Gå til innhold
Arkivverket

[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'


Gjest Leif Erik Otterå
 Del

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Karin (124):Såvidt jeg tidl. har notert var Peder Sigurdson Øyerhavn (skifte 5. nov. 1656) g.m. Gudrun (Guro) Andersdatter Håvik (1612-91) som vel er de to siste som er nevnt på hornet. De to første navnene på hornet er vel da Gudrun (Guro)s foreldre som jeg tidl. har notert som Anders Ingjaldsson Håvik (d. 1623) på Ballesheim og Gunnhild Olavsdatter Skote. 'Skiftebrev 5. mai 1651 på Torsnes. Originalen på papir åtte Peder Laurits Galtung Øyerhamn, 7 segl hadde vore. (Soga for Fusa- Hålandsdal og Strandvik, IV, side 19)'. Hva årstallet 1619 referer til er ikke så godt å si.Vet ikke om dette tar oss noe videre, spesielt hvordan en event. Spildo-part kan ha kommet til Lars sin svigermor Gudrun, evt. dennes mor Gunnhild Skote.(Forøvrig var det vel Peders far, lensmann Sjur Olsson Øyerhaven (1564 Bondhus, Kvinnherad - 1651 Øyerhavn, Varaldsøy) som var g.m. enka Guri Gotskalksdatter fra Mauranger. Sistnevnte og hennes 1. ektefelle Gudmund (Gullbrand?) hadde iflg. mine notater en sønn Knut, lensmann i Strandebarm, som flyttet til Øyerhavn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 125Nei, det er ikke bilde av enhjørningen. O.Olafsen gjengir opplysninger fra arkivmanuensis A.W.Rasch. Det skal være to enhjørninger på hornet. Hornet ble innkjøpt av kunstindustrimuseumet i Kristiania i 1907. Det antas at hornet kom til Velken fra Spildo, og at det kan ha tilhørt Peter Sigurdsson grunnet innrisset fra beg. av 1600 tallet.Til 126Det skal selvfølgelig være Gudbrand, men Knut har søsken, bl.a Bård, og en søster Guri, som jeg mener å erindre var g.m. Ola Fartegnson Tveit, men med alle forbehold, siden jeg ikke har tid å lete etter ref. Forøvrig har jeg nok notert meg det samme som deg. Jeg er bonde og på denne tiden av året er jeg ute og pitler. Avsluttet moreller i går og begynner på plommer idag og slik fortsetter det til okt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Erik Otterå

Til 127:Var Ole Fartegnson Tveit gift flere ganger? Etter opplysninger i bygdeboka var han gift med Inga Lassesdotter (1618-1670) fra Tveit, datter av Lasse Sjursson.leif erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

HeiSe helt bort i fra min opplysning om Guri Gudbrandsdatters giftemål, nytter ikke å ta noe sånt etter hukommelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Takk likevel for mange interessante opplysninger, Karin. Spesielt nyttig var det å finne Lars Nielson Nes sin datter Christi i skiftet du ba om her som nå er besvart her: LenkeGår ut ifra at hennes mann Sjur Noremb kan være forbindelsen videre til Ole Gilje Dales Kristi d.e. som fikk Norheim, Øystese. Antagelig fikk hun også Spildo gjennom mannen om hun overlevde ham. Men hvem var deres arvinger, kan du fortelle oss noe om det, Ole?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

