Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ib Bjørn Jensen

[#67677] Sprog (dialekt)

Recommended Posts

Gjest Ib Bjørn Jensen

Det er ærgeligt at flere slægts folk skal være så nationale at de ikke vil eller måske ikke kan skrive rigsnorsk (bokmål?)Jeg mener at det bør være internationalt således at alle de gode nordmænd og især deres ægtefæller der er spredt overalt i verden har lettere ved at slægtforske! Med venlig hilsen Ib (den halve nordmand)Med al respekt siden 1947.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Nei, det forslaget kjøper eg ikkje. Skal vi vere internasjonale, må vi skrive på engelsk. Det er kanskje noen hundre tusen 'nordmenn' i USA som har et ønske om det. Eg syns vi skal fortsette å vere nasjonale, og skrive på norsk.De som skal studere slekt i Norge og skal lese bygdebøker og gamle kirkebøker, vil måtte lære seg å tolke de 500 variantene av norsk som finnes.Det er kanskje erfaringa med ulike språkformer og dialekter som gjør at vi nordmenn har lett for å forstå svensk og dansk.Med venlig hilsen Harald (med dansk mor)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug R. Petit

Må sei meg enig med deg Harald, det er mest so at eg får hug til å skrive nynorsk!Skal ein være internasjonal, så får ein halde seg til engelsk. Ein kan ikkje forvente at folk skal gje avkrav på språket sitt for å gjere andre til lags.Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Engelsk er den nye nynorsken (Sevald Høye til Elverumsingen).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Denne andfulle stod på ein nettstad for ungdom kalla biip.no'haaaater han derre Petter Dass!! han fant opp nynorsk eller noe sånt!! FAAADER AZZA!! HAN KLER NAVNET SITT!!!!'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg synes nå likevel nynorskfolk kunne strekke seg så langt at de begynner å skrive bokmål,dersom danske slektsforskere begynner å snakke svensk, som jo er langt lettere å forstå enn dansk som jo tales så langt nede i halsene at det, selv for dansker, framstår som ren gurgling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

.... dersom det etterkvart skal verta folk av oss, må me alle som éin òg kunna målbéra- og ordleggja oss på meir ein éitt norsk målføre. Dét meiner eg er ein vesentleg føresetnad for å seinare fullt ut kunna uttrykkja seg forståeleg og ditto gjensidigt skjønelegt på opptil fleire gode, internasjonalt gangbare målføre, mellom desse reknar eg då engelsk, fransk, tysk, spansk og russisk; gjerne då arabisk, urdu og kinesisk medrekna.Dei av oss som genuint ønskjer (ynskjer) å granska og jamvel freista og fullt ut forstå/ skjøna gamle og gjerne ikkje fullt så gamle norrøne sogetekster, artiklar, originalkjelder, andrehands kjelder, noter, merknader, innsmett, kyrkjebokinnførsler, protestar, passiarar og elles alle andre former for innlegg i den mellomalderske bokbunaden- og tilhøyrande litterære faunaen - BØR (og dét er eigentleg berre éitt av fleire handfaste, tilrådde krav) påviseleg kunna léra seg høvelege mengder av moderne islandsk og færøysk.I så måte får då alle og einkvar som då etterkvart ték på seg umakjen med å studera både dette éine og samstundes òg alle desse hine (tisvarande) nærskylde emna _gratisbillett_ kostnadsfritt tilgjenge til den her ovanfor nemnde norrøne sagalitteraturen. I dette ovannemnde dømet vert då sjølvsagt irekna både dei islendske ættesogene og andre tilsvarande soger.Med hjarteleg helsing på (eit i dette høvet) med vitande og vilje noko arkaisk nynorsk.Helsing éin som har ei tante i Danmark .....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

At man må beherske både bokmål og nynorsk for at det skal bli folk av en, håper jeg ikke. I så fall går vi dårlige tider i møte. Men at vi bør kunne beherske enten bokmål eller nynorsk, og gjerne mange andre språk også, tror jeg nok vil hjelpe på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg syns også at vi skal skrive på norsk. Det skulle ikke være verre for en danske eller halvt danske å lese nynorsk eller bokmål, enn det er for oss norske å lese skifter, tingbøker osv. på gammeldansk(jeg har lest tingbøker og skifter fra 1700-tallet). Som slektsforsker må man venne seg til å lese forskjellige språk, og jeg som har noen tyske aner som kom til Norge på 1600-tallet og 1700-tallet burde også ha lært meg tysk.Til Finn: Trodde det var Ivar Aasen som fant opp nynorsken jeg, og jeg har aldri forbundet Petter Dass med nynorsk, men det var vel en spøk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug R. Petit

