt.Mvh Karin

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Lars, den eine svigerfaren var (utifrå konteksten) kanskje heller ein grunnrik 'tørrfiskbaron' enn riddar, mens den andre eg trur var svigerfar, hadde eit ombod der ei riddarstilling var meir naturleg.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kronologisk er det fleire lag i Trondenesjordebøkene. Den 'adelskalenderen' vi finn fra den tida presten Gudmund Peterson 'sang' på Trondenes må vere fra kring 1330 +/- 10-15 år. Jf innlegg 10. Presten Ivar Frugge 'sang' trulig nokre tiår før dette, og det var i hans tid at Erling Bonde 'i' Bjarkøy og Gyda på Sundnes ga gaver til kirka på Bjarkøy (DN VI-302). Disse vil eg identifisere som Erling Ivarson og den mulige svigerdatra hans, Gyda på Sundnes (også nemnt i Aslak Bolts jordebok), ei kvinne samnemt med kona til stormannen Martin Erlingson.For å kunne nytte kildene fra mannsaldrane kring 1300 adekvat er det viktig å ta omsyn til følgande kjensgjerning: Den norske høgadelen budde ikkje i Nord Norge på denne tida, snautt nok på Sunnmøre. Denne standen av lendmenn (baronar) og skutilsveinar (riddarar) budde for det aller meste i kaupstadane, dei fleste i Bergen. Når lendmannen Erling Ivarson blei kalt 'i Bjarkøy' var det ikkje fordi Bjarkøy var heimen hans, men derimot fordi Bjarkøy var hovedgarden i Bjarkøygodset. Erling Ivarson kan vel ha vitja Bjarkøy éin gang om året, men heile året må han ha hatt ein ombodsmann der, ein ombodsmann som budde på hovedgarden og styrte godset (og eventuelt sysla) derfra. Ein slik ombodsmann (eller lensmann) må ha vore svein (væpnar), lågadelig. Guttorm i Bjarkøy kan ha vore ein slik, Helge i Bjarkøy, kring hundre år seinare, likeeins.Når norske kildeutgivarar ikkje skil mellom 'i' som stadspreposisjon (= i eller på) og 'i' som eigedomspreposisjon (= til eller av) er det lett å bli forvirra. Når baronen Bjarne Erlingson i regestane støtt blir kalt 'i Bjarkøy' sjølv om han aldri budde der (og kanskje ikkje hadde vore på Bjarkøy noka tid) blir det feil; det skulle ha stått 'til Bjarkøy' (eventuelt 'av'). 'i Bjarkøy var ikkje ei adresse, men ein adelstittel.No kan det hende at Bjarkøyætta hadde frendar i Nord Norge i første tredjedelen av 1300-tallet, men i så fall var dei nokså fjerne, og det er ikkje likt til at noken av dei hadde eige i Bjarkøygodset (med dei underliggande godsa Dønnesgodset og Tjøttagodset). Seinast sidan midten av 1200-tallet må Bjarkøyætta ha vore ei vestnorsk ætt, kanskje jamvel bergensk, og barna til Erling Ivarson kan snautt ha kjent seg som håløygar. Men ættegodset sitt visste dei sjølvsagt om. Dei var 'til Bjarkøy'.I Aslak Bolts jordebok er det nemnt at Erling Vidkunson ga Tjøtta og Tilrem til erkebispen for dei pengane erkebispen hadde lagt ut då Erling satt fangen i England. Samtidig er det nemnt at ein Torleif Erlingson ga noke (resten?) av Tjøtta til erkebispen. Dette kan ha vore ein farbror til Erling Vidkunson, kanskje den samme Torleif Erlingson (Torleiv Erlingsson) som er nemnt i Sunnhordland i 1311 og 1328 (etter minnet). Denne Torleif var ellers far til hustru Sigrid Torleifsdatter, som skulle ta landskylda av garden Våg (på Senja?) så lenge ho levde; seinare skulle garden tilhøyre erkestolen.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg kjøper ikke uten videre det du nå omtaler som kjennsgjerninger, Bjørn. Det er for det første tvilsomt nok om klassen av lendmenn og riddere kan kalles en stand, og det er i hvert fall ikke dekning i eldre forskning for påstanden din om at disse for det meste bodde i byene i den perioden vi her snakker om. Noen gjorde det hele tiden, mange gjorde det av og til, men jeg kan ikke skjønne annet enn at flesteparten i hovedsak opererte ut fra sine hovedseter i vedkommendes distrikt. Det er for øvrig heller ikke riktig at Bjarne Erlingsson støtt blir kalt i Bjarkøy i regestene - han kalles både i og av Giska også.

