[#70213] Skottefruen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kvinnetitler etter reformasjonen:Fruer tilhørte adelen. Hustruer kunne tilhøre adelen, men også prestekoner kunne ha tittelen hustru.Både Tronds (Rustung) og Benkestokk var adelsslekter.

[Gjest Leif Johannessen]

Til 75: Nei, det er WBs henvisning og som altså er til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie, bind 6.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK.Ser at det var Erik Munk til Hjørne (hvor ligger Hjørne eksakt?) som ble kalt bondeplageren. Han er n mange ganger i NRR II og III. Han var visst forresten av Vinranke-Munkene.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Hjørne ligger i Halland. I Norge skrev han seg til Barbu.

[Gjest Per Nermo]

(78:) Erik Munk's farfar var visstnok Jens Munk (til Hjørne i Varberg, Halland, fra ca 1520 ?). Om han var en [Vinranke]-Munk, hvordan var han ev. i slekt med f.eks. Peder Gundesen Munk til Havbro (c1440-et.1475) ?

[Gjest Arnstein Rønning]

Han var visstnok en 'Hane-Munk', se våpenskjoldet her (legg inn Munk XI): http://www.svenskadel.nu/Danheralds/index.asp

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Munk står også nevnt i den artikkelen jeg har publisert i dag, men så vidt jeg har hatt tid til å se; som Skottefruens eks-mann.Bidrag til Familien Rosenkrantz's Historie. Otte Holgersen Rosenkrant z's Børn. av A. Heine

[Gjest Arnfrid Mæland]

Visitasen i Idd kirke [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=120&storleik=>Lenke nederst høyre side.Erik Munk, er det den samme Erik Munk?, var i Bergen på 1560-tallet. Han er n uttallige ganger hos APB. Her sitter han og fru Anne Skottes ved siden av hverandre i Hans Badskers bryllup i 16565

[Gjest Arnfrid Mæland]

her http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Munk står det at det var Anne Bartolomeusdatter Erik Munk holdt seg med. Hun skal også være gravlagt på Hvaler.Hva er korrekt?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dette blir helt vilt! -:))Jeg tror jeg forholder meg til sal. fars notater, der det står at Anne Tronds var forlovet med James Hepburn og at hun hadde et forhold til Erik Munk i tiden i Bergen, men at hun forøvrig var ugift og barnløs. Dernest at hun døde på Seim.Hvilke gårder ble skiftet mellom Else og Anne i 1607? Helvik var vel kanskje den ene.... Er skiftedokumentet tilgjegelig noe sted? Jeg kan ikke finne det.Tore, måtte en adelskvinne være / ha vært gift for å kunne bruke tittelen FRUE?Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

ØVERLAND, O. A: 'Illustrert Norges historie':Han nevner en mulig sønn, William Hepburn, av Anne Rustung, som han i hovedsak benevner henne, og James Hepburn. Dette skal være n i et brev fra 1568 fra Kong Fredrik II. (Øverland nevner også at hun i Bergen ble kalt 'Skottefruen')Ellers gjengir han en oversatt elegi: 'Lady Anne Bothwell's Lament', men det er usikkerhet knyttet til om det her siktes til Anne Rustung eller Anne, dtr av Orkenøy-biskopen Adam Bothwell. Hun skal ha hatt et lignende kjærlighetsforhold til sønnen til Jarlen av Mars, Alexander.Vedr Anne Tronds dødssted; noen mener visst at hun døde på Utstein Kloster. Er det noen som vet med sikkerhet hvor hun døde?Øverland har svært mye om Erik Munk til Hjørne. Men det vil ta litt tid å lese gjennom det.Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

På tidsskrift.dk ligger Historisk Tidsskrift fra 1840-2000 her en artikkel om familien Rosenkrantz der Anne Tronds og James Hepburn er nevnt LenkeLitt mer fra Øverland: Han skriver at selv om Erik Munk ikke var av adel bekledde han flere høye adelige stillinger.Han skriver, som jeg tror må være korrekt, at det var Anne Bartolomeusdatter som var Erik Munks frille, og som han hadde to sønner med, bl a Jens som bodde på Hvaler, hos hvem Anne Bartolomeusdtr skal ha dødd. Jeg er ganske sikker på at det er nok en myte at Anne Tronds var gm Erik Munk.Jeg ser at brevet der James Hepburns angivelige sønn William Hepburn skal være n som en mulig sønn av Anne, er nevnt flere steder, men at dette trolig også har vært en myte.Så, hva har vi så av sikre kilder?* Vi har skifte etter Christopher Trondssønn (Rustung) i original.* Vi har APB i avskrift.Mvh Arnfrid

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har i dag skumlest boken om Skottefruen på RA. Og jeg har tatt bilder av avsnittet om Annas dåp. Christopher Throndssøn Rusting var hennes far.Når det gjelder forlovelsen med greven er det riktig. Den skjedde på Annas hjemsted (Seim)Giftermålet derimot (har jeg også foto av) foregikk på en av grevens skip til havs, og det var en full sogneprest fra Seim som viet dem (lovlig?)Men Erik Munk er IKKE nevnt. Hun døde barnløs i et kloster.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og jeg har akkurat publisert tillegget av Daae i HT 1872 om Skottefruen (Arnfrid etterlyste det)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Så vidt jeg har klart å finne ut var det snakk om en 'handfasting', en keltisk skikk med norrøn tradisjon.A

[Gjest Finn Oldervik]

Eg må berre vedgå at eg ikkje skjønar kva du meiner her Arnfrid. Meiner du handfest(n)ing med dei skriftlege lovnadane som kongane gjerne kom med når dei skulle kronast, eller ligg det ei heilt anna tyding i ordet ditt?

