[#53786] Hvor kjøpte David ølet? - Ord og utrykk fra daglig tale.

[Gjest Reidar Oddløkken]

En med 'forbehold': 'Hvis gud vil og redskapen heill'.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fikk lyst å ta en som de sa / sier på 'landet';'Byfølkjet! Ét ute og pissa inne!'som altså betyr; Byfolket (når de er på landet, landsbygden, strilelandet, så spiser de ute, men går inn på do. Altså i motsetning til 'strilene' som spiser inne, men går ut på do, 'bak nåvæ' f.eks.

[Gjest Marianne Solli]

'Folk spår, men Gud rår,' sa min mormor.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vedr. 'ful' i 162: Det kan sikkert ha flere betydninger, men jeg vet noen sier 'ho æ ful' om bikkja si når ho har løpetid.

[Gjest Per Otto Morken]

Uppi åt oss va det så lite å gjera onge tå at oss fekk skinn berre på halve -redskapa, sa guten.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

- Det er lite men godt, sa mannen; han patta katten.

[Gjest Kjell H Myhre]

Lokalt fra Hadeland har jeg samlet risper og uttrykk gjennom lengre tid. Som eksempel på et av de egentlig bisarre kan denne tjene :''Det gjør vondt men du lyt tåle det pis, sa'n Jon Lybæk - hæn stappe' katta ått omnen''

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Da får jeg også ta med et utrykk fra Hadeland:'Sant, ungen! sa'n Simen Fløytbråtån'. Simen hadde 13 barn og uttrykket stammer fra da de skulle døpe en av de yngste. Halvveis til kirka husket Simen på at de hadde glemt å ta med ungen! Uttrykket ble senere brukt når noen hadde glemt noe helt vesentlig.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vet ikke om denne er med fra før? 'Når sola går ned i vest arbeider den late best'.

[Gjest Endre Holten]

Til innlegg 204: På Nordmøre vart same uttrykket bruka på katter som hadde løpetid. -endre.

[Gjest Finn Oldervik]

Tja, Endre! Eg er ikkje ikkje sikker på at dette gjeld heile Nordmøre. På våre kantar brukar vi 'ful' helst om ein okse som har lyst til å stanga, - ein vi kjenner oss utrygge på (vi kan og seia at oksen er stangvis). Det hender og at vi brukar namnordet (substantivet), 'fuling', helst i positiv meining om menn som er dyktige på ein eller annan måte.

[Gjest Marianne Solli]

Angående dyr og løpetider, så brukte min mamma å si at kua var øksen, når den hadde løpetid, hvis det kan sies på den måten om en ku.Hva har mennesker da?Marianne.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Marianne (212)Også min mor sa øksen om ei ku som viste 'lyst på okse'. Det trur eg var vanlig, kanskje i heile landet? Øksen er vel ei avleiing av okse. Ein sau derimot var 'blessi(i)nn' i mi dialekt, medan ei katt som remja så heile bygda høyrde, berre vart kalla ei grakatt hos oss, det galdt vel begge kjønn.Kva menneska var er eg ikkje sikker på, men ord som lystne og kåte var vel brukt, men når ein kar eller kvinne for så vidt var retteleg om seg etter det motsette kjønn, så kunne vel m.a. ord som 'grakatt' verta brukt?

[Gjest Marianne Solli]

(213). Ja ha ja; kanskje det går an på mennesker også; katter er jo 'ålreite' dyr, så hvorfor ikke.Det uttrykket om sauer har jeg aldri vært bort i. :)Marianne

[Gjest Finn Oldervik]

Gløymde å nemne at ein hankatt ofte vart kalla ein 'frøs' her på traktene. Dette kunne verta overført på mannfolk også, slik at ein som tydeleg viste lyst på kvinnfolk også kunne verta kalla for 'frøs' eventuelt 'frøskatt'.

