[#53912] Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til John's innlegg # 378;- takker så mye for flere interessante bidrag i denne debatten.Har med interesse sett din tråd nr. 55.244;- 'Johan Hysing (1689-1739) - klokker i Molde - og kresten rundt ham'.Har en del data vedrörende FRIIS og SCOT i så måte, men kommer tilbake til dette i nevnte tråd.

[Gjest John H. Aarønes]

Hei!Eg veit ikkje kor relevant det er med fleire opplysningar om Peder Aagesen, men her er likevel litt.Eg reknar med at foreldra til Peder er Aage Pedersen og Anne Cimber.Anne Cimber var datter av Nils Hansen Cimber (død før 13/4 1709) og Cirsten Steensdatter Svanum (død før 17/9 1744). Nils var klokkar på Molde før Johan Hysing. Skifte etter Anne Cimber på Molde 3/2 1774.Aage Pedersen er trolig sønn av Peder Paulsen som er nemnt i FT1701 som 44 år gammal og står oppført med sonene Peder 16 år og Aage 15 år. Dvs. at Aage er født ca. 1685. Berit Paulsdatter som var fadder til Michel nemnt ovafor er truleg hans tante og er det rett vert han soneson til Poull baaddzmand (c 1625 - 1680) og Magrethe Pedersdatter.

[Gjest Thomas Friis Konst]

God aften, John,- takk for informasjonen om AAGESEN i Molde, veldig interessant. Var forresten i kontakt med Romsdalsmuseet i dag etter anbefaling av Arne, se hans innlegg # 399.Har som nevnt i mitt innlegg # 397 bedt om eventuelle skiftepapirer fra Statsarkivet i Trondheim i forbindelse med Peder AAGENSENs bortgang i 1799.Av ren nyskjerrighet undrer jeg hvor CIMBER-navnet kommer fra!Forsöker (fortsatt) å forfatte et innlegg til tråden du har lagt ut om Johan HYSING. Tråd nr. 55.244.

[Gjest John H. Aarønes]

Eg såg i eit debatt-innlegg for ein del år sidan følgjande:Det antydes at tilnavnet Cimber er noe man kalte folk som kom fra Nord-Jylland, kimbrernes land, og de som kaltes det ikke nødvendigvis behøvde å være i slekt med hverandre.Om dette har noko føre seg veit eg ikkje??Romsdalsmuseet har avskrifter frå skifter i Molde og Romsdal frå 1677 og utover. Dette vart laga i samband med utgjevinga av Molde bys historie og har arkivnr.O-1585.Sjølv har eg skaffa meg kopiar av desse avskriftene fram til 1788. Dei er skrivne på raudt/rosa papir og er vanskeleg å kopiere. Ein del skifter rundt 1700 og 1750 har gått tapt (bombinba under krigen/bybrannen?) Dyktige folk på Romsdalsmuseet, men dei har det ganske travelt har eg oppdaga når eg har vore der og leita i Romsdalsarkivet (ei eineståande samling for genealogar og lokalhistorikarar - der bl.a. Bjørn A. har vore særs framsynt).Svarar gjerne på spørsmål om skifter frå den tidsepoken eg har utskrifter frå.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk, John.Ja, jeg fikk også et meget godt inntrykk av Romsdalsmusset ved kontakten jeg hadde i dag per telefon. Omtalte Björn A. ver riktignok på semäster men jeg har sendt han et e-mail.För jeg 'drister' meg til å svare i din tråd om Klokker Johan HYSING (nr. 55.244) har jeg et lite spörsmål;- Er den Johan Johan-/Johannessön (SCOT) HYSING som er födt ca. 1732 og oppgis som kjöper av Tromsö-godset i 1764 for 6.000 rdlr. - en bror av Kammerråd Albert/Ahlert HYSING f. ca. 1720??