En 'gammel' språk spøk som kan passe inn her:'The European Commission has just announced an agreement whereby English will be the official language of the European Union rather than German, which was the other possibility. As part of the negotiations, Her Majesty's Government conceded that English spelling had some room for improvement and has accepted a 5-year phase-in plan that would be known as 'Euro- English'. In the first year, 's' will replace the soft 'c'. Sertainly,this will make the sivil servants jump with joy. The hard 'c' will be dropped in favor of the 'k'. This should klear up konfusion and keyboards kan have one less letter. There will be growing publik enthusiasm in the sekond year when the troublesome 'ph' will be replased with the 'f'. This will make words like 'fotograf' 20% shorter! In the 3rd year, publik akseptanse of the new spelling kan be expected to reach the stage where more komplikated changes are possible. Governments will enkorage the removal of double leters which have always ben a deterent to akurate speling. Also, al wil agre that the horible mes of the silent 'e' in the languag is disgrasful and it should go away. By the 4th year, peopl wil be reseptiv to steps such as replasing 'th' with 'z' and 'w' wiz 'v'. During ze fifz year ze unesesary 'o' kan be dropd from vords kontaining 'ou' and similar changes vud of kurs be aplid to ozer kombinations of leters. After ze fifz yer ve vil hav a rali sensibl ritn styl. Zer vil be no mor trubl or difikultis and evriun vil find it ezi tu undrstand ech ozer. Zen Z Drem Vil Finali Kum Tru!!'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Anne Lise.Innlegg (5) er klipt frå den nemnde nettstaden biip.no og viser kva nokre av dei unge meiner om nynorsk og Petter Dass. Som vi forstår så er ikkje kunnskapen verken om nynorsk eller Petter Dass særleg stor ;-D.Ei som kallar seg SilikonFyltRompe meiner elles at; 'adle som ikkje bruker nynorsk er nokon noldusa'. (Også klipt frå biip.no).I følgje dette er det sørgeleg mange noldusa her på forumet ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Eller gledelig mange, eller bare mange, etter som man ser det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det finnes noen konstruerte språk (Eller er alle det?)som esperanto, volapük etc, er det noen som har vært borti dem?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Eg er for tida i Tórshavn på Færøyane, der eg held eit norskkurs som er del av færøyskutdanninga på universitetet.Studentane mine har færøysk som morsmål. Dei har lært dansk og snakkar gøtudansk (dansk med sterk færøysk aksent) med utlendingar. Dei les dansk, svensk, nynorsk og bokmål utan vanskar. Eg underviser på sunnfjorddialekt, og dei forstår alt eg seier.Etter nokre dagar her forstår eg nokså mykje talt færøysk òg, og å lese færøysk er ikkje noko problem -- sjølv om eg ikkje forstår absolutt alt.Det er VILJEN TIL Å FORSTÅ det kjem an på. Dersom nordmenn, svenskar eller danskar ikkje forstår nynorsk, er det fordi dei ikkje vil forstå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Nu er det slik at flertallet av nordmenn har et samnorsk talemål eller et blandingsmål, selv fjøsbøndene på Østlandet. Dette språk er ikke konstruert. At noen likevel betegner en s k r i f t f e s t i n g av dette naturlig utviklede og ukonstruerte språk som konstruert, er ganske tankeløst og vitner ikke om den største faglige evne og forstand. Beklageligvis er det norske språkordskifte blitt overlatt til, for ikke å si overtatt av, synsere og halvvitere av alle slag. En faglig drøftelse bør forbeholdes nettopp fagmenn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Torodd sier (15): 'Det er VILJEN TIL Å FORSTÅ det kjem an på'Så enig, så enig!Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Litt refleksjoner over innlegg 5 og 11, det er vel også en kjensgjerning at disse ungdommene kanskje er morgendagens politikere, kanskje til og med opp på minister-nivå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Vi får inderlig håpe at ingen vil forsøke seg på et nytt samnorsk-eksperiment. Det norske folk avviste ettertrykkeligg et slikt på femtitallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Litta Olsen

