[#53912] Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes

[Gjest Per Nermo]

(419:) I 1772 må det vel være Andreas (Anders) Bastiansen Røst (1725-1777) som kjøpte Tromsøgodset av 'sin svoger Ahlert Hysing'. Han var godseier på Karnes og antakelig sønnesønn av tollbetjent Søren Johnsen Røst (død 1723 i Trondheim). (Ref. 'den andre Hysing-debatten').

[Gjest Per Nermo]

(427:) Hvilken Figenschou (etterkommer av Borch og Dannefær) er det Georg Henrich Wasmuth f. 1791 i Karnes, Lyngen, gifter seg med ?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Det var mange interessante spörsmål og kommentarer, Per, - mange takk.Ser nå forbindelsen mellom Henrich KLAEBOE's mor og Niels SCHELDERUP i Ullsteinsvik, - interessant. Jfr. her innlegg # 447. I relasjon til PCH tror jeg dette også kommer til å vaere av interesse om en ser naermere på de BRUN-barna du nevner i innlegg # 448, via deres giftermål innen HEGGE. Og her kan nok den såkalte Sölv-Sara i Skjervöy kan komme inn i bildet.Jeg skal forsöke å ta rede på hvem sösteren (# 448) til Presten Ole MELDAHL ANGELL var - og hennes barns skjebne.Når det gjelder dine kommentarer ifm Saxe KJELDSBERG (# 449), brödrene HYSING (450), Godseier RÖST (# 451) og etterkommerne innen FIGENSCHOU (#542) - håper jeg på innlegg fra andre som vet mye mer om dette enn det jeg selv gjör.På forhånd takk.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 452;- bare en kort kommentar angående Kjell's innlegg # 427 hvor FIGENSCHOU nevnes. Jfr. også mitt innlegg # 439.Omtalte Georg Henrik WASMUTH f. 1790 giftet seg visstnok i 1816 i Lyngen med Nille Cathrine Hansdtr. (HAGE) FIGENSCHOU 1797-1842.Nille Cathrine var datter av Hans Peder Nielssen (WORMHUUS BERG) F 1757-1827, Hans var både handelsmann, gjestgiver og postförer i Kjosen i Lyngen. Han var gift i 1780 med Anne Marthe Olsddtr. (BORCH) HAGE 1757-1821. Har registrert 7 barn i dette ekteskapet.Dog kan nevnes at Hans også var gift med en RÖNNEBERG, nemlig enken Karen Birgitte (RÖNNEBERG) HANSSEN, visstnok så sent som i 1823.Det var Hans' mor, Ingeborg Johansdtr. (FIGENSCHOU) WORMHUUS 1716-1801 som via moren, Catharina f. 1688, var FIGENSCHOU-linken.Kan dessuten nevne at Catharina's far, Jerimias Eliassen F 1654-1735 i sitt 1. ekteskap var gift HÖYER, nemlig med en Anne HÖYER fra Bergen som tidligere har vaert omtalt i denne tråden.

[Gjest Arne Berg]

Til Per Nermo's innlegg # 449: Saxe Olsen Kjelsberg f 11 mar 1814 på Røros var sønn av Ole Olssen Kjelsberg og Gertrud Christensdatter Haugen, se LenkeMvh Arne

[Gjest Arnstein Rønning]

Herman L. Løvenskiold har gjennomgått ca 4400 lakksegl i RA fra 1650-årene og opp til i dag, og det hører kanskje med til denne Høyer-historien å si noe om dette også. Han sier ingen ting om hvem som benyttet de forskjellige - heller ikke den totale fremstillingen av et enkelt segl - bare elementer som finnes i segl benyttet av - i dette tilfellet - Høyer/Høier.Først et for Høier (skrevet slik): Skjold: Flere planter som vokser opp fra bakken.Høyer (skjold):- 2 blå bjelker i gull skjold belagt med 3 hvite kløverblad, den øverste bjelken med 2 (kløverblad)- 2 blå bjelker i hvitt skjold belagt med 3 6-oddete stjerner, den øverste med 2 (stjerner). Samme merke førte v. Nissen, Vegener, Wegener.- en H mellom 2 bjelker i hvitt- St. Georg til hest og dragenHjelm:- Agnus Dei (Guds lam). Andre som førte dette som hjelmtegn, var Foermann, Hirschsprung og Wesseltoft- vinger på hjelmen (svært mange andre slekter førte vinger)- 1 sort krans i gullHvordan kombinasjonen skjold/hjelm var for den enkelte slekt, vet vi ikke ut fra boka til Løvenskiold (Heraldisk nøkkel). For å finne ut av dette, og hvem som benyttet det enkelte merket, må man til RA.

