[#39126] Var Martin Erlingsson ein Bjarkøyættling

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Are (399)Jeg forsøker ikke å almengjøre Baard/Bodvar, men jeg finner ikke grunn til å tvile på historikeren Bjørn Slettan som har skrevet bygdeboka for Holum når han under Sodeland når (s. 358) skriver: Bård Gunnarsson var som nevnt sønn til Gunder Rolvsen. Han nevnes bl.a. i 1561 og 1582. Navnet finnes også skrevet Bodvar.Jeg har ikke funnet beleggene hans (fordi jeg ikke har lett), men jeg har en del kopier vedrørende SOdeland som jeg ikke har gjort noe med, det kan finnes der.Det bør ikke være så merkelig at jeg har en slik opplysning i bakhodet og trekker den fram i en slik sammenheng som brevet fra 1292 gir anledning til.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kristian og Are.Det vart litt vel mykje harelabb, og etter minnet i innlegg 397.Her er nokre forholdstal for vestlandet om lag 10-15 år seinare enn 1292 brevet . 1303, 10 mmb i ”Fjolanger i Straumahverv” blir vurdert til 20 mark sølv. 1305, 8 mmb i ”Ryg i Gloppefjord” for 12 mark sølvValtjovs vennegave til Torvald på 4 merker sølv tilvarer då truleg verdier tilsvarende 1,5-2 mmb.Are, var verdien kring 1300 1 merker gull = 8 merker sølv? Bjørn hevder at verdien om lag 1600 var 1 merker gull = 16 merker sølv?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

