Gå til innhold
Arkivverket

[#68077] Kvinner i styrerommet?


Gjest André Martinsen
 Del

Recommended Posts

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 18:Det er noe av det morsomste jeg har hørt, og du humret nok godt mens du var fungerende oldfrue og overordnet for tjenestepikene. Spørsmålet når det gjelder gamle og nutildags sjeldne stillingsbetegnelser som oldfrue, er hvorvidt betegnelsen kommer til å forsvinne sammen med yrket eller forandres til noe som ansees som tidsriktig, eller hvorvidt det kanskje vil oppstå en tilsvarende betegnelse for menn. Jeg vil gjette på det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har en følelse av at toget har gått for at man skal vende tilbake til 'inne', 'erske' og 'trise'-ordene. Hvis kvinner selv finner det greit å bli kalt lærer, forfatter, ekspeditør, sykepleier, selv om det i enkelte sammenhenger skulle forekomme noen uklart hvilket kjønn det dreier seg om, tror jeg likevel det forblir som det har blitt.For å kalle en kvinnelg direktør 'direktrise', tror jeg i hvert fall neppe vil være populært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(André/8:) Jeg er nok redd at det er ''inni hue' ditt'' at ord som 'forfatter', 'danser' og 'skuespiller' ikke er kjønnsnøytrale men mannsfavoriserende. Å benytte disse yrkesbetegnelsene også når det gjelder kvinner er ikke (idag) på noen måte 'å tvinge kvinner inn under mannlige betegnelser'. På tide å sjekke årstallet vi lever i ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Morosam tråd....til ei viss grad iallfall. Ein treng ikkje alltid grave i arkiva for å finne historiske raritetar. Men attende til spørsmålet (1):Kva leiaren (forsete, som det heiter på islandsk, tysk og latin) i eit styre vert kalla, har vel noko med lovgjeving å gjere. Det er ein posisjon som er lovregulert - og i denne reguleringa kan nemninga inngå.No til dags heiter det 'styreleiar'. Eg vil tru at det kunne vere gjengs ordbruk i 1980 også. Det er ikkje sååå lenge sidan (sjølv om tenåringar kanskje reknar det til 'like etter steinalderen').Men då Inga Ulstein (1897 - 1979) var sjef og mor til Ulsteinkonsernet i 2-3 tiår frå slutten av 1940-talet, var ho iallfall 'styreformann'. Og ho vert kalla det i historiske framstillingar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 30:Jeg ønsker meg et allsidig, morsomt og redelig ordskifte om et spennende emne. Det skal være åpent for alle syn og meninger, både fra konservative, liberale og radikale. Stygg språkbruk mot og forsøk på latterliggjøring av meninger som man ikke liker, bidrar ikke til å skape et fordragelig ordskifte.Den som hevder at «alle sier lærer», tar nok feil. Det finnes mange i Norge som i varierende grad benytter ord på -erske og -inne, men det kan være forskjeller mellom landsdeler, samfunnslag og akademiske, kulturelle og religiøse kretser o.s.v. I noen miljøer er det gjengs tale å snakke om «hu krovertinna» og «lærerinna mi». Jeg selv er oppvokst i et miljø hvor man sier 'venninne', 'lærerinne', 'skuespillerinne', 'husvertinne', 'bankbestyrerinne' og så videre, og det er for meg helt normalt.Ellers er det flott å se at det er forskjellige og tildels sterke meninger om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(32) Du har i hvert fall fullstendig rett i at 'vertinne' fortsatt brukes, i de mest politisk venstreradikale kretser, til og med. Det samme med 'venninne' - det siste sikkert fordi man i hvert fall i dén sammenheng ikke ønsker misforståelser om hvilket kjønn det dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 31:Det juridiske er en svært relevant faktor som jeg har oversett. Jeg skal ta det med i betraktningen. Jeg vil undersøke hvordan ordlyden var i loven om aksjeselskaper m.v. i tiden 1960-2000.Men som jeg var inne på: En bok om syttitallet må ikke nødvendigvis skrives på syttitallets språk. Man skal selvsagt formidle at det het 'styreformann' den gang, for å gi et riktig tidsbilde, men man skal ikke måtte forandre sitt språk anno 2009 ved å skrive 'styreformann' eller — når det er snakk om riktig gamle dager — 'styreformand'. Det er et spørsmål om vokabular og ortografi. De fleste historikere anno 2009 som skriver om direktør Bruun anno 1850, skriver ikke «direkteur Bruun», annet enn i parentes eller sitattegn som en historisk kuriositet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 33:I alminnelighet kan det sies at den som aldri eller sjeldent har hørt et ord som 'lærerinne', kanskje burde overveie å utvide sin omgangskrets eller å reise mere. Man bør ikke uttale seg så skråsikkert om andre steder og landsdeler når man selv knapt har beveget seg utenfor sin egen bydel.Jeg har hørt ord som 'lærerinne' både i nord og sør, øst og vest, og både i byer og på landet. Bergen, Bodø, Grimstad, Eidsvoll og ikke minst Gamlebyen/Vålerenga i Oslo kan nevnes. (Det er dog empirisk, og ikke statistisk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(35) Jeg synes du sa du ønsket 'allsidig, morsomt og redelig ordskifte' - da synes jeg du skal la være å anta noe som helst om hvor mye jeg har reist eller ikke, eller hvilken omgangskrets jeg har. Jeg kunne brukt sterkere ord, men jeg tror jeg skal la det bli med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 36:Jeg skrev 'i alminnelighet', som betyr 'generelt', og brukte ikke pronomenet 'du' eller ditt navn, men jeg ser at mitt svar likevel kan oppfattes som en tiltale til deg, og ikke en replikk på det som du skrev/innholdet i ditt innlegg. Jeg bedyrer at det ikke var tilfellet. La derfor det være glemt.Så jeg gjentar: I alminnelighet burde den som aldri eller sjeldent har hørt ord som ender på -erske eller -inne, kanskje dra på en oppdagelsesreise. Det finnes mange som aldri forlater sitt bosted, men som likevel uttaler at «alle i Norge sier lærer (om kvinner)» (feil; mange sier lærerinne), «det er ingen i Norge som sier nu» (feil; blant annet mange nordlendinger sier det), «sne sier 'em bare på Oslo vest» (feil; det er vanligere i Finnmark) og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vedrørande (37)Martinsen har heilt rett i det han seier både om lærarinne, nu og sne. Derimot trur eg han er relativt aleine om å seia styreforkvinnne o.l. konstruksjonar.Eg undrast elles på kvifor kvinnene uteblir frå denne debatten? Etter at Berit og Astrid let seg provosera i starten har det vore stilt frå denne halvparten av deltakarane her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 38:Det er fullstendig riktig..Ad innlegg 39:Ja, det er snodig at kun menn sitter og uttaler at lærerinner finner det greit å tiltales og omtales som lærer. Jeg vil gjerne høre hva kvinner selv, og fortrinnsvis de som har yrker som tilsvarer stillingsbetegnelser på -erske og -inne, synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Debatten gjelder jo hvordan André Martinsen skal tittulere sin bestemor, og det er jo en sak mellom dem når det kommer til stykket. Han har jo også allerde tatt avgjørelsen om at det ikke er på tale å bruke -leder så da er det jo ikke så mye å velge i. André bør vel helst skrive på sin egen dialekt/mål og på en måte som han er komfortabel med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 41:Ja, det er riktig, men ordskiftet er åpent for drøftelse av saken i sin alminnelighet, og ikke kun styreformann Martinsen.Jeg tviholder på endelsen -er for menn og -erske/-inne for kvinner, f.eks. arbeider og arbeiderske. Det er et valg som skyldes min bakgrunn og arv, samt min tro på virkelig likestilling, og jeg kommer ikke til å forandre på det.Men hva jeg har grublet på, er hvorvidt jeg ønsker å fortsette å benytte det kjønnsnøytrale 'styreformann' eller å ta «et skritt videre», som man sier, og følge mønsteret som staten og andre offentlige og private aktører legger opp til vårt likestilte samfunn: å bruke ord som talskvinne, foregangskvinne, — og styreforkvinne (som for øvrig gir 37 treff på Google). Jeg er neimen ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

