[#53912] Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Til Arnstein. Trur ikke navnet har noe med en gård i Norge å gjøre. En Henrik Høier fra Stralsund død i Bergen 1616,lege,historiker og levende interessert i botanikk,er den første jeg har notert. Han var 'muligens' gift med en datter av biskopen Anders Mikkelsen Foss. Vet en del men leter fortsatt etter etterkommere og eventuell link mot andre Høyer/Høiere

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er det som står om Henrik Høyer i Dansk Biografisk Leksikon: 'Høyer, Henrik, --o.1616, Læge og Historiker, var vistnok født i Stralsund af anselig Borgerslægt og blev 1587 immatrikuleret ved Universitetet i Rostock. Siden tog han Licentiatgraden i Medicinen og blev Læge i Bergen, formodentlig hidkaldt af den talrige tyske Befolkning ved «Kontoret» sammesteds. Han havde megen Interesse for Naturvidenskaberne, særlig Botanik, og i Forening med Biskop Anders Foss fra Bergen (V, 260) besøgte han 1596 Tyge Brahe paa Hven, til hvis Ære han siden forfattede et latinsk Digt (Resen, Inscript. Ham. S. 361). 1599 forlenedes han med et Kanonikat i Bergen; ikke længe efter tog han den medicinske Doktorgrad. Dog har han vistnok mindre syslet med Lægekunsten ind med Natur- og Historiegranskning. Biskop Foss, med hvis Datter han blev gift, synes navnlig at have indgivet ham sin egen Interesse for fædrelandsk Historie, i hvilken Retning H. siden arbejdede med Flid. Efter hans Død omtaltes det, «at han over ganske Norge havde til Hobe samlet adskillige gamle norske Antikviteter», og der er Antydning af, at han havde et større Værk over Norges Historie under Hænder. Nogle af hans Optegnelser bleve benyttede af Arild Huitfeldt, med hvem H. stod i nærmere Forbindelse, og Lyskander. Selv fik han ikke noget udgivet, men hans historiske Samlinger kom efter hans Død (i Slutningen af 1615 eller Begyndelsen af 1616) til Universitetsbibliotheket i Kjøbenhavn.Rørdam, Hist. Kildeskrifter II, 558 f. 582 f. Norges gamle Love IV, 467 ff. S. B. Smith, Kbhvns Universitetsbibl. før 1728 S. 25. 133 ff J. I. Pontani Poemata S. 102.H. F. Rørdam. '

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg trodde at Henrik Høyer var gift med søster til en av mine tipp-tipp'er, Tyri Anfinnsdtr Soop, jfr bl.a. Simon Ellefsen: http://www.nose.dk/Norge/soop.html#15

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan Henrik ha vært gift flere ganger?Forøvrig er ikke alt i DBL korrekt!

[Gjest Arnstein Rønning]

Ekteskapet med Tyri var gjerne hans andre. Han er vel forøvrig mest kjent for at han tok tulipanen hit til Norge - eller egentlig til Bergen :-) på slutten av 1500-tallet.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Stemmer nok det. På Store Milde er det enda rester etter planter importert i den tiden mine aner eiet stedet. Skal man fabulere litt over slekten Høyer , Thomas, så kan vel her nevnes at en av døtrene til Foss var gift med en Schanke i Innvik.

[Gjest Kjell Høyer]

Der finnes jo personer som kommer fra gårder ved navn som kan likne på Høyer, som da etter hvert blir Høyer. Årsaken til dette vet man ikke. Men muligens kan det tenkes at de følte det finere å hete Høyer enn Hø, Høye, Høyda etc.Kanskje hadde de kjennskap til handelsmenn eller embetsmenn med navnet Høyer som kom fra Schleswig Holstein eller liknende, og syntes at dette klang bedre.Et konkret eksempel. Peder Ehmsen Høyer syntes å ha vært rådmann i Flensburg. Hans sønner, Ehm, Peder og Sven Pedersen Høyer lever på 1600 tallet i Trondheimsområdet (som kanselliråd, prest og handelsmen).På en gård på Inderøy ved navn Hø, blir en gutt ved navn Ole født 12 oktober 1723. Han er sønn av Ole Hø. Men gutten får navnet Ole Høyer – og dør som Høyer på Sparbu 11. mai 1782. Her synes navnelikhet på gård å gi dette etternavnet.Man skal ikke se bort fra at når Andreas Svennichsen Høyer beveger seg fra Højer i Schleswig og blir opphavet til en haug med innflytelsesrike handelsmenn, rådmenn etc i Kristiansandsområdet med sidegrener til Stavanger; så skapes den samme effekten i nærområdene. Muligens er det noe slikt som skjer når Maarten Olesen født 1749 og en av hans seks søsken, nemlig Gunvor født 1765 plutselig blir Høyer – uten at noen av foreldrene heter dette. Det gjør jo at man i Kristiansand har en par barn av Maarten som heter Ole (Johan) Høyer.Så for meg ser du ut som om man enten står innfor en slags gårdsnavnlikhet, et snobbevalg – eller en opprinnelse i Schleswig Holstein av og til via Danmark.