[Gjest Tore H Vigerust]

Bjørn, om Torleiv Erlingsson eller Ellingsson, se Benkestokk-rapporten (1999) s. 32. Han var far til Sigrid og Bergit Torleivsdøtre og Peder Torleivsson. Denne Torleiv er kjent mellom 1420 og 1432, og var morfar til Torleiv Benkestokk.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Erkebispen, Jørund, kaller Bjarne 'i Giske' to - 2 - gangar, ellers er det, støtt tale om 'i Bjarkøy', mange, mange gangar.Ellers er må det vere feil å oppfatte den norske høgmellomalderstaten som 'desentralisert' på det viset at statsadministrasjonen, vere seg lendmenn eller kannikar, var spreidd kring om i landet store delar av året.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Tore, eg snakkar om denne Torleif Erlingson: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3010&s=n&str=>LenkeSjå også:

[Gjest Lars Løberg]

Nå ja, ikke bare erkebiskop Jørund, men også ettermannen erkebiskop Eilif tiltulerer ham i Giske, noe som vel gir en liten pekepinn på hvor erkesetet mente han hørte hjemme.Ellers er det selvsagt mulig at du har rett i at statsadministrasjonen ikke var spredt rundt omkring i landet store deler av året, men det stemmer vel ikke akkurat med de ledende historikernes oppfattelse av statsdannelsesprosessen i Norge i dette tidsrommet - selv om det er mye uenighet dem i mellom om akkurat graden av statsbygging.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kanskje 'Giske' var ein meir fornem tittel enn 'Bjarkøy'? I alle fall er det rett at dei leiande figurane i den norske høgmellomalderstaten, kronedømmet og kirkedømmet, heile tida var på farten, og det som var 'hjemme' då for disse må ha vore noke anna enn det det er i dag for oss.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg er ikke så sikker på det - selv baroner var også bønder. Og om de kanskje ikke hadde så mye matjord under neglene, var de i hvert fall minst like mye om ikke mer opptatt av gårdsdriften sin enn av statsanliggender.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Sia Bjørn og Tore drog Torleivnamnet på bana at, kan eg om ikkje for anna, legge inn dette for diskusjon. Det er nok litt tynt i kantane enda men men..Gudmund, prest i Trondenes er omtala i Torleiv og Ingebjørg sitt brudlaup i 1335. Presten er mest truleg den same som presten, Gudmund Petersson, som det blir referert til i eit skriv over jordegods som var gitt til Trondenes kyrkje medan han var prest der. Skrivet er datert (Nidaros) utan dag i år 1400. I dette skrivet kring jordegodset er der ei opplysning kring ein gard ”Vadeskinne”. Av denne garden var det blitt gitt eit spann leige til kyrkja i Trondenes for Rannveig Bjarnesdatter si sjel. Denne garden ”Vadskinne” finnast at, skrive på ymse andre vis, i to andre jordegodsskriv fra før 1400. Eit skriv datert omlag 1370-80 (Nidaros), gjev oss i tillegg til ein ny skrivemåte og ei ny opplysning kring spannleiga. Her får vi vite at det var Sigurd bonde som hadde gjeve det til kyrkja for sjela til kona si Rannveig. I dette skrivet blir gardsnamnet skive slik ”Vadherskinum”. I eit tredje jordegodsskriv, datert omlag 1350 truleg i Nidaros, blir ein tredje skrivemåte av garden presentert oss. I dette skrivet blir garden skrive ” Wadha skin”, vidare i skrivet står det at garden ligg mellom ”Engis dall og Berma dal” . I dei to sistnemte jordegodsskriva blir det og omtala ein leigeburd på spannleiga. Informasjonen eg til no har gjennomgått, gjev meg rimeleg trygg på at garden det her er snakk om er Vaskinn. Denne garden ligg på sørsida av Grytøya. Grytøya er naboøya til Bjarkøy i sør. Garden ”Berma dal” som skulle ligge ved ”Vadha skin” må vera garden som i dag heiter Varmedal, og som ligg like