[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Christian Arentz]

Dersom konstruksjonen Lucretia var lagmann Stavanger 1557-59 Nils Jenssons kusine antar jeg at deres felles bestefar må ha vært Ivar Gauteson Dall Til Sandvig i Kvinnherad eller til Valen i Fjelberg.Jeg har imidlertid tidligere notert at datteren Anna Ivarsdatter Valen var g.m. en Jon Stillufseike (denne igjen m. en datter g.m. Torgils Johannesen Galte, f. 1504 Torsnes, d.e. 1664).Er denne Anna den s.s. var g.m. Jens Anderson Til Simling, til Tandle i Lyster, og til Tjugum på Balestrand (N. 1520-22, 1525-32, 1592-99)?Og/eller kan lagmannens far Jens Anderson være den s.s. Jon Stillufseike?

[Gjest Lars Løberg]

En konstruksjon kan ikke være kusine til noensomhelst. Dama har rett og slett aldri eksistert, så glem henne like godt først som sist.At Anna Ivarsdotter skulle være gift med noen Jon Stillufseike, er ren gjetning og har ingenting med slektsforskning å gjøre.Jens Andersson skrev seg aldri 'Til Simling' og han er heller ikke belagt skrevet til noen av de andre setegårdene. At han derimot har eid og eller bodd på en eller flere av dem, er mulig.Jens Andersson kan ikke være identisk med Jon Stillufseike.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg synes de siste innleggene illustererer godt det problem mange av oss med gamle anetavler sliter med i dag. Der er en masse skriiblerier på tavlene, utført av våre 'salige'. F eks er det på min tavle strøket over Jon Stillufeike og skrevet inn Jens Anderson. Like under er så en Gautesdtr skrevet inn med blyant som hustru til Nils Jensson.Nettopp alt dette rotet er det jeg ønsker å få ordnet opp i, i og for seg ikke grunnet de private slektssidene som ligger ute, men først og fremst for min egen del og min etterslekt. Når nå i tillegg Stord Folkebibliotek, offentlig, har lagt alle disse gamle anetavne fra Vestlandet ut på nett, fikk jeg virkelig blod på tann.Lars, fant du det tidskiftet der dette kanskje står; Yngvar Nielsen: 'Om nogle middelalderske Slægter i det vestenfjeldske Norge'?Her tror jeg vi må arbeide på samme lag!Mvh Arnfrid

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Bjønnes Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994

[Gjest Svein Botterud]

Lars Løberg har vel på Slektsforum Lenke konkludert med at Semeleng slekten og Losna ikke beviselig hører sammen.Han sier vel der at det som har vært 'gammel barnelærdom' i Valdres etter all sannsynilghet ikke er riktig.Ettersom jeg har forstått boka til Per Tuff er det vel brev fra de Heibergske Samlinger på Amble i Sogn som har vært utgangspunktet for denne forbindelsen.Et problem i slik sammenheng er vel at bøker som den til Per Tuff kun er laget i 200 eks. og dermed ikke lett tilgjengelig for 'almuen'.

[Gjest Odd Handegård]

Til 78:Ja, Yngvar Nielsen: 'Om nogle middelalderske Slægter i det vestenfjeldske Norge'? er den referansen jeg i sin tid fant og som jeg viste til.Noe helt annet: Kan du sende meg e-postadressen din, gjelder Hardangerseminaret.Bruk: oddh@nfh.uit.no

[Gjest Arnfrid Mæland]

ok, jeg sendte til den adressen som sto på Seminarsiden, -har du ikke fått den? Sender på nytt.Har du muligheter for kort å referere hvilke kilder Yngvar Nielsen referer til i artikkelen?Mvh Arnfrid

[Gjest Odd Handegård]

Yngvar Nielsens artikkel sto i Historisk Tidsskrift, 2 R. II, 1880. Det er en lang artikkel på nesten 100 sider. Tidsskriftet kan lånes bl.a. på UB i Bergen.Som jeg skriver i 'Vår felles slektshistorie', angav ikke Nielsen noen kilde for sin påstand - han skriver bare om Erlend Filippusson at 'Hans moder har maaske været en datter av hr. Audun på Slinde, eller ogsaa har han selv været gift med en af hans kvindelige efterkommere, der bragte ham ejendomsretten til Slinde' (s. 60).Et annet sted skriver Nielsen: 'Med hvem Erlend Philippussøn var gift, vides ikke. G. Munthe har gjættet på, at hans kone skulde have tilhørt den æt, som går under navnet Rømer. Men det er maaske ligesaa rimeligt at formode, at hun har været en efterkommer af hr. Audun paa Slinde, saaledes at det var gjennom hende, Erlends datter Sigrid, der var gift med Haakon Sigurdssøn til Giske, har faaet denne gaard og bragt den over i sin mands slægt' (side 63).Noe kildebelegg for disse antakelsene kan jeg ikke se at professor Yngvar Nielsen har.

[Gjest Odd Handegård]

Det siste innlegget mitt burde nok ha stått under tema 57606.

