Balchen-slekten. De eldste slektsledd hva vet vi om dem og opphavet til Balchen navnet?

[Lars Rottem Krangnes]

Her kjem neste "episode" etter meir finlesing - kanskje sjølve påskeegget. Men no er det jo snart påskeaftan!

 

 

På kva måte var Bernt Janssøn i slekt med Lisbet Christophersdatter Balchen?

Kvar var han fødd, og kven var foreldra?

 

Det første spørsmålet får vi faktisk svar på i fleire av dokumenta i Norske innlegg. Det andre får vi svar på éin stad, og på det tredje får vi alle fall nokre fleire leietrådar enn før.

 

I testamentet frå 1677 (1) viser Lisbet Balchen til at ektemannen i 1670 hadde fornøyet og betalt mit Sødschende barn paa Mødrene Siden, nemleg Berent Janßen, som med dette selde frå seg og sine arvingar heile den arveparten som dei etter Lisbet Christophersdatters død Kunde Arfue. Her får vi altså for første gong vite at Bernt Janssøn var Lisbet Balchens søskenbarn på hennar morside. Meir spesifikk var ho ikkje i testamentet.

 

Men: Erindringa anlangende Magnus Jacobsens begierte Testamente (2) viser til den gjennom avskrifta (3) kjende contract mellem her Thomas gilbertsen oe sin Hustrues Lisabeth Christophersdaatter Balchens eeniste Arfving Bernt Jensen Balchen som er hindes Moders broders søn oe Sødskende børn! Med andre ord var Lisbets mor og Bernts far sysken! Det var altså ikkje hos Bernt Janssøn at Balchen-namnet gjekk via eit kvinneledd (mor eller kone), men hos Lisbet!

 

Men vi får ikkje greie på kva Lisbets mor og Bernts far heitte – og som de forstår, var ikkje mor til Bernt sine barn innblanda i dette – derfor finn vi ikkje namnet hennar i desse dokumenta. Diverre!

 

Men om vi går til kjelda for erindringa, (3) avskrifta av avtalen mellom Bernt og Lisbets mann, kan vi i alle fall få ei stadfesting og ytterlegare éin detalj om Bernt sjølv. Her gjentek Jeg Bernt Jansen Balchen Residerende udj Nordfiord i Gloppen at ingen Nermere Arfuing til min Kiere Sal: faders Søster datter Lisebet Christoffersdatter Balchen […] er nu udj lefuende Lifue, og ere Wi /paa/ begge /Sider/ Sødschinde børn Egte fødde af Samfædde og Sammødde Her udj Bergen […]

 

Orda ”paa” og ”Sider” er føydde til over linja i etterkant. Ein kan spørje seg om Bernt Janssøn her meiner at han og Lisbet er dobbelt syskenbarn, på begges far- og morsider, men eg trur snarare det blir vist til at dei er barn av to heilsysken, nemleg Bernts far og Lisbets mor. Den ekstra detaljen vi får på kjøpet er at begge syskenbarna er fødde i Bergen. Det burde ikkje vere heilt umuleg å finne spor etter [balchen-] syskena i 1600-talskjelder frå Bergen.

 

Som eg har skrive over: På denne tida regulerte Kristian 4.s norske lov arveretten, og forsikringa om at Bernt og Lisbet var ektefødde ”af samfædde og sammødde” er ei klår tilvising til formuleringane i arvebolken. Dersom ein med gode porsjonar tålmod går inn i arvelovas snirklate formuleringar, vil ein indirekte kunne seie noko om kva for slektningar Bernt (og direkte: Lisbet) ikkje hadde i 1670, fordi det blir sagt at han var nærmaste arving. Link her: http://www.hf.uio.no...chr-IV-077.html

 

(Noko) meir kjem...

[Rune Thorstensen]

Dette snevrer jo inn mulighetene og målet nærmer seg forhåpenligvis.