aust for Vaskinn.Kva så med folka. Torleiv var son til ein Sigurd bonde, og som vist ovanfor var det ein Sigurd bonde som hadde gitt spannleiga av Vaskinn for kona Rannveig Bjarnesdatter si sjel. Det er mykje truleg at denne Sigurd bonde som er omtala i disse to breva, der presten i Trondenes Gudmund Petersson er sentral, er ein og same mann. Dette gir oss tre slektsledd på Torleiv si morside (om Rannveig var Torleiv si mor). Bjarne – Rannveig og Torleiv. Om Torleiv var kring 25 då han gifta seg, er han fødd omlag 1310. Var mora 20-25 då ho fødte Torleiv, kan ho vera fødd omlag 1285-90. Ingebjørg Ivarsdatter vart ei grunnrik kvinne ved giftarmålet i 1335. Det ligg nært å tenkje på lagmannen i Hålogaland på denne tida, Ivar Alvsson, som far til kvinna. I tillegg til den svære medgifta ho fikk med seg inn i ekteskapet, så fikk ho verdiar tilsvarande omlag 63 mmb av Torleiv i tilgave. Eit vestnorsk bondebruk på dinne tida var vel på omlag 4-5 mmb. Det er vel ingen grunn til å tru at Torleiv si ætt sto noko tilbake, med omsyn på rikdom, i forhold til Ingebjørg si ætt.Med tanke på kvar garden Vadskinn låg, patronymikonet til Rannveig, samanholdt med den skisserte tidslinja og den store rikdommen som denne familiekrinsen rådde over, er det ein rimeleg teori å anta at Torleiv sin morfar kan ha vore ein Bjarne av Bjarkøyslekta.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Endelig Leiv Magne plukket du opp Ranveig som jeg har påpekt lenge må være datter av Bjarne Erlingsson, hustrutittel og hele pakka. Om du nå klarer å argumentere for at Skottbratter er identisk med Erling Bonde, så har du navnet på mora til Bjarne også.MvhKnut

[Gjest Lars Løberg]

Det fantes også en annen Ivar med gifteferdige døtre i 1335 som glatt kunne lagt en slik medgift inn i boet.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er sannsynlig at Gudmund prest i 1335 er lik presten Gudmund Peterson som 'sang' i Trondenes på denne tida (jf diplom fra 1400). I 1321 var det presten Ogmund som 'sang' i Trondenes (DN I-163). Og før han igjen, kanskje lenge før, heitte presten i Trondenes Ivar Frugge (diplom fra 1370-80). Ei av gavene som er innførte i dette dokumentet er tidfesta til året 1277, nemlig gava fra Erling Bonde i Bjarkøy (gjaldt trulig jord i Bjarkøygarden), sjå DN VI, side 348 samt fotnote 2 (DN VI-302). Gava fra Sigurd Bonde i Vaskinn for sjela til kona Ranveig Bjarnesdatter blei også gitt då Ivar Frugge 'sang' i Trondenes, dvs kring 1277.Dette vil, enkelt sagt, seie: Sigurd Bonde i 1335 var ikkje lik Sigurd Bonde gift med Ranveig Bjarnesdatter. I diplomet fra 1400 heiter det ellers ikkje at Sigurd ga jord i Vaskinn, men at denne jorda 'var gefen', altså før Gudmund prest si tid, i røynda lenge før.No heiter det ingen stad at Ranveig var 'hustru', og det skuldast at denne tittelen ikkje var kommen i bruk då. Tittelen husfrøya var derimot brukt (jf Sunniva husfrøya gift med Huattmod). I diplomet fra 1400 er det ellers nemnt ein riddar, herr Halstein, og ei riddarkone, nemlig kona hans, fru Sigrid Håkonsdatter. I dette diplomet er ingen andre kvinner enn Gudrid husfrøya titulerte. Om Gudrid var 'frue' eller 'hustru' er ikkje lett å avgjøre. Mannen hennar, Reidar, var ellers 'bonde': Reidar Bonde.Bondetittelen kjenneteikna ein svært framståande mann, ein mann med stort ansvar, ein styrar av eit stort 'hushald', ein husbonde. Lendmenn kunne bere denne tittelen, Peter Bonde 'i' Giske og Erling Bonde 'i' Bjarkøy, men tydeligvis også mindre menn enn som så. Av dei som ga gaver då Ivar Frugge var prest i Trondenes, bar sju menn denne tittelen: Grim Bonde, Ingemund Bonde, Ivar Bonde, Øystein Bonde, Brynjulf Bonde, Sigurd Bonde og Erling Bonde ('i' Bjarkøy). Den sistnemnte var lendmann. Kva var dei andre seks? Eg vil tru at dei var styresmenn i kvar sine skipreide, dvs høvedsmenn for leidangen.Eg er open for at Ranveig Bjarnesdatter kan ha vore av Bjarkøyætta, men ho kan ikkje ha vore datter av baronen Bjarne (som likevel kan ha hatt fleire døtre); til det er ho for gammal, sidan ho må tilhøyre hans ættledd (herr Bjarne var neppe fødd seinare enn 1243 sidan han var baron allereie i 1273). Ranveig kan ha vore datter av herr Bjarne sin farbror eller morbror.Bryllupet i Vågan i 1335 er svært interessant. På denne tida var Vågan ein kaupstad med eigne bymenn og, svært trulig, stor utanlandshandel med fiskevarer. Dét hadde byen kanskje vore lenge, og før Vågan kom opp må Bjarkøy ha vore 'byen' i Nord Norge, kanskje fra Ottar si tid; kanskje var Ottar den første 'bonden' i Bjarkøy. Enno i 1335 budde (ja, budde) rike og mektige folk i Vågan, men etter Manndauden snautt noken (i 1384 blei jo handelen i Vågan overlatt til bymennene i Bergen). Enno i 1335 hadde Nord Norge eit eige aristokrati med bysete i Vågan. Dette er underkommunisert i rikshistoriske verk, som ikkje vil vite av kaupstadar utanom (og før) Bergen og Oslo kom opp. Disse eldste kaupstadane i Vest og Nord Norge (Borgund, Veøy, Trondheim og Vågan) var neppe bustadar for riddarar kring 1300, men i kvar kaupstad kan både éin og fleire riddarar ha hatt 'gardar', likeeins styresmennene i dei omliggande skipreida, Bymennene, borgarane eller kjøpmennene, i disse kaupstadane kan ha vore aristokratiet sine 'klientar', for det er lite likt til at eit såpass aristokratisk samfunn som Norge var då ville tillate framveksten av ein sjølvstendig stand av rikfolk (kapitalistar).Bryllupet i Vågan i 1335 var ein allianse mellom aristokratar, eller kanskje aristokratar cum kjøpmenn. Korkje mannen eller kona treng å ha vore fødd i Vågan, men at dei hadde store økonomiske interesser der må vere tvillaust - interesser i jordegods og, ikkje minst, fiskevareproduksjon.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det var synd Bjørn at det ikkje var den same Sigurd bonde. Eg var rimeleg sikker på at eg var på sporet at noko der…

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Siden ingen andre ser ut til å ville kommentere, lar jeg meg friste før jeg drar på påsketur.Bjørn, det er greit at du ikke liker at arvegangen i Giske ikke er den du mener den er, men torpeder ikke Leiv Magnes innlegg utelukkende på årstallet 1277, hvorvidt resten passer skal jeg ikke si noe om:b.VI nr.302 c. 1370-80 ” Kilde: Efter Orig. p. Perg. (Rolle bestaaende af 3 sammensyede Strimler) i Dipl. Arn.Magn. fasc. 20 No. 8 a. Det Nidarosiske Kapitels Segl vedhænger. (Jfr. ovenforNo. 198 og 274 samt Fortegnelsen nedenfor af 1400, der er forbunden mednærværende.).” – ” Sammendrag: Optegnelse paa Jordegods, tilhörende Throndenes Kirke og dens underliggende Kapel-Kirker Ivarstad (Ibbestad), Kvidfjord, Bjarkö, Tranö, Sand og Lengjavik. (Tildels Afskrift af ældre Optegnelser).”b.VI nr.274 c. 1370 ” Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 20 No 9. Det Nidarosiske KapitelsSegl vedhænger” – ” Sammendrag: Optegnelse paa Jordegods, tilhörende Throndenes, Lengjaviks og Tranö Kirker. (Jfr. ovenfor No. 198 og nedenfor ved Aarene 1380 og 1400).”b.VI nr.198 c. 1350? ” Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 20 No. 10. Uden Segl.” – ” Sammendrag: Optegnelse paa det Jordegods, der tilhörte Throndenes Kirke og dens under-liggende Kapel-Kirker Tranö, Sand og Lengiavik. (Efter ældre Opteg-nelser. - Jfr. nedenfor ved Aarene 1370, 1380 og 1400).”b.VI nr.356 uden Dag 1400 ” Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 20. No. 