Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kai M Kveum

[#53197] Heidal-Sel-N.Fron-Vågå

Recommended Posts

Gjest Kai M Kveum

I FT1801 finnes det to garder, Baatten og Hougen, som sorterer under Heidal. I FT1865 ligger de under Sel. Folk fra Harlauglien skal blant annet ha vært eiere av Hougen. Er det noen som kjenner til når Botn og Haugen tilhørte de forskjellige kommunene? Begge er gårder og under Hougen var det 4 husmenn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Ser man på samtlige gårder i Heidal sokn i 1801, så er det seks gårder som ikke naturlig hører med der:Kongsparten og Ottekren som ligger på eller ved dagens Otta sentrum.Haugen og Skårå på Nord-Sel.Botten på Selsverket. (Prestegården i Sel.)Åsåren i Ottadalen.Haugen og Botten, sammen med de øvrige nevnte gårder, mener jeg alltid har ligget i Sel anneks/Sel kommune. Hvorfor de er kommet med i Heidal sokn i 1801 er for meg uforståelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Hei på dere. Er ikke Taug (Tho) også regnet til Heidal anneks i 1801 ? Sier originalmanuskriptene det samme, at gardene tilhører Heidal ? Kan det være feil i dataregistreringen ? F.eks. i samme telling lette jeg meg nesten glugg ihel etter Weggum. Ved et tilfelle fant jeg garden registrert som Heggum. Hougen: Hålålien-folk var på Nordre Haugen som fram til 1965 tilhørte Nord-Fron. (Hålålien er slekten min). Denne Hougen ligger 6 km sør for Otta. Hilsen Helge Harluglien=Hålålien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

I FT1801 står Toug under Sel. Vedrørende Hougen tilhørende Heidal? Hans Arnesen Grindstuen f.1749 (Grindstuen er husmannsplass under Hougen)g 1782 m Mari Olsdtr f.1763, død 1826 på Grindstuen. Barn: 1. Rannej f.1787 hvor? 2. Rønnog f.1789 hvor? 3. Marit f.1792 hvor? 4. Ragnild f.1796 hvor 5. Anders f., døpt 17/3 1805 i HKAnders Hansen kan være samme Anders som er på Thordsplassen. Kan noen sjekke hvor de 4 første barna er født/dpt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Jeg tror dette bringer oss til Haugen på Nord-Sel som i FT 1801 bør være under Vågå sokn. (Ikke Heidal anneks)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Grindstuen (Søristuen) har samme gardsnummer, 277, som Haugen på (Nord-)Sel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Her blir det stykkevist og delt med justeringer. Det skal være Harlauglien til Søre Haugen på Sjoa. Jon Fredriksen f 1838 kom dit. Han var søskenbarn til min oldemor. Brødrene Ole, Fredrik og Hans Jonsen var gifte med 3 søstre fra Skaar på Lalm i Vågå. Denne Fredrik Harlauglien var far til Jon Fredriksen, som forøvrig var oppatkalt etter bestefaren Jon Olsen Sæter som hadde kommet fra Øvre Larslykkja i Heidal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Vet ikke helt hvordan jeg skal forstå dette, men med referanse til Gudbrandsdalen i middelalderen av Fartein Valen-Sendstad ser det ut til at det har vært et samarbeide mellom Heidal og Nord Fron.s.197: Holleden tingå. Anmerkninger: Det er flere grunner som taler for at Holleden tingå er oppstått ved dekret ovenfra. Det besto av Heidal og flg bygdelag i Nord Fron: Kvam, Sødorp, Ruste og Kvikne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Min kjære Kai, Jeg forstår ikke sammenhengen mellom det siste innlegget ditt (7) og de forangående (1) og (4). Hva er forøvrig Holleden tingå ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Foreløbig velger jeg å tro på FT1801. Kommunegrenser kan flyttes og gårder i grenseområdet kan ha vært innom flere kommuner opp gjennom tidene. Heidal, Sel, Sjoa, N.Fron ligger laglig til slik. Jeg er rimlig blank på dette området og har bare så vidt begynt å finne referanser. Helge, det du spør om står beskrevet i boken Gudbrandsdalen i middelalderen. Siterer litt fra s.206: Det var vel helst under arbeidet med å skape en slik større administrativ inndeling at en til en overgang fikk det nye rettsområdet som ble kalt Holleden tingå som omfatter Nord-Fron, søndre del av Sel og Heidal. Både Botten og Haugen finnes under Nord-Fron, postadresse Sjoa, i Norske gardsbruk fra 1953.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Her er matrikkel-historikken for 250.1 Botten:Etter Jordavgift 1802(A) var Botten, Johannes, umatrikulert, (og ligger ikke i almenningen). Etter samme kilde 1802(B), Botten, rydningsplass under Bredenbygden, uskyldlagt, svarer rydningsskatt 2 mark, Johannes Engebretsson.Matrikkel 1820 løpenummer 290 (--). Botten, (umatrikulert).Matrikkel 1838 løpenummer 216 (-- / tidligere løpenummer 290). Botn, uten skyld. Ny skyld 4 ort 1 sk.Matrikkelen 1888 gårdsnummer 250.1 Botn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Den andre gården har gårdsnummeret 277.1-3 Haugen. Tidligere f eks løpenummer 179 i Jordavgift 1802. Gården har ligget øde etter manndauden men var gjenryddet tidlig på 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det siste stemmer kanskje ikke. Hvis det er en gård Haugen i Heidal 1801, må det tilsvare dagens nørdre-Haugen gårdsmunner 312.2 som 1800 lå i Nordre Kolloen almenning. Gården ble av fogden Lyng i 1800 skrevet Nordre Moen eller Hougen og opplyser at den ble ryddet for over 50 år siden, før 1750, og fikk bygselseddel for Ole Christensen 1776. I Jordavgift 1802 kalles gården Nordre Moen eller Hougen og er uten løpenummer, men med Ole Christensen som bruker. I matrikkelen 1820 kalles gården Haugen nordre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Nordre og søndre Hougen i Nordre Kolloen almenning lå hele tiden fram til 1965 i (Nord-) Fron og de gårdene hadde ingen eiermessig tilknytning til Heidal, som i samme tidsrom hørte innunder Vågå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Haugen på (Nord-) Sel har gardsogbruksnummer 277/1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I M.S. Lyng: ''Beskrivelse over de usolgte kongelige Almenninger i Gudbrandsdalens Fogderi udarbeidet i Aarene 1800-1801 efter Rentekammerets Befaling''. Utgitt av G. Tank, Kristiania 1923.finnes fra s. 71- Nordre Kolloens Alminding i Vaage: s. 73 rydningsplasser:1. Øver Moen, svarer rydningsskatt, oppryddet for henved 60 år siden (dvs 1740), brukes nu av Iver Lillerusten uten bygselseddel.2. Søndre Moen eller Sigtrudpladsen, svarer ikke skatt, oppryddet for over 60 år siden (dvs før 1740), brukes av Hans Syversen uten bygselseddel.3. Nordre Moen eller Hougen, svarer ikke skatt, oppryddet for over 50 år siden (før 1750), brukes av Ole Christensen bygselseddel 1776.4. Miilstenhougen, svarer ikke skatt, begynt for 4 à 5 år siden (1795-96), brukes av Jacob Andersen uten bygsel- eller rydningsseddel.Fra side 74 følger avgifter av engeplasser, herunder også på Koloen. Koloen lå altså år 1800 i Vågå prestegjeld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I ''Jordavgift ifølge Forordning 1. oktober 1802'', Riksarkivet Rentekammeret. Gudbrandsdalens fogderi. A. Deliberasjonsprotokoll, nr. 38: Vågå prestegjeld: I Nordre Koeloens Alminding Søndre Moen Hans. Nordre Moen Ola. Øvre Moen Ivar. Nedre Moen Hans. Milsteenhaugen Jakups enke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I matrikkelen 1820 og 1838 lå Koloen i Frons prestegjeld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

