[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore, har du heime og kan slå opp på s. 223 i AhnlundJämtland, og der sjå kva grunnlag professor Nils Gabriel Ahnlund har for å plassere sysselmannen Hallstein Torleivsson på Egge i Sparbu ?

[Gjest Tore H Vigerust]

dessverre, det bindet har jeg ikke, var utsolgt da jeg forsøkte å kjøpe det fra Östersund ca 1980

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ok, då ser det ut til at eg må innom eit universitetsbibliotek for å få sjekka opplysningane.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

So langt eg kan sjå av Nils Gabriel Ahnlunds Jämtland s. 223 var grunnlaget for å plassere Herr Hallstein Torleivsson på Egge i Nord-Trøndelag, at vegen til sjøen i vest frå Frösö der vart kortast. Og at Jemtlandslagmannen Galle truleg eigde Egge i 1520-30 åra.

[Gjest Tore H Vigerust]

hvis det menes Egge i Steinkjær så var det krongods (der bodde Olav Galles svoger i 1520-årene).

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja, i og med at Ahnlund nemner Beitstadfjorden på omtalte s. 223 i Jämtland, er det nok Egge i Steinkjer han meinte. At Egge i 1520 åra var krongods er interessant i denne samanheng.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Leiv Magne, jeg ser at du i debatten om Hallstein Torleifsson våpen fremsetter en tanke om at Håkon hjelte eide hele eller deler av Eggan i Skaun.Om vi ser på Eggan i Skaun, så ble det solgt av Erlend på Belsås 3 spann i Eggan til Audun Hugleiksson, dette ble vel beslaglagt av kongen? Deretter eier Hr. Sigurd Jotgeirsson 3 markbol, som ble gitt av Håkon hjelte til kirka ” 3 Markebol i Egge i Skaun, som Hr. Sigurd Jodgeirsson Lande havde eiet og Haakon Hjalt testamenteret til Nidaros Kirke” (DN b.2 nr. 246).I Sigurds testamente: ” j Solheimi j Skaun iiij spanna l..” – Sigurd eier da 3 markbol i Eggan i Skaun og 4 spann i Solheim i Skaun. – eierandelen i Eggan må ha tilkommet i arv.Så Leiv Magne, hvorfor er Håkon hjelte sønnen til Hallstein Torleifsson, og ikke lik ” Haakon Guttormssön paa sin Söns Guttorms Vegne hjemlede Nidaros Domkirke de af Hr. Sigurd (Jodgeirssön) Lande Kirken i hans Testamente givne 15 Markebol Jordegods” (DN b.4 nr.202)?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut, eg har vel aldri hevda at Håkon hjalt var Hallstein sin son, han kunne høve bedre som Hallstein sin svigerfar jmf fru Sigrid Håkonsdatter, Herr Hallstein si kone.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ok, da misforsto jeg første setning i innlegg 246.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Innlegg 246 var mynta på at sysselmannen Hallstein Torleivsson hadde ein son Nikolas Hallsteinsson, og som vart drapsmann i Jemtland. Nikolas og kona Kristin Hallvardsdatter måtte ut med store bøter for dette.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut 257, Erlend på Belsås veit eg ikkje meir om. Men Herr Sigurd Jodgeirsson Lande var nok son til skipperen Jodgeir Lande (Jadderus Land) Lenke (langt nede i teksten). Herr Sigurd var gift med Isabella Petersdatter, og han var ei tid Erling Vidkunnsson sin ombudsmann på Orknøyane. Eg vil tru han dauda barnlaus i 1332 jmf. dei store jordegavene som kongen fikk (om godset ikkje var bøter då). Korleis sambandet var mellom Håkon hjalt og Herr Sigurd Jodgeirsson er ikkje lett å forklare.