[Gjest Kjell Høyer]

Der finnes jo personer som kommer fra gårder ved navn som kan likne på Høyer, som da etter hvert blir Høyer. Årsaken til dette vet man ikke. Men muligens kan det tenkes at de følte det finere å hete Høyer enn Hø, Høye, Høyda etc.Kanskje hadde de kjennskap til handelsmenn eller embetsmenn med navnet Høyer som kom fra Schleswig Holstein eller liknende, og syntes at dette klang bedre.Et konkret eksempel. Peder Ehmsen Høyer syntes å ha vært rådmann i Flensburg. Hans sønner, Ehm, Peder og Sven Pedersen Høyer lever på 1600 tallet i Trondheimsområdet (som kanselliråd, prest og handelsmen).På en gård på Inderøy ved navn Hø, blir en gutt ved navn Ole født 12 oktober 1723. Han er sønn av Ole Hø. Men gutten får navnet Ole Høyer – og dør som Høyer på Sparbu 11. mai 1782. Her synes navnelikhet på gård å gi dette etternavnet.Man skal ikke se bort fra at når Andreas Svennichsen Høyer beveger seg fra Højer i Schleswig og blir opphavet til en haug med innflytelsesrike handelsmenn, rådmenn etc i Kristiansandsområdet med sidegrener til Stavanger; så skapes den samme effekten i nærområdene. Muligens er det noe slikt som skjer når Maarten Olesen født 1749 og en av hans seks søsken, nemlig Gunvor født 1765 plutselig blir Høyer – uten at noen av foreldrene heter dette. Det gjør jo at man i Kristiansand har en par barn av Maarten som heter Ole (Johan) Høyer.Så for meg ser du ut som om man enten står innfor en slags gårdsnavnlikhet, et snobbevalg – eller en opprinnelse i Schleswig Holstein av og til via Danmark.

[Gjest Kjell Høyer]

Der finnes jo personer som kommer fra gårder ved navn som kan likne på Høyer, som da etter hvert blir Høyer. Årsaken til dette vet man ikke. Men muligens kan det tenkes at de følte det finere å hete Høyer enn Hø, Høye, Høyda etc.Kanskje hadde de kjennskap til handelsmenn eller embetsmenn med navnet Høyer som kom fra Schleswig Holstein eller liknende, og syntes at dette klang bedre.Et konkret eksempel. Peder Ehmsen Høyer syntes å ha vært rådmann i Flensburg. Hans sønner, Ehm, Peder og Sven Pedersen Høyer lever på 1600 tallet i Trondheimsområdet (som kanselliråd, prest og handelsmen).På en gård på Inderøy ved navn Hø, blir en gutt ved navn Ole født 12 oktober 1723. Han er sønn av Ole Hø. Men gutten får navnet Ole Høyer – og dør som Høyer på Sparbu 11. mai 1782. Her synes navnelikhet på gård å gi dette etternavnet.Man skal ikke se bort fra at når Andreas Svennichsen Høyer beveger seg fra Højer i Schleswig og blir opphavet til en haug med innflytelsesrike handelsmenn, rådmenn etc i Kristiansandsområdet med sidegrener til Stavanger; så skapes den samme effekten i nærområdene. Muligens er det noe slikt som skjer når Maarten Olesen født 1749 og en av hans seks søsken, nemlig Gunvor født 1765 plutselig blir Høyer – uten at noen av foreldrene heter dette. Det gjør jo at man i Kristiansand har en par barn av Maarten som heter Ole (Johan) Høyer.Så for meg ser du ut som om man enten står innfor en slags gårdsnavnlikhet, et snobbevalg – eller en opprinnelse i Schleswig Holstein av og til via Danmark.