KristianKan du forklare meg korleis _du_ oppfatter brevet fra 1292? Kva trur du var bakgrunnen for at brevet kom i stand, og korleis tolkar du innhaldet. Ikkje referer ein bygdebokforfatter, hans tolking kan eg finna og lesa om sjølv.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Bygdebokforfatteren har ikke tolket dette brevet, men gir en variant av navnet Bodvar i bygdeboka for Holum. Jeg støtter meg til en oversetting i Bygdeboka for Kvinesdal.Slik jeg tolker brevet:Olav Halvardsson må ha vært av det som senere kalles adel, og død flere år før 1292, siden det nevnes at Jomfru Sigrids ombudsmenn har påtalt Valtjov Torkildssons bygging av to støler i Ytre Eikelands mark, altså før hun gifter seg med Herr Torvald.Av topografiske årsaker har nok Gullestad hatt en etablert rett til buferdsveg over Eikelands mark for å komme til beitemarker og støler på heia.Ut fra formuleringene er det ikke mulig å avgjøre om Olav Halvardsson har bodd på gården eller i Kvinesdal.Brevet viser videre at det ikke er noe diskusjon om sakens fakta, vitnene går entydig Torvalds vei og heller ikke fører Valtjov noen vitner som kunne tale hans sak dersom det hadde vært noen tvil.Saken ender med en semje mellom de to partene hvor vi har Valtjov på den ene siden som inngår semje med de fire personene som kommer etterpå.Valtjov må gi opp de to stølene, kanskje er verdien av husene der såpass som de 4 merker sølv. Torvald med samtykke av kona si, Torgils sønnen og Bodvar maagen avstår fra 4 merker gull i bøter mot en vennskapsbot.Man kan fabulere om motivasjon for det ene eller andre og hvorvidt det var en regisert sak, men faktum er at det er Torvald som avstår verdier, og det er såpass mye at Valtjov Torkjelsson har ment at det var riktig at andre i Torvalds slekt måtte innestå for at kravet ikke kunne komme opp igjen.Med hensyn til kungjøringsmennene antar jeg at det Augustinus Olafsson skrev i avvisningsdommer (1636) vedrørende eiendomstvister at de ble henvist til 6 eller 12 uvillige menn, halvdelen fra hver av partene, også gjaldt da.Som det fremgår av brevet uttrykkes det ikke at Torvald opptrer på vegne av kona, eller inngår forliket med hennes samtykke, selv om det er hennes odel/hjemmefølge/arv. Hun må tydeligvis ha sjenket det som gave til mannen og derfor kommer Torgils, hans sønn, med i brevet. Boduar, maagen kommer vel med som odelstaker fra Olav Halvardsson slekt.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har litt problem med logikken her, Kristian. Faktabiten er grei nok. Det er Torvald som avstår verdier, men det han avstår er erstatningen han tidligere er tildømt. Hvis han sier greit er greit, kan ingen av hans slekt etterpå hevde bøtekrav her. Derimot er det en heftelse i forliket som ene og alene påhviler Valtjov og hans slekt. Er det altså noen som har behov for å ha med seg egne arvinger i dette forliket, så er vel det Valtjov?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Logikken burde være enkel:Gjeld i form av f.eks. skyldige bøter vil alltid trekkes fra i et bo. Det kan arvingene ikke gjøre noe med.Valtjovs vennebot på 4 merker sølv kommer han ikke unna og kan enten gjøre opp i rede penger eller varer, eller ved pantsetting/salg av eiendom. Først ved det siste kan hans slekt gripe inn og løse ut avhendet/pantsatt gods. Det er foreløpig ikke skjedd her, ergo trenger han ikke noen tillatelse/aksept fra slekta så langt.Det samme må gjelder ved en framtidig/hypotetisk bot for ulovlig opptakelse av bruken av de to stølene. Dersom han eller noen av hans slekt forbryter seg mot forliket forfaller boten og da kommer kommer eventuelt avståelse av gård og grunn inn med det måtte medføre.'Heftelsen' Valtjov godtar er å overholde et rettskraftig forlik om de to stølene, som han må avstå fra. De har han imidlertid aldri eid siden de er bygd på annen manns grunn.(Hvorledes eiendomsforholdet til de fysiske bygningene er er en annen skål, men dersom Valtjov hadde anledning til å beholde ved på flytte dem er det ikke umulig at de kunne dekke bota eller deler av den. Utmark hadde stor verdi på den tida og derfor også bygningene.)Herr Torvald gir fra seg boten på fire mark gull i forbindelse med at dom er avsagt og semje er inngått. Uansett regnestykker var det en anseelig sum. Omgjort i jord kunne det utgjort en anstendig framtidig inntekt for ham og hans slekt. Dersom Herr Torvald og Sigrid hadde strøket med på reisen tilbake fra Kvinesdal hadde hans arvinger med stor sansynlighet hatt en prosedabel sak, dersom ikke hans sønn og maag hadde vært part i forliket. I tillegg gir han jo buferdsveg, som i seg selv kunne krevd aksept fra slekta.For Valtjov var egentlig saken grei: Han fikk et rettsdokument på Buferdsvei i Ytre Eikelands mark, han mistet de to stølene og må betale 4 mark sølv, men pytt,pytt sann, det var verd forsøket. Han overgir ikke noen heftelser på gård og grunn til etterslekta(bortsett fra eventuell gjeld). At han og etterslekta må overholde lov og rett kan knappest kalles noen heftelse.Kanskje har han sågar forsøkt å komme til enighet med Olav Halvardsson om Buferdsveg, den tid Olav levde, og tenker som så at 4 merker sølv egentlig er en rimelig utgift for en lettere adgang til beitene på hei. Hvem vet?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