Det er nå bra at ikke andre land har samme opplegg med flere språk, for hadde f.eks. danskene gjort det samme med skriftspråket, så hadde dere nok ikke skjønt mye.Her er et eksempel på en dansk dialekt, som tales idag og som ser slik ut på trykk. Så da er det bare å bruke godviljen, som det ble nevnt tidligere:'Æ Synnejysk Forening bløw stiftet den 27. januar 2000. Vi æ manne som æ bløwn træt af at olt for manne snakke rigsdansk, selvom de æ synnejye å de ka snak æ sproch. For at voss sproch it ska udø ind for de næste ti åe, væ vi kæmp for at de næste generatione it begynde å snak rigsdansk som hoejsproch. Vi holt voss føest møe å Acheskau Kro, vå vi haej Frode Kristoffersen som hoedtaler. Selvom det vå voss stiften generalforsamling måt vi konstatere at æ røcht om voss forening haej spredt sæ hurtich. Dehfor kom det det it minde ind 90 mand tæ æ generalforsamling. Æ menu den auten støj å guel ært, kålpøls, solæch, pipøl å Bommelunder. Da det ka væ håe kost for æ maue, va det manne som va nøj tæ å ha vinde offen (af hensyn tæ olle affaldsgasser/vitamine i æ luft) da de køe hjem fra voss møe. Sind hen ha vi holt en masse arrangemente vå vi ha haej en masse goed foredragsholde, som ha fortål synnejysk historier. Tit ha æ historier væt så goej at æ tårer ha trillet æ hele auten. Å når man har det sjaw, så spreje æ røchte sæ som ring i æ vand. Dehfor ha vi uen annonce i æ avis, kund sammel eve 100 mand tæ olle voss arrangemente. Voss rekord æ indtæ vidre 900 mand, men da sot vi å som sild i en tynd.Vi ha lich fra æ start kund fornem at det ha væt en stoe behow for voss forening. Å den måe ha vi å jet åe opnåed å ha et mælemstal å eve 2300!'Hilsen danske i Bergen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Litta Olsen

Det er nå bra at ikke andre land har samme opplegg med flere språk, for hadde f.eks. danskene gjort det samme med skriftspråket, så hadde dere nok ikke skjønt mye.Her er et eksempel på en dansk dialekt, som tales idag og som ser slik ut på trykk. Så da er det bare å bruke godviljen, som det ble nevnt tidligere:'Æ Synnejysk Forening bløw stiftet den 27. januar 2000. Vi æ manne som æ bløwn træt af at olt for manne snakke rigsdansk, selvom de æ synnejye å de ka snak æ sproch. For at voss sproch it ska udø ind for de næste ti åe, væ vi kæmp for at de næste generatione it begynde å snak rigsdansk som hoejsproch. Vi holt voss føest møe å Acheskau Kro, vå vi haej Frode Kristoffersen som hoedtaler. Selvom det vå voss stiften generalforsamling måt vi konstatere at æ røcht om voss forening haej spredt sæ hurtich. Dehfor kom det det it minde ind 90 mand tæ æ generalforsamling. Æ menu den auten støj å guel ært, kålpøls, solæch, pipøl å Bommelunder. Da det ka væ håe kost for æ maue, va det manne som va nøj tæ å ha vinde offen (af hensyn tæ olle affaldsgasser/vitamine i æ luft) da de køe hjem fra voss møe. Sind hen ha vi holt en masse arrangemente vå vi ha haej en masse goed foredragsholde, som ha fortål synnejysk historier. Tit ha æ historier væt så goej at æ tårer ha trillet æ hele auten. Å når man har det sjaw, så spreje æ røchte sæ som ring i æ vand. Dehfor ha vi uen annonce i æ avis, kund sammel eve 100 mand tæ olle voss arrangemente. Voss rekord æ indtæ vidre 900 mand, men da sot vi å som sild i en tynd.Vi ha lich fra æ start kund fornem at det ha væt en stoe behow for voss forening. Å den måe ha vi å jet åe opnåed å ha et mælemstal å eve 2300!'Hilsen danske i Bergen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Målfordelingen i Norge i dag: Men dialektene er vel noe annet, eller?, for jeg syns ikke dette kartet stemmer helt.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Lenka funka ittj`, det er denna Å`en som gjør det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Litta (20) Morsomt eksempel! Eg hadde ikkje problemer med å forstå teksten (utenom ordet 'auten'). Men så har eg hatt ei bestemor fra bondelandet på Øst-Jylland. Ho hadde ein flott dialekt. Men eg hører ikkje ofte den dialekten på dansk radio eller TV. Det virker som dialektane i Danmark har liten status.Etter mitt syn så har den norske språkdebatten vore til berikelse for norsk språk. Blandinga av nynorsk, bokmål og riksmål og den høge statusen til dialektane har gitt det norske språket mye ekstra vitalitet. Tenk så fattig norsk lyrikk og norsk popmusikk ville vore dersom språket skulle vore begrensa til riksmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Litta Olsen

Alle er vel enig i at når man snakker om å legge godviljen til, så gjelder det begge parter: Både de som vil formidle et budskap og de som tar imot dette budskapet.En kollega av meg utbrøt engang:'Så kjekt, nå forstår jeg dansk!' -og jeg måtte da skuffe vedkommende ved å si at når jeg snakket med hende, så modifiserte jeg språket slik at det ble mer forståelig for en nordmann.Av praktiske grunner og ikke minst av HØFLIGHET!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.