[#45242] Giskeherren Erling sine mågar - kor mange og kven?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Gikk litt i surr der, ja. Men kva skal togna her tyde? Har mellomaldergenealogane somna?

[Gjest Trond Slettahjell]

Skal innlegg 22 forstås slik at Herdis Torvaldsdatter også var ei kone til Erling Einarson i Hildugard, og at begge var død før 1363?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Herdis Torvaldsdatter var neppe gift med Erling Einarson i Hildugard.Allereie i 1332 var Herdis enke etter riddaren Svein Sigurdson (Lenke ) og eg kjenner ikkje til at ho blei gift igjen. Det har vore spekulert i om ho kunne ha vore gift med riddaren Bjarne Erlingson den yngre (son til Erling Vidkunson) og ymse andre.Erling Einarson levde i vissa enno i 1380 (sjå ovafor).

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg er skeptisk, Bjørn

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Vi treng skeptikarar, Tore! Men kva er du skeptisk til?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg er enig med Bjørn. Oppfatningen av at Herdis var gift med Erling i Hildugard må skyldes en feiltolking av kildene.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Litt pirk. I innlegg 21fjerde avsnitt er det gjengitt feil påstand: ” Fru Margareta Eilifsdatter kundgjör at Sigurd Jonssön er hendes nærmeste levende Arving”” at jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.”, noe som er en korrekt uttale, og at det ikke skal underforståes at Sigurds søstere er i samme arveklasse.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Så søstrene til Sigurd Jonson var altså ikkje mellom arvingane til Margrete?

[Gjest Lars Løberg]

Nei, Knut har rett. Sigurd går foran søstrene. De tilhører ikke samme arveklasse.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Men dei var jo arvingar for dét (altså sjølv om dei låg i arveklassen etter broren)? Eg skulle ellers ha likt å vite korleis arven etter Margrete faktisk blei fordelt.

[Gjest Lars Løberg]

Nei, søstrene til Sigurd fikk ingen arv etter Margrete Eilivsdotter. Så lenge Sigurd var i live tok han alt alene.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, siden du mener at Søstrene til Sigurd arvet Margrete, hva var det de arvet?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg meinte og meiner at dei var arvingar (om enn etter broren, etter lova), men eg har ikkje peiling på om dei faktisk fikk noke av arven eller, eventuelt, kva denne besto av.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.DN b.VI nr. 83, Er det noen som kan pirke inn med teskje hvem denne Sigurd Sveinsson eller for den saks skyld sønnen Svein Sigurdsson skal ha som ane som er av så godt hold at de kan giftes med kremen av adelen? Hvem var Sigurds kone som var mora til Svein? [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5819&s=n>Lenke -Svein Sigurdsson var gift (2 gang?) med Herdis Thorvaldsdatter (DN b.I nr. 220 - Lenke -), hun var datter av Ragndid som igjen var faster til Sigurd Haftorsson, Sigurd Haftorsson var svigersønn til Erling Vidkunsson. At de er besvogret er en ting, men er dette konglomeratet av slektskap og svogerskap tilstrekkelig for å titulere noen som frende? Sveins datter Sigrid uttrykker at Erling og Svein var frender i DN b.I nr. 225:

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mange gode spørsmål! Svaret er ikkje endelig gitt eller innlysande, men det mest rimelige er vel at frendskapet mellom Svein Sigurdson og Erling Vidkunson var via herr Erling si mor, fru Gyrid Andresdatter. Sjekk dette:Lenke

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Sigurd Sveinsson opptrer i kjeldene frå i allfall 1314 og frametter til omlag 1324 (Gulatingsdomen kring Ytre Hundeide i Nordfjord) Han har ein voksen? son Svein i 1314, so han kan godt vere lik den Sigurd Sveinsson (utan herretittel) som er nemnd først blant vitna i ei sak på Aga i 1293 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3483&s=n&str=>Lenke . Vidare kan han vere lik den Hrr Svein, som saman med systra si Ingebjørg, blir nemnd i eit brev skrive i Stavanger i 1292