KristianDu argumenterar enda som om den høgaristokratiske sysselmannen og hertug Håkons nære medarbeidar, Torvald Toresson, herre til Papey på Shetland, og bonden Valtjov Torkelsson skulle vera likemenn. Vidare at Torvald skulle måtte bruke ættemedlemmar av seg eller av den aristokratiske kona si,fru Sigrid Olavsdatter, i saka frå 1292. Dette er og blir total skivebom Kristian!Frans-Arne Stylegard (Collegium Medievale 15 (2002) argumenterar rimeleg godt for at konflikta i 1292 truleg er eit resultat av den storstilte omstruktureringa av tidlg mellomalders lokale gods fram mot ny struktur i kulturlandskapet idet martrikkelgardane med mangebølte tun og teigblanding oppstår. Leiglendingsystemet får fotfeste i Kvinesdal. Ein skal ikkje sjå bort frå at Valtjov var leiglending på Gullestad, og hadde tatt seg til rette med stølar på ein utmarksteig under eit anna leiglendingsbruk, nemeleg Ytre Eikeland. Eigarane av begge gardane (Torvald og Sigrid) budde truleg ikkje i Kvinesdal i det heile, meir truleg var det at dei budde i Bergen eller på Shetland. Som det gåt fram av brevet, vart Torvald bodsend for å ordna opp i ei usemje som hadde oppstått mellom Valtjov og Sigrid sine ombodsmenn.Når dette forliket er hefta med eit så kraftigt økonomisk trugsmål som det Torvald tross alt legg inn i forliket ved at han truga med å gjera vennegåva på 4 merker sølv om til 4 merker gull i bot, ja , så er det ein betydeleg maktdemostrasjon fra Torvald si side. Trugsmålet om 4 merker gull i bot skulle truleg og ha prevantiv virkning på andre leiglendingar som ikkje holdt seg innanfor dei gardsgrensene som det går fram av brevet faktisk eksisterte.

[Gjest Lars Løberg]

Logikken i forliket kan kanskje være enkel, Kristian, men du har i hvert fall ikke fått med deg alle delene av den.Hr. Torvald ettergir i vitners nærvær det alt vesentligste av bota. Dette er udiskutabelt, og det ville heller ikke vært prosedabelt for Torvalds arvinger om han hadde strøket med på reisen tilbake.Heftelsen ligger i at gaven tilbakekalles dersom Valtjov eller hans arvinger bryter forliket. Ettergivelsen kan altså ikke omgjøres av Torvald eller hans arvinger, det kan bare skje ved en aktiv handling fra Valtjov eller hans arvinger. Hvem av de to partene er det altså som har størst behov for å la også neste arving være kjent med og part i innholdet? Det er i hvert fall ikke Torvald. Han står fjellstøtt på det han har sagt og gjort i forliket, mens Valtjov og hans arvinger er bundet opp av heftelsen for lang tid.

[Gjest Karin Romstad]

Er ikke dette en helt vanlig grunneiersak om fjell/stølsrettigheter, som er like aktuell i dag. Sier saken egentlig så mye om sosial status?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

LarsDet er mulig jeg er enfoldig og sta, men jeg skjønner ikke logikken i at Valtjov gjennom å anlegge to ulovlige støler, påfører sine etterkommere noen heftelser i form av en betinget bot. Det er Valtjov som er idømt bota 'punktum', og han opptrer alene.Dommen/forliket medfører ikke i seg selv noen heftelser siden det ikke er tatt med noe om oppgjør. Etterkommere etter en domfelt som Valtjov i realiteten er, kan verken der og da, eller senere foreta seg noe i forhold til dommen/forliket. Det de kan er å foreta seg noe i forhold til er oppgjør av venneboten, og å forholde seg til forliket angående buferdsveien, som jo er til deres fordel. Valjov etterkommere står i realiteten rettslig styrket etter dommen. At Valtjov vil informere sin slekt om saken er jo selvklart fordi de har fått en rettighet.Den heftelsen Valtjov og hans etterkommere må forholde seg til er den postive for dem at de er tilstått buferdsvei med den begrensning at de ikke har beiterett (og rett til støler), og de har ikke noen mulighet til å forandre vilkårene,men, og det er viktige:Valtjov og hans etterkommere er tilstått buferdsvei til evig tid, uavhengig av om de overholder vilkårene. Det er det jeg leser ut av dommen/forliket.Den heftelsen gir Torvald fra seg rettslig og for at den skal være gyldig må den frelses av hans arvinger overfor Valtjov, dvs de må g Valtjov rett til å bruke vegen. Det er derfor sønn og svoger/maag? er tilstede og blir nevnt i brevet.Så kan man fabulere om den buferdsvegen Valtjof fikk rett til var gammel hevd og årsaken til at han tildømmes denne retten til tross for at han har forbrutt seg.