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg har flytta dette innlegget frå debatt 49262, fordi det vart so mange ville 'skrælingar' rundt innlegget der at det truleg ville blitt smørtat :) Dessutan fekk eg ingen respons der, og so passa det nok m.t.p. innhold betre her !Leiv Magne Apelseth, Ulsteinvik, 9.5.2007 22:42 (12) Knut, det er vel ikkje til no påvist noko slektskap mellom sysselmannen herr Hallstein Torleivsson, sonen Nikolas og Skankeætta ? Eg ser at det har vore spekulert i eit slikt samband, men eg har ikkje til no funne noko kjelde som underbygg dette. Eg har registrert at der er nemnd ein herr Hallstein (riddar) som godsgjevar i Sør-Troms, tidleg 1300 tall. Denne Hallstein ser ut til å ha vore gift med ei fru Sigrid Håkonsdatter. I same diplomet finn ein og Håkon hjelt som gjevar av gods i Nordland. Truleg den same Håkon hjelt som har og vore eigar av heile eller delar av garden Eggan i Skaun i Sør-Trøndelag. Brevet som truleg omtalar sysselmannen Hallstein Torleivsson og sonen hans Nikolas, fortel at Hallstein sine sveinar frakta Nikolas til garden Äggen. Denne garden har professor Ahnlund gissa på var Egge i Nord-Trøndelag. Men vi har som sagt og ein storgard Eggan noko sør om Trondheim og. Det er då sjølvsagt freistande og gissa på kven som kunne ha vore fru Sigrid sin far.Men som du ser Knut, er her framleis vel mykje om og viss til at det kan konkluderast med noko som helst i disse spørsmåla.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Til innlegg 260, ja, så kortsluttet jeg det med sønnen og Håkon, beklager.Til innlegg 261, jeg vet ikke om det var gaver kongen fikk, men jeg har sett at kongen som herre var titulert arving, så hvem vet. Det er vel også mulig at noe av godset var forleningsgods som ble frigitt?For å spinne videre på antydningen i innlegg 257 (DN b.4 nr.202), her var det sønnen, Guttorm, som hadde arverett til arven etter Sigurd. Så forbindelsen må gå om Guttorm Håkonssons mor, som var ?.Til innlegg 262, :-D = de tar feil begge to, for verken Sigurd Jordsalfar eller Sigurd Fåvnesbane hadde noe med Lyng(en) å gjøre, der var det Mos(s)(es?) Hund som ”rodde”!Det var forresten en annen Knut enn meg som det innlegget var myntet på. Men det er rett at det ikke er grunnlag for noen konklusjoner enda, verken på Håkon hjelte eller Bjarkøyættlingene, men noen er nærmere en konklusjon en andre. For øvrig viser vel donasjonen i Trondenes sogn at den Sigrid som omtales i forbindelse med Skankene ikke kan være samme dame, for donasjonen i Trondenes skjer vel ca på 1330 tallet, mens den Sigrid Håkonsdatter i Skankeætta døde ca på 1360 tallet om husken min er våknet nå. Mulig at det var ment å være samme dame, men opplysningene rundt stemmer altså ikke.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Leiv Magne (261), jeg er ikke sikker på Erling på Belsås, men det er da en Erling som er mer fremtredende enn andre i forbindelse med Audun, er det noen grunner til at det ikke skulle kunne være Åmundessønnen?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Nja Knut, eg tviler, han på Belsås er helst ein Erlend jmf.Lenke . Men eg har undra meg over kvifor Audun kjøpte 3 spann i Eggan? Kva skulle han med det, han hadde vel ikkje anna jord der oppe ? Den enklaste forklaringa er at Erlend på Belsås handla med Audun i Bergen og at Audun fikk dei 3 spanna som betaling. Når Audun opptrer (i Nidaros) som testamenteksekutor er det i embeds medfør i lag med kongen. Han har truleg ingen annen relasjon til Aslak eller faren Jon Tviskaven.Når det gjeld tilnamnet? Lande blir eg ikkje klok, det ser ut til at dette må vere eit tilnamn og ikkje ein knyting mot ein bestemt gard. Det er i allelfall to kannikar som har dette tilnamnet i Nidaros, samt fleire andre utan at det er mogleg å sjå nokon direkte slektsrelasjon mellom dei.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

'Landi' har tre tydingar på norrønt: 1) landsmann, 2) islending og 3) ein fra ein stad Land (eller Lande; mitt tillegg).

