Gå til innhold
Arkivverket
Gjest André Martinsen

[#68077] Kvinner i styrerommet?

Recommended Posts

Gjest André Martinsen

Min bestemor var «styreformann» i en rekke selskaper i tiden 1960-2000. Jeg undrer meg over hvorvidt man om en kvinnelig styreformann på sekstitallet, syttitallet, åttitallet og/eller nittitallet burde benytte et forholdsvis nyfødt begrep som styreforkvinne. Jeg selv benytter ord som forkvinne, talskvinne og foregangskvinne i alle sammenhenger, men jeg frykter i det nærværende tilfelle at det kan bli for tilbakevirkende og misvisende, og at det vil ødelegge tidsbildet, dersom jeg betegner en kvinnelig styreformann anno 1980 som styreforkvinne.Jeg ønsker på den annen side å skrive på mitt nutidige språk, hvor ord som styreforkvinne hører hjemme. En bok om syttitallet skal ikke nødvendigvis skrives på syttitallets språk. Jeg skal beskrive fortidens forhold med nutidens ord og begreper. Da vil det uvegerlig oppstå vanskeligheter, som man ser i mitt tilfelle.Jeg vil gjerne høre hva andre mener, det være seg om mitt tilfelle eller saken i sin alminnelighet. Og før noen rekker å foreslå det: Det kommer ikke på tale å skrive styreleder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Hva med styreleder. Da er vi kvitt alt som forteller noe om kjønn, og dermed får vi skikkelig likestilling når det gjelder den tittelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Skarpås

Da foreslår jeg 'styreleder'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Skarpås

Begrunnelse for 'Det kommer ikke på tale å skrive styreleder.' ??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

'Styreforkvinne' bør du ikke benytte, det virker ganske søkt på meg! Idag sier de fleste 'styreleder', enten du liker det eller ei... Skal du omtale din bestemors verv, skriv det vi sa fram til 'leder' kom inn i bildet, og det var 'styreformann'. Det er iallefall 'historisk' korrekt, selv om jeg ville brukt 'styreleder' okke som,mvh. Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Så siste linja da jeg trykket på knappen, men forstår ikke hvorfor. Jeg synes personlig at styreforkvinne er en forferdelig og diskriminerende tittel. Hva har kjønnet med det å gjøre? Uansett om man er mann eller kvinne så leder de et styre, og det er det det handler om. Kall det til nød kvinnlig styreleder om kjønnet absolutt må være med. Beklager utbruddet, men det virkelig irriterer meg at vi ikke har kommet lenger i likestillingen på det punktet. Hva med f.eks. jordfar? Nei, nå skal jeg gi meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Eg blir litt forbløffa og samstundes fascinert over at vi her i Noreg skal endre på språket på grunn av misforståelsar. No er ikkje eg korkje språkforskar eller filolog, men språk har alltid interessert meg. For det fyrste, kva er gale eller feil med ordet mann? Både på norsk og engelsk tyder det ikkje berre eit menneske av hankjønn, men like ofte menneske som fellesnemning. Så å vere styrmann eller formann har i grunnen ikkje noko med kjønnet å gjere, mann tyder her menneske eller person. At det tradisjonelt har vore ein mann som har vore styrmann til sjøs, er ei anna sak. Like eins å vere fyrstemann, sistemann, gå manngard, ein mannevond hund, å manne seg opp, osb. På engelsk har vi orda 'mankind', 'manpower', 'manslaughter' 'spokesman' og fleire døme der 'man' tyder menneske. I ein engelsk Bibel står det at 'And God created man', som tyder at Gud skapte mennesket. For ikkje så manga åra sidan hadde vi både lærarar og lærarinner, pianist og pianistinne. Ei prostinne var kona til prosten, ei generalinne var kona til ein general. I folketeljinga for 1900 ser vi fotografistinde og telegrafistinde, etc. Kva er gale med det? Ein skjønar i alle fall umiddelbart at ei 'fotografistinde' var ein kvinneleg fotograf. Det skal bli spanande å sjå kva ord som skal erstatte jordmor. Han Sylfest Lomheim hadde ikkje noko godt forslag der. Mitt simple råd er at ein bør bruke energien/pengane på noko meir nyttig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Jeg tror at forestillingen om at man oppnår likestilling ved å tvinge kvinner inn under mannlige betegnelser, gir en falsk følelse av likestilling. Det gjelder også ordet 'styreleder', som i mine øyne er diskriminerende. Betegnelser som 'forfatter', 'danser' og 'skuespiller' er ikke kjønnsnøytrale, men mannsfavoriserende.Noen vil kanskje innvende: Hvorfor kan man ikke bare si 'kvinnelig lærer' i tilfeller hvor det er viktig å opplyse om kjønnet? Jeg vil da spørre: Hvorfor kan man ikke bruke begrepet 'mannlig lærerinne'? Hva er forskjellen? Ingen..En annen side av saken er den følgende: Språket bør ha nyanser. Det er viktig for språklig innhold og forståelse — ja, for informasjonen — at man har nyanser. Kjønn er ikke konstruert, men naturlig, og er derfor både relevant og interessant for mottageren. Det vil det alltid være. Avsenderen har plikt til å gi mottageren fullstendige opplysninger, og det vesentligste skal komme først. For kommunikasjonen — at mottageren skal kunne oppfatte budskapet og danne seg et r i k t i g bilde — er det påkrevet at informasjonen er så fullstendig, tydelig og nøyaktig som mulig.«Læreren kom trippende inn i klasserommet iført en gul, blomsterfarget kjole. Hun/han (...)» Her mangler opplysninger i hovedsetningen, nemlig kjønnet, og budskapet blir derfor ufullstendig. Budskapsoverføringen forstyrres, og avbrytes i verste fall. Mottageren stanser opp. Mottageren blir undrende og spør seg: Var det en kvinnelig eller mannlig lærer som kom dansende på høye hæler? Det får man ikke vite før i setning nummer to, og det er én setning for mye. Hadde det fra første stund stått 'lærerinne', så ville alle ha dannet seg et vakkert bilde i sinnet. Står det derimot at 'læreren' kom dansende i en sommerkjole, så får ikke mottageren informasjonen som vedkommende trenger, og setningens innhold blir således uklar og ufullstendig, og så begynner man å tenke de merkeligste tanker..Jeg kan og vil ikke benytte ordet 'styreleder', da det er kvinnediskriminerende. (Jeg anser dog ikke endelsen '-mann' som diskriminerende, siden det også betyr 'menneske'.)Jeg takker for alle forslag hittil, og — jeg håper at jeg ikke får Likestillingsombudet på nakken — for f r u Natvigs betraktninger, som var interessante.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Til (8):Dette var nytt for meg:Er ordet leder kvinnediskriminerende? Hvor har du dét fra?? Hvem er det som sier/ har sagt at ordet 'leder' bare kan brukes om étt kjønn i dag - og i så fall; hvem er det da som sier/ har sagt at bare menn er ledere???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Ad innlegg 9:Dersom det er en kvinne som leder styret, så bør hun kalles styrelederske. Å si styreleder om en kvinne, er etter min mening diskriminerende. Jeg selv ville ha blitt fornærmet på det groveste dersom noen tiltalte eller omtalte meg som styrelederske.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Ad innlegg 6:Hva er galt med jordfar? Jeg vet ikke hvorvidt det finnes jordfedre eller 'mannlige jordmødre', men ordet jordfar er i seg selv et greit ord og fullt gangbart på norsk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Retvedt