[Gjest Arne Berg]

Thomas, Foreldrene til Martha Johanna Hendrichsdatter Aarvig har jeg ikke klart å finne. Men det er jo svært sannsynlig at faren het Hendrich og var bosatt i Aarvig når Martha blir født ca 1762. Har ikke klart å Marthas dåp. Foreldrenes navn fremkommer hverken av Marthas konfirmasjon i 1769 og vielsen i 1782. Det fantes ingen Hendrich i Aarvig i 1801 som kan passe til alderen.Har du noen gode forslag.... :-)Mvh Arne

[Gjest John H. Aarønes]

Hei!Innlegg 405 - svar på spørsmålet ditt Thomas: Eg veit ikkje. Det er ein av dei tinga eg gjerne skulle vite. Stemmer det Per Nermo skriv i innlegg 304 er det vel neppe same Johan som kjøper godset. Men eg trur personalhistoria og kunnskapen om folk i Molde-området er usedvanleg mangelfull.Det skulle vore interessant å få det avklart. Det ligg kanskje nærare å sjå på Bergens-familien Hysing som Anders skriv om i innlegg 2 her: Lenke

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Arne's innlegg # 406;Nei,jeg har ingen direkte ide, men derimot fikk jeg et tips fra en annen PCH-etetrkommer i forrige uke.Imidlertid klarer jeg ikke å finne utskriftet i farten, men jeg kommer tilbake til dette. Tror vedkommende hadde funnet Martha Johanna's dåp i 1764, men er ikke sikker.Hadde hun e bror ved navn Lars som var födt i 1766?Ser at du nener 1782 for vielsen av henne og Christian/Christen, - jeg har registrert den 30. Desember, - stemmer det?MvhThomas

[Gjest Arne Berg]

Til Thomas' innlegg #408: Det snodige med vielsesdatoen er at det står to forskjellige datoer oppå hverandre, både 30 januar og 6. desember, se LenkeHar ikke registrert noen bror av Martha i 1766, det må jeg sjekke.Ser også at jeg blingset da jeg skrev konfirmasjonsåret, det var selvfølgelig 1779.Arne

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til John's innlegg # 407;Om personalhistorien om folk i Molde-området er mangelfull så er jeg på ingen måte sikker på at mitt bidrag vedrörende HYSINGs hjelper til. Gjör dog et aldri så lite forsök etter å ha lest Per's innlegg # 304 nok en gang.- Johan J:sön (SCOT) HYSING 1732-1767 kjöpte hele det såkalte Troms-godset i 1764 av HVIDs. Han bosatte seg i Lyngen, Troms, og anla Karenes som setegård. Han oppgis å vaere gift med Cecilia Catharina FABRITIUS, men ekteskapet var barnlöst. Proprietaer HYSING finnes igjen i mange sammenhenger fra sin tid i Lyngen, bl.a. sörget han for 'gratis' tömmer da den nye kirken ble bygget på Lyngseidet. I 1769 ble det kjöpt inn en ny messehagel til minne om ham og Cecilia Catharina, initialene lyder 'IH - CCF'.Etter hans död i 1767, ble samme gods i sin helhet solgt til hans bror i 1770, Kammerråd og Fogd Ahler HYSING 1720-1787. Imidlertid solgte broren, Ahlert, godset allerede i 1772 til Andreas RÖST som da befant seg i ökonomiske vanskeligheter. I denne perioden kommer også den Tysk-aettede 'Statskirug' Gerorg WASMUTH inn i bildet, ofte i forbindelse med de ulike rettssaker som fulgte. Mere informasjon er tilgjengelig.Etter at en 3-deling av godset hadde funnet sted rundt 1783 (kontrakt per 10. Juni), ble den nordlige delen av det store området, det såkalte Skjervöy-godset overtatt av Johan Alhertssön HYSING d. 1787. Han var en kort tid gift med den ovennevnte legendariske Mor LYNG, Ovedia Frederikke, også kalt Madame HYSING, 1766-1848. Alle deres barn döde som små. Rotsund Söndre ble nå proprietaer-gård - men da Mor LYNG flyttet over sundet omkring 1805 ble visstnok også hovedbyggningen satt opp på Havnnes.De omtalte Rotsund-gårdene, - formoder jeg fulgte med i 'kjöpet' og jeg kan så langt ikke se at en 'annen' Johan HYSING har kjöpt/overtatt disse på et senere tidspunkt.En bror Jacob har jeg ikke registrert.Er både usikker på om dette hjelper, - og om innlegget kanskje bedre hörer hjemme i din 'HYSING-tråd' - nr. 55.244!

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser at Per (Nermo) har presten i Nærøy, Peter Høyer som død 1756. Han døde imidlertid noe seinere:1765 Den 19de Martÿ blev Sahl: hr. Mag: Petter Høyer fordum Provst over Nummedahlens Provstie og Pastor for Nærøens præstegield begravet, og Liig=Prædichen holden af hr. Provst Peder Hersleb.Året før (1764), 12. sptember døpes i Nærøy Petter Sverdrups barn, Petter Høyer.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, og dette over var selvfølgelig lagt inn tidligere av Terje Skrolsvik. Da har nok han trålet denne kirkeboka, og jeg antar at Petter Høyer i Nærøy var barnløs?