[Gjest Kjell Høyer]

Der finnes jo personer som kommer fra gårder ved navn som kan likne på Høyer, som da etter hvert blir Høyer. Årsaken til dette vet man ikke. Men muligens kan det tenkes at de følte det finere å hete Høyer enn Hø, Høye, Høyda etc.Kanskje hadde de kjennskap til handelsmenn eller embetsmenn med navnet Høyer som kom fra Schleswig Holstein eller liknende, og syntes at dette klang bedre.Et konkret eksempel. Peder Ehmsen Høyer syntes å ha vært rådmann i Flensburg. Hans sønner, Ehm, Peder og Sven Pedersen Høyer lever på 1600 tallet i Trondheimsområdet (som kanselliråd, prest og handelsmen).På en gård på Inderøy ved navn Hø, blir en gutt ved navn Ole født 12 oktober 1723. Han er sønn av Ole Hø. Men gutten får navnet Ole Høyer – og dør som Høyer på Sparbu 11. mai 1782. Her synes navnelikhet på gård å gi dette etternavnet.Man skal ikke se bort fra at når Andreas Svennichsen Høyer beveger seg fra Højer i Schleswig og blir opphavet til en haug med innflytelsesrike handelsmenn, rådmenn etc i Kristiansandsområdet med sidegrener til Stavanger; så skapes den samme effekten i nærområdene. Muligens er det noe slikt som skjer når Maarten Olesen født 1749 og en av hans seks søsken, nemlig Gunvor født 1765 plutselig blir Høyer – uten at noen av foreldrene heter dette. Det gjør jo at man i Kristiansand har en par barn av Maarten som heter Ole (Johan) Høyer.Så for meg ser du ut som om man enten står innfor en slags gårdsnavnlikhet, et snobbevalg – eller en opprinnelse i Schleswig Holstein av og til via Danmark.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk for de interessante innlegg som har kommet inn i löpet av dagen. Setter stor pris på all velvilje og få kunne motta mye ny kunnskap. Hva HÖYER-navnets opprinnelse angår har jeg ikke selv mye å bidra med, ser kommentarene til Arnstein, Terje og Kjell.Som nevnt i et av mine innlegg i tråden 53.881 ved Greta STORM OFTEDAL - om Karen Cordtsdatter i Bergen - hadde H navnet vaert registrert tidligere i Troms.Jerimias Eliasson (BLOCH) FIGENSCHOU's 1655-1735 förste hustru skulle baere navnet HÖYER og angivelig vaere fra Bergen. Jerimias var handelsmann og jekteskipper på Kvitnes i Karlsöy. Deres sönn Elias, skal visstnok ha vaert gift (i 1709?) med en pike fra Bergen ved navn Mette Jörgensdatter (CINCLER) ERMELER ca. 1685-1757.Foruten denne HÖYER registreringen i Troms har jeg en som har sitt opphav i Nord-Sverige, men det kommer jeg tilbake til på et senere tidspunkt.Thomas

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Terje's innlegg nr. 56;Ja, det finnes sikkert mange muligheter å fabulere over slekten(e) HÖYER, Terje. Ikke minst i relasjon til SCHANKE. Det er jo dessuten HÖYde på de navn som omtales ifm dr. Henrik HÖYER fra Stralsund i sitatet i Arnfrid's innlegg nr. 52.Som nevnt i mitt innlegg nr. 21 så har PCH svaert mange etterkommere, og flere av disse er inngiftet med bl.a. SCHANKE-aettlinger. Imidlertid var alle PCH's tre hustruer av SCHANKE aett. Derav trådens tittel.Om jeg forstår det rett så var Biskop Anders FOSS's datter, Magdalena, gift med Prosten i Nordfjord, Jon Mogensen SCHANKE, ca. 1570-1618!?Dessuten nevner du Store Milde, - hvor finner en mere opplysninger om det?Thomas

[Gjest Arnfrid Mæland]