[Gjest Per Nermo]

(434:) Kan ikke dy meg, må nevne at skulle man 'kaste blår i øynene' på noen i Trondheim like etter 1686, kunne man altså kjøpe kasteobjektet i laden til Svend (Pedersen, bror av Andreas Svannichen ?) Høyer, der han iflg. 'Trondhjems borgerskap 1680-1730' (NSF) handlet med ''Hamp, Hør, Blaar, Humle, Læret, Bolster, Traad, Catun, Hvide Kniplinger, Floer oc alle slags Linnen grof oc fiin, Kram, saavelsom alle slags victualier''.Blaar var et lerrets-lignende stoff, og ordet har visstnok tysk opprinnelse. Uttrykket å 'kaste blaar i øynene' på noen ('... in die Augen werfen') betyr som kjent å forsøke å ''forskjønne'' virkeligheten (framstille noe som mer postitivt enn det er), noe man altså kunne oppnå ved å hive opp en lerrets-duk (blaar) foran øynene på noen for å hindre dem i å iakta virkeligheten i dens fulle grymhet.Hvis noen mener at dette er på siden av trådens tema skal jeg ikke protestere på det .....

[Gjest Arnstein Rønning]

..jeg hørte om ei som kastet blå hår i øynene på folk, men det må vel ha vært ei middelaldrende amerikansk dame som kneiset med nakken - og som du skrev; antakelig litt på siden..

[Gjest Per Nermo]

(Arnstein(440:) Det ekteskapet som Jacob Mortensen Schultz (1693-1752) i Molde inngikk i 1722 (i Veøy ?) må vel ha vært med hans første kone Hilleborg Thue (Kaasbøll ?) (død 1742), med hvem han visstnok fikk datteren Iverisse Margrete (f.1723) (oppkalt etter sin farmor). Med Hilleborg Tanche Høyer (1704/1705-1792) giftet han seg nok ikke før i 1743 (i Molde). De fikk datteren Hilleborg Margrethe (1743-1828). Hilleborg skal være datter av Ehm Pedersen Høyer og Margrethe Borch i Trondheim og dermed kanskje brordatter av bl.a. Andreas Svannichen Høyer og Peder Pedersen Høyer, som vel var født rundt 1660.

[Gjest Per Nermo]

Kjøpmann i Trondheim, Svend Pedersen Høyer (c1640-1693) (g. 1674 m. Mille Andersdatter Riiber fra Aure) skal ha hatt flg. barn: - Peter (f. ca.1675) (eide Nedre Ranum/Ranheim ?), - Anders (f. ca.1676), - Johan (f. ca.1679) prest Sjælland, - Christian (f. ca.1680), - Melchior (f. ca.1684), - Ester (f. ca.1685), - Anna (f. ca.1687) g. Jochum Berner.Iflg. (Lenke) virket det rundt 1725 en fogd Peter Høier i Nedenes (Aust-Agder) og en fogd Melchior Høier i Bratsberg (Telemark) (brødre, kanskje ?).Sistnevnte Melchior Høyer døde før 1753. Han var Fogd i Bratsberg, dvs. Øvre og Nedre Telemark samt Bamble, fra 1714 til 1727, da Jochum Schweder overtok embedet. Melchior var gift med Else Olsdatter Holmboe (1682-før 1753) fra Torrild ved Århus, søster av den rike major Hans Holmboe (1685-1762) som bodde i Gjerpen, og av Jens f.1671, Mette f.1675 og Gregers.Har disse fogdene på 'Sørlandet', Peter og Melchior Høyer (Høier) noen slekts-forbindelse til de førstnevnte Høyer'e som var (velstående) handelsmenn i Trondheim ?

[Gjest Per Nermo]

(443/444:) Noen skriver altså navnet Andreas Svannichen Høyer (ikke Svennichsen). Jeg antar at Svannich han være tysk/nederlandsk variant av Sven. Andreas sies å være sønn av Peder Ehmsen Høyer, som vel også var far til Svend Høyer (død 1693).Richard Andreas (Andreassen) Høyer (1688-1746) ser også ut til å ha hatt en sønn Henrich Høyer, som i 1758 solgte et hus i Trondheim til sin svoger Jonas Olsen Wohl. Sistnevnte var g. i Domkirken 10 Mai 1757 m. Sophia Magdalena Richardsd. Høyer (1724-1793) og disse hadde i alle fall barna Richard Andreas 1759-1761 og Lucie Sophia, f/d 1760.