[Gjest Arnstein Rønning]

P.C.Højer skriver inn konfirmantene i Vår Frue krk i 1757, jfr innlegg 115. Han figurerer som fadder (for 'allmuen') flere ganger i 1757 og 1758 som Petter Christian Højer, men er ikke nevnt i VF 1759 og 1760 (som jeg har sjekket). Hvem er dette egentlig, og hva skjer videre med ham?

[Gjest Arne Berg]

Til Thomas' innlegg # 408: Fant Martha Johanne døpt i 1764, hennes foreldre var Henric Jensen Aarvig og Rachel Hansdatter. Har ikke funnet noen bror ved navn Lars i årene 1765-1767.Mvh Arne

[Gjest Anne Lise Johansen]

Vår Frue Kirke kirkebok: Petter Christian Højer død 28. sept. 1758, 49 år.

[Gjest Kurt Dahlstrøm]

Hei ThomasDet har vore lite tid til 'slekt' i det siste, men no i romjula har jeg blatt meg nedover denne maratondebatten. Dokke haler dere sakte som sikkert nærmere Köhler deb. når det gjelder antall innlegg.Der var et par innlegg som hadde noen moment som ikke stemmer helt.Først ad innlegg 356. Handelsmannen Niels Christopher Stevelinsen Schielderup i Ulsteinvik (Sunnmøre) var før sitt ekteskap med Margrethe Aagesen gift med Marie Johansdatter von Cappelen. Datter til Ulsteinpresten Johan von Cappelen og Marthe Sophie Landt. Marie von Cappelen er mor til Niels 2 eldste barn: Marte Sophie Nielsdatter Schielderup og Steveling Johan Nielsen Schielderup (f. 1795).Så innlegg 99 som omtaler min Höjer slekt.Du Skriver 'Ser dessuten i 'Vigda i Torneå Stad 1717-1809' at en Christina Eugenia HÖIJER var gift med Magister Abraham Abrahamsson (STRICKERT) FOUGT. Ved giftermålet i 1719 oppgis hun som Pettersdotter'. Christina Pettersdotter Eurenia Höijer/Höjer vart gift i 1719 med den senere prosten og riksdagsmannen Abraham JOHANSON Fougt (f. 1684 i Härnösand - d.1760 i Nedertorneå). En av deres sønner var hovkamrer Abraham Abrahamson Fougt (f. 1728 i Nedertorneå - d. 1798 i Stockholm). Denne vart gift med Catharina Strickert (f. 1740 - d. 1800).Christina Pettersdotter Eurenia Höijer var en av 2 barn til handelsmannen Petter Höijer i Umeå (f. omkr. 1660 i Hökmark, Lövånger - d. 1699) og Margareta Michaelsdotter Forsman. Petter Höijers andre barn var häradshövdingen i Kalix Michael L. S. Eurenius Höijer (d. 1757). Navnet Eurenia/-ius har dei etter stefaren, Margareta Forsmans andre ektemann soknepresten i Lövånger, Nils Eurenius.Denne slekts navn Höijer/Höjer er nok avledet av Petter Höijers fødested Hökmark i Lövånger.Mvh og godt nytt år fra Kurt

