[#43592] Gjertrud Hagerup i Fuglvåg, var ho av same slekt som Gjertud Søfrensdtr. Remmem?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dette er barna til Nils Aagesen Find (-1715), kjøpmann på Molde. Sønene Aage og Michel var av ekteskapet med Johanne Friis, dei andre barna av ekteskapet med Sara Henriksdatter Hagerup.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Bjørn for desse opplysningane!Skulle også gjerne visst kven Sara Henriksdotter Hagerup var dotter til. Kunne ho vera ei sonedotter til Richart Richartsson Hagerup d.y. og kona Kirsten Laugesdotter? Er det nokon som kjenner til ein Henrik Richartsson Hagerup som kan vera far til Sara? Samtidig som dette ser truleg ut, ut frå namnebruk, men kanskje litt tvilsamt ut frå kronologiske tilhøve. Ser at John reknar opp 3 born til Richert og Kirsten i innlegg nr. 45. Men han nemner også at dei har minst to born i tillegg til dei tre.

[Gjest Finn Oldervik]

I tråd nr. 7668, Forbindelse Hagerup/Irgens og Falkener har Randi Broli eit interessant innlegg. I denne debatten hadde det vore hevda at ei Helle Andrea Hagerup på Røros var dotter til bergskrivar Peder Richartsson Hagerup. Randi Broli fortel at i eit spørsmål som Aage Irgens svarar på i NST 13 (1952), opplyser han at Helle Andrea var ei Henriksdotter. Vidare fortel Randi Broli at det også var ei Gjertrud Henriksdotter Hagerup f. ca 1670 på Røros som var gift med Ole Pederson Dybdal (ca 1659 – 1730 Røros). Randi Broli har også god kunnskap om Sara Henriksdotter g.m. Nils Ågesson Find (Finne). Ho fortel at alle dei tre Henriksdotrene har søner som heiter Henrik og døtrer som heiter Anna. Helle og Gjertrud sine døtrer heiter begge Anna Margrethe, medan dotra til Sara heiter Anna Johanne. Anna er da truleg oppkalla etter mor til ”systrene”, medan Johanne, som andrenamn til Sara si dotter helst må vera etter første kona til Nils, Johanna Friis. Desse ”systrene” var altså født kring 1670 og foreldra heitte Henrik og kanskje Anna. Både Henrik og Anna kunne vera av Hagerupslekta.Så spørs det om nokon er i stand til å kopla såpass uvanlege namn som Sara, (Gjertrud) og ikkje minst, Helle Andrea til eit ektepar Henrik og Anna (Anne), samtidig som ein av dei er av Hagerupfolket.

[Gjest Per Nermo]

Niels Aagesen Find var s. av Aage Nielsen Find og Bodil Laugesdatter, sistnevnte d. av Romsdals-fogden Lauge Nielsen og søster av Kirsten Laugesdatter, g.m. skipper Richard Richardsen Hagerup (død 1703).

[Gjest Per Nermo]

I hvilken rekkefølge var Nils Aagesen Find g.m. Johanne Friis og Sara Henriksdatter Hagerup ?

[Gjest Finn Oldervik]

Sara Henriksdotter Hagerup er oppført som arving etter sonen Lauge i 1734 og må difor vera den siste kona til Nils Ågesson Find.

[Gjest Per Nermo]

(102:) Kronologisk passer Sara far 'Henrik Hagerup' bedre som bror av Richard Richardsen Hagerup (1642-1703).

[Gjest Per Nermo]

Hvis 'Henrik Hagerup' ER bor av Richard Richardsen Hagerup så er jo oppkallings-kilden Gjertrud 'i boks' gjennom brødrenes mor Gjertrud Sørensdatter (Anna's søster).