Om det var Bernts far og Lisbeths mor som var søsken, og begge var av Balchen slekt, hvor plasserer vi da i dette bildet Karen Mogensdtr., representert ved sin sønn Major Magnus Jacobsen, og Olaf Mogenson. Sistnevnte trolig død i denne perioden og ved minst ett tilfelle representerte Magnus Jacobsen også Olafs sønn, Mons Olafsen. Og ikke å forglemme denne Cordtsdatteren.Disse var jo også søskende barn av Lisbeth.

 

Kan det da tenkes at Berents far var en Jan/Jon Mogensen. Lisbeths mor var en Mogensdtr. og at disse var søsken til Karen og Olaf? Om så var tilfelle, hvorfor finner vi da ikke igjen Balchen navnet der?

[Lars Rottem Krangnes]

Her får vi forklaringa på dette, Rune! :-)

 

 

Kva var skyldskapen mellom Bernt Janssøn og/eller Lisbet Balchen til syskena Oluf Mogenssøn og Karen Mogensdatter i Sunnfjord, og mellom ein eller fleire av desse og Karen Cortsdatter?

 

Når Lisbet fekk skrive testamentet (1) i 1677, var både Tomas og Bernt døde, og ettersom dend døde ey kand Arfve dend Lefvende, og ho allereie hadde skifta og delt med mannens arvingar, visste ho ingen nærare arvingar som bør at Kand Arfue mig, forutan Oluff Monßsen udj Sundfior og syster hans, Karen Sl: Hr Jacobs udj førdøe eller hendiß Børn, og Sl: Doctor Cortz datter Nemblig Karen Cortzdatter. Dei var alle mine Sødschende børn lige nær paa fæderne Siden.

 

Dette inneber at Lisbets far hadde to sysken med etterkomarar. Karen Cortsdatter på den eine sida og Sunnfjord-syskena på den andre, dei må ha vore syskenbarn med kvarandre, slik dei var med Lisbet. Her må ein sjekke arvetalet i Kristian 4.s lov for å slå fast kva som skulle til for at Bernt som fetter på morsida tok arv før kusiner og fetter på farsida. Eg mistenkjer det er kvinneledd og kanskje sammødra halvsysken inne i biletet her, men det får andre sjekke i denne omgang.

 

I påteikninga på testamentet (1), dagsett Bergen 19. januar 1680, vart vitna, magister Jens Hoffmann til Korskyrkja og hans medtenar herr Jens Jonassøn, bedne om å skriftleg stadfeste om dei iche self i egne Persohner hafuer hørt dend gudfrygtige Matrones Eegne ord og beKiendelße, da hun samme forbemelte sit Arfue brev udgaf. Påteikninga er underteikna Elße Jacobs daatter, på min Kiere morbroder Ole Mogensens, og mine Sødschendiß sampt min Eegen Veigne.

 

Vi kan dermed slå fast at det i 1680 var minst to Sødschen i live i tillegg til Else. Sidan ho opererer på eigne og syskenas vegner, må vi gå ut frå at mor hennar, Karen Mogensdatter, var død på dette tidspunktet.

 

Ytterlegare ei påteikning på testamentet (1), frå 20. januar 1680, fortel at Hoffman og Jens Jonassøn stadfestar at dei var i Lisbets eget Huuß både tilforn og den 4. august [1679?], og at ho då kalla Oluf Mogenßen og Karen Mogens datter og deriß børn sine rette arvingar.

 

På innstillinga til Magnus Jacobssøns søknad (4, 1683) heiter det at ingen andre arvingar er att utan han og hans søsken. Dette impliserer, om det er riktig, at morbroren og hans eventuelle livsarvingar ikkje lenger var i live. Opplysinga er henta frå søknaden (5).