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Arne's innlegg # 414;Så bra at du fant foreldrene til Martha Johanne, döpt i 1764, - midt i denne 'maratondebatten' som Kurt DAHLSTRÖM uttrykker det i hans meget interessante innlegg # 416. Jfr. ditt eget innlegg # 355 hva angår eventuelle links til Sverige og Finland.Det har vaert litt tomt rundt Martha Johanne's 'påbyrd' i sammenligning til hennes make som representerer mange store slekter som tidligere nevnt. Jfr. her innlegg # 169 samt Per's innlegg # 180. Både Henrich- og Rachel-navnene går igjen i deres etterslekt.Hvem har du i fadderskapet til Martha Johanne's dåp i 1764? I fölge mine notater hadde Martha Johanne og Christian/Christen 7 barn.En av hennes sönner, Henrik födt 1789, var jo gift med en sönnedatter (Ane Malene) av Karen Sörensdatter TORN/TORNE 1753-1788. Også skrevet TORNISIS - kanskje opprinnelig fra Torneå Stad?! Dessuten var Ane Malene oldebarn av den her ofte omtalte Maren BUGGE Henrichsdatter TILREM 1698-1778? fra Brönnöy i Nordland.Hvordan plassere Henrich JENSEN AARVIK i denne sammenheng.Ved den 'store' utskiftningen av Sjåvik-eiendommen i 1836 var foruten Peter/Petter Christian HÖIER også en Henrik Benjamin Jenssen med.Er denne Henrik Benjamin i familie med Martha Johanne's far?Jeg har dessuten kopi (fra Statsarkivet i Tromsö) av utskiftningen av Akkarfjord-eiendommen (Gnr. 60) i 1835 hvor en annen sentral person i av Martha Johanne's naermiljö forekommer, nemlig Peter Jensen GRUE.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Et lite tillegg til mitt innlegg # 410;I forbindelse med en del FIGENSCHOU notater kom jeg over litt ekstra informasjon om HYSINGs.Den ovennevnte Andreas RÖST, som i 1772 kjöpte hele Troms-godset av Kammerråd og Fogd Alher(t) HYSING, var hans svoger. Andreas skal angivelig ha vaert gift med sösteren til Alhert og Johan (den eldre), hennes navn oppgis å vaere Anna Dorothea J:dtr. (SCOT) HYSING!Etter at Andreas RÖST var död drev hun med stor dyktighet godset selv. En av hennes assistenter var den tidligere her omtalte Hans Christopher KLAEBOE.Ved godsets oppdeling i tre, nevnte jeg Regiment-feltskjaer Georg U. WASMUTH, - han ble eier av den sörlige delen. Gerorg U. WASMUTH var visstnok gift med en söster av Andreas RÖST, og hadde tidligere tjenestegjort i Trondheim.Om jeg tolker alt rett så ble hans sönn, Ulrich WASMUTH, gift med en datter av Andreas RÖST og Anna Dorothea HYSING.

[Gjest Alvin Andreassen]

Thomas! I ditt innlegg sier du at Georg Ulrich Wasmudt ble eier av den sørlige delen av Troms-godset. Det er kanskje ikke helt rett. Jeg skal nevne litt om dette, og støtter meg da i hovedsak til den gamle og de nye Bygdebøker for Balsfjord/Malangen. Trønderen Anders Nilsen var uteliggerborger i Moursund i Skjærøy. Han ble etterfulgt av sønnen Anders Andersen Moursund (død 1738), som var gift med Wivicke Nilsdatter Røst (92 år gammel i 1769, død 1771). Denne Anders hadde begynt så smått å handle på Bentsjorda alt tidlig i 1730-årene. På Bentsjorda var Anders sin søster Ingeborg Andersdatter gift med Hans Johnsen Kiil, som mellom annet hadde jektefaret etc. på Bentsjorda. Neste generasjon var Anders Andersen Røst Moursund, som var gift med Bergithe Hansdatter Røst, og disse var søskenbarn. Som man ser, kom Røst-navnet inn på spinnesiden. Navnet Røst brukes så man kan misforstå ting. Den siste Anders døde i 1760. Det var under hans sønn Hans Andreas Røst Moursund at Bentsjorda hadde sin storhetstid. Det var Bergithe Hansdatter Røst som drev godset med stor dyktighet, som du sier. Men det var hennes sønn Hans Andreas som stod for den daglige driften. Utallige dokumenter har han utferdiget på vegne av sin mor. I denne tiden overtok Moursund-familien Bentsjorda etter Kiil-familien. Baron de Pettersen i Holland eide i årevis Tromsø-godset. I 1751 kjøpte Johan Christian Hvid i Trondhjem godset. Hans far stiftskriver Michael Hvid hadde da bestyrt godset helt siden 1716, og fortsatte som sådan frem til sin død i 1757. Johan Hvid solgte i 1764 godset til Johan Hysing d.e., men han døde alt i 1769. Hyssings bror Ahlert Hysing fikk i 1770/71 auksjonsskjøte på dødsboet. Det heter så at i 1772 solgte Ahlert godset til Anders Røst, som var gift med søsteren til Johan og Ahlert, (men hvilken Anders Røst er nå dette, for han var død i 1760, og hans hustru Wiveche var enke i 1769!). Ved 'kontrakt' i 1774 ble Georg Henrich Ulrich Wedich Wasmuth eier av den sørlige halvdel av godset. Han kalles den 'berømte og beryktete regimentfeltskjærer Georg etc.' Men det var ikke så enkelt. For i 1774 hadde Ahlert tilbakekalt 'skjøtet' til Røst. Det ble nemlig aldri utferdiget noe skjøte hverken til Røst eller Wasmuth, så Ahlert hadde fortsatt hjemmelen til godset. Man var nå faktisk redd for at myndighetene skulle komme inn i bildet. Derfor fikk man i 1783 det såkalte Bentsjordforliket mellom de 'Røstiske Arvinger'. Legg merke til at man brukte 'Røstiske'. Hans Andreas Røst Moursund fikk den søndre tredjedelen (Hillesøy og Tromsø sogn 64 våger). Georg Wasmuth fikk den mellomste delen (Karlsøy, Lyngen og Helgøy sogn 43 våger) , og Ahlert Hysing fikk den nordre part (Skjærvøy med Kåfjord 49 våger), som straks ble overført til Ahlerts sønn Johan Hysing d.y. Forskjellen i verdien av de tre parten ble utlignet i forskjellige tillegg. Det ble opprettet en arveavtale, og det er mulig at man der kan finne mer slektsstoff. Det må videre nevnes at Hans Andreas Røst Moursund var gift tre ganger: 1. Maren Margrethe Reener (Rejert) f: 1739, 2. Elisabeth Wasmuth f: 1749. Hun var datter av Georg Wasmmuth, så det var nok ved det ekteskapet at Hans Andreas fikk sin tredjedel av godset. 3. Judith Cathrine Wahl f: 1751.

