[#67720] Tråd nr. 37440 (Schwanner, Francke osv). Hvor er alle innleggene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En navnevariant som også kan være aktuell, er Karin - som er den vanligste i Sverige. Hun kan jo f.eks. være oppkalt etter Jonas Räfvels mor (som vi vel ikke kjenner navnet på)?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Er også litt usikker på om alle Schwanner kommer direkte fra tysk område eller om de først er innom Falun. Navnet Ole (som finnes hos Schwanner) er vel ikke særlig tysk?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tenkt i samme baner. Hvor sikker kan man i det hele tatt være på Swan-/Schwanner-familiens tyske opphav? Navn som Oluf (Olof?), Annichen (Annika?) og Kari (Karin?) dukker jo opp allerede i de første kjente 'norske' leddene - og det får meg umiddelbart til å tenke 'svensk'. Uropphavet kan jo likevel være tysk. Det kom en del tyskere til svenske bergverk tidlig på 1600-tallet - og mange av dem var innom Falun. Jeg nedstammer selv fra noen av disse slektene (Graff, Lang, Gerich).

[Gjest Odd Prytz]

Jeg har i arkivene ikke sett evt. svar fra J.R. Prytz til R. Støren vedr. familiene Franke og Svan. Men jeg har da heller ikke sett spesielt etter dette temaet ved mine besøk i Riksarkivet i Oslo (Størens Privatarkiv) og Statsarkivet/IKA i Trondheim (J.R. Prytz' Privatarkiv).Jeg har også sett igjennom de 2 boksene fra J.R. Prytz som Rørosmuséet oppbevarer, men ikke sett noe om dette der. I disse boksene er det stort sett Røroshistorie, inkl. omtale av en del sentrale personer, gårdshistorie, 'kontroversielt' om Aasenfamilien etc. Men hans omfattende manuskript her burde absolutt vært publisert!Skal naturligvis se etter svarbrev vedr. Franke/Svan v. neste besøk i Oslo og Trondheim. Men det er sikkert noen som bor nærmere til som kunne sjekke i mellomtiden? I Størens arkiv finnes ihvertfall endel håndskrevne brev fra Prytz!

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det takket være deg ovenfor offentliggjorte brevet viser vel at det er grunn til å lese litt i denne 'litteraturen'. Senere utgitte bøker eller manus på grunnlag av slike brev kan selvsagt være bearbeidet og evt. inneholde andre konklusjoner, men vel så ofte er det motsatte tilfelle (som her): Brevet viser mye tydeligere enn senere utgitt stoff hvordan tingene egentlig henger sammen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

På nettsiden www.kvikne.no er følgende oppgitt som kilder for en artikkel om Kvikne kobberverk:'Litteratur om Kvikne Kobberverk:R. Støren: Kvikne Kobberverks historie. 1946.O.T. Hagen: Kvikne, Ei bygdebok, band II. 1951R. Falck-Muus Kvikne kobberverk 1631-1931.Fra: Svensk bergs- och brukstidning, vol 11/1932'.Deretter kommer følgende tilføyelse:'Arne Dag Østigård er i ferd med å skrive en ny bok om Kvikne kobberverk. Bokverket er snart ferdig, og vil berike Kvikne kobberverks historie med mange nye opplysninger og koblinger'.Er det noen som kjenner til dette arbeidet - og hvor langt i prosessen det er kommet?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Flere år siden boken ble utgitt. Har den her.Falck-Muus sin utgivelse kjenner jeg ikke til. Det kan jo tenkes at den også kan inneholde detaljer av interesse.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

OK. Falck-Muus skrev jo en del om bergverkshistorie, men boken om Kvikne kobberverk ble vel utgitt før Størens bok - og dermed er det nok ikke så sannsynlig at den inneholder noe 'nytt'

[Gjest Odd Prytz]

Har Falck-Muus sin artikkel i Svensk Bergs- og Brukstidning fra 1932. Interessant stoff, men nevner ikke Svan, men at 'Frantz Francke var garmaker ved øvre smelteverk i de første årene'.Hvis noen er interessert i artikkelen kan jeg prøve å scanne den, garanterer ikke resultatet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En slik artikkel er jo uansett interessant.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt om Østigaards bok 'Kongens kopperverk' (utg. 2008):Den gir en god oversikt over verksforholdene, men skjemmes litt av en del unøyaktigheter i personnavn.Den har også med interessante oversiktslister over ansatte ved verket, samt en del andre, men dette bør sammenholdes med Krokmoens bok med kildeutdrag fra Nord-Østerdalen.Er også litt i tvil om hvor mye i Østigaards bok som er forfatterenes egne vurderinger og fremstillinger og hva som mer kan betraktes som fakta, men det skyldes nok litt stilen den er skrevet i.