8. b. (Pergament-Strimmelener sammensyet med No. 302 ovenfor og er selv uden segl.) ” – ” Sammendrag: Fortegnelse paa det Jordegods, der blev givet til Throndenes Kirke, medens Gudmund Peterssön var Prest der.”ikke ett eneste sted, verken i sammendrag eller kilderef. fremkommer det at det ligger til grunn ett dokument datert 1277. Det er bare fotnote nr 2 i diplom nr 302 som kommer med årstallet 1277, opphavet til fotnoten sees ikke i kildereferansene til diplomene som henger sammen. Er det mulig at opphavet til fotnote 2 i diplom nr 302 er som Kristin i Giske, både sønnekone og sønnedatter alt ettersom hvem som leser det?Skulle det likevel vise seg at det er ett dokument fra slutten av 1200 tallet som er avskrevet, så var det gått ca 100 år fra dokumentet ble skrevet til det ble foretatt en avskrift. Det skulle da være nok av tid til at det var skjedd ting som gjorde tyding nødvendig, som for eksempel fotnote 1 i samme diplom.Neste(?) prest etter Ivar var Audun som var registrert i 1291.Kronologien til ukjente Bjarne som eventuelt skulle være fedre til Ranveig er i høyeste grad tvilsom. Det er 2 alternativer i Bjarkøytrakene, Bjarne Mårdsson og Bjarne Erlingsson. Det er ingenting i veien for å anta at Ranveig skulle være datter av Bjarne Erlingsson om Bjarne var over 30 år i 1273. spiller det ingen rolle om innføringen ihht fotnote nr2 i DN b.VI nr.302 på 1277 er riktig for alle innføringene. Hun må da ha dødd i tenårene, og gift. Dersom dateringen 1277 ikke gjelder alle innføringene under Ivars virke, gir det også rom for at Ranveig har dødd senere, kanskje så mye som 10 år.MvhKnutP. S. god påske.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk, Knut, for at du ikkje gir deg. Eg ville heller ikkje ha gitt meg. Det er viktig å få kronologien på plass. Eg har ingen problem med å tenke meg at baron Bjarne hadde ei datter Ranveig. Problemet mitt er at ho ikkje er titulert som frue (eventuelt husfrøya) eller hustru i det dokumentet som reknar opp gavene til Trondeneskirka (og andre kirker) på den tida Gudmund prest 'sang' i Trondenes. Dersom ei datter av (eller svigersonen til) baronen Bjarne Erlingson hadde gitt jordegodsgaver til kirka på denne tida ville vel givarane vere titulerte i samsvar med standen dei høyrte til i? Er påska begynt?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, du påpeker titulering både titt og ofte når noe ikke stemmer med ditt syn, men du hopper elegant over mangel på titulering i dine egne argument.Her følger klipp og lim fra DN b.VI nr. 302:” J Læiruvaaghom spanz leiga er Gyda a Sunnese gaf Berkøyar kirkiu mote eine spanz leigu j Dale en adra spanz leigu gaf Erlinger j Biarkøy. Ærlinger bonde j Biærkøy gaf halfa spanz leigu Biærkøyar kirkiu anno dominj mo cco lxiiijo firir saal sina.”Kan du forklare meg hvorfor en lendmann ikke tituleres med en tittel som viser verdighet i setningen ” en adra spanz leigu gaf Erlinger j Biarkøy”, mens det i setningen etter heter ” Ærlinger bonde j Biærkøy gaf halfa spanz leigu Biærkøyar kirkiu”, viser verdighet med tituleringen bonde?Skiller ikke tituleringen disse to?Om ”Erlinger j Biarkøy” og Ærlinger bonde j Biærkøy var samme mann og att på til Lendmann, så var selveste lendmannen i Bjarkøy innført uten titulering ihht stand. Hvorfor skulle da sønnedattera være påført en tittel når ikke farfaren, lendmannen, var det?Så skal du/dere få en (julegave) Bjarkøyættling til:”J Læiruwagom .ij. spanna leiga, en sidan gaf Haldor j Kasafyrde halfz spanz leiga.” Legg merke til at Gydas og Erlings spannsleier var de eneste spannsleiene kirka eide i Leirvågen før Haldor ga sin halve spannsleie. Kronologien peker vel da ut Haldor som sønn av Martin og sønnesønn