 

Karen Cortsdatter var i live, eller Lisbet trudde ho var det, då testamentet vart skrive i 1677. I 1683 heiter det i Magnus Jacobssøns søknad (5) at ho siden for lengst var død. Ho hadde neppe livsarvingar. Ho kan ha vore ugift og budd i Bergen, sidan ho er kalla Sl: Doctor Cortz datter og stad ikkje er nemnt – medan syskenbarna i Sunnfjord er omtalt som Oluff Monßsen udj Sundfior og Karen Sl: Hr Jacobs udj førdøe. Lisbet Balchen (evt. saman med Oluf og Karen) kan faktisk sjølv ha arva Karen Cortsdatter, som openbart døydde før Lisbet.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ja, dette var interessant! På langt nær "i mål" altså, men mykje er plassert. Mange takk for dette!

[Arne-Sten Christiansen]

Der var en Elinor Frederike Balchen som var født rundt 1870 i Kristiania. Foreldrene var Lauritz August Balchen født ca 1835 i Kristiansand og mora Pauline Kathrine født ca 1846 på Kongsvinger. Denne Lauritz Balchen tror jeg på en eller annen måte er knyttet til "vår" del av Balchen slekten, muligens gjennom Hans Berent Jensen Balchen f. 1762 på Korsvik i Gloppen og død 1838 på Vennesla. Han var gift minst 3 ganger og hadde i alle fall 16 barn som jeg vet om. Om du kan gi meg noen ca. årstall så blir det lettere å fastslå om dette er rett eller om det er en annen Elinor som jeg pr. øyeblikk ikke kan plassere.

Jeg har sendt en e-post til slektningen min som kan ha interesse av dette. Ikke sikkert han leser den nå i påskeferien. Jeg mener å ha funnet ut at aktuell Elinor var 70 år i 1900-tellingen, altså født 1830. Hun står oppført sammen med mannen Haakon Hoxmark og de bodde da i Akersgaten 30 i Oslo (en eiendom som forøvrig er i familiens eie fortsatt). Fødested er desverre ikke oppgitt.

[Kjell Fredly Smøla]

Ja, dette må jeg si var særdeles interessant, og du Lars, skal virkelig ha tusen takk for dette! Ekstra interessant at Lisbeths mor og Berents far var søsken, og viser, som vi har erfart før, at et etternavn også i denne tiden kunne arves gjennom kvinneledd. Dette må finleses! :)

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Jeg har sendt en e-post til slektningen min som kan ha interesse av dette. Ikke sikkert han leser den nå i påskeferien. Jeg mener å ha funnet ut at aktuell Elinor var 70 år i 1900-tellingen, altså født 1830. Hun står oppført sammen med mannen Haakon Hoxmark og de bodde da i Akersgaten 30 i Oslo (en eiendom som forøvrig er i familiens eie fortsatt). Fødested er desverre ikke oppgitt.

 

 

Hei igjen. Hun var ikke 70 år. men født i 1870 nærmere bestemt 7de mars. Ektemannen Haakon Hoxmark var født 22.04.1861 i Kristiania og i 1910 hadde de sønnen Fritz født 12.05.1907. De bodde da på Saura i Aker.

 

Elinor var døpt Elinor Fredrikke Balchen og var datter av Lauritz Angell Balchen f. 07.09.1835 i Kristiansand og hustru Pauline Kathrine Balchen f. 11.06.1846 på Kongsvinger. De het altså begge Balchen. Og det spesielle her er at begges fedre het Peter Fredrick Suhm Balchen. Den ene var far til den andre.

 

Laurits var sønn av Peter Fredrick Suhm Glad Balchen f. 27.03.1791 i København, gift med Barbra Cathrine Tønnesdtr. Lochstøer, f 19.03.1794 i Kristiansand.. Pauline var datter av Peter Fredrick Suhm Balchen f. 23.08.1818 i Larvik , Vestfold og hustru Fredrikke Dorothea Høeg f. 18.07.1812 på Grue i Hedmark.

 

Dette er definitivt etterkommere etter Berent Jonsen Balchlen født i Bergen omlag 1610 og trolig død i Korsvik, Gloppen før 1677.

[Arne-Sten Christiansen]

Hei igjen. Hun var ikke 70 år. men født i 1870 nærmere bestemt 7de mars. Ektemannen Haakon Hoxmark var født 22.04.1861 i Kristiania og i 1910 hadde de sønnen Fritz født 12.05.1907. De bodde da på Saura i Aker.