HeiIflg. gards-og ættesoga for Kvam, b.I under Norheim, var den ene Kristi Larsdatter (det er to døtre ved navn Kristi)g.m. Sjur Larssson Erdal (1665-1719), som har 7 sønner, hhv.Lars Norheim,f.1695-d.1769 Lars Skutlaberg,f.1697 d.1781 Johannes øvre Vik,f.1700 d.1791 Nils f.1703 d.1772 g.m. Gyrid Olavsdatter Tokheim i Odda, Per Tolo f.1705 d.1755, Anders f.1710 d.1778, Mikjell f.1712 d.1755 ugift.Forøvrig sies det at Sjur kom til Norheim ca 1690, tok i bruk hele tunet som han eide, 3 lp.sm. 3 l.salt og var en av de største jordbukerne i kvam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Christian. Ja, det kan vera interessante spørsmål du steller no på slutten Eg vart så glad då du rekna så nøye på eigedomstilhøva på Spildo. Hadde venta at du fylgde opp om det. Så langt trur eg at me har fått godt svar om Spildogodset. Men hovedspørsmåla her er å spørja korleis bestemora fekk så mykje av Spildo.Eg vil derfor gå rett på sak og hevda at Spildo ikkje har kome frå Samson Lodinsson eller kona hans.Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Karin. Magdalena Samsonsdotter Nes er bestemor til Lars Nilsson Nes. Ho kjøper av syskina sine og dei ho er tante til. Slik skjønar eg det, og det burde ikkje vera rart. Men det står ingen stad at dei er borna til Samson Lodinsson? Magdalena er fødd på Linga og dotter av Herborg Samsonsdotter frå Ænes og Samson Fartegnsson d.y. på Linga. Er det Herborg du meiner er dotter til Samsson Lodinsson? Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Beklager, jeg så feil, du snakker om Samson Lodinson. Dette er barna til Samson Fartegnson.Korreksjon til mitt innlegg 121, skal være Peter Samsonsson fra Gjerde, Mauranger, Kvinnherad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