[Gjest Karin Romstad]

Du har ikke bruk for en buferdsveg eller rett hvis du ikke har et beite. Dessuten var det helt vanlig at den som hadde en buferdsveg over annen manns grunn, feks måtte forplikte seg til å vedlikeholde veien, iallefall var det praksis her i Hardanger. Buferdsvei til evig tid bør vel være en sterk rett, og indikere at Valtjov er selveiende bonde med rettigheter/gammel hevd.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det var nok en felles buferdsvei og selvsagt felles vedlikehold.I 1918 ble det bygd kraftverk i Gullestads mark og ut fra kartet (Norgesglasset) antar jeg at den veien som i dag går fra Gullestad og opp på heia ble bygd den gangen siden den passerer kraftverket og ender i nærheten av innløpet til kraftverketBeite og støl hadde de, og lakseretter og sag, bra skog men lite innmark. Hans Andersen Gullestads enke satt i 1617 med ca. 18 huders gods, så slekta var velhavnede. Det som er interessant er at de også har odel til Ytre Eikeland rundt 1530-tallet, men selger til Stig Bagge, sønn av Gase Torkelsson(!).Hvorvidt man skal trekke et slikt forhold 200-250 år tilbake i tid er jo tvilsomt; kan en av årsakene til Herr Torvalds lemfeldige holdning faktisk være slektskap mellom kona SIgrid og Valtjov?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har ikke grunnlag for å si noe om enfoldighet, Kristian, men jeg aner kanskje en smule stahet? :-).Du hevder at 'Etterkommere etter en domfelt som Valtjov i realiteten er, kan verken der og da, eller senere foreta seg noe i forhold til dommen/forliket.', men det er ikke riktig - vi har faktisk en mer enn 700 år gammelt motsats, nemlig formuleringen: er Valþiouar æða hans af springi ryua þæssa sættargærðHer står det altså svart på hvitt at Valtjov eller hans arvinger faktisk kan foreta seg noe i forhold til forliket. Derfor også min påstand om at det dersom noen av partene faktisk har behov for å ha med seg nærmeste arving helst må være Valtjov.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Og hva kan de foreta seg: Jo de kan bryte forliket, dvs. begå en ulovlig handling, ved f.eks. å sette opp nye støler eller la buskappen beite i Eikelands mark,de kan også frasi seg retten til buferdsvei selvfølgelig, men de kan ikke gjøre noe i forhold til essensen i forliket, nemlig de ulovlige stølene. De kan heller ikke forbedre forliket unntatt ved forhanlinger, makebytte e.l. dersom de skulle finne det nødvendig.Poenget mitt er at Valtjov ikke gir fra seg noe som helst bortsett fra boten på 4 merker sølv og den må han betale uavhengig av etterkommernes samtykke, det samme gjelder den betingede boten på 4 merker gull.Det Torvald med samtykke gir fra seg er en tinglyst rett på Buferdsveg. Så langt jeg ser det kommer den i en ny rettslig stilling i og med forliket og trenger derfor samtykke fra slekta.Så til et par genealogiske aspekter:20 juni 1312 i Bergen (DN I, nr. 134) vitner 'Arnliotu Boduars konu' RN antar at det er samme person som vi har i 1292. Jeg er ikke like sikker, men det ville stemme mer at Herr Torvalds svigerinne (knappest søster?) var i Bergen i storfint selskap enn Valtjovs datter/svigerdatter dersom dette stemmer.At vi finner Bodvarnavnet ved noe anledninger i Lista len ut over 1500-tallet er vel egentlig bare en bekreftelse på Per Selands antydninger om samrøre mellom Olav Halvardsson ætt og Valtjov Torkelssons ætt. Nå ligger dette så mye i tåka foreløpig, og det kan godt hende at det blir liggende der, men det er aspekter man må ha med seg.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kristian (414):Forekomst av Bodvar-navnet på Lista på 1500-tallet sier absolutt _ingenting_ om hvorvidt det kan være en forbindelse mellom Olav Haraldssons ætt og Valtjov Torkelssons ætt på slutten av 1200-tallet eller i tiden framover.Det sier kun at navnet ble benyttet i Lista len på 1500-tallet. At dette ligger i tåka er ikke så merkelig. Det er helt opp til deg å skape klarværet, og dette skjer som kjent ikke ved å vise vei inn i tykkere tåke.Dette er kanskje det viktigste aspektet å ha med seg, nemlig at gjettverk ikke er noen anerkjent metode innen middelaldergenealogi. :-)Are

