[#53786] Hvor kjøpte David ølet? - Ord og utrykk fra daglig tale.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

99) Og omvendt: Tomme tønner ramler mest.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

(62) og (100), Utrykket 'stølling' ble en del brukt i min omgangskrets og på skolen på 70 og 80 tallet på Nesodden. Ble brukt og brukes for å fortelle at en person er komplett idiot eller ikke helt ved sine fulle fem ('fulle fem', hva er opphavet til det?).'Din jævla stølling' ble mye brukt da jeg var ung, eller: 'det der var jævla støllt gjort' for å i ettertid kommentere en handling man ikke likte.

[Gjest Ola Ljødal]

'Stølle' eller 'stølling' kommer antagelig fra 'stulle' = stavre, pusle med småting etc. Mer om kjerringer: Tannlaus kjering bit itte så hardt. Detta har je vente på lenge, sa jenta, hu fekk en frier. Fra Eidsvoll.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg tviler på at 'stølling' kommer av 'stulle'. Det har helt forskjellig mening, i all fall i min Romeriksdialekt. Jeg kjenner ordet stulle som å 'pusle med sitt', f eks hun går å stuller i huset, om en husmor som gjør sitt daglige husarbeid i fred og ro. Stølle/stølling betyr omtrent det motsatte. Han er ikke bare dum, men også negativ i forhold til andre. Han gjør ofte dumme ting andre ikke liker.Hva betyr 'fåmen' i (99)?

[Gjest Ruth Gaustad]

Hei. Fåmen betyr kanskje dommingen/dummen. I min oppvekst ble det f.eks. sagt: han er så fåmete,dvs.dum og ubehjelpelig.mvh.Ruth

[Gjest Renate Gulbrandsen]

Fåming (jf.99/105) ble brukt i Matteus' evangelium i den nynorske utgaven av Bibelen, og da som en parallell til bokmålsutgavens /dumrian/... Det ble stor forvirring da læreren hadde tatt med seg det nynorske klassesettet til KRL-timen:-)

[Gjest Per Nermo]

- Alt er en overgang, sa reven, han skulle flås. - Den som graver en laks for andre, spiser gjerne selv derav !

[Gjest Bjørn Arild Lindland]

Nå ska' me sjå, sa mannen til den blinde merra. Dette forandrer sagen, sa mannen, han skar i spiker.Om bitende kulde: Det er så kaldt at ein kan fryse lausonger på seg.mvhBjørn Arild

[Gjest Marianne Solli]

Ved siden av at mange 'fryser barn på seg' (se 108), så er det også mange som 'fryser så de får gåsehud, og selv gåsehuden får gåsehud.'

[Gjest Ola Ljødal]

Hei, Kari romeriking, nr. 104: Jeg legger omtrent samme mening i ordet stølling som du gjør - men presist vil jeg si: Person som man egentlig ikke regner med, eller man ikke mener kan gjøre noen nytte for seg. Dette passer etter min mening godt inn i forklaringen Norsk Riksmålsordbok gir av 'stulle': Stabbe, kravle...... sysle, arbeide med småting, en som hjelper til. Altså en person som egentlig ikke gjør noe 'skikkelig arbeide' (husk at uttrykket skriver seg fra gammel tid). Jeg skrev i mitt innlegg at ordet stølling ANTAGELIG kom fra 'stulle'. Jeg har ikke annet belegg enn ovenstående. 'N'far har mye dårlig resskap,' sa gutten,'men han har iallfall filer som går lett.'

[Gjest Aud Sandbu]

Noen omskrivninger av kjente munnhell:Når nøden er størst blir den heller ikke verre!Penger er ikke alt bare man har nok av dem!En god latter forlenger kjeften!