[Gjest Michael Moum]

Har en Henrich Hagerup f omkr 1687 som sønn av Peter Richardsen Hagerup og Elisabeth Irgens.En datter av Peter og Elisabeth var Gjertrud Hagerup, f. omkr. 1684 d. 30/8 1731 i Trondheim.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er samd i at det høver betre at ein eventuell Henrik Hagerup er bror til Richart f, ca 1642 enn ein seinare generasjon. Gjertrud kan sjølvsagt vera attkalla etter Gjertrud Søfrensdotter, men kvifor har alle ei dotter Anne om ikkje mora til dei tre heiter nettopp Anne? Eg trur neppe at alle tre kallar att ei 'gammeltante'. Randi Broli kjem elles med framlegg om at det det var kapellanen i Veøy Henrik Pedersson som var far ril Henriksdøtrene og at mora var av Hagerup-folket. For meg verkar han å vera noko gammal, men som vi veit kan sume mannfolk vera seige når det gjeld barneproduksjon.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg 109.Den Henrik du nemner der er nok ein generasjon for ung. Døtrene til den Henrik vi søkjer etter er f. kring 1670. Sjå m.a. innlegg 41 der Peter Richartsson er rekna opp som ein av mange i ein stor søskenflokk ( men ingen Henrik). Peder var i følgje Randi Broli formyndar for Helle Andrea Henriksdotter Hagerup. Peder (Petter/Peiter) kunne jo vera farbroren hennar?

[Gjest Finn Oldervik]

Til mitt eige innlegg 100.Det skifteutdraget eg gjengjev der er ein kopi eg kjøpte frå Statsarkivet i Trondheim (saman med alle andre ekstraktar dei hadde frå Nordmøre) i sin tid. Eg fann tilfeldig ein ekstrakt eg har gjort sjølv frå det same skiftet. Det går for det meste ut på det same, men nokre fleire detaljar er med. M.a er det oppgjeve at Anna Johanna er hos Peder Strøm på Borgen på Sunnmøre (Kven er det?). Der som statsarkivet har transkribert til Bolle står det Boel. Vidare står det at halvbroren Michel Nilsson var død i Molde og at han hadde vore gift med ei Regina. Om Åge er det sagt at 'han farer som skipper fra Trondheim'.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder Olsen Strøm (1682-1741) var sokneprest i Borgund 1721-41. Som 'dobbel' og barnlaus enkemann ekta han i 1723 Gunhild Susanne Hagerup (1687-1764), datter av Hans Hagerup, sokneprest i Kvernes, og Ellen Schøller.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Bjørn for den interessante opplysninga. Kunne da Peder og Gunhild Susanne vere foreldre til den berømte Hans Strøm, eller har Peder ingenting med Hans å gjera?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder og Gunhild hadde fire barn, m.a Hans Strøm.På Gåsholmen, like sør om prestegarden i Borgund, budde det ellers ei Hagerupdame på Hans Strøm si tid, Anne Margrete Sørensdatter Hagerup, som det blei halde skifte etter i 1762 (Margarethe Gaasholmen). Ingen arvingar er nemnte. Gravlagt 5. september 1762: Anne Margrete Sørensdatter Hagerup, 70 (sic) år gammal. Anne Margrete var søskenbarn til fru Strøm.Anne Margrete var gift med tollbetjenten og kremmaren Tyge Davidsen på Gåsholmen, som døydde i 1722. Dei hadde barna Søren (1698-1718), David Tygesen (1701-