 

Elinor var døpt Elinor Fredrikke Balchen og var datter av Lauritz Angell Balchen f. 07.09.1835 i Kristiansand og hustru Pauline Kathrine Balchen f. 11.06.1846 på Kongsvinger. De het altså begge Balchen. Og det spesielle her er at begges fedre het Peter Fredrick Suhm Balchen. Den ene var far til den andre.

 

Laurits var sønn av Peter Fredrick Suhm Glad Balchen f. 27.03.1791 i København, gift med Barbra Cathrine Tønnesdtr. Lochstøer, f 19.03.1794 i Kristiansand.. Pauline var datter av Peter Fredrick Suhm Balchen f. 23.08.1818 i Larvik , Vestfold og hustru Fredrikke Dorothea Høeg f. 18.07.1812 på Grue i Hedmark.

 

Dette er definitivt etterkommere etter Berent Jonsen Balchlen født i Bergen omlag 1610 og trolig død i Korsvik, Gloppen før 1677.

 

Jeg vet ikke hvor mye denne slektningen min (sønn til min fetter) vet om dette. Dersom han ikke har denne kunnskapen, så er jo dette ganske flott å få greie på. Takk! Jeg var litt redd for at jeg blandet inn et nytt tema i denne diskusjonen, men nå ser jeg at det er litt relevant.

[Rune Thorstensen]

Jeg vet ikke hvor mye denne slektningen min (sønn til min fetter) vet om dette. Dersom han ikke har denne kunnskapen, så er jo dette ganske flott å få greie på. Takk! Jeg var litt redd for at jeg blandet inn et nytt tema i denne diskusjonen, men nå ser jeg at det er litt relevant.

 

Bare hyggelig Arne.

 

Og jeg fikk jo lagt til noen flere personer i Balchen slekten. Det er jo greit å ha litt "lett" granskning å ty til, i påvente av at vi kanskje får svar på noe av det vi har lurt lenge på vedr. den eldste kjente delen av slekten. Så skulle slektningen din være interessert, så kan han få det jeg har samlet fra Fritz Balchen f.1907 til Berent Jonsen Balchen f. ca 1610.

Fortsatt god påske til deg.

[Lars Rottem Krangnes]

Som Rune alt har slutta seg fram til:

 

 

Når døydde Bernt Janssøn?

 

I avtalen frå 1670 (3) uttrykkjer Bernt at denne vart inngått effter som som Vij ere alle dødelige, og Wed Jche naar som heldst Gud Will Komme, med een Salig afscheed, […]. Verken Lisbet eller Bernt var nokre ungsauer på dette tidspunktet. I 1677, då Lisbet fekk skrive sjølve testamentet (1), viser ho til avtalen og legg til at min Sl: Mand forgedagte Hr: Thomas Gilbertßøn og forbemelte Berent Janßen, begge Ved døden ere heden Kallede saa dend døde ey kand Arfve dend Lefvende […].

 

Såleis døydde Bernt Janssøn Balchen ein gong mellom 17. mai 1670 (3) og 23. januar 1677 (1). Lisbet sjølv blir i tilrådinga frå kanselliet (4, 1683) omtalt som en bedaged quinde, kjelda er Magnus Jacobssøns søknad (5), der han omtaler Lisbet som en gammel bedaged og Eensom Quinde offuer – 80 Aar, som lidet er sig self mechtig. Vi merker oss at Lisbet allereie i avtalen mellom ektemannen og Bernt Janssøn (3) hadde andre til å opptre på sine vegner. Magnus Jacobssøn bed i søknaden i 1683 ikkje berre om konfirmasjon på testamentet, han ber også om at han og syskena allereie no får rådvelde over Lisbet Balchens middel. Han skriv også at ho skal bli sikra ei verdig gravferd effter hindis Stand, men her er det nok sikta til at ho var prestefrue.