[Gjest Randi Broli]

Andreas Bastiansen Røst ble gift i Trondheim i 1754 med Anna Dorothea Franzen. Hun kalles også Friedrichsdatter. Jeg har også lest at hun skulle være søster av en Hysing, men det etternavnet har jeg ikke sett brukt på henne i kirkebøkene for Trondheim. I tema 17225, innlegg (18) og flere står det litt om dette. Jeg har trodd at 'de Røstiske arvinger' var arvingene etter Andreas og hans familie, og ikke etter Anders Moursund. Lenke

[Gjest Alvin Andreassen]

Du har så rett, Randi! Jeg har nok gått meg litt vill i alle Anders. Ahlert solgte godset i 1772 til sin svoger Andreas Røst, altså Andreas! - 'udi omstendigheder kommen ved fatal handel til hans opreisning'. Det må også nevnes at Wasmmuth i 1781 kjøpte den nordre halvdelen av godset av Røsts arvinger. Men som tidligere nevnt, ble det ikke utferdiget noe skjøte. Da blir det mening.

[Gjest Arnstein Rønning]

4/4 1748 begiered Chordegen ved Vor Frue=Kirche Sig. Peter Christian Høyer Copulation med Jomfrue Elsebe Jørgens Datter... Niels Tønder og Hans Hagerup caverer.

[Gjest Tore Johansen]

Georg H. U. W. Wasmuth var beryktet, ja: 'Den 5.10.1771 melder regimentet at Wasmuth overfalt og ille tilredte sersjant Andreas Bull. Wasmuth ble derfor kassert og dømt til 2 års festningsarbeid på Munkholmen. Han slapp fri etter 8 måneder. ' Han ble som nevnt gift med Anne Bastiansdtr Røst, men hun døde i 1750, og de hadde bare Elisabeth iflg mine notater. I ekteskap nr 2 med Maren Jacobsdtr Brun har jeg notert 5 barn. Den eldste var oppkalt etter G.H.U.W.Ws første kone. Anna Røst Wasmuth f 1757 g.m. med Peter Ulich. Deres etterkommere har stor etterslekt i Finnmark. G.H.U.W.Ws yngste sønn, Ulrich Wedig Wasmuth overtok som nevnt gården på Karnes. Han har også en interessant historie, og er sagt å ha druknet seg etter en drapssak i Lyngen (J. Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn, bin IV s 455. og Lyngen bygdebok, E. Larsen, s 118).

[Gjest Thomas Friis Konst]

Godt Nytt År!- med stor takk til all den interesse som denne såkalte 'PCH-tråden' vekker.- dette med et bilde fra alteret i Skjervöy Kirke hvor mange av kretsen rundt PCH (ca. 1790-1870) er döpt.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Etter henstilling legger jeg ut fotografiet.