[Gjest Karin Romstad]

Til Lars, Are og KristianHvilke relasjoner kvalifiserer for å betegnes som venn(egave) i middelalderen?Mvh Karin

[Gjest Lars Løberg]

Jeg er ikke synderlig imponert over tvistemålsanalysen din, Kristian. Den svikter på flere sentrale punkter. Hadde det forholdt seg slik som du antar, hvorfor er det da tatt inn en egen passuss i forliket som binder opp Valtjov og hans arvinger, mens det ikke finnes noen motsvarende formulering for Torvald og hans arvinger? Hadde du hatt rett, ville jo behovet for en slik poena vært rettet den motsatte veien.Har du vurdert om du faktisk tar feil her?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

LarsLA meg stille et spørsmål: Hvem er det som i ettertid absolutt har behov for dette tinglyste dokumentet?Mitt analyse er den følgende:For Torvald, kjekt å ha, men dersom Valtjov eller hans etterkommere skulle bygge nye støler, ja så får han samme dommen uten dette dokumentet, samt samme bota og mere til.For Valtjov: Nødvendig å ha fordi det gir ettergivelse av dommen og veirett. Med dokumentet i hånde har han sikret seg mot å måtte betale bota (dersom han ikke bygger nye støler og bruker beiter) og ikke minst viktig, han har et tingkraftig dokument som gir ham buferdsveg opp til utmarka. Problemet for ham, eller rettere sagt Valtjovs etterkommere vil være dersom brevet hans forsvinner/brenner, som jo er relativt vanlig, så må han eller etterkommerne få tingvitne på veiretten og kanskje ettergivelsen av bota.La meg overføre det til moderne tid:Dersom Lars Løberg hadde snille kreditorer som etterga ham hele gjelda, ja da hadde han sørget for å få tilbake gjeldsbrev og få strøket heftelser på eiendom i tingboka.Dersom Lars Løberg kjøper hytte eller tomt på fjellet eller ved sjøen så sørger han for å få tinglyst adgang til tomten samt om nødvendig veirett/biloppstillingsplass, kanskje i tillegg båtfeste. (Også i dag gjelder sedvaneretten, men det uendelig mye enklere med tinglysning).Men så finner Lars Løberg ut at han vil sette opp ei sjøbu eller båthus eller garasje der han har fått seg tilstått en rett, men dette området eies ikke av ham, men av grunneieren som har satt bestemte vilkår for bruken. Da blir Lars dømt til å rive installasjonene sin og betale 100000 i erstatning som blir omgjort til en tusenlapp dersom han eller hans etterkommere ikke prøver seg på nytt. Dersom Lars selger er det da en personlig heftelse, eller en heftelse på eiendommen? Heftelsen på eiendommen og bruken av tilliggende herligheter ligger der i utgangspunkter, mens boten/erstatningen er en personlig heftelse.Dagens jus er ikke så forskjellig fra middelalderenes:Veiretten ble tillagt adgangsdokumentene til Gullestad, boten-straffen fulgte personen.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Are 415Når man havner ut i tåkeheimen er det av og til kjekt å ha noe å gå etter.For Ytre Eikeland og Gullestad er vel tanken om at det har vært en gård en innlysende tanke å spinne på, særlig etter som gården nordenfor Gullestad heter Eigenes. Om alle har hatt sitt utspring i Øye som ligger sydenfor kan man jo også diskutere.Stig Bagge kjøpte sin gamle odel Ytre Egeland av Gullestad-folket fordi hans forfedre hadde mått la gården gå fra seg. Dette blir i 1547 kjøpt tilbake av Gullestadfolket fra STig Bagges arvinger.Nå har jeg liten tro på tilfeldigheter: Men i 1528 og 1547 (det siste brevet DN VII, nr. 770) opptrer en lagrettemann ved navn Osmund Bodvarsson (Asmund Boduarsson) og på en av Eikeland-gårdene, så langt jeg ser det etter en av de som er nevnt som selgere, så er det Ytre Eikeland.Som om ikke det skulle være nok har vi i 1547-brevet Bodvar Taraldsson som forsegler brevet ved siden av de 4 lagrettemennene.Med slike glipper i tåkeheimen er det verdt å spekulere ved å dukke inn i tåka og se hva som dukker opp.Menneskemateriellet på 13-1400-tallet på Agder er lite, og diplomene få, men ved å sjekke hele persongalleriet faller det biter på plass her og der.Vennskapsboten kan vel nettopp ha sitt utspring i et slektskap mellom Valtjov Torkelsson og Sigrid Olavsdotter og hennes far Olav Halvardsson. Det trenger nødvendigvis ikke å være så fjernt heller.Kommer man fram til resultater så er det metode, dvs bevis og overbevisende indisier som teller, man må forbinde de klare områdene i tåkeheimen, det er faktisk der det starter?