av Erling, og vi er utvilsomt i Sigurd (bror til Tore Hund) Toressons land. Problemet her er å knytte en ikke titulert Erling til lendmannen Erling.Legg også merke til:” Jtem spanz leigo or Skiældersuikum er gefuen war firir s ll Hælgha j Øyngilsdale ok halfua spanz leigo firir s ll Peters frænda hans”” Jtem g f Birger j Fauskauagom xviij marka læigo j Skiældeswikum”” Jtem Martein j Nordwikum er gaf halfua spanz leigo j Skilderswikum.”Alle fra DN b VI s 392 Nr 356 Dato uden Dag 1400 Sted Nidaros:[skilderswikum = Skjellesvik øst på Grytøya] altså en naboeiendom til Vadskinn som det ble gitt jord av til kirka for Ranveig.Og donasjonene har da ihht diplomet skjedd ” medan Gudmunder prester song þer Petersson.” altså ca 1335Jeg tror jeg nå har lagt frem tilstrekkelig med arvinger til at Erling Vidkunsson umulig kunne ha vært enearving til baron Bjarne Erlingsson eller direkte etterkommere til han. Under forutsetningen av at en utitulert Erling i Bjarkøy faktisk var lendmannen.Noe er da kommet frem siden jeg startet for ca 1 år siden, jeg hadde tenkt tanken at noe av det godset Bjarne ga bort i testamentet kunne være arvegods, og at eventuelle medeiere i gårdene i Midt-Norge kunne være andre Bjarkøyættlinger, men hjelpen uteble.Når ungene kommer hjem er det påskeferie, da er det om å gjøre å være på ett sted de kan herje mer fritt. Så enda en gang: God påske!MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

God etterpåske, Knut og alle andre!Erling Ivarson i Bjarkøy og kona (kanskje Ragna) hadde etter alt å dømme ei rekke barn, ikkje bare Bjarne og Vidkun, men trulig også Martin og Torleif, og kanskje fleire døtre utanom sønene.Erling Ivarson og kona må ha eigd Bjarkøygodset, Dønnesgodset og Tjøttagodset. I 1270-80 åra må alt godset deira ha blitt delt. Etter mitt skjønn blei stordelen av Bjarkøygodset delt mellom Bjarne og Vidkun. Ingen andre enn disse kaller seg/blir kalt 'i' Bjarkøy etter deira tid.Så langt no.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.For all del Bjørn, skriv hva du vil. Men ha nå i bakhodet at påstandene i 222 er feil med store bokstaver, det fremgår om du leser hele tråden.Sitat 1: ” Etter mitt skjønn blei stordelen av Bjarkøygodset delt mellom Bjarne og Vidkun” – foruten at det ikke kan påvises en eneste gård i Bjarkøygodset eid av Bjarne. Og at Martin eide antakelig like mye på Hinnøya som det Vidkun eide på Senja. Når bare Vidkun gjenstår så har du nok rett, Vidkun eide HELE Bjarkøygodset, sin respektive part av det gamle godset, den delen som senere er betegnet som Bjarkøygodset, og gjengitt i arven etter Junker Hans. Med unntak av kongsgårdene.Sitat 2: ” Ingen andre enn disse kaller seg/blir kalt 'i' Bjarkøy etter deira tid” – foruten Helge som er uplassert i slekta.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Lars 216. Kven Ivar var det du hadde i tankane der? Ivar Ogmundsson?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad titulering: Bruken av titlar kring 1270 var annleis enn kring 1330.Bjarne Erlingson blei kalt 'i' Bjarkøy heile det vaksne livet sitt. Dette 'i' kan ikkje ha vore noke anna enn ein eigedomspreposisjon (av, til). At Helge 'i' Bjarkøy budde på staden er rimelig. Bjarne Erlingson budde der aldri.Det gamle 'Bjarkøygodset' (trulig medrekna Dønna, Tjøtta og Torge samt Senjagodset osv) må ha vore skifta i 1270-åra; det viser dei ymse donasjonane. Det yngre Bjarkøygodset må vere lik det godset som blei skifta i 1490, samt ein del gods som var blitt skilt fra 'Giske' i første halvdelen av 1400-tallet.Dette godset kan brørne Bjarne og Vidkun ha eigd i lag. Vidkun kan ikkje ha eigd det aleine, for då kunne ikkje Bjarne vere 'i' Bjarkøy gjennom livet.