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Bjørn for fleire utfyllande opplysningar om Hagerupslekta. Dahl (2000) oppgir at Ingeborg Søfrendotter Hagerup var gift med klokkar i Nordal, Ole Jonsson og andre gong med ein Lars Hjelm. Veit du om dette stemmer, eller er det slik som du skriv at ho var gift med Oluf Eriksson Dale?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg siterer fra mitt eige manuskript om borgarseta på Sunnmøre 1570-1870 (der alle opplysningane er sjekka):D a l e b øVed sjøen under garden Dale finn vi Dalebø, like ved Norddal eller Dale kirke og i midtpunktet av Dale skipreide. I alle fall i 1750-åra var det kremmarar i verksemd her. Den første vi høyrer om var LARS THORESEN HIELME, bondeson fra Hjelme i Valldalen, som svarte handelsskatt 1751-56. Han var første gongen gift med Ingeborg Sørensdatter Hagerup, som var enke etter klokkaren Oluf Eriksen Dale som kanskje hadde handla her før. Lars Hielme levde til 1768. Klokkaren OTTE FRIEDRICH SCHIERENBECH, ein bergensar, svarte handelsskatt her 1755-56. Han kan ha handla her tidlegare med. Han døydde 1757. Seinare ingen handel, så vidt eg har funne ut.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vil gå litt tilbake til mitt eige innlegg nr. 103, der dei tre Henriksdøtrene Hagerup vert omtalt og drøfta. To av desse døtrene bor på Røros og heiter Gjertrud og Helle Andrea. Den tredje vart gift med Nils Ågesson Find og heiter Sara. Gjertrud er jo eit typisk Hagerupnamn (Sjå m.a. namnet på denne tråden), medan dei to andre kvinnenamna truleg kjem frå andre sida. Svært mange kvinnegreiner av Hagerupslekta nytta dette slektsnamnet, så vi kan ikkje veta sikkert om dei tre systrene har teke namnet frå far eller mor.I innlegg 110 nemner eg at Randi Broli ymtar frampå om at kapellanen i Veøy Hr. Henrik Pedersson kunne vera far til Henriksdøtrene og at mora kunne vera ei Hagerupdotter, kanskje helst ei Anne (Anna) Hagerup.I sin artikkel 'Hvorfra stammer slegten Hagerup' av S. H. Finne-Grønn i Norsk personalhistorisk tidsskrift B. III 1926, har forfattaren ein fyldig og interessant artikkelen som også er nemnd tidlegare i denne tråden. I samband med skiftet etter Anders Richertsson Hagerup, hytteskrivaren på Tolga, nemner Finne-Grønn eit sølvbeger med initialane; H. P. S : A. R. D. 1668. 'At her skjuler sig en søster av Anders Hagerup kan neppe være tvilsom,...' skriv Finne-Grønn. Han koplar ho imidlertid til den Hagerup-kvinna som var gift med Ole Pedersson Dypdal og ho veit vi no at heitte Gjertrud Henriksdotter Hagerup og ikkje f.eks Anne Richardtsdotter Hagerup som initialane helst må tyda. No var jo vi på jakt etter nettopp ei Anne gift med ein Henrik, og initialane på begeret kan jo tyda nettopp det.Forklaringa og samanhengen vert då helst som følgjer; Anne var søster til Anders Richardsson Hagerup f. ca 1652. Kring 1668 (årstalet på begeret) vart ho gift med kapellan i Veøy, Hr. Henrik Pedersson. Etter å ha gjeve liv til tre døtre døydde så Anne og enkemannen og dei små borna vart attsitjande åleine. Til å hjelpa seg med borna og husstellet fekk han tak i søskenbornet til kona, nemleg Karen Hansdotter Hagerup, ho som seinare vart gift med Jon Eriksson Herdal el. Jämt på Støren. Ei Karen Hansdotter er nemleg nemnd som forstanderinne hos Peder i 1676 (Dahl 2000). Truleg kom nokre av borna til Henrik og Anna til morbrørne sine på Røros og Tolga. Peter Richartsson på Røros er nemnd som formyndar for Helle Andrea Henriksdotter, medan Gjertrud Henriksdotter vert gift på Tolga der broren Anders held til. Den siste dotra, Sara, kjem truleg til slektningar i Romsdalen eller på Nordmøre. To år etter at Karen Hansdotter vert nemnd som forstandarinne hos Henrik Pedersson er ho kome i teneste hos Reinholt von Hoven og same året vert ho gift med presten på Støren, Jon Eriksson. No var det heller ikkje så veldig langt mellom Støren og Røros. Kanskje var det på denne tida at Henriksdøtrene vert spreidd, men det kan og vera at dei kom til slekningar då faren døydde mellom 1678 og 1683. Det siste året er nemleg Henrik nemnd som død, då det var hans etterleverske som betalte familieskatt (Dahl 2000). Av dette kan vi då utleia at Henrik gifta seg igjen mellom 1676 og 1683.Om denne hypotesa held seg, så kan vi altså føya til nok ei dotter blant borna til Richert Richertsson d.e. og kona Gjertrud Søfrensdotter (Hagerup). Ho heitte altså Anne og var truleg oppkalla etter morsøstra.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Fra skiftebok nummer 4 for Romsdal (1702-06) kan eg melde følgande (folio 43B): 26. mars 1703 blei det halde skifte i Bjørnsund etter 'Giertrud Richertsdatter'. Gjenlevande ektemann var 'Daniel Joensøn' og einaste barnet var 'Anne Catharine Danielsdatter'. Buet var grundig fallitt (aktiva 130 daler, passiva 238). Eg har vidare notert at datra også blei kalt 'Anne Marte' i denne sammenhengen. I skiftet er det tydelig opplyst at einaste barnet til Gjertrud Richertsdatter, Anne Cathrine (eller Anne Marte), sin formyndar var morfaren 'Richert Richertsen'.Her er vi altså, kanskje, komne tilbake til eit kvinnenamn i denne slekta: Anne Margrete. Dette namnet går ofte igjen seinare.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Bjørn for utgreiinga om ektemennene til Ingeborg Søfrensdotter Hagerup (innlegg 117). Eg satsar på at du er meir å stola på enn Erlandsen (som Dahl siterer i Dahl (2000) s. 217). Takk også for opplysningar om kjelda til skiftet etter Daniel Jonsson og Gjertrud Richertsdotter d.y. (innlegg 119).Når det gjeld namnet Anne Margrethe, så var det kanskje Hr. Søfren Hansson Hagerup til Kvernes død 1681 som først nytta dette namnet på ei dotter? Det kan jo vera at også dotter til Richert d.e. si dotter Anne(a), heitte Anne Margrethe. Når to av døtrene hennar kallar sine døtre for Anne(a) Margrethe, så var det helst fordi mormora (til dei to) heitte dette.Elles er det grunn til å reflektera over at både Hans Richartsson (sagbrukaren) og Richert Richertsson (tollaren) hadde ei dotter som heitte Karen. Var det svigermor til dei to som heitte dette tru? Denne svigermora skal jo vera dotter til kyrkjeskrivar Anders Eriksson på Alstadhaug. Namnet på kona til Hr. Søfren Andersson på Bud er vel så langt ikkje kjend så vidt eg veit?