[Gjest Kjell Høyer]

'Andreas sies å være sønn av Peder Ehmsen Høyer', skriver du. Kan du utdype nærmere hvem som sier dette - eller hva som sannsynliggjør dette?Kjell

[Gjest Per Nermo]

(Thomas/454:) Du omtaler her Anne Marthe OLSDATTER Hage 1757-1821. Men hun var vel datter av Jens Olsen Hage, og altså ingen Olsdatter ?Hans Peder Figenschou (1757-1827) var altså 2. g. g. (1823) m. enken Karen Birgitte (Rønneberg) Hanssen. Het hennes mor altså Rønneberg ? Kan du oppgi hennes foreldre og hennes første ektemann ?

[Gjest Per Nermo]

462: Nei, egentlig ikke, annet enn at 'flere i oppgangen' sier det ); (dvs. flere angir denne 'mulige' koblingen, det være seg på DISTreff eller på div. hjemmesider). Ang. 'sannsynligheten' så har jeg ikke mye annet å komme med enn kronologien, 'Svennich'/'Svend' og begges angivelige herkomst fra Flensburg. Begge hadde en datter Anne/Anne, noe jeg tviler at du godtar som 'bevis' ... ;)

[Gjest Arnstein Rønning]

Lars Steinar Hansen har lagt ut navneregister til Brodahls 'Trøndersk personalhistorie' http://home.online.no/~larssh/Trondheim.html. Jeg har plukket ut noen henvisninger til Høyer (uten at jeg har sett hva som står om den enkelte).Anders Høyer 1692 s 61Andreas Høyer 1706 s 74, 1729 s. 104Svend Høyer 1684 s 52, 1691 s 59Ehm Høyer 1710 s 78, 1724 s 98Peter/Petter Ehmsen Høyer, skipper 1709 s 77 og s 115.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Da jeg er paa reisende fot denne uke har jeg dessverre ikke mulighet aa kommentere de seneste innleggene i denne traaden.Kommer tilbake paa et senere tidspunkt.Kan dessuten opplyse at det ennu ikke har kommet svar fra Statsarkivet i Trondheim ifm den her tidligere omtalte daapshandling i Molde 1790.

[Gjest Thomas Friis Konst]

KLAEBOE og LIND har vaert nevnt flere ganger i denne saakalte PCH-debatten, se derfor traad nr.: 55.672,- vedroerende LIND og KLAEBOE, ved Arnfrid MAELAND.

[Gjest Thomas Friis Konst]

KLAEBOE og LIND har vaert nevnt flere ganger i denne saakalte PCH-debatten, se derfor traad nr.: 55.672,- vedroerende LIND og KLAEBOE, ved Arnfrid MAELAND.

[Gjest Michael Moum]

Til Per innlegg nr 247. Hans Christopher Klæboe døde 7/2 1843 og kona Karen Wulff Hagerup døde 18/11 1842 Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Når Jacob Colban og Bergithe (Booths??) døper Bergitha Regina 26/4 1745 i Vår Frue i T.heim, er Peter Christian Højer fadder.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her er trolovelsen til Peter Christian Høyer i 1748 LenkeDersom jeg tolker dette rett, så står det noe om hans salige hustru og et testamente datert Slagelse (DK). Det skulle kanskje tyde på at dette er en danske som har forvillet seg opp til Trøndelag etter at kona er død. Eller hur?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har gjennomgått kirkebøkene for Vår Frue fra han (Peter Christian Højer) giftet seg i 1748 og fram til han døde, uten å finne noen barn døpt her. Han figurerer ofte som fadder i Vår Frue, og er 'Chordegen' her, så jeg ville tro at han også ville ha døpt eventuelle barn her. Men han synes å forsvinne ut av historien.Samtidig kan jeg ta med noen 'Høyer-strays':Richart Høyer begraves i Domkirken 5/1 1747.Magdalena Høyer begraves i Domkrk 17/11 1748 - 81 år gml.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk til Arnstein for disse nye opplysningene om 'Chordegen' PCH i Trondheim.- kan det vaere av interesse aa soeke etter mulige barn fra hans foerste ekteskap?Jfr. innlegg # 471.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, eventuelle barn i første ekteskap kunne være av interesse.Men for egen del holder jeg fortsatt en knapp på etterkommerne av Fedder/Fetter Høyer - som vi finner i Molde. Jeg lurer på hva som skjedde med denne Fetter Høyer i Trondheim, som fikk et barn utenom ekteskap og forsvant. Er det hans etterkommer vi finner i Molde - Anne Feddersdtr Høyer?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Ok, - skal forsoeke aa kartlegge dette via et par Danske kontakter.Forhaapentligvis har noen naermere informasjon om den omtalte Fedder/Fetter HÖYER og kretsen rundt ham i Trondheim.Undrer ogsaa paa denne Anne F:dtr. HÖYER i Molde.