For meg ser det ut som at Hougen i Vågå ble registrert som om den skulle være Nordre Hougen i Sel ved F.t. i 1801. Nordre Moen eller Hougen som Tore skriver om var av en eller annen grunn ikke med i F.t. for 1801. Jeg har aner til denne lille gården tilbake til 1776. Det er skrevet en del om den av Aud Sandbu i det Lokalhistoriske Selskap i Bredebygden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Hans Petter: Har du ikke lest tråden ovenfor ? Nordre Moen tilhørte i 1801 Froen og fra 1965 til Sel (Nordre Kolloen almenning). Jeg er for Haugens del tilbøyelig til å anta at Hougen på Sel i 1801 ble dataregistrert til Heidal ved feil. Det var ikke selveide bruk ved navn Hougen der i Heidal i 1801.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hele Kologranda er i ft 1801 med i Kvam anneks og dermed må Haugen under Heidal 1801 være gården på Sel 277.1.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Prøver å sammenligne opplysningene i innlegg 16 med FT1801 og finner husmenn Jacob Andersen (Arnesen) og Hans Syversen i begge kildene. Savner gaardmann Friderik Embretsen, husmann Hans Arnesen og husmann Peder Olsen i innlegg 16. Far til gaardmann Friderik Embretsen, Engebret Jørgensen er i Ættesoga for Gudbrandsdalen III, s.135 nevnt på Gammel-Hougen. Er det forskjell på Gammel-Hougen og de andre Hougene? Hougene i Koloen virker ikke helt å passe inn i gården Hougen i FT1801, men på den andre siden Eiere, nevnt i 1801 står i et skifte Haugen Vågå sogn 18/3 1816 der Friderich Engebretsen død gm Marie Knudsdtr. Innlegg 4 omhandler husmann Hans (Arnesen) Hougen (også kalt Hans Grindstuen) og hans barn. Barn nr.5 Anders Hansen er dpt.17/3 1805 i Hedalen kirke. Faddere fra blant annet Ekre. Er det mulig å finne ut hvor de andre barna er født?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ja, det var dit jeg ville også. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Det var Tore's innlegg nr. 21 som jeg bifalte. (Kai kom meg i forkjøpet mens jeg skrev). Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Kai, for å snu på flisa: Hvor i FT 1801 er den gamle, selveide garden Hougen på Nord-Sel registrert ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.