Jump to content
Arkivverket

[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn


Guest Finn Oldervik

Recommended Posts

Guest Tore H Vigerust

Selvsagt, feil av meg. Men du har vel hevdet - om enn indirekte - at Gaute Taraldssons mor var etterkommer til Ivar Trondsson ? Men du mente det i så fall ikke, siden du står uten bevis for det ?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

No veit ikkje eg kor sterke krav du set til det å hevda slektsrelasjonar, men ut frå det du sjølv har produsert, så har eg ikkje inntrykk av du legg lista særleg høgt. Om du les innleinga for denne debatten, så gjev det svar på ein del. Resten av tråden kan du oppfatta som eit vidare arbeid med hypotesa.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Hvis det fortsatt er en hypotese for deg, får du melde ifra når du er ferdig med hypotesetestingen og har kommet frem til en klonklusjon.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Fint, for det er kun når en hypotesetesting er ferdig og positivt bekreftet eller avkreftet, at vi har fått ny erkjennelse.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Det seier seg mest sjølv at Tarald Steinarsson og Halvard Steinarsson (Sjå m.a. innlegg 393 ff) er søner til den Steinar Øysteinsson (Bratt) (innlegg (283) som vart erkebiskopen sin mann i 1449, og Jorann Ivarsdotter (Aspa) i hennar første ekteskap. Også Marin gift med rådmann i Bergen, Olav Torbjørnsson måtte vera av dette ekteskapet. Gaute Taraldsson og broren Halvard vart dermed erkebiskopen sine brorsøner i staden for søstersøner slik ein tidlegare har trudd. Det er truleg dotter til denne riddar Halvard (Steinarsson), bror til erkebiskopen at Johan Trygge (adelsmannen frå Senja), gifta seg med.

Link to post
Share on other sites
Guest Svein Botterud

Det er en Ivar Thoraldsson som er gift med Sigrid Alfsdatter som selger en andel i Rindal i Øyer i 1445. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6961&s=n&str=>LenkeDenne Sigrid tolker Engebret Haugen til å være søster til Finn Alfsson på Skåden, begge da barn av Alf Haldorsson.Det finnes også en Sigrid Alfsdatter som kvittere Pål på Alme for eie hun hadde i Steinar Bratt's gard og for giftingsgave i 1462.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Takk for responsen fra Svein!Eg har litt vanskar med å sjå at desse namna har noko med Aspaslekta å gjera, men ein kan jo aldri veta.Er redd dette blir litt på siden av sjølve temaet, men eg vil gjerne understreka at eg meiner at den Steinar Øysteinsson som vart erkebiskopens mann i 1449 måtte vera ein annan enn han med same namn som var ein godt vaksen mann alt i 1420.

Link to post
Share on other sites
Guest Svein Botterud

Finn,Jeg sitter og ser i E. Hougens bok Ættesoge for Gudbrandsdalen II at han ganske sterkt antyder at det er Stein Eysteinsson Bratt som fortsatt lever i 1449, men at det er siste gangen han selv er tilstede selv om han er nevnt i flere brev deretter. Han sier 'Det er eit punkt vi særleg skal vera merksame på med omsyn til Steinar Eysteinsson Bratt. Det er at i dei diplom som nemner han etter 1450, er han sjølv ikkje til stades. Han var ikkje i heimbygda men var i live, bortsett frå det siste frå 1462, då det kan vera tvil.'Ergo sier altså Hougen at det var Steinar Eysteinsson Bratt som var tilstede i Trondheim.Som du også så er det sine barn Sigrid Alfsdatter forsvarer verdier for, ikke seg selv. Om din tese med sammenheng med Jorunn Ivarsdatter Aspa sitt giftemål med Steinar Eysteinsson Bratt holder stikk ville det være mulig at Jorunn Ivarsdatter og Ivar Thoraldesson skulle kunne være i slekt. Så vidt jeg ser er det i alle fall ikke nært slektskap mellom Skåden og Brattene på det tidspunktet selv om Hallvard Alfsson og Gjertrud Pålsdatter på Sandbu gav gods i Øyer til Sigrid Alfsdatter's far Alf Haldorsson.Det at Steinar og broren Amund er nevnt i 1424 (DN I, 693) tilsier at han nok var aktiv på tidlig tidspunkt. I 1429 er han i følge Hougen også 'kongens ombudsmann i søre luten av Gudbrandsdalen'. Det som Hougen påpeker er at Steinar ikke benytter Bratt-navnet på det tidspunktet.

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

(de Robelin/291:) Jeg har notert at Ingegerd/Ingrid Svantepolksdotter var g.m. Algot Brynjulfson Lejon, nevnt fra 1322, død 1332. Dette er altså da feil ? (Algot skal først ha vært g.m. en (Kristina ?) Tolfsdotter). Stemmer det at Ingrid var gift hele tre ganger før hun som enke ble abbedisse ?