[Gjest Jan H. Trelsgård]

Til 419) Den Osmund Bodvarsson som nevnes i 1547 angående salg av gården Drange i Nes sogn (Flekkefjord) var nok identisk med den Osmund Boiuorsøn som i 1590 sammen med Erik Stålesen, Tore Nilsen, Jens Madsen, Gunnar Sigbjørnsen og Atlak Olsen utgav et vitnebrev på Nes kirkegård om grensen mellom gårdene Loga og Sunde (Agderbrev 1 Vest-Agder (1467-1614), s. 186/187. Statsarkivet i Kristiansand). Dermed er han neppe identisk med Asmwndh Bodwarson som i 1528 opptrer i Sør-Audnedal.Den Osmund Bodvarsson som opptrer i Flekkefjordsdistriktet var etter alt å dømme identisk med Osmund Søyland i Nes sogn hvis skiftebrev ble skrevet i 1596 (Agderbrev 1 Vest-Agder (1467-1614), s. 140-141, Statsarkivet i Kristiansand) samt (Hans Seland: Tvo gamle brev, Grannen nr. 3, 1926, s. 46-47). Jeg har skrevet om Osmund Søyland i årsskriftet for Flekkefjord historielag 2006. Han hadde bl.a. sønnen Bodvar Osmundsen Fedog i Gyland, nevnt 1594-1617.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