'' ..... og jeg kommer ikke til å forandre på det'' er jo egentlig et nokså karakteriserende utsagn om egne standpunkt, og det kan kanskje levne tvil om hva hensikten skulle være med dette ordskiftet. Hvis målet skulle være å overbevise andre at de gjør klokest i å mene som en selv, så kan denne holdningen i beste fall beskrives som belærende. I dette tilfellet et godt eksempel på 'misson impossible', er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 43:Din påstand er feilaktig og usann. Den opprinnelige hensikt med ordskiftet, og mitt e n e s t e spørsmål, var å drøfte ordet 'styreformann', en sak som jeg har stor tvil om. Jeg er åpen for forandring når det gjelder ordet 'styreformann', og ønsker derfor forslag og tilbakemeldinger i form av andres meninger.D e r e t t e r ble saken om kjønnsendelser, nemlig -er for menn og -erske/-inne for kvinner, bragt inn i ordskiftet, og det var ikke av meg. I forbindelse med saken om kjønnsendelser uttalte jeg at jeg selv ikke kommer til å forandre på det som jeg alltid har sagt og skrevet, f.eks. 'lærerinne'.Sammendrag:1.) Jeg er åpen for å skrive noe annet enn 'styreformann', og det er hva ordskiftet opprinnelig dreiet seg om.2.) Men når det gjelder saken om kjønnendelser som dukket opp senere i tråden, kommer jeg ikke til å forandre noe der. Det er heller ikke jeg som har tatt det opp.Jeg håper at dette er oppklarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