[Gjest Randi Broli]

Det var artig å se at Henriksdøtrene Hagerup bringes inn her.Det bekymrer meg litt at det ikke er nevnt noen barn hos hr Henrik Pedersen i Veøy ved familieskatten i 1676. Husstanden besto iflg Dahl av hr Henrik selv, hans forstanderske Karen Hansdtr, en kokkepike, en budeie og en arbeidsdreng.Var det kanskje en aldersgrense for barn som skulle føres opp? Hos Andreas Eriksen Bredal, sogneprest i Veøy 1671-86, er det heller ikke nevnt noen barn i 1676, men i 1683 har han plutselig fem.Hvem denne Henrik Pedersen kan ha vært er ikke godt å si. Kanskje kunne han identifiseres i en eller annen universitetsmatrikkel. Hvis han skulle være far til Henriksdøtrene er det lite trolig at han hadde slekt i nærheten til å ta formynderskapet for døtrene.Kapellanstillinger fikk man ofte gjennom bekjentskaper. Sogneprest i Veøy fra 1654 til 1671 var Henrik Zachariasen Holck, og han var også kapellan der til 1653. Henrik Pedersen nevnes først i 1657 da han var fadder, men han kan vel ha vært der fra 1653/54. Hvis han da var 25 år kan han være født ca 1628/29, men dette blir jo bare gjetninger.