Opps, det ja Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

og her Lenke

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Til Thomas. Jeg fikk en henvendelse fra Per H Salvesen (UiB) på Arboretet på Milde.Han var interessert i alt jeg visste om folket som hadde holdt til på Store Milde i aktuelt tidspungt og vilken tilknytning de kunne ha til noen vekster (buksbom) som fortsatt finnes på Milde og på Bukken i Fanafjorden. Etter vår korespondanse og tlf, sendte han meg deres årsskrift nr.9 (Årringen 2005),hvor de tar for seg en del av deres funn på Milde.Til orientering var det Schrøder familien som eiet Bukken.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk for ny og interessant informasjon fra Arnfrid og Terje, - imponerende å lese om Milde og Bukken.Anne Lise nevner i innlegg nr. 43 at PCH kom til Henrich KLAEBOE i Strömfjorden som liten sammen med en annen gutt fra 'Söndmöre'.Jeg er nå nesten ferdig med å gå igjennom 'Enrollerings Mandtal for Schiervöe ... for aaret 1796'.Listene som delvis er vanskelig å lese nevner foruten oppsittere, husmenn og inderster med navn og alder, - også 'Det unge mannskap', - med deres navn og alder fra 19 år og derover.Dessuten födestedet til disse 2 förste grupper, i de fleste tilfeller.Foruten en del saker som bekvemhet o.l. nevnes også gruppen - 'Gutter mellom 10 og 19 år'.Mao - en mulighet for å trasere PCH her, og eventuelt den/de omtalte JUST/JUSTE, samt en annen fra 'Söndmöre' som Anne Lise nevner.Kommer tilbake til resultatet av dette senere i dag.

[Gjest Thomas FRIIS KONST]

Etter å ha gått igjennom 1. del (de ytre strök med öyene) av 'Innrulleringsmantallet for Skjervöy Tinglag av 1796', har jeg så langt ikke funnet noteringer som kan henvise til PCH.Til orientering kan bare helt kort nevnes at det da er ca. 100 oppsittere, husmenn og inderster i dette området, de fleste over 35 år. Den eldste 79 år.I gruppen 'Det unge mannskap' hvor alle er over 19 år og oftest opp til rundt 35 år, er det registrert ca. 74 personer.Ser en på födested til disse ca. 100 + 75 (med forbehold om tolknings-feil) oppgis Sveige ca. 13 ganger. Salten/Helgeland oppgis 7 ganger og det samme er tilfelle for Röros. Bergen forekommer 4 ganger, og Sundmöre og Österdalen forekommer begge 3 ganger hver.I den siste gruppen - 'Gutter mellom 10 og 19 år' er det ca. 45 registreringer. Her er ikke födestedet oppgitt eksplisitt, og fostersönner er også nevnt.Hva angår fornavnene i den siste gruppen så forekommer som sagt ikke Petter Christian! - men han kan jo allerede oppholde seg i 'området' da, - om han er under 10 år i 1796.Når disse 45 fornavn kjöres ut i en XL-liste så skårer Nils/Niels med hele 5, Peder/Peter med 4, Christian og Erik/Erich med 3 hver, osv.Til slutt kan det påpekes at hos den ovennevnte Henrich KLAEBOE i Strömfjorden er ingen guttebarn over 10 år registrert ved dette manntall i 1796.Mao - jakten på PCH's opphav går videre............

[Gjest Thomas Friis Konst]

Ifm spörsmålet hos Arnstein i innlegg nr. 49 om HÖYER-navnets opprinnelse nevner Terje i innlegg nr. 51 en - Henrik HÖIER fra Stralsund som döde i Bergen 1616.Arnfrid bidrar (som vanlig) også med gode og interessante data i hennes innlegg nr. 52 - hvor et besök av Hnerik HÖYER hos selveste Tyge BRAHE i 1596 nevnes.I innlegg nr. 59 nevner Kjell en rådmann i Flensburg ved navn Peder Ehmsen HÖYER, med sönnene Ehm, Peder og Sven, som senere ble virsomme i Trondhjems-området.Jeg ble i dag tipset om en bok av Per KJELLANDER som visstnok kom ut i 1986 i Sverige, med tittelen 'Familjen Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige'.- kjenner noen til denne boken?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje disse ref ligger her fra før, men tar det nå med en gang til,Henrik Høyer er nevnt i Tilleget til Hofnagel [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag2&sideid=140&innhaldid=9&storleik=>Lenke og i Edvardsens bergnes beskrivelse LenkeAPB nevner dessuten en Jacob Høyer.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei Thomas.Jeg har nevnt at jeg har 'sett litt' i Nærøy kirkebok. I april 1715 er en Jacob Høy fadder i Leca. Fra ca 1730 og utover har jeg sett sporadisk og notert Christiana Catharina Høyer som fadder og Peder Christian Høyer som fadder. Så kommer: født 24/9-1745 døpt 27/9 'Peter Christian Høyer' sønn av Presten Jørgen Carlsen. Både Jørgen Carlsen og Peter Høyer er prester i Nærøy, og sikkert 'veldig' i slekt med hverandre antagelig som svogre ? Jeg vil nu se videre.Terje

[Gjest Thomas Friis Konst]