til 117,118 m.m.Når det gjeld eiga til Lars N.Spildo i 1653, kontra 1688, samt kjøp av 1 laup smør i mellomtida (1668 og 1675)så kan avviket her forklarast med den avtaksforretning som vart halden i 1654.På grunn av ras og flom, vart Landsskulda dette året (1654) nedsett med 1/2 laup smør 1/2 hud, = 3/4 laup smør, eller 2 pund 6 merker smør.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Flott, Arne! Vet du event. også hvor mange (hvilke?) gårder som fikk nedsatt Landskyld p.g.a. ras og flom det året?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 137.Det er også ein avtaksforretning for Erdal frå 18.juni.1653 (sjå Hardanger 1951, s.446-452.) Her vert landsskulda nedsett med 1/2 laup smør 1/2 hud.Nemde artikkel nemner fleire jorder i Hardanger som er utsett for tilsvarande skade, utan at det står kor mykje landsskulda er endra.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 136:Dette betyr da ant. at Nils Brynjulfsen Nes og Peder 'Giede' Peter Samsonsson fra Gjerde, Mauranger, Kvinnherad, far til Engel, som til sammen i 1653 eide 2 løp, 1 pund smør, 1 hud og 1 geitskind, etter avtaksforr. i 1654 eide 1 1/2 løp, 1/2 pund smør, 1/2 hud i øvre Spildo.Fordelingen dem i mellom er vel mindre interessant, men Lars kan før 1660 ha fått så mye som 2 1/2 løp, ant. bare 2 etter bestemora, mens Peters andel må ha fordampet (har jeg regnet riktig her?).Hvem var forøvrig denne Engel Pedersen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 139.Peder Samsonson Gjerde, Mauranger, hadde ingen søner som heiter Engel, jfr. Kvinnherad II. Derimot var det ein Engel Pederson Gjerde på Omastrand, Strandebarm som er son til Peder Hallvardson Tveit, Mundheimsdalen. Engel Pederson Gjerde, budde seinare på Kjæravik, Varaldsøy.Ein annan som eigde i Øvre Spildo, var Samson Nilsson Gjerde i Mauranger, han eigde 1/2 laup smør 1 geiteskinn. Han var far til før nemde Peder Samsonson Gjerde Maurang.Ein kan og merkja seg at han førde eit segl, med eit Værhovud inni skjoldet og over hjelmen. Dette er det same våpenmerkje som Samson Lodinson førde. Dette seglet heng under eit dokument, utferda på skjelnes 1624, og som ligg i Nordiska Museet i Stocholm. (Eg har foto av dette, og dei andre segla under nemde dokument.)Eg trur Herborg Pedersdotter Torsnes, var gift med Samson Lodinson, og fekk med han sonen Nils(gamalt Torsnesnamn). Nils er så far til Samson Nilsson Gjerde Mauranger. Så døyr Herborg, og Samson Lodinson gifter seg att, med for oss ei ukjend kvinne, med henne får han Gotskalk og Herborg. Herborg vert då oppkalla etter faren si fyrste kone.I og med at Ø. Spildo ikkje er Torsnes-gods, så må det koma frå Samson Lodinson. Dette høver godt med at dottera Herborg, gift Linga, og hennar arvingar via Nes eig i Ø.Spildo, samstundes som Samson Nilsson Gjerde Mauranger (sone- evt dotterson) til samson Lodinson også eig i Øvre Spildo.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Her er Halvar Larson og Vigleik Larson på Tveit, sammen med blant annet Johans Larson på Torsnes. Halvar Larsen tror jeg kan være besten til Engel Peterson Tveit.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 141 Det burde selvfølgelig ha stått Engel Peterson Gjerde, faren Peter blir forøvrig omtalt som både Gjerde Og Røyrvik i Sunhordland tingbok 1, 1648-1649, fol 34 a. i forb. med at Engel er stevnet av Jacob Røyrvik for å ha beligget hans datter Anne. (Engel har vel en bror Gotskalk?)I Sunhordland tingbok 1, 1648-1649 fol. 35 a, framkommer det at Lars Fuhr, Sogn, hadde tilbydt 15 mrk smør og 1/4 hud i Øvre Våge til frender og odelsmenn, 1 spann smør og 1 gsk. i Øvre Spildo i Granvin, mens Jens Loss møter på vegne av sin far Samuel Loss og viser til at han hadde makeskiftet med Hagtor mot 18 pund smør i Oppeland på Voss... (Opland Voss, Bø?) og resten er uklart men det pantsatte spannet må vel gjelde Spildo og blir innløst av Jens Loss på farens vegne, fol.35 b?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 125.I 'Beretning om Kristiania Kunstindustrimuseums virksomhet i året 1911' har Olaf Kolsrud ein artikkel om 'Velkenhornet'. I denne artikkelen er det teke med to bileter av hornet. Det er ikkje mogeleg å sjå om det er gravert noko 'Einhjørning', men det er derimot ein slik ståande på toppen av loket på hornet.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 124-25, 127 og 144:Siden etterkommerne etter Lars Nilson Nes sitter med Velkenhornet idag, og hans far (Nils Brynjulfsen Nes) og svigerfar (Peder Sjursen Øyerhaven, hvis navn står på hornet) var tremenninger, er det vel ikke usannsynlig at hornet opprinnelig kom fra deres felles oldeforeldre Samson Lodinsson (Ludviksson) Sundal og Herborg Torsnes.Kan dette tjene som en indikasjon på at Herborg (ca. 1505 -) var datter av biskop i Holar på Island 1496-1520 Gotskalk Grimme Nikolasson (Nilsson) (- 8 des. 1520) som event. fikk seg overlatt hornet av Hans Bagge like etter biskopens død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 145.Det er nok ikkje den vegen hornet kom til Øyarhamn. Dei første eigarnamna som er gravert under foten, er ANDERS ENGELSEN - GVNILLE OLSD. - 1619. Dei er svigerforeldra til Peder Sjursen Øyarhamn, han var gift med Gurn Andersdtr. Håvik. Hornet er også kalla Håvikhornet etter dei første kjende eigarane.(Håvik er i Strandvik, no Fusa kommune)Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref (126, 146):Spørsmålet blir da hvordan Anders Ingjaldsson Håvik (d. 1623) på Ballesheim og Gunnhild Olavsdatter Skote fikk tak i hornet. Kanskje de kan tenkes å ha fått det i presang av Peders foreldre, som de kjente fra før, f.eks. til en bryllupsdag i 1619? Jeg forutsetter da at også disse var i nær slekt. Kjenner vi Gunhild Olavsdatter Skotes aner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 140: Hvem er denne Elling som var medeier i Øvre Spildo sammen med Nils (ant. Brynjulfsen Nes) 1663, mon tro? Kan det være en sønn av Peder Samsonson Gjerde? Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ref. 115: Hvem er disse Jørgen og Knut som var medeiere i Nedre Spildo 1663, mon tro? Kan f.eks Knud være sønn av Nils Brynjulfsen Nes og Marite(?) Knutsdatter Måge? Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Gjerstad

Til 148 og 149.I følgje 'Ættarbok for Granvin' 2. utgåve 1995, så er alle desse tre leiglendingar.Elling Gunnarson 1600-1667.Jørgen Åmundson 1598-etter 1663.Knut Torbjørnson 1628-etter 1669.Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.