[Gjest Gine Olsen]

Hei!En kort tilbakevending til Finn Olderviks innlegg (15)Skiftet etter Hans Hansson Hagerup f. 1650 i Trondheim og død 1697 som prest på Kvernes var jf. innlegg 15 den 28.07.1697 og Finn skriver her at 'Ved dette skiftet var det ei mengd med sølv som var merka, ofte både med årstal og initialar, men dette skal eg koma attende til.'Har du mulighet for å komme med informasjon om det merkete sølvet, Finn? Evt. kan du sende til min e-post: gine.olsen@hotmail.com - Hans Hansen Hagerup fra Kvernes er jo kommet litt på sidelinjen i senere innlegg.På forhånd takk!Mvh. Gine.

[Gjest John H. Aarønes]

Herlof Grüner skriver i Romsdal sogelags årskrift: Veøy prestebols eiendommer og inntekter i 1664(Start sitat)Huskapellanen Henrik Pedersen, som soknepresten klager over, vet vi lite om. Han er ikke nevnt i folketellingen 1664. Han nevnes første gang av Henrik Sakariassen Holch i 1664. Han kan ha fått sin utdannelse ved en høyere skole (Trondhjem) og av rektor blitt anbefalt som bekvem til en kapellantjeneste eller ban kan være identisk med den Henricus Petri Findius som er student ved København Universitet 1662. 1669 finner vi ban bosatt i Flovikholm. Hans formann der var Rasmus Paulsen (Romsd. Sogelags årsskr. 1965 s. 34.) 1664 er Rasmus Paulsen død, og enka med sønnen Jakob bor i Flovikholm. Det er mulig at Henrik Pedersen er blitt gift med enka etter Rasmus Paulsen. Vi finner ban i Flovikholm nevnt som kappellan Henrik Pedersen fram til 1678, men 1679 er hans enke boende der. 1682 bor salig Henrik Sakariassens enke der. Hun var enke etter soknepresten. Enken etter Henrik Pedersen var da flytta til Nesje. Hvor Henrik Pedersen var kommet fra, vet vi ikke sikkert, men det er sterke indisier at han var av den gamle Nesjeslekta og tilhørte de ætter som nevnes i Nesjediplomene av 1640 der Mogens Stenså var førstemann av de odelsberettigede. 1671 eier Henrik Pedersen 2 våg 1 pund fiskeleie i Sør-Nesje. Like ens i 1675 og 1676. 1678 betaler han koppskatt for seg og hustru 4 rdl. og for en dreng og en tøs 4 rdl. Senere d. å. nevnes hans enke som bruker av 2 våg 1 pund fisk i Nesje. Gården var nå oppdelt i flere bruk, og kappellanenka hadde den største gården. Henriks far er mulig den Peder Holst som drev stor trelasthandel med hollendene. Han er nevnt som Peder Holst på et gammelt hollandsk kart. Holst betyr skog. Peder må være godt kjent av de hollandske skippere. Peder hadde stabelplass på Karlsøya utenfor Nesje. 1613 fikk han 2 rdl. i bot for fortidlig leiermål med sin festemø Maren Jensdatter............Henrik Sakariassen Holch i 1664. Han kan ha fått sin utdannelse ved en høyere skole (Trondhjem) og av rektor blitt anbefalt som bekvem til en kapellantjeneste eller ban kan være identisk med den Henricus Petri Findius som er student ved København Universitet 1662. 1669 finner vi ban bosatt i Flovikholm. Hans formann der var Rasmus Paulsen (Romsd. Sogelags årsskr. 1965 s. 34.) 