[Gjest Christian Arentz]

Ref. innlegg 77-78Synd at det våre 'salige' bedrev ikke hadde noe med slektsforskning å gjøre!Ref. til Jon Stillufseike er noe som står i div. genealogiske kilder, lenge før internettet ble oppfunnet.At Jon Stillufseike (nå Eike i Vats) ikke kan være identisk med Jens Andersson i Sogn (som kan ha eid og/eller bodd på en eller flere av adelsgårdene Simling, Tandle i Lyster, og Tjugum på Balestrand, n. 1520-22, 1525-32 (1592-99)), virker noe bombastisk på meg, spesielt dersom man selv ikke har noen informasjon om førstnevnte person.Denne Jon Torgilssen Stillufseike skal foruten datteren NN g.m. Torgils Johannesen Galte (Torsnes) ha hatt datteren Guri g.m. Sevat Oddsen Fevold Skifttun, uten at jeg dessverre i farten kan si noe om kildene for dette.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen med kommentaren din, men ok, vi kan sette det opp ledd for ledd: 1) Jon er ikke samme fornavn som Jens. 2) Torgilssen er ikke samme patronym som Andersson 3) Stillufseike er ikke samme gårdsnavn som Semeleng, Tandle eller Tjugum.Hvilke muligheter gjenstår da for at dette skal være ett og samme navn? De opptrer jo ikke engang i samme geografiske områder.Jeg siterer ellers gjerne min venn sognepresten på at synd er et sterkt ord, men i dette tilfellet har nok dine 'salige' bedrevet helt andre ting enn slektsforskning - leit eller ikke.

[Gjest Christian Arentz]

Lars,1) Jon og Jens (og Johan, Hans) er selvfølgelig ikke samme fornavn, men ikke desto mindre: ofte synonymer.2) Torgillson: har ikke sett dette før nå (tilfeldigvis på internett). Dette patronymikonet er kanskje ikke basert på egentlig 'slektsforskning', men heller granskning.3) Gårdsnavn som slektsnavn kan være både fødested, oppholdssted underveis, og siste bosted. Mange skrev seg til flere steder opp gjennom sitt eget livsløp.4) Sønnen Nils var lagmann i Stavanger, ikke særlig langt fra Stillufseike (Vats). Faren kan ha hatt tilsvarende tilknytning, en eller annen gang, i tillegg til Semeleng, Tandle og Tjugum.Ofte (egentlig som regel) er det mer konstruktivt å se muligheter, enn hindringer, for å kommme videre innen forskningen, rent generelt.Det finnes alltid mange feil å spore, bl.a. - og kanskje ikke minst - i våre originalkilder.

[Gjest Lars Løberg]

Nei, når du velger å avskrive det som ikke passer som 'gransking' heller enn forsking, forutsetter at gårdsnavn egentlig ikke behøver å ha betydning og at vi egentlig ikke behøver å kunne bevise fordi vi kan tenke oss at det kan ha vært en tilsvarende tilknytning, og så avslutningsvis sår tvil om originalkildenes gyldighet, ja, da er jo det meste mulig. Og mor Nille var nok en stein.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Leif Erik Otterå. I 1716 døydde Lars Nilsson Nes på Spildo i Granvin. Han var fødd i 1638 på Varaldsøy. Lars var gift med Ingebjørg Persdotter Øierhavn. Det er sagt at dei var firmenningar.Herborg Samsonsdotter var gift til Linga med Samson Fartegnsson d.y. Linga. Så går tradisjonen at Herborg vart oldemor til Lars Nilsson Nes.Her må det visseleg kvasse hjernar til ? Ole

[Gjest Leif Erik Otterå]

Da var det vel Magdalena Samsonsdotter (født 1564) og Brynjulf Sjursson Nes som var besteforeldre til Lars. Den grenen har jeg ikke undersøkt så nøye, mine aner går gjennom Magdalena sin bror, Fartegn Samsonsen Linga. Vet du hvem som var Lars sine foreldre?leif erik otterå

[Gjest Per Nermo]

Faren ser jo da ut til å måtte være Nils Brynjulfsson Nes (1608-1668).

[Gjest Ole Gilje Dale]

Langsomt ble landet vårt eget. Men trå varsamt i hellet.Herborg Samsonsdotter frå Ænes g.m.Samson Fartegnsson d.y. på Linga. Han var medeigar i Amla gard i Kaupanger og han deltok i kongehyllinga i 1591. Dottera Magdalena Samsonsdtr. f. ca 1564 g.m. Brynjulf Sigurdsson Nes i Strandebarm, far til Nils Brynjulfsson Nes. jfr. 91.Så var det Herborg Samsonsdotter. Ho var dotter til Samson Fartegnsson på Børsheim d. ca 1600.NB jfr diskusjonen ovanfor. Ole

[Gjest Leif Erik Otterå]

Ole,Jeg forstår at du mener at Herborg Samsonsdotter var datter av Samson Fartegnson Børsheim, som du flere ganger før har hevdet (bl.a. i innlegg nr 57). Jeg har ikke sett den påstanden fra andre, så det ville vært interessant å vite hvilke kilder du har på det.leif erik