JanNå faller dette ikke bare litt men mye utenfor debatten;Om Osmund Søyland er identisk med Osmund Bodvarsson n 1590 er ikke mulig å lese ut fra de to brevene. Det finnes jo som du sikkert kjenner til flere brev fra området som behandler nevnte gårder, og som muligens gir svar på spørsmålet.I 1590-brevet blir Osmund Bodvarsson (2 av 6 lagrettemenn) sendt til en utgammels dame, Maritte Toresdotter, sammen med Tor og Jens, for å få ytterlige bekreftelse på grensen mellom Loge og Sunde. Det tyder på at de er vanlige lagrettemenn som opptar vitneutsagn, og ikke i egenskap av sin alder.Dersom OB 1590 skal være identisk med OB 1547 må samme være minimumm 73 år i 1590. Mulig, men ut fra sammenhengen tvilsomt.Nå er avstanden stor fra Eikeland i Kvinesdal 1547 til Eigeland (vel Ytre Eikeland i Sør-Audnedal i 1528) i Audnedal (DN VII, nr. 653), men sammenholdt med VII, nr. 764 (1544) som viser sammenhengen mellom Syrdal og Kvinesdal tyder det meste på at Osmund Bodvarsson 1528 er identisk med ham i 1547, Alderen tyder også på det.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Karin (416):Du stilte spørsmålet 'Hvilke relasjoner kvalifiserer for å betegnes som venn(egave) i middelalderen?'Jeg forstår det slik at du er ute etter å få avklart om det fantes en egen definert gruppe 'venner' som kvalifiserte til en spesielt type gave, da f.eks i innen lovverket. Dette kan jeg ikke se at skal være tilfelle.Termen vennegave finner vi oftest i formelverk til diplomer som er avfattet om forlik i saker hvor vi mange ganger ikke kjenner til slektskap mellom partene.Det er mulig at en rettshistoriker burde på banen for å gi deg et mer fyldestgjørende svar. Termen vennegave, eventuelt frendegave har jeg hittil ikke funnet noen av mine oppslagsverk, så svaret er basert på mine egne enkle empiriske undersøkelser.Are

[Gjest Karin Romstad]

Hei AreGod morgen. Takk for svar. Jeg spurte fordi jeg trodde noen hadde forsket på betegnelsen frende/venn. Det er ikke så mange eksempler å finne på vennegave/venn. Men jeg har funnet et fra 1374, der venn er brukt om fetter, bror og farbror. I et diplom fra 1371 der Knut Algotsson pantsetter jord til Gaute Eriksson, skal vedlikeholdet av eiendommene takseres av to frender på hver side. Det sies ingenting om hvem som skal forestå takseringen, men diplomet bevitnes av herr Narve Ingvaldsson og Magnus Amundsson (Sture?).LenkeDiplomet sier ingenting om hvem disse vennene skal være, men Narve Ingvaldsson kan forsåvidt ha en relasjon til Gaute, hvis Narve kan være i slekt med Arvid Ingvaldsson som var g. m. (ei Oddadame?)Ingrid Simonsdatter.Forøvrig er jeg enig med Kristian at innholdet i denne saken kan overføres til vår tid. Som bonde og grunneier er dette et vanlig middagstema, nemlig hvem har retter til hva, hvor og hvorfor, spesielt aktuelt i disse tider grunnet småkraftutbygging.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jan (420)Et lite apropos til DN VII, nr. 770:Brevet blir i tillegg til de fire lagrettemennene forseglet av Boduar Taraldsson.Jeg har luktet på om han kunne være far til Osmund Bodvarsson n 1528-47, men heller vel til at han kan være far til Osmund Bodvarsson n 1590.At det er slektsmessige forbindelser mellom alle disse Bodvarene ser jeg som naturlig.Det finnes også en Baduord Øffre Nordhassel i 1617 som har 1 h 5 eng. i gården og en Thorchild (!) med det samme.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja her vart det mykje rart etter kvart, ser eg!Å blande inn hyttekjøp for Lars, ulike Bodvarar fleire hundre år seinare i distriktet kring Kvinesdal, og kona til Bergensrådmannen Arvid Ingjeldsson i debatten, er heilt utruleg ! Eg kan ikkje sjå at disse momenta kan bringe noko som helst nytt inn i debatten kring Torgils farsopphav.Eg kan heller ikkje sjå at det er kome fram noko som helst overbevisande argument som skulle tilsei at Torgils faktisk var son av enten Torvald Toresson og/eller Sigrid Olavsdatter.Derimot har Valtjov Torkelsson, i 1292, alder til å kunne ha både ein vaksen son og svigerson. Konteksten elles i brevet, frå 1292, gjer dette mest truleg.Så får heller Kristian, Karin, RN og sikkert fleire, meine at Torgils var ein son av herren til Papey på Shetland.