Jump to content
Arkivverket

[#45237] Bergiut Torlevisdatters formødre og -fedre


Guest Johs H Hammer

Recommended Posts

Guest Tore Hermundsson Vigerust

Færøyenegodset til Benkestokk (og andre norske adelsslekter) er forøvrig godt dokumentert i en jordebok for Færøyene fra 1580-årene som er utgitt i kildeskrift på Færøyene.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

ToreNår du skriv om sjuande, meinar du kanskje talet på fødslar mellom dei to giftesjuke?Elles finst det noko liknande kjeldemateriale som det du nemner i (152) for dei andre Vesterhavsøyane også?

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Kan man finne noe ut om hvordan de fikk godset der av denne jordeboken, mon tro?Den gamle tradisjon om at dette var Smør-arv, er jo tildels bekreftet ved forliket etter Magdalena Bagge.Men 'den store rente' som det ble vist til i 1541 for Trond Benkestoks del, hvor kom den fra, mon tro?

Link to post
Share on other sites
Guest Tore Hermundsson Vigerust

Med syvende ledd menes vel at syvmenninger og nærmere skyldnere måtte søke om disp.(?) Firmenninger måtte ihvertfall søke (og betale).Jeg eier ikke et eksemplar av Færøyene-jordeboka, har kun sett det i bibliotek i København, så jeg kan ikke slå opp i den. Såvidt jeg husker, er ikke godsets proveniens forklart, men derimot i forordet, og i en anmeldelse av utgaven, som står trykt i (D)HT.

Link to post
Share on other sites
Guest Jo Rune Ugulen

Det stemmer nok ikkje heilt dette med sjuande ledd, Tore. I tidleg mellomalder galdt rett nok dette forbodet for heile sju ledd rekna frå felles stamforeldre, det vil altså seia det som må kallast sjumenningar. På Laterankonsilet i 1215 vart dette redusert til fire ledd, altså firmenningar, men det er framleis svært mange personar det då er tale om. I tillegg var det forbode å gifta seg med inngifta slektningar, fadrar og jamvel dei ein sjølv vart døypt saman med! Dette forbodet var ikkje alltid like enkelt å handheva, sjølv om det er mykje som tyder på at det dels vart etterlevd – i det minste der ein hadde oversyn over slektningane sine i fire ledd. Sjølvsagt var det også mogleg å få dispensasjon frå ekteskapsforbodet, men det kravde dels store tilskot av meir jordisk karakter til pavekassa, og dette medførte at det i hovudsak var velståande personar som hadde råd til å skaffa seg dispensasjon.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore Hermundsson Vigerust

Ok, firmenninger altså.Hvis Geirr I Leistads teori er riktig, skulle Torgaut Jonssons hustru, Gjertrud Guttormsdatter, være tremenning til Sigurd Havtoresson (Agnes' far).

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

(114/Tore Vigerust:) Du skriver her at ''Torgaut Jonsson var gift med Gjertrud Guttormsdotter, en datter av herr Guttorm Eiriksson''. Men var ikke Gjertrud heller en datterdatter av (sysselmann i Gudbrandsdalen) Guttorm Eriksson ? Jeg har notert meg at han hadde en (ukjent) datter som 1. g. var g.m. Guttorm Bergsveinsson og med ham fikk Gjertrud (g.m. Torgaut, fehirde i Tønsberg). Er dette feil ?

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Jeg klarer ikke finne ut hvordan linjene ev. er, som skulle gjøre Gjertrud Guttormsdatter til tremenning av Sigurd Havtoresson. Hvem er deres felles 'oldeforelder' ?Hvis innholdet i #158 er rett, så blir imidlertid Gjertrud's mor tremenning med Sigurd Haftoresson gjennom hans Jon Ivarsson Raud som altså muligens er bror av Erik Ivarsson (Hudfat), Gjertrud's oldefar gjennom Guttorm Eriksson.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore Hermundsson Vigerust

Som omtalt ovenfor, er Geirr I Leistad den siste som har arbeidet faglig med disse slektsproblemene, og hans arbeid er publisert i Asker og Bærum Historielags skrift 37, 1997, s. 311-346.Geirr mener at Guttorm Eiriksson var far til Gjertrud Guttormsdotter, som var gift med Torgaut Jonsson. Guttorms slektskap med Havtoresønnene er beskrevet ovenfor.

Link to post
Share on other sites
Guest Are S. Gustavsen

Dog er ikke hustru Gjertruds patronym kildebelagt. Hun er kun nevnt som hustru Gjertrud i forbindelse med en donasjon gjort til Rygge prestebol av Benedikt Nikolasson og hustru Ulvild ( Biskop Eysteins jordebog, 1879, s. 517).Are

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Ja, i såfall blir Gjertrud Guttormsdatter tremenning med Sigurd Haftoresson gjennom dennes farfar Jon Ivarsson Raud dersom Jon er bror av Erik Ivarsson (Hudfat), Gjertrud's farfar gjennom Guttorm Eriksson.