[Gjest Johan Marius Setsaas]

...Hva da med Lande i Helgeland...?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg går ut frå at debattantane har merka seg debatten om Hr. Andres Plytt og den sannsynlege sonen, Hr. Peter Andresson av Edøy. Isabella Petersdotter som var gift med Sigurd Jodgeirsson Lande var som kjend dotter til denne Hr. Peter. Mykje av det godset som Sigurd Jodgeirsson dreiv og gav bort var kome frå Isabella. (Korleis kunne Sigurd gje bort det godset som kona hadde fått av far sin som medgift?) Eg kan også visa til innlegg nr. 146 i debatt nr. nr. 47559. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Lenka i forrige innlegget mitt vart heilt feil. Vonar at denne vert rettare; Lenke

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja Finn, den lenka var ikke god, jeg ble litt undrende på hva du siktet til mitt på natta.Jeg kan se et argument for innlegg 146 i temaet 'Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund' som kan understøtte tanken. Nordmørsdelen blir ikke rørt i testamentet og kan da være arvegods for barna.MvhKnut

[Gjest Håkon Brun]

Hei. Jeg oppdaget denne debatten først nå, og jeg har en kommentar til innleggene som angår bryllupet i Vågan 25. juli 1335, selv om det er flere uker siden det var oppe i debatten. Kåre Elstad, som i sin tid var språkforsker ved Universitetet i Tromsø, har sammenlignet språk og skrift i noen middelalderdiplom. Han slår fast at diplomene fra Torgar 1334 (DN II nr. 208)og diplomet fra Vågan 1335 (DN IV nr. 217) er skrevet med samme hånd, noe som også har vært hevdet tidligere, Eivind Vågsild (1930). Han argumenterer også for at diplomet fra Vågan i 1321 er skrevet av samme mann, selv om skrift og språk er litt annerledes. Elstad konkluderer med at alle tre dipkomene er skrevet av Ivar Alvsson. Problemet er at Alvsson er signatar på diplomene fra 1321 og 1334, men ikke i 1335. Dette begrunner Elstad med at selv om Alvsson skrev brevet, så kunne han ikke være med blant undertegnerne fordi det var han som skulle utrede medgiften, han kunne ikke selv stadfeste at han hadde gjort det. Jeg synes Elstad argumenterer godt for at Ivar Alvsson var Ingebjørgs far. Når det gjelder Torleif Sigurdsson, vet vi lite. Tradisjonen vil ha det til at han bodde i Kabelvåg. I sentrum har vi et område som heter Torleifsneset (Tollefsneset). Navnet er første gang kjent i skriftlige kilder 1723. Ellers har det vært sagt en del om bymenn og aristokrati i middelalderbyen Vågan som også kunne ha vært kommentert, men det vil bli litt på siden av denne debatten. Mvh Håkon

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Bjørn 266 og Johan Marius 267. Eg lika godt moglegheita for at Jodgeir og sonen kunne vere av islandsk opphav, det høver godt med kvar vi finn mange av belegga for namnet Jodgeir (ulike variantar). Jodgeir var skipper og sonen Sigurd hadde god kjennskap til øyane i vest jmf. fleire diplom i DN. Eg ser og at Vågslid har skrive noko om lande, bl.a. i tyding av at det er ein som har fått jord til bruk. At ætta kan ha opphavet sitt frå Lande i Bindalen er og sjølvsagt ei moglegheit. (ps. Bjørn, har du vore heimom eller blir dette seinare på forsommaren?)Finn 268 og Knut 270. Om Isabella og Sigurd hadde barn som var døde etter Isabella men før Sigurd, kunne Sigurd ta dette godset som arv av barn(a)et sitt. Men han hadde ikkje odel på det, som kan forklare disputten som oppsto då han ville gi det vekk til kyrkja.Håkon 271. Eg kjøper Elstad sitt argument for at lagmannen var Ingebjørg sin far, dette var gransking eg ikkje var klar over so takk for denne opplysninga. Når det gjeld Torleiv er det rett at lite er vist om han, men han hadde i allelfall ein far Sigurd bonde. Men Håkon, kom gjerne med kommentarane dine kring bymenn og aristokrati i mellomalderbyen Vågan.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

En annen løsning på Lande- , kan jo være at dette er et tilnavn.I Flatey annalene, nevnes 1285, 1290 og 1295 en Rolf som på vegne av kong Erik ble sendt til Island for å samle folk for å reise til nytt land som var oppdaget vest for Island i 1285.I 1295 sies det at Lande Rolv døde..

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg trur og at Lande er eit tilnamn (jmf. Vågslid) Men om det utgjer nokon skilnad på at Lande kjem framfor og ikkje etter eit personnamn er uviss på. Altså, har Lande i Lande Rolv same betydning som i Sigurd/Jodgeir Lande ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hei Leiv'en!Du har sjølv funne den sannsynlige faren til Sigurd Lande, 'Jadderus Land' (Takk!). Om dette er rett har vi med eit slektsnamn å gjøre. For gamle Jadgeir kan det ha vore eit tilnamn, for sonen snautt.