 

Lisbets alder gjev ein viss indikasjon på kvar vi kan plassere generasjonane før Lisbet og Bernt i tid. Foreldra til Lisbet verka altså i Bergen i det første tiåret etter 1600 – dersom det er riktig at ho og Bernt var fødde i byen.

[Kjell Fredly Smøla]

Du verden, Lars, dette får du altså framstilt så godt, at det er nesten som vi er med i dødsøyeblikket til Lisbet, rene romanen! Vi blir hensatt til en tid som forlengst er gått i glemmeboken, men som det altså finnes kilder til. Veldig kjekt at du tar deg tid i en travel hverdag for å hjelpe oss som har slitt med disse folka nå i lang tid. Tusen takk skal du ha!

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Jeg slutter meg til Kjells glede og begeistring. Dette var utrolig bra Lars.

 

Men nå har vi i grunnen flyttet problemstillingen enda en generasjon bakover. Hvem var foreldrene til Lisbeth, Bernt, Karen og Olaf Mogens. og Karen Cordtsdtr.? Der ligger trolig svaret på hvor Balchen navnet stammer fra. Her får vi leie inn en minigraver og grave oss videre nedover i historien.

Fortsatt God Påske Lars.

[Kjell Fredly Smøla]

Dersom vi skal se på tilgjengelige kilder så langt tilbake for Bergen, så finner jeg kun en eneste, nemlig i det geistlige arkivet, Bergens Domkapitels protokoll 1, 1605-1619. Den er på 127 sider, og bør være overkommelig. Kanskje du skulle se på den Rune?:

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=domkapitel1&sideid=2&storleik=

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Jeg skal gjøre et ærlig forsøk Kjell, men dette er ikke min sterkeste side, ja om jeg har noen da :-)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Så vidt som eg kan forstår har Karen Cordtsdtr og dei to Mons-borna ikkje noko med Berent å gjere. Dei er i slekt med Lisbet gjennom faren Kristoffer, og det er Lisbet si mor som er lenka til Balchen-namnet. Rett oppfatta?

[Lars Rottem Krangnes]

Så vidt som eg kan forstår har Karen Cordtsdtr og dei to Mons-borna ikkje noko med Berent å gjere. Dei er i slekt med Lisbet gjennom faren Kristoffer, og det er Lisbet si mor som er lenka til Balchen-namnet. Rett oppfatta?

 

Ja - dersom då ikkje Bernt og Lisbet var dobbelt syskenbarn, jf. ovanfor. Men som sagt meiner eg det neppe er grunn til å tolke "ere Wi /paa/ begge /Sider/ Sødschinde børn [...]" på ein slik måte.

 

Mange takk for hyggjelege tilbakemeldingar!

Det kjem litt meir også - dessutan sjølve dokumenta, men må gjere filene litt mindre enn dei er pr. no...

[Rune Thorstensen]

Skal man da tolke den teksten som om at noen er søskende barn på morssiden mens andre er det på farssiden? Er det det man mener med "ere wi paa begge sider sødschinde børn".

[Lars Rottem Krangnes]

Skal man da tolke den teksten som om at noen er søskende barn på morssiden mens andre er det på farssiden? Er det det man mener med "ere wi paa begge sider sødschinde børn".

 

Sitatet er litt ufullstendig her i dei siste innlegga, også frå mi side. Det heile er slik: ere Wi /paa/ begge /Sider/ Sødschinde børn Egte fødde af Samfædde og Sammødde Her udj Bergen [...]. Eg tolkar dette som at Bernts far og Lisbets mor er ektefødde heilsysken, og at "begge sider" viser til begge avtalepartar og/eller begge avtalepartars eine forelder. Men formuleringa er uklår. Likevel er Bernt i andre samanhengar omtalt som Lisbets "syskenbarn på morsida", noko han neppe hadde blitt om han også var syskenbarn på farsida.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Akkurat det med "på begge sider" har eg vore borti før i ein annan samanheng, der det garantert ikkje var snakk om dobbel slektskap. Så eg trur også "begge sider" viser til dei to partane, og "samfædde og sammødde" viser til at det var snakk om heilsysken i fyrste ledet.