[Gjest Olav Sæter]

Hei!Finn (215): Ble ikke mannfolk med sterke kjønnsdrifter ofte referert til som 'grabukker'? Mener det har vært vanlig på de indre deler av Nordmøre. Olav

[Gjest Kari Thingvold]

Grabukk er kjent på min kant av Norge. 'Å gjøre sine hoser grønne' ble brukt om en mann som gikk på frierføtter. Er det noen som vet hva det kommer fra?

[Gjest Finn Oldervik]

Olav og Kari. Ja, grabukk har nok (og er kanskje framleis) brukt på like line med grakatt og frøs om slike mannfolk også her på Nordre Nordmøre. Kva grøne hoser betyr kan eg nok ikkje svara på.

[Gjest Atle Brandsar]

Marianne, 212: Her i 'fjellstrøka innafor' seier vi 'uksgalèn' om ei ku som er klar til innlegg. Eg trur det er nokså kjend gjennom store delar av landet, har iallfall høyrt fleire versjonar av same.

[Gjest Kjell H Myhre]

Min sambygding Ole Arild henviser (208) til Simen Fløytbråten fra Bjoneroa i Gran på Hadeland. Salig Simen (1850-1934) var en i sin samtid iflg. de som fortsatt husker ham ikke så lite av en ”spilloppmaker”, og dessuten en nokså utpreget ”distré” natur. Ved de anledninger han ble spesielt ivrig, engasjert eller stresset, hadde han i tillegg en helt spesiell tilbøyelighet til å snakke bakvendt (!) Kan hende ville Simen i dag et stykke på veg vært referert til som en bygdeoriginal.Som sådan har han etterlatt seg et relativt betydelig antall ”risper”, hvorav et par øvrige refereres i det følgende.Ved en anledning hadde Simen og hustruen Anne Marthea (i dagligtale ”Mathea”) besøk av sin ene sønn og dennes barn. Ungene ble på et tidspunkt under besøket uforlikte om ett eller annet, og oppildnet hverandre på ungers vis til å bli stadig mer høymelte. Dette satte bestefar Simen i liten grad pris på, og ytret til slutt strengt og med hyttende pekefinger : ”Skar de sløss, skar de ut, skar de inn; inga’ hus i mitt uleven !”Ved et annet tilfelle kom Simen i samtale med en sambygding og dennes kone; et par han hadde sympati for og et godt forhold til. Ved samtalens slutt formante Simen vennlig : ”Slenger de bortom får de stikke førbi; er itte je heme så er ’a Marthea borte.”Kjell M.

[Gjest Thor Böhmer]

Atle (219) Her på hedemarken er kua yksen av samme årsak og da kan man godt bruke en graokse, men helst en noe eldre. Her er det fort gjort å trø galt i alle uttrykkene og er sjøl ikke kubonde, men har forstått det slik at graokse er en ungokse, men helst litt eldre enn en ræmpling?

[Gjest Inger Falch-Jacobsen]

”Slenger de bortom får de stikke førbi; er itte je heme så er ’a Marthea borte.”Veldig gøy å lese om han Simen! Sitatet over fikk meg til å tenke på to uttrykk som vår familie bruker: 'Skvalp innom når du fosser forbi', og 'Går du forbi en annen gang, så gjør endelig det!' Uffda, nei vi er egentlig veldig gjestfrie, altså...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hos oss sier vi nesten som Atle i 219, men 'Uksgalin' om kuer som er i brunst, en del herover sier at de er 'på ras', så det er forskjellig.

[Gjest Birger Forsmo]

'Brent barn skyr ilden.' 'En skal ikke se seg rådløs i et trehus'. I Nordland heter det 'Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli'Birger

[Gjest Endre Holten]

Til 211: Uttrykket vart brukt i heimbygda mi for 50-60 år sia. 'Brunst' er nemnt i 223. Det fekk meg til å minnast ei glose frå nabobygda, som eg høyrte i same tidsbolk: 'Oss må vel ut å broinn, kara'-endre.