1664 er Veøy prestebols eiendommer og inntekter i 1664 død, og enka med sønnen Jakob bor i Flovikholm. Det er mulig at Henrik Pedersen er blitt gift med enka etter Rasmus Paulsen. Vi finner ban i Flovikholm nevnt som kappellan Henrik Pedersen fram til 1678, men 1679 er hans enke boende der. 1682 bor salig Henrik Sakariassens enke der. Hun var enke etter soknepresten. Enken etter Henrik Pedersen var da flytta til Nesje. Hvor Henrik Pedersen var kommet fra, vet vi ikke sikkert, men det er sterke indisier at han var av den gamle Nesjeslekta og tilhørte de ætter som nevnes i Nesjediplomene av 1640 der Mogens Stenså var førstemann av de odelsberettigede. 1671 eier Henrik Pedersen 2 våg 1 pund fiskeleie i Sør-Nesje. Like ens i 1675 og 1676. 1678 betaler han koppskatt for seg og hustru 4 rdl. og for en dreng og en tøs 4 rdl. Senere d. å. nevnes hans enke som bruker av 2 våg 1 pund fisk i Nesje. Gården var nå oppdelt i flere bruk, og kappellanenka hadde den største gården. Henriks far er mulig den Peder Holst som drev stor trelasthandel med hollendene. Han er nevnt som Peder Holst på et gammelt hollandsk kart. Holst betyr skog. Peder må være godt kjent av de hollandske skippere. Peder hadde stabelplass på Karlsøya utenfor Nesje. 1613 fikk han 2 rdl. i bot for fortidlig leiermål med sin festemø Maren Jensdatter.(Sitat slutt)Den nemnte Rasmus Paulsen vert av Grüner nemnt som truleg far til Rasmus Rasmussen Røvig, som det ser ut til vart gift med enka etter Hans Richardsen Anne Sørensdatter.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for gode bidrag frå Randi, Gine og John (Innlegg 121, 122 og 123). Innlegga frå Randi og John må eg tygge litt på, medan eg skal prøve å oppfylle lovnaden min i innlegg 15 om at eg skulle leggja inn dei notatane eg har gjort om det merka sølvet i skiftet etter Her Hans Hansson Hagerup i 1697.Gull merka; C.J.R. : K.N.D. 1677 (Helst Christian Jensson Rasbech og kona Karen Nilsdotter Helkand. Karen var søster til enka, Boel Nilsdotter)Gunnhild Melchiorsdatter. (Mor til Ellen Schøller, og dotter til Hemnepresten Melchior Jacobson Falch og Mille Audunsdotter frå Aspa))Sølv merka; E.C.S. : G.M.D. 1658 (Dette er vel foreldra til første kona til Hans. Dei heitte Eiler Christophersson Schøller og Gunnhild Melchiordotter (Falch) som vi veit).C.R C.N.D. (Ein kunne kanskje tru at dette også er Christian Rasbech og kona Karen Nilsdotter, men då må det i tilfelle vera feilnotert el. feillese).N.P.S : B.A.D.H. (Truleg foreldra til enka, Nils Pedersson og kone)H.R.S. : A.S.D. C.R. K.N.D (De første bokstavene står nok for foreldra til Hans, nemleg Hans Richertsson og Anne Søfrensdotter). Kva det siste står for veit eg framleis ikkje)E.C.S. : G.M.D. (Sjå ovafor!)H.P.L.K. : S.O.D. (Hr. Peder Larsson Krabbe og Susanna Olsdotter)E.C.S. S.C.D. (Ingen forslag)C.J.R. : K.N.D. (Fogden Rasbech og kona. Sjå lenger oppe. Desse bodde i Arasvika i Aure).H.H.S. : H.E.S. (Ingen forslag)Marite sl. Hr. Christophers 1685. (Dette må vel være Marit Søfrensdotter g.m. Hr. Christopher Olsson Røgh i Hemne. Er identiteten til Marit kjend, eller kan ho vera nok ei dotter til Hr. Søfren Andersson i Bud og dermed mørsøster til Hr. Hans?)H.H.S.H. (Må vel vera Hr. Hans Hansson Hagerup)A.O.S. : B.R.D. (Ingen forslag)M.S.H. (Ingen forslag)E.C.S. : G.M.D. 1663. (Framleis svgerforeldra til Hr. Hans)H.N.S.T. B.P. (Helst Hans Nilsson Tausan og Beret Pedersdotter Schelderup)C.C. A.R.D. 1665) (A.R.D. kan jo vera den Anne Richertsdotter som vi trur at kanskje vart gift med kapellanen Henrik Pedersson. Om så var måtte dette vera frå eit tidlegare ekteskap?)H.J.F. : G.H.D.L. 1677 (Kjem ikkje på noko i farten).P.D.A.C.S.O.H.G.H 1677. (Her skal det sikkert delast ein eller annan stad, men eg veit ikkje kvar)P.K. : M.S. (ingen forslag)E.