[Kjell Fredly Smøla]

Det kunne kanskje ha vært en ide og gå gjennom grunnleieforholdene på Bergenhus fra 1627?:

 

http://arkivverket.n...ad/rk/13659/11/

 

På høyre side langt nede mener jeg det står det nevnt en "Cort Balchen", han har jeg også funnet i senere ekstrakter av grunnleie i Bergenhus, men da med etternavnet "Ballchen", altså med dobbel l.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det blir nok i vårt neste liv, er eg redd.

[Lars Rottem Krangnes]

Det slår meg at Lisbeth Balchen ser ut til å ha vore MANGE år eldre enn ektemannen. Han var (Lampe I: 165, tilgjengeleg på nb.no) fødd i Bergen i 1619, medan Lisbet altså er sagt å vere "over 80 år" i 1683. Ekteskapet med Lisbet skal ha vara i kun 17 år då ektemannen døydde (Norske Magasin 2: 623, tilgjengeleg på nb.no) i 1672, dvs. sidan 1655. Dette opnar i høgste grad for minst eitt tidlegare ekteskap for Lisbet, og spor av dette kan også avsløre spor av Lisbets foreldre. Ekteskapet mellom Lisbet og Thomas ser ut til å ha blitt inngått omtrent samtidig med at Thomas Gilbertssøn Thamson blei prest til Hospitalet i Bergen (hausten 1654, iflg. same kjelde.)

 

Vidare ser det av dokumenta i Norske innlegg ut til at Lisbet budde i eige hus enno i 1680, og dette huset kan det vere ho som evt. tok med seg inn i ekteskapet med Lisbet. Med andre ord kan det vere spor av eigedomstransaksjonar eller skatt knytta til eigedom i arkiva.

 

Merker meg at Lisbets svigermor er kalla Margareta Berentsdatter Eng(e)sæter (Norske Magasin 2: 623/Lampe I: 165). Mest sannsynleg er det heilt tilfeldig at namnet Ber(e)nt kjem inn også her, men Lisbet og ektemannen kan ha vore i slekt. Ta det for det som det er verdt: Eit svært spekulativt utgangspunkt for vidare undersøkingar.

 

Elles nemner Lampe at Thomas Thamson fekk ein kraftig bot av Domkapitlet for fyll, slagsmål og for å ha sove rusen ut hos vinhandlaren, såpass seint som i 1669, året før avtalen med Bernt Janssøn - så den aldrande Lisbet hadde fleire krevjande menn i familien.

 

Du store, mens eg skriv dette oppdaga eg tilfeldigvis noko utruleg artig på nb.no...

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi gler oss! Men sjølv om Lisbet skal vere over 80 år i 1683 treng ho ikkje vere fødd nær 1600 - heller ikkje i desse krinsar var vel overdriven alder ukjend - ? "Over 80" kan gjerne bety "haug-gammal"..

[Lars Rottem Krangnes]

På nb.no oppdaga eg tilfeldigvis den trykte likpreika over Thomas Thamson, og ikkje kva eksemplar som helst!

 

Denne utgåva var ei gåve til Diderich Echoff – aff mig Lisebet Christophersdatter Balchen Sl: Hr: Thomæ Gilbertzøn Thamsons effterlatte Sorrigfulde Enche! Ho kunne som vi veit ikkje skrive sjølv i 1670, så dei handskrivne linjene i denne gåva frå 1673 eller seinare har ho nok også fått andre til å skrive for seg. (Kanskje fleire år etter 1672, det kunne ta fleire år før preikene vart trykte. Bibsys opererer med 1672 som utgjevingsår, men dedikasjonen er dagsett 30. april 1673.)