Dersom en kvinnelig leder bør tituleres om lederske eller lederinne burde kvinnelige prester og biskoper tituleres som prestinner og bispinner. Ellers lever vi bra i Norge med vel innarbeide titler for kvinner som er lensmenn og fylkesmenn.Rett nok er leder et hankjønnsord, men det fikk meg aldri til å tro at lederen av en pikespeidrtropp eller -patrulje skulle være en mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Andre hankjønnsord.Sjef, bibliotekar, advokat, assistent. Hva med de?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Her tror jeg rett og slett det beste er å la André skrive akkurat hva han vil. Jeg vil forresten benytte anledningen til å takke for anledningen til å delta i dette forsøket på å sette Digitalarkivet-rekord i humoristisk debatt. Selv om jeg innser at setningen 'Jeg ønsker på den annen side å skrive på mitt nutidige språk, hvor ord som styreforkvinne hører hjemme.' nok bidrar mer enn mine skriverier til å sikre rekorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Litt på siden kanskje, men hva med skihopper, her er det vel felles titulering eller, enten det er mann eller kvinne? Ellers syns jeg det er bakstreversk at Anette Sagen og Lindsay Vonn ikke fikk hoppe i Vikersund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg synes 'styre-mor' er passende jeg. Det fanger liksom opp både privat og arbeidslivet :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Du Lars Ove, hvordan er det med mannlig jordmor(vet jo ikke om det finns), blir det jordfar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Jeg jobbet en sommer som fungerende oldfrue (!) på sykehuset i okka by... det gikk helt greit :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Til 812) og (16):... og ei budeie av hankjønn er selvfølgelig en buddhist. Ut fra dette må kona til prosten naturligvis kalles/ tituleres prostata ;-)))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Terje (19): Mens vi er i det rurale: H.C. Andersens eventyr er jo oversatt til norsk, f. eks Den grimme ælling: Den stygge andungen. Men hvorfor er ikke Svinedrengen oversatt til Grisegutten ? Og når det gjelder kona til prosten: Enda godt du ikke falt for fristelsen til å kalle henne prost-ituert !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Hva da med en kvinnelig mannekeng (fr. mannequin, av ned. manneken, liten mann)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Det blir selvsagt mannekvinn...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(12) Bispinne tror jeg er ok, men 'prestinne' er ikke kona til presten - det er mer hva man hadde i gamle religioner rundt om før kristendommens inntog. Kona til presten er prestefrue. Problemet oppstår selvfølgelig hvis det er fruen som er prest - blir da hennes mann 'prestemann'? ;-)Rødstrømpene på 70-tallet ante ikke hva de satte i gang...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg tror nok etterhvert at selv kvinner synes det blir både arkaisk og latterlig å skulle ha en tittel basert på mannens yrke. De fleste som er gift med en biskop - enten denne er mann eller kvinne - vil sannsynligvis være mest bekvem med å bli henvist til som biskopens ektefelle. Bispinne, brukt i ramme alvor, er vel - språklig sett - mer utidig enn 'nutidig'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Ad innlegg 13:Alle ord som du nevner, har riktignok grammatikalsk hankjønn, men det er noe annet enn språkbetegnelser hvis grammatikalske kjønn er basert på naturlig kjønn (f.eks. bjørn og binne, men det sistnevnte er visst diskriminerende og arkaisk, så det skal heretter hete bjørn eller til nød kvinnelig bjørn). Alle ord som du nevner, er også utenlandske, nemlig fra latin/latinske språk. I slike språk har man, og benytter man, kjønnsendelser den dag i dag, f.eks. professor for menn og professora for kvinner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.