Link to post
Share on other sites
Guest Ole Gilje Dale

Per Nermo. Kunne ikkje halda meg. Høyrer dette heime her?Eg siterar Hans Gillingstam'Bengt Havridsson ætt'.Ingegjerd Svantepolksdotter gift 2 gonger:1.g.m. Brynjulf Bengtsson (Lejon) 2. g.m Matte Tyrnesson(hjorthorn) 4 born er nemnde. Algot Brynjulfsson g.1.g m. Kristina Tolfdotter. 2.g.m. Margareta Ulfsdotter(Finstadætt)Eine sonen til Algot er så Knut Algotsson. helsing OleGillingstam nemner berre to giftarmål til Ingegjerd Svantepolksdotter.

Link to post
Share on other sites
Guest Per Nermo

Nei, dette hører ikke hjemme her.de Robelin snakker om Ingrid Svantepolksdatter, ikke søsteren Ingegerd, som var g. to ganger, og ikke med Algot Brynjulfson Lejon, som altså var hennes sønn !Mao.: Mitt innlegg 411 'hører ingensteds hjemme' !!

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Til Svein (410)Dette temaet som du kommer inn på her hører kanskje best hjemme i en Bratt-debatt. Det brevet og den Steinar Øysteinsson som jeg tenker på er altså denne; LenkeDenne Steinar er vel ikke sikkert identifisert som noen Steinar Bratt, men blir vel antatt å være det. Han blir omtalt som 'åt Kalland'. Noen som vet hva det betyr?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Takk for forklaringa Tore, men eg kan ikkje hugsa å sett noko slikt nytta om andre. Veit du andre som har fått tilføyd noko slikt etter namnet sitt?

Link to post
Share on other sites
Guest Svein Botterud

Finn til ditt innlegg (414) er det jo nettopp det jeg nå leser om (mange sider om temaet) i Hougen's bok hvor han sier at Steinar Eysteinsson Bratt i 1420 og 1449 er en og samme person. Om jeg nå forstår deg riktig sier du at det han der skriver ikke er riktig?? Det er mye om han i bind II av bøkene til Hougen, et arbeide hvor også Tore's farfar tydelig har vært viktig bidragsyter. Slik jeg leser Hougen er argumentene sterke for at det nettopp er en person, men jeg er ikke historiker, bare en stakkars realist som fusker litt i dette fagområdet og synes det er interessant.Jeg vet heller ikke om det er skrevet og publisert noe av de faglærte som tilsier at Hougen's verk på dette temaet er feil.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Finn, tanken var at navnet Bratt bør ha stått i originalen, men har falt ut i den avskriften vi besitter, er en forvanskning. For når at kallad står i teksten, bør det i nåværende avskrift mangle et tilnavn.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Svein (419)Slik som deg er eg ikkje historiker, berre realist og eg deltek her fordi eg synest det er moro og for avvekslinga si skuld. Ein annan ting er at eg alltid har vore interessert i historie.Elles når det gjeld Steinar Eysteinsson (Bratt), så kan det godt vera at Hougen har rett. Eg synest likevel at denne Eystein verkar å vera noko gammal om det er den same som vart kongen sin ombudsmann i Gudbrandsdalen alt i 1420. Han var da neppe født særleg etter 1390. Han var då i tilfelle kring 60 år då han vart erkebiskopensin setessvein i 1449. (Sjå Tore Vigerust i Genealogen 1/99 s. 47f). Dessutan kan vel ikkje ein og same person tena to herrar. Enten måtte han vel vera kongen sin ombotsmann eller så erkebiskopen sin, ikkje begge deler?Tore (420)Ja, eg er samd med deg i at det verkar som noko manglar om du har rett i tolkinga di av Kalland = kallad. Det kan sjølvsagt ha vore Bratt, men det kan vel og ha vore noko anna?

Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Den Steinar Øysteinsson Bratt som var kongens ombudsmann omkring 1420, hadde dette embedet kun i få år. Han var deretter sin egen herre, og tjente ingen annen, etter det jeg vet. De kongelige ombudsembedene i Gudbrandsdalen gikk hyppig på omgang utover 1400-tallet.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Hei Anita (424)Eg har nok vore innepå tanken eg også, men kasta fort vrak på den. Det var jo i Oslo at brevet vart utferda, og det er lite logisk at ein nordmøring skal verta utnemnd som setesvein i Oslo. Dessutan er det fleire gardar i Noreg som heiter Kalland. Trur nok helst Tore er inne på det rette her ja.

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.