 

http://www.nb.no/nbs...eceb9?index=0#1

 

Aase har sjølvsagt heilt rett i at ”over 80” kan bety ”hauggamal”. Men ut frå det som kjem fram i likpreika, verkar det ganske tydeleg at Lisbet var ein god del eldre enn Thomas Thamson, og eg les mellom linjene at det ikkje var mykje ekteskapeleg samkvem her. Vi kjem diverre ikkje så mykje nærare foreldra til Lisbet i preika – men litt nærare det som faktisk viser seg å vere ein ektemann nr. 1, og ein avdød son (!) frå første (?) ekteskapet. Og finn ein fleire spor etter desse, til dømes skifteoppgjer (vel å håpe på for mykje?) – så kan det der dukke opp fleire slektningar av Lisbet.

 

Sjølv om det ikkje er mange nye spor her, er det så pass mykje kuriosa og så pass mange nye bidrag til forteljinga om mennesket Lisbet Balchen, at eg har lyst til å dele det. Sjølv om det blir langt – eg vart litt riven med…

 

Forordet, eller dedikasjonen, opnar slik:

 

Den hæderlige Matronæ Sahl: Hr. THOMÆ GILBERTZØNS Thamsonij Effterlefferske ELJSABETH CHRISTOPHERSDAATTER Balchen

 

Naade og Trøst af Himmelen

aff Naadsens Fader

aff Trøstens Aand.

 

Hæderlige Matrone. Tung falder Wenne-miste; […]. Tungere falder Børne-miste, […] Men allertungest falder Mande-miste: […] Oc sandeligen, de som ere satte i Enchens Tilstand, de maa Angistfulde fornemme at den Sorrig gaar til Hierte med Smerte.

 

Mens mister Encken sin Mand, saa er det hendis Trøst, at hun har en Mand i Mans sted JEsum sin Frelsermand. J maa nock bekiende med Naomi, at den Allerhøyeste har giort det saare best for Eder. Hand gaff Eder tvende Mænd, begge HErrens Tienere; Hand gaf Eder dennem paa Eders Hiertis glædis Dag, som var paa Eders Brøllupsdag, hand tog dem igien fra Eder paa Eders Sorrigs oc Smertis Dag, som var deris Liig-begiengelsis Dag.

 

Hand gaff Eder en Søn, som udi Eders Alderdomb kunde bleffvet Eders Trøst, hand har oc taget hannem bort fra Eder, som skulle (nest Gud i Himmelen) været Eders Alderdoms Fryd og Lyst. Jdet første; Nemlig Mandemiste har Gud giort det bittert for Eder, i det hand har giort Eder til en Ecke uden Mand, oc idet andet nemmelig Sønne-miste, har Gud giort det meere bittert for Eder at hand har giort Eder til en Barnløs Encke baade uden Børn oc Mand.

 

Mangler i derfore Trøst aff Eders her paa orden, fordi de ere bortdøde, J skal dog finde Trøst hos Gud i Himmelen: Som er imod de Sorrig-fulde, den Naade-fulde. Hos hannem derfore udi ald Eders Sorgfulde Bekømring kand i vente oc hendte en Trøstefuld Forlindring. […]

 

Nu det er Eders sørgelige oc Eenlige Tilstand, Hæderlige Matrone, at Gud har effter sin Veyes u-randsagelighed taget bort fra Eder Eders Venniste Venner, thi falder her vel (som en hver kand tæncke) mange Sorge-fulde Tancker i Eders Hierte, Men Jeg vil sige til Eder, det samme, som Elkanna trøstede sin Sorrig-fulde Hustrue Hannam med: Hui monne du græde? Hui haffver dit Hierte saa Ont? Er jeg dig icke bedre end Tj Søner? […]

 

Nu den Trøste-fuld Gud oc HErre, vil jeg Eder til Trøst oc Taalmodighed haffve trohierteligen befalet, hand trøste Eder med sin Aand her paa Jorden, hand anamme Eder omsider til Ære udi Himmelen.

 

Preika er skriven av E[ders?] V[… ??] V[enn?] oc Forbedere Jens Søffrensen Hoffmann, som vi kjenner att som vitne i dokumenta frå Norske Innlegg.