[Gjest Lindis rokstad]

Hei. bare et lite spørsmål. Hva er en communikant? og hvor gamle var personene som gikk til communikant?Jeg finner nemlig en Ole Frank i Kvikne kirkebok som gikk som communikant .På forhånd takk. Lindis Rokstad

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En kommunikant er en nattverdsgjest, og normalt måtte man være konfirmert for å gå til kommunion. Nå kommer det jo litt an på når 'din' Ole Frank var kommunikant - siden konfirmasjonen først ble innført i 1736.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et muligens litt 'uinformert' spørsmål: I hvilke primærkilder er det navneformen Schwanner forekommer? Jeg legger merke til at f.eks. når Johan (Olufsen?) blir begravet i Meldal i 1688 kalles han Johan Svan (eller muligens Swan).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Nettopp dette kan evt. antyde at familien kan ha kommet via Falun, slik at et opphavelig tysk navn kan har blitt gjort litt mer svensk i stil der. Det er jo ellers litt merkelig at en påstått tysker har en Ole som far!At et tysk navn i dette miljøet skal ha opphavsformen Schwan er vel ikke det mest sannsynlige, kfr. Prytz som først skrives Prytzer (litt normalisert). 'Svane' som etternavn til en tysk bergverksmann 'skurrer' derfor litt i mine ører.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Man kan vel også tenke seg at et svensk navn (Svan) kan ha blitt 'fortysket' (Schwan/Schwanner) i et tyskpreget bergverksmiljø i Norge?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at det finnes andre geografiske alternativer i Sverige enn Falun. Min ane Christopher Graff var antakelig tysker (muligens fra Meissen), og han er i 1604 dokumentert som bergmester for sølvgruvene ved Hornkullen i Kroppa socken (Värmland). Første gang han er nevnt i svenske kilder er i 1580-årene. Det kom nemlig tyske bergmenn til Sverige også før 1600. En kan derfor kanskje tenke seg (dersom Schwanner er den opprinnelige navneformen) at'ur-Schwanneren' har vært blant de tidlige tyske innvandrerne til Sverige, og at Ole-/Olof-navnet kan ha kommet inn via ei svensk kone...Men alt dette blir selvsagt ikke noe mer enn løse spekulasjoner. Det er imidlertid all grunn til å se med et kritisk og friskt blikk på 'vedtatte sannheter' her.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Helt enig. En del ting gjentas gjerne i hundre år eller så av folk uten egen hjerne inntil en eller annen legger merke til at løsningen kanskje er en annen enn den forespeilede.Faluverket skal visst være minst 1000 år gammelt og kanskje oppimot 1500, så ganske tidlige utvekslinger mellom dette og andre gamle verk i sørligere land kan tenkes å ha gått begge veier opp gjennom historien.Det er jo sagt at en del av de første folkene i Kvikne kom fra Falun, men andre slike verk der øst er sikkert også tenkelige.(Så på TV en nifs spøkelseshistorie fra Sala sølvgruver for noen år siden. Kanskje det går an å treffe noen av forfedrene der ennå?)

[Gjest Lindis rokstad]

Hei igjen. Ang innlegg 113. Min Ole Olsen Frank er født ca 1727-28 og broren Peder 1729-30. Da kunne vel Ole stå som communikant i 1741??.Lindis

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Hvis han da får nattverd, er han vel konfirmert, og da er han i alle fall neppe født senere enn i 1727, gjerne litt før.Ser at listen over ansatte ved Kvikneverket i 1724 ('Bergmannsslekten Tax' s. 99) nevner Ole Knutsen Franck, født i Innset og bosatt på Kvikneplassen. Han er 29 år, gift og har 1 barn. Han har i 1724 arbeidet 3 år ved hytten og 2 år ved gruven. Det er vel ganske sannsynlig at 'din' Ole Olsen er født litt senere som sønn av denne.

[Gjest Lindis rokstad]

hei. Sitter og tråler kirkeboken for Kvikne og har funnet under nattverdsnotatene : Maren Frank, Knut Frank, Johan Frank Ole Frank og Peder Frank. Ole og Peder Frank befant seg i Folldalen rundt 1760 tallet og ryddet plassen som de gav navnet Frankmoen. Kan det være at jeg endelig har funnet faren og søsken til disse to, etter å ha lett og lett i mange år??Og hvem er i tilfelle Ole Knutsen Frank ,sønn av?? Peder dukker opp på nattverdslistene 1750-51.Hilsen en spent Lindis

[Gjest Odd Prytz]

Rolf Falck-Muus' artikkel vedr. Kvikne scannet, 9 bilder jpg., men umulig å laste inn her, har prøvd, men.....hva er trikset, tar systemet kun ett bilde?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er nok redd for at det bare kan legges inn ett bilde pr. innlegg.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (122):Har sett etter på Skjerves slektsside, men ikke funnet noen passende Ole Knutsen Francke der. Han eksisterer utvilsomt, siden den nevnte listen er ganske nøyaktig og grundig, men muligens med enkelte feil i aldersangivelser. (Skjerve nevner Ole Johansen Francke, men han er visstnok 36 år i 1724, så det stemmer ikke helt med alderen til Ole her.)Selv om det står Ole Knutsen Franck, så kan en vel ikke helt utelukke at patronymet kan være et annet. Når han har dette etternavnet i Kvikne, må en regne med at han ætter fra garmakerslekten. Jeg vet ikke om andre Frank'er der.Kommunikantlisten inneholder av og til egne avsnitt med unge folk, så Ole Frank i 1741 kan være nevnt som en slik, men han kan jo også være identisk med Ole i 1724 eller Ole Johansen, som da gjerne fortsatt lever.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt til:Alternativt kan Ole Knutsen ha en svigerfar med navnet Franck og overta det fra denne. Det forekommer innimellom.