I Tyskland kjøpte eg boka 'Der Dativ is dem Genitiv sein Tod - Ein Wegweiser durch den Irrgarten der deuchen Sprache', av Bastian Sick, spaltist i Spiegel Online. Boka er frå 2004, mitt eksemplar er frå 34. opplag, 2007 - og det finst minst to oppfølgjarar; altså ei populær bok. Forfattaren harselerer med den tyske bruken av -in og -innen om kvinner i bortimot alle samanhengar: Kolleginnen, Studentinnen, Bürgerinnen, Mitarbeiterinnen, Geschäftsführerinnen, Gesellschafterinnen, Wählerinnen, ... Etter at boka kom ut, har dei fått Kanslerin, også. Og det heiter sikkert Vorsitzerin, om ein kvinneleg styreleiar.Men, spør forfattaren, kvifor heiter det aldri Steuerhinterzieherinnen (skatteunnadragarinner), Schwarzfahrerinnen (billettsnikarinner) eller Leistungserchleicherinnen (arbeidsunnalurarinner)? Er ikkje det diskriminering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 45:Tyskerne har forstått det! Der i landet benytter de, som du sier, kvinnelige betegnelser av alle slag og nesten uten unntagelser. Jeg har en venninne som kaller seg Freiin. Hun kan prise seg lykkelig over at hun ikke bor i Norge, ellers hadde hun nok fått gjennomgå både av menigmann og Språkrådets likestillingskonsulent.Det påståes at det aldri heter 'Steuerhinterzieherin'. Jeg tror at det er en feilaktig måte å ordlegge det på. Det riktige er nok å si at betegnelsen 'Steuerhinterzieherin' aldri brukes til daglig, men at det k a n hete 'Steuerhinterzieherin' fordi tysk morfologi tillater det. Vi har det samme på norsk: Man k a n skrive 'rederske', men ordet er tradisjonelt ikke blitt brukt, og derfor høres ordet merkelig ut, — merkelig fordi det er sjeldent. Hvorvidt man vil skrive 'rederske' eller 'Steuerhinterzieherin' avhenger ikke av redskapet i språket (for det finnes), men hver språkbrukers vilje (som det er verre med).Det er jo slik at de fleste språk har kjønnsendelser, blant annet portugisisk, spansk og tysk. Kjønnsendelser er vanlig i store deler av verden. Norsk er prinsipielt ingen unntagelse lingvistisk sett, for vårt språk har de samme funksjoner til full rådighet. Årsaken til at kvinnelige kjønnsendelser har falt hodestups ut av språket, kan altså ikke forklares utelukkende som et lingvistisk fenomen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Ja, en tysker hadde nok fått slite med flere enn språkrådets likestillingskonsulent, om han eller hun insisterte på kun å snakke tysk mens hun bodde i Norge. Det er jeg i alle fall enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Mye har tydeligvis skjedd siden jeg var 'inne' for 1 døgn siden, og til tider er det ganske artig å lese innleggene. Riktignok oser det en smule mannssjåvinisme av enkelte innlegg, men tro meg når jeg sier at jeg IKKE er provosert (har vært med lenge og tåler det meste...). Jeg tilhører nok de sinte rødstrømpene som satte fart på sakene på 70-tallet, og jaggu er jeg stolt av det!La FrP og andre beholde sin formann, selv betrakter jeg ledere, lærere, sekretærer m.m. som kjønnsnøytrale betegnelser og lever lykkelig med det,vennlig hilsen Astrid (tidligere lampearbeider og kontorsekretær, nå fylkessekretær, men mitt smukke fornavn avslører selvsagt hvilket kjønn jeg tilhører)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.