[Gjest Per Nermo]

Er det ikke Magdalene Samsonsdatter Linga som er datter av Samson Fartegnsson (c1535-1627) ? De to Samsonsdøtre er vel to ulike generasjoner ?Altså Herborg Samsonsdatter Sundal (død 1612) (datter av Samson Lodinson Sundal (c1500-c1565) på Torsnes), mor til Magdalene Samsonsdatter Linga (c1564-1663). Hva har jeg misforstått ?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Det er tydeleg mange ulike meiningar her. Og det dukkar opp fleire Samsonar og Gusskalkar. Herborg er det også fleire av. Det er mange som har skrive om i dette i Hardanger. Lars Kindem var vossing og har vel ikkje fått med seg alt han heller. La oss freista å lesa dei kjeldene som er nemnde.For det første: Samson Fartegnsson d. ca 1600 på Børsheim, Strandebarm. Han er nemnd som sagbrukseigar, Øierhavn sag.Var gift 2 gonger. I f.e. Halldor budde på Ænes i 1563.(Mange born) I 2.e. Gusskalk og Herborg. Herborg var gift til Linga med Samson Fartegnsson dy.I beitetvisten som Gusskalk Samsonsson førde, nemner han at far hans, Samson Lodinson, tidlegare hadde budd på Øierhavn. Les denne tvisten nøye. For meg ser det ut som om namnet til Herborgs bror ikkje er nemnd. Men ho får halve saga og 1/4 av skogen. Merk 1/4 av skogen. Den andre halvparten av skogen burde då tilhøyra Samson Lodinson.Eg vågar ikkje å gå lenger no før de har gjort merknader. Problemet er vel at mange har uttala seg før oss.Ole

[Gjest Leif Erik Otterå]

Ja, jeg har sett teorier på at Samson Fartegnson Linga ikke var sønn av Fartegn Matsson, men kanskje sønnesønn av Fartegn eller en annen av Matssønnene. Antar det er denne teorien du er inne på? Jeg har notert at Samson på Børsheim som døde ca 1600 var Samson Samsonsen (Magdalenas bror). Er dette feil?Jeg er amatør på området, kjenner ikke originalkildene, men prøver så godt jeg kan å orientere meg. Derfor er det også interessant når noen (Ole) har teorier som går på tvers av de mer etablerte oppfatninger.vh leif erik

[Gjest Ole Gilje Dale]

Leif. Ynskjer ikkje å gå for fort fram. Først dette: Samson som døydde ca 1600 på Børsheim heitte Samson Fartegnsson. Han var son til Fartegn Matsson på Ænes.Samson Fartegnsson på Børsheim var (Etter mine oppl.) gift 2 gonger. I første ekteskap fekk han sonen Halldor.Han budde i 1563 på Ænes.(Stor etterslekt) I 2. ekt.sk. fekk Samson i alle høve Gusskalk og Herborg. Herborg vart så gift til Linga.Dette skal eg ta seinare når fleire har hatt merknader her.Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Leif. Her kjem:Sannhetens øyeblikk.(Måtte dei flinke omsetja dette til 1200- års norsk).Sidan ingen har gjort merknader til det siste(dei har lese det)så tek eg det endelege spranget: Men gå først til nr 65.Fartegn Filippusson g.m. Magnhild Jogrimsdotter.1. Gudrun g.m. Anders Jensen--- 2. Anna g.m. Mats 1.1. Jens Andersen --- 2.2. Fartegn 1.1.2. Nils Jensen g.m. Lucretia --- 2.2.2. Samson d. Bjørheim 1.1.2.2 Fartegn Nilsson i Ryfylke 1600. 1.1.2.2.1.Samson Fartegnss.g.m. 2.2.2.2 Herborg Samsonsdtr. d.y. LingaSamson på Linga hadde odelsrett i Amla gard. J.f. den store arvesaka etter referat frå Martin Nilsson, lagmann i Stavanger og odelstvisten om Amla 1599. Merk ogsa uttale av slektsgranskar Lars Kindem: 'at tipp tippoldefar til Samson var bror til tippoldefar til Herborg. Lars Kindem hadde dette truleg frå heimelsmann, men han kunne ikkje gjera greie for samanhengen. Elles kan ein visa til mange originaldokument.venleg helsing OleLeif, prøv no å få kono nedatt frå apalen.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Mrk. 1.1.2.2.1 Samson Fartegnsson d.y. Linga vart gift med 2.2.2.2 Herborg Samsonsdotter. Rubriser namna slik som i 65. Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid, Karin, Leif, Knut og Per.Dei som ættar etter Herborg Samsonsdotter og Samson Fartegnsson d.y. har slektskap med Losnafolket via Valdres. Striden om Amla gard i Kaupanger er den 'raude tråden'.Gløym heller ikkje Karlshovedætta på Norheim og Torsnes. Venleg helsing til alle, Ole