Ø.M.C.D. (Det kan jo til nød vera Erik Ødensson og Maren Christensdotter, dvs. stiftsskrivaren på Kvalvåg Erik Audunsson og kona)J.M. G.H.D. 1677. (Truleg prost over Nordmøre og prest i Stangvik, Johan Mentzson og Gjertrud Hansdotter)G.G.M. : K.K.D.G. (Gjert Gjertsson Mumme og Karen Knutsdotter Glad).A.R.S.A.S. 1685 (Ingen forslag)T.O.S. : B.A.D. (Kjem ikkje på noko slik umiddelbart)N.B.H. R.S. A.S.D. (Ingen forslag her heller)J.R.B. S.T.D. (Ingen forslag)A.M.S H.K.D.K 1636 (Ingen forslag)H.H.E.S. (Ingen forslag)H.F.J. H.J.D.M. (Ingen forslag)J.A.M.S. 1677. (Ingen forslag)H.Z.H. : A.P.D.K. (Henrik Zachariasson Holch og Anne Pedersdotter Krabbe)H.J.O.S. : M.J.D.T. (Her. Jacob Olsson (Scanche) og Margrethe Jensdotter Tingvoll ?)A.C. 1677. (Ingen forslag)D.H.D.Buc 1677. (Ingen forslag)A.H.S.H. S.J.D. 1683 (Truleg Anders Hansson Hagerup og kona Sofie Jonsdotter. Sjå m.a. innlegg 50)S.H.S. : M.A.D.B. (Helst Søfren Hansson Hagerup og kona, Ingeborg Andersdotter Belter? Kanskje var Søfren gift to gonger?).H.R. E.Lossia (Ingen framlegg)J.N. gylden (?) M.B.P. (Ingen forslag. Her kan vera noko som er feillese)R.M.Lund S.J.D. R.W. 1677 (Det første står vel for Raphael Lund, men resten veit eg ikkje)P.C.S. J.L.D. 1677. (Ingen forslag)R.J.S. 1677 (Ingen forslag)B.P.S.K. : C.J.D. (Bertel Pedersson Kongel og Clara Jacobsdotter Buch?)P.N.S. 1675. Ingen forslag)A.H.S. A.G.D.R. (Skal det vera ei Gabrielsdotter Røgh til slutt?)1 morter med støter merket 1619 H.H.S. K.J.D. (Ingen forslag)en mindre merket 1596.En kiste B.H.D.K. 1647 (Ingen forslag)En kiste G.M.D.T. (Ingen forslag)Vonar at nokon kan supplere med fleire opplysningar. Eg kan ikkje garantera at alt er rett transkribert.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I innlegg (13)5. står det at Christen Hansen Hagerup var gift først 1682 med Else Aarhus, datter av Peder Nielsen Aarhus og Eline Olsdtr.Christens svigerfar må være samme mann som er omtalt andre steder som Peder Nielsen Aars (ca. 1630-ETT 1701) på Sandnes i Alstahaug. Det var skifte 13.2.1672 etter hans første kone, Elina Olsdatter, åpenbart samme kvinne som i (13)5. er oppført som Christen Hagerups svigermor.Jeg vet ikke hvor skillet går mellom Aarhus og Aars eller om det opprinnelig var samme navn. Men etterhvert ble det vel klart adskilte navn.Har forsøkt å henge på debatten i denne tråden. En sak jeg lurer på er hvor Hans Hagerup (Anne Hagerups antatte far og Hans Hansen Hagerups antatte farfar) kan/skal plasseres inn i rekka rundt sogneprest Anders Christensen i Hjørlund?For det må han vel om Finne-Grønns teori skal slå inn?Beklager om jeg slår inn åpne dører. Men ber om forståelse for at jeg er blitt litt svimmel blant alle Hans'ene;-}Hilsen Torgeir