Link to post
Share on other sites
  • 4 weeks later...
Guest Johs H Hammer

I web-debatt 52358Lenkehar Finn Oldervik i innlegg (26) framholdt at Torleiv Erlingssons våpen i 1426 ikke var oksehode i rosenkrans, men ett med et ”flue”-motiv.Tore Vigerust skriver i Benkestok-rapporten at Torleiv Erlingsson førte våpenet oksehode i rosenkrans. Jf også innlegg (63).Tore, aksepteres dette ”flue”-våpenet som Torleiv Erlingsson (Oxe) sitt? Jf at du tidligere har påstått at Torleiv Erlingsson førte ’oksehode i rosenkrans’?I innlegg (76) i samme debatt framsetter Leiv Magne Apelseth en teori om avstamningen til Erling Einarsson, som sønn av Erling Torgilsson. En passant plasserer han Torleiv Erlingsson inn her.I innlegg (103) i nevnte debatt framsetter Finn Oldervik en konkurrerende teori om at Erling Einarsson i Hildugard stammer fra Erling Vidkunnsson på sin mors side, og at han var gift med en datter av Jon Brynjulvsson. Han holder også muligheten åpen for at Torleiv Erlingsson kan være Erling Einarssons sønnesønn.Leiv Magne, hva er grunnlaget for at du i innlegg 76 skriver at giftingsgava trulig omfattet en eller flere gårder i Brønnøy?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Johs. Eg må lov å protestera litt på det du skriv. Du hevdar m.a. at eg set fram ein teori om at Erling Einarsson i Hildugard stammer fra Erling Vidkunnsson på sin mors side. Eg har ikkje i seinare tid hevda at Erling Einarsson i Hildugard nedstammar frå Erling Vidkunnsson, men at den Erling Einarsson som gjev Ornes til Ingeborg, dotra si i 1380, har eg derimot hevda nedstammar frå Erling Vidkunnsson. Eg har med andre ord aldri fullt ut akseptert at Erling Einarsson frå 1380 er identisk med Erling Einarsson i Hildugard. Men eg vil heller ikkje for visst hevda at han ikkje er det.

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer

Beklager Finn, og takk for korreksjonen, og takk Tore.Men kanskje skulle en heraldiker se litt på dette våpenet (nr 208) og sammenligne med våpenet til Bjarne Erlingsson (nr 205). Motivmessig er de helt forskjellige, men det er noe mønsterlikhet som vekker en lekmanns nysgjerrighet.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Johs 171) Eg ser den same likskapen som du gjer mellom dei to våpna, kva gjeld mønster. Den einaste utanom dei to som minner litt om det same er faktisk Jon Haftoresson (Sudrheim ?) 277.

Link to post
Share on other sites
Guest Johs H Hammer
LenkeEr det noen som vet hvem denne Ingeborg Sigurdsdatter er? Diplomet sier at hun arvet gårdene etter sine foreldre.Vi vet at Svale Ølversson eide sjøhusene i Galgen. Og vi vet at Trond Benkestok i 1473 eide i Ytre Galgen, jf (16) og (109). En hypotese kan være at Ytre Galgen er arv fra Svale. En annen hypotese, hvis det ikke er en mer spesifikk hypotese, er at det var arv fra Tord (Thorer) Jonsson?Kan Ingeborg i så fall rett og slett være datter Ingeborg til Ulvhilde Jonsdatter, som vi ikke vet hvem var gift med?
Link to post
Share on other sites
  • 2 months later...
Guest Johs H Hammer

Knut Hansen, du har i en annen diskusjon[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=58150&juledag=>Lenkeinnlegg (76) hevdet at Trond Benkestok fikk Meløy kapellkirkegods.Jeg har i mine notater skrevet følgende om dette:«Inger til Austråt stevnet Trond B til å møte for retten i Bergen 29. juli 1539 om Meløy og Meløy gods, Øren og Ørens gods. Trond skriver seg til Meløy første gang i 1539. Vi kan jo da gjette på at han gikk seirende ut av saken. Han samlet gods i Joranger i Luster i 1527, så man regner med at han da bodde der. Ikke før 1541 fikk han forleninger igjen, det var først Meløy kapell med underliggende gods samt Sunnmøre len.»

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Jeg har aldri forstått Knuts påstand her om at Meløykapellgodset skulle være en slags gave til Trond B. Dette må da være en helt vanlig forlening på linje med den vi ser for f.eks. for Sunnmøre len, som han også får forlening på. LenkeKapellgodset må da være noe annet enn Meløy og Meløy gods? Jeg vet ikke hvor lenge dette kapellgodset bestod som en egen forlening, eller om det eksisterte såpass lenge at en kan se konturene av det når kildene blir rikere utover 1600-tallet? Hva var forresten grunnstammen i det senere Irgensgodset? Kunne kapellgodset ha blitt en del av dette?Siden Tore Vigerust og noen andre er så glade i disse hypotesene mine, så kan jeg jo legge fram følgende hypotese for hvordan Trond fikk tak i Meløy- og Ørengodset. Tronds mormor, Margrethe Ivarsdatter (Aspa) arvet godset (gammelt Bjarkøygods) etter sin far, sammen med en del gods på Vestlandet (gammelt Giskegods). Gjennom moren, Adelus Eriksdatter Kruckow blir Trond Benkestok eier av mye av dette. Margrethes søster, Jorann Ivarsdatter på Trondenes arver også gods i Nord-Norge, m.a. noe i Meløyområdet, noe i Salten osv. (gammelt Bjarkøygods), samt at også hun arver en del Vestlandsgods (gammelt Giskegods), der bl.a. sønnesønnen, Christopher Trondsson får utlagt sin arvepart.Kanskje ikke den mest sannsynlige hypotesen jeg har laget, da Trond utmerket godt kunne ha arvet Meløygodset fra sin far også. Så vidt jeg husker, så viser Kristine Benkestoks anevåpen at Adelus og Torleiv måtte være i slekt og begge av Smørslekten. Etter mine beregninger var de 5-menninger.

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.