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg prøver å få innlegget inn igjen, prøvde hele formiddagen til kl 1300. Og nå er det like før jeg gir opp igjen.Bjørn, ja jeg har sett den. Men jeg har problemer med å se hvem som blir arvet og familietituleringen. RN b.3 nr 895: ” Partene var herr Sigurd Sveinsson, Gaute Isaksson som representant for arvingene etter fru Ingrid Brynjulvsdatter, nemlig Gautes kone fru Ingebjørg og søsteren hennes jomfru Inga, datter av Eirik Stilk. Den tredje parten, Nikolas Stigsson og hans kone Margreta møtte ikke, men Einar klerk og Toralde detter bevitnet at de var lovlig innstevnet av de to andre partene, fru Ingrid og herr Sigurd.” Lenke - det var denne eiendommen som Svein ga i 1330 til Erling, frenden sin, og som ble bekreftet av datteren Sigrid i 1333.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Til innlegg 41, Leiv Magne, dersom det var slik som beskrevet i 4 avsnitt, forsår jeg ikke ordlyden i regesten Bjørn lenker til. Så nær familie som søster ville vel ha blitt påpekt når Svein refererer til fru Gyrid, Erlings mor? Og det skulle vel kunne forventes at det i et av diplomene skulle kunne fremgå at Erling var søstersønn av Svein?Regesten: ”.. på grunn av den godvilje hans mor Gyrid [Andresdatter] viste Svein i dennes barndom ..”, og diplomet: ” sakar þes mykla goduilia er ek ræyndi af fru Gyridi modor drozetans j minum barndom” (RN b.4 nr 720 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4115&s=n>Lenke - og DN b.1 nr 207

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Gyrid og Svein var helst halvsøsken. Det var nok og stor aldersskilnad på dei to, all den tid Erling er fødd ca 1292 og Svein ikkje er nemnd før 1314. Det kan tyde på at Erling og Svein var omlag like gamle. Gyrid døde i 1323. Det kan godt vera at Svein og Gyrid si mor døde tidleg i Sveins barndom og at halvsøstra Gyrid tok seg av halvbroren til ho gifta seg med Vidkunn.Eit godt spørsmål vil då vera, kvar budde Vidkunn og Gyrid?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Det virker på meg som om matematikken blir anstrengt med Svein og Gyrid som halvsøsken.Arne Kvitrud: ” Diplomet fortel oss at Kvåle var delt på tre eigarar som kvar hadde ein tredel kvar. Det var arvingane til fru Ingrid Brynjulfsdotter, fru Margrete gift med Nikolas Stigtson og herr Sigurd Sveinson for sonen sin Svein Sigurdson. Ein får i tillegg vita at arvingane til fru Ingrid var fru Ingebjørg gift med Gaute Isakson og systera jomfru Inga, som igjen var dotter til Eirik Stilk. Både Espedal og Dahl har prøvd å lage ættetavler, der dei har prøvd å få alle eigarane av Kvåle til å vera i slekt med kvarandre. Eirik Stilk er kjend kring 1240. Er Jomfru Inga født kring 1240, er nok halvsystera Ingebjørg yngre, men ho kan knapt vera fødd seinare enn 1265.”Dersom Arne Kvitrud har rett i at jomfru Inga var født ca 1240 må vel tanta, Gyrids mor, være født før dette. Det skal da holde hardt om hun skulle kunne få barn født ca 1290, noenlunde samtidig med at dattera får sitt barn. Gyrids mor må vel helst være født senest på 1230 tallet?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut , i kva alder antar du jentene frå det norske aristokratiet i mellomalderen fikk sine første barn, eller, når antar du at dei vart bortgifte ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dei fine jomfruene fikk ikkje vere dét lenge, for dei blei nok gifte ikkje lenge etter at dei var kjønnsmogne, dvs kring 15 år gamle. Dette må ha vore tilfelle med fru Ingerd til Austråt, likeeins fru Gyrvhild Fadersdatter.Vidare: 'Jomfruene' blei neppe vigde før dei var kjennelig gravide, dvs då ungen tok til å sparke. For ein mann å gifte seg med ei steril kvinne var ikkje noke poeng.

[Gjest Karin Romstad]

Til 47Jeg har nå lånt boken om Dronning Ingrid og biskop Nikolas. Kjønnsmodenhet er nå en ting, men det må jo åpenbart ha vært manglende fruktbarhet blant aristokariet, det er jo simpelthen nesten ingen som har barn.Kan det være noen forbindelse til gårdene Henjum og Husabø i Leikanger, som Svein Sigurdson fikk av Erling Vidkunson, iht et diplom av 1332. Erling skulle ha kjøpt Henjum 2 år før.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det kan jo ha vore tale om aristokratisk familieplanlegging, for det er påfallande få barn, i vissa i ekteskapa...

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Bjørn 47, ja det var blandt anna fru Inger eg hadde i tankane , men det fantes og fleire andre av hennar stand som vart bortgifte veldig tidleg. Ei barnlaus adelsdame på 25 var neppe det beste gifte for ein ung riddar. ( Derimot ei enke på 25, med barn, var det nok) I Norsk mellomalder burde vi kanskje rekne 3,5 generasjoner for menn pr. 100 år, og då burde vi stengt tatt kunne rekna 4-5 generasjoner kvinner pr. 100 år. Tenåringsmødre blandt adelen var vel helst regelen og ikkje unnataket. Eg har ikkje studert dette inngåande, men det finns sikkert arbeid som er gjort av fagfolk som kan sei noko meir eksakt kring dette.