[Gjest Stein Norem Wisted]

Til (88)Det er vel en roman, og bør derfor ikke tillegges noen troverdighet. Forøvrig bodde vel Kristoffer Trondsen i Danmark på den tiden barna ble født, og kloster som sådan, fantes vel ikke i Norge eller Danmark på den tiden.Men, en trolovelse ble vel sett på som like bindende som en vielse. Så sent (?) som 21.3.1666 stevnet sognepresten i Sokndal sin datters festemann mot troløshet mot henne. Han hadde vært borte fra henne i tre år uten å gi livstegn fra seg, etter å holdt forlovelse i prestens hus, med mange gode folk tilstede. Forlovelsen ble opphevet, og hun kunne gifte seg med hvem hun ville.Og Anne Tronds er vel omtalt som Frue i begge kildene vi har, APB og skiftet etter faren. (I avskiften i O. Handegårds bok er alle døtrene kallt Frue, bortsett fra de gifte, hvor kun mannen er nevnt.)Var det slik at forlovelsen med Jarlen ikke ble opphevet, og at hun derfor ble kalt Frue, og ikke kunne gifte seg med noen andre ? (Hun burde ellers vel vært et godt parti, selv med en 'skotsk ripe i lakken')

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja dette er en roman, og en ganske fornøyelig sådan.Her er fødselen, og som dere ser kommer Christopher hjem fra Danmark 4 dager etter fødselen

[Gjest Arnfrid Mæland]

91) Etter det jeg har kunnet finne ut var 'handfasting' også brukt om 'forlovelse': http://en.wikipedia.org/wiki/Handfasting92) skifte etter Christopher; de døtrene som var enker er n med tittelen Frue, mens der hvor ektemannen fortsatt levde er det ektemannen som er nevnt. Dete er, så vidt jeg vet, i overensstemmelse med datidens praksis. Men hvorvidt FRUE kunne brukes også om kvinnen ikke var / hadde vært gift i vår betydning av ordet, vet jeg ikke. Jeg har bedt Tore om , dersom han kan svare på det, utdype disse tittuleringsreglene.93) Ja, dette er roman. Anne var den eldste datteren, ikke nr 6.Jeg tror ikke vi skal tillegge romanene særlig vekt.Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

91)Haand-fæstning, en. (glda. handfestnyngh i bet. 1, oldn. handfest(n)ing, mnt. handvestinge) vbs. til II. -fæste, især i bet. 2. 1) (foræld., sj.) som vbs. til II. -fæste 2. de stadfæstede det ved Vidner og Haandfæstning. NMPet.Oldn.Sagaer.VI.(1832).231. || (jf. Fæstning 1.1) om trolovelse. TroelsL.IX. 151. 2) (hist.) skriftligt løfte om overholdelse af visse retsregler og privilegier udstedt til undersaatterne af en (valg)konge før hans kroning (i Danmark fra 1320-1660); kapitulation; ogs. om andre lignende forpligtelsesbreve ell. om landets hele konstitution. Holb. DNB.513. Friderik den Tredie blev bunden ved en ualmindelig haard Haandfæstning, saa at han intet kunde udrette. Mall. SgH.717. Haandfæstninger og lignende bindende Forpligtelser for Kongen vare ukjendte i Norge indtil Unionstiden. Allen. I.21. PJJørg.R.62. Kilde: http://ordnet.dk/ods/opslag?id=458144

[Gjest Per Nermo]

(Arnfrid/94:) Kan du gjengi rekkefølge og fødselsår på de sju (?) døtrene og sønnen Enno til admiral Christopher Trondsson (c1500-1565) og Karine (Karen Knudsdatter Schancke?) på Seim ?

[Gjest Knut Handeland]

(Lenke)Har vi feil mor på Christoffer Trunds ?En vidløftig tanke, men så var det denne Adelsten damen da...Mvh Knut

[Gjest Arnfrid Mæland]

96) Rekkefølgen på døtrene er vel den som er i skiftet etter faren i 1578; Anne, Margrethe, Magdalene, Dorotea, Kristine, Maren, Else.Hvor i søskenflokken Enno var vet jeg ikke. Jeg har heller ikke noen dokumentasjon på barnas fødselsår og -sted.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Forts 98) Sjekket Handegård. Han har samme rekkefølge mht døtrene. Han skriver dessuten at Enno visstnok var yngst, og at han skal ha vært f i 1538. Videre at Enno ikke kan ha hatt barn i sitt ekteskap, siden de ikke nevnes i skiftet med moren, Karen, i 1578. Forøvrig viser også Handegård til L. Daae 'Chr. Throndssøn Rustung, hans søn Enno og hans datter Skottefruen' og til Bakkevik.97) Når det gjelder Christopher Trondsen (Rustung) sine aner er vel det fortsatt uavklart, i hvertfall meg bekjent.

[Gjest Per Nermo]

(47:) Ja, det hadde vært interessant, Arnfrid, om du ville legge ut skiftet etter Christopher Trondsen i 1578, der bl.a. 'Frue Anne thil Edenes' er nevnt (blant de syv søstre).