[Gjest Marianne Solli]

Til 100, 102, 104 og 110.Angående stølle og stolle. 110 sammenligner med 'stulle', og i Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok ser jeg at 'stulle' også har en sideform til dialekt 'stolla' som betyr stavre. 'Stolle' er jo den svenske formen for 'stølle'.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. På våre kanter er ordet ' stølling' brukt i stedet for tulling, koling, gærning eller idiot. Thorbjørn.

[Gjest Marianne Solli]

Ja, det er det som er så interessant med ord og uttrykk (113); de kan ha så forskjellige meninger på ulike steder.Ett ord som vi nordpå brukte i stedet for 'gjerrig' var 'snål', men ellers i landet betyr ordet snål at noe er snodig eller rart. På svensk betyr imidlertid også snål (at man er) gjerrig eller sparsom. Vi har veldig mange ord felles i våre naboland, men de kan ha fått ulike meninger fra sted til sted.Marianne

[Gjest Kari Thingvold]

Til Ole (110). Det kan godt hende du har rett.Utrykket i (91) husket jeg litt feil: Det skal være 'Renslighet er en dyd sa kjerringa hu vrengte stakken på julekvelden'.

[Gjest Kari Thingvold]

Til Ole (110). Det kan godt hende du har rett.Utrykket i (91) husket jeg litt feil: Det skal være 'Renslighet er en dyd sa kjerringa hu vrengte stakken på julekvelden'.

[Gjest Finn Oldervik]

Til (108).Til dette med kulde, så eg høyrd det slik; 'at det er så kaldt ein kan frysa på seg kattungar' (ikkje lausungar).Mor mi bruka ofte dette; 'Når musa er mett er mjølet beiskt'.For å ta eit par ordtak av Ivar Åsen igjen;'Kresen munn missar mang ein godbit''Det er betre å vera einsleg enn i vondt følgje'

[Gjest Per Nermo]

- Penger har vi nok av, det er verre med mat og klær !

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

117: Det med å fryse på seg kattunger, har jeg også hørt, her på Østlandet.Omskrivninger av ordtak:Brent barn lukter illeI hytt og pine (som nærmest har gått inn i språket, da mange i dag tror at det er riktig!)114: Apropos ord med ulik betydning: Klassen min var på en tur til Sverige midt på 70-tallet, da vi var sammen med barn fra en svensk klasse. Jeg fikk referert følgende historie fra en av jentene i klassen, som hadde stått foran speilet og dollet seg opp litt. Da hun var ferdig, men tydeligvis ikke helt sikker på resultatet, spurte hun sin svenske romkamerat: 'Ser jeg rar ut nå?' 'Ja, nå ser du rar ut', var svaret - men svensken hadde ment 'søt'!Forsåvidt har vi jo uttrykket 'søt og rar' på norsk også, men ordet rar alene er vel knapt brukt i betydningen søt.

[Gjest Per Nermo]

119: Hvordan lyder den korrekte (opphavelige) varianten av 'I hytt og pine' ?

[Gjest Aase R Sæther]

Hytt og ver -

[Gjest Else B. Rustad]

Det er ikke noe som heter 'hytt og pine'. Uttrykket er meningsløst. Skulle anta at det er en sammenblanding av uttrykkene 'hytt og vær' og 'død og pine'.Mvh Else B.

[Gjest Birger Forsmo]

'Det svelt mangen ei ku mens gresset gror' var et uttrykk i Nordland.Mvh.Birger

[Gjest Kari Thingvold]

Eller litt mer dramatisk: 'Kua dør mens graset gror'.

[Gjest Marianne Solli]

Og ... 'naboens gress er alltid grønnest', eller noe slikt.Ellers... 'gull er gull om det ligger i søla.'Og ... 'sant er sant om ingen tror det.'Det med forskjellen mellom svensk og norsk angående ordet 'rar' fikk jeg kjennskap til som 8-åring da jeg begynte å brevveksle med en jente fra Sundsvall i Sverige. Hun skrev : 'Svar fort er du rar.' Jeg syntes det var ganske dumt skrevet.Marianne