God aften Arnfrid,- mange takk for dine tre lenker i innlegg nr. 69.Når det gjelder den Jacob HÖYER som nevnes ifm lenke nr. 3 - undrer jeg på om noen har tilleggs-opplysninger om ham!?Ser også at dr. Henrik HÖYER nevnes ifm Mikel HOFNAGELs optegnelser 1596-1676. I det öyemed så har jeg i en annen tråd her på B-forumet ifm ARILD/GAMST etc. nevnt tankene om en eventuell HOFNAGEL tråd her.Etter å ha besökt et par arkiver i Antwerpen og Den Haag tidligere i år finnes det ennu mere grunn til å aktualisere HOFNAGEL som tema i denne sammenheng.Dog kan påpekes at flere av PCH's etterkommere har tilknytning til slekten HOFNAGEL men da via Karlsöy/Tromsö. Nok en gang mange takk, Arnfrid.Thomas

[Gjest Thomas FRIIS KONST]

God aften Terje,- det ser ut som om vi la inn de siste innleggene nesten samtidig.Interessant at du nevner Naeröy i Tröndelag nok en gang.Jeg er på ingen måte en kjenner av Tröndelag men det finnes flere 'relasjoner' mellom Tröndelag og det området hvor PCH kom til rette, nemlig Nord-Troms.Bare helt kort kan nevnes slekter som; HALLEN, KURAAS, DILLE, KJELDSBERG, SCHELDERUP, FLOER, KIIL bl.a.Når du nevner de to prestene i Naeröy i T så forekommer jo fornavn som Peter, Jörgen, Christian og Jacob - alle relevante i PCH 'kretsen'.Ser at du har en Jacob HÖY som er fadder ved en dåp den 1. April 1715.Dessuten en Peter Christian HÖYER som er födt den 24. September 1745 og döpt den 27. September samme år.Jeg vil nu også se videre på dette.PS - forstår at du er en ekte Bergens-kjenner (som Arnfrid MAELAND) så kanskje kommer vi forhåpentligvis igjen i debatt i min tiltenkte HOFNAGEL tråd senere i år eller i 2009. Thomas

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei igjen.Når jeg seg de navnene du nevner: Bare helt kort kan nevnes slekter som; HALLEN, KURAAS, DILLE, KJELDSBERG, SCHELDERUP, FLOER, KIIL bl.a,,, så er vel dette mer typiske Røros slekter ? Trur ikke jeg har sett noe Høyer der, men man skal aldri si aldri. Dette er vel mere Astri Ryen sitt område.Tror jeg foreløpig ser mere på Nærøy i første omgang.Terje

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Her 19/3-1765 begraves Mag Petter Høyer i Nærøy.LenkeDen 12/9-1764 har Seignr Petter Sverdrup ett barn til dåp kaldt: Petter Høyer.Så da har jeg funnet at Presten Jørgen Carlsen i 1745 og nu 1764 Seignr Petter Sverdrup kaller opp Peter Høyer. Montro hvor disse blir av ?Får sjekke konfirmasjonslistene.Terje

[Gjest Thomas Friis Konst]

God morgen Terje, - först av alt mange takk for din store innsats i denne saken.Det er nok riktig at de slekter som nevnes ovenfor ifm Tröndelag har mere Röros tilhörighet, - og da er jo Astrid RYEN spesialisten.Kan bare kort nevne at hun i Juni 2005 la ut en tråd på DIS-Norge hvor hun sökte informasjon om en Hans Olsen KURÅS f. 1746 på Röros. Den tråden kom med lösningen til en interessant sak som mye ligner på denne PCH-debatten, - nemlig opphavet til Laurentzia/Lauwrentzia Hansdatter f. ca. 1778 og gift KONST. Det var en dame som mange hadde lett etter i inn- og utland i mange år, også via slekten EMAUS. Lauwrentzia fikk en utbredt etterslekt på Taskeby Store i Skjervöy. Dessuten var hun svigermor til PCH's eldste datter, Christine Marie 1818-1850.I boken om SKANKE-aetten av Roger DE ROBELIN nevnes hennes slekt på Röros.KURÅS-tråden til Astrid RYEN på DIS-Norge hadde i dag tidlig nesten hatt 10.000 'besök'! Grattis!Det blir spennende å se hva du videre finner på Naeröy, Terje, - jeg skal i dag se på eventuelle forbindelser mellom Naeröy-Skjervöy områdene.Kanskje vi kan håpe på innspill fra noen som er har ytterligere lokal-kunnskap om Naeröy-området!Thomas