 

Etter dedikasjonen og preika, før tekstforklaringa, finn vi ein minibiografi over Thomas Gilbertssøn Thamson. Dette er nok kjelda til namna på foreldra som Lampe og Norske Magasin har med. Her får vi mellom anna vite at foreldra vart råka av bybrannen i 1640, som også råka St. Jørgens hospital, hans seinare arbeidsplass. (Sjå forøvrig denne interessante sida, med kart over brannområda for alle bybrannar: http://www.histos.no....php?visbrann=1)

 

Her får vi vidare vite at Thomas Gilbertssøn Effter foregaaende Gudelig Bøn oc Paakaldelse, saa oc Raadføring med sin kiere Moder, Søster oc vedkommende Venner, hafver hand indlat sig udi Ecteskab med Erlig, Dyderig og Gudfryctig Matrone Elisabeth Christophersdaatter Balchen, som sørgelig oc Høy-bedrøffvet er her tilstæde, ald Trøstens Gud med sin ringe Trøst udi hendis høye Aldersom naadeligen hende opholde oc bivaane. Med hende hand som et Guds Barn, ud i oprictig Kierlighed fremførte sit Leffnet udi 17. Aars Tjd oc nogle Uger. Etter dette vart ekteskapet inngått hausten 1655.

 

Vi får vite (i alle fall blir det påstått) at Thomas Thamson Morgen oc Afften icke forglemte med Bøn oc Paakaldelse til Gud, at lefvere sig med Hustru. Han var hans kiere Hustru en huld og tro Staldbroder, hans Sødskende oc Venner var hand icke alleene som nogen Broder, men som en Fader, oc dennem med Trøst, Hielp, Raad oc Daad effter muelighed var behielpelig.

 

Men vi kan også lese noko mellom linjene: udi hans Ord oc Løffter var hand redelig oc oprictig, enddog ingen saaledis i Verden kand leffve, at det kand behage en hver !

 

Det går fram av biografien at Thomas Thamson var meget svag i eit års tid, paa det hand sin kiere Hustru ey vilde bedrøffve, men sidan mikkelsmesse [1672] var han sengeliggjande. Hans kiere Hustrue, som for hannem haffde megen oc stor Omsorrig, saadant fornam, haffver hun forraadsomt anseet det, at bruge de Midler aff Gud selff forordnede, som kunde tienne til hans timelig Velfærds forbedring, hvor til ingen umage oc besværing i nogen maade bleff spart, men med Fljd ved Hæderlige oc Høylærde Mand Hans Olsøn Medicinæ Practicum, bleff practicerit, paa nogen Tjd lang, udi hans kiere Hustruis nærværelse, som den Salig Mand, baade Tjd oc Stind, Nat oc Dag med all bereedvillig affection oc velvillig Tienniste, baade udi hans Velmact oc i synderlighed udi denne hans skrøbelighed betiente.

 

Då det lussidagen 1672 gjekk mot slutten, og han hadde hatt presten Robert Pfeiff hos seg (ein annan som er nemnd i dokumenta frå Norske innlegg), kallede hand sin kiere Hustru til sig, tog Affskeed oc valet med hende, tackede hende for Venlig oc Kierlig Omgiengelse, oc ald den Troskab og tro Tienniste hun hannem bevist haffde, disligeste med hans Søster og andre goe Venner, velsignede dennem alle, oc vaar inderlig begierende, de med all Tienistactighed oc ærbødighed, hans Gamle oc bedagede Hustrue skulle bivaane, for hvilcket de Lønnen hos GUD selff haffde at forvente.

 

I samband med preika er det trykt fleire meir eller mindre anonyme dikt og andre tekstar om Thomas Thamsons liv, og/eller som trøyst til Lisbet Balchen. Desse gjev likevel ikkje særleg mykje meir informasjon om henne. Det eine diktet er stila ”til” døden, og her skriv forfattarane H.M. og I.M. mellom anna:

 

Med din Jis-forkøllned Hænder, tørrer end forvisned Løff; Her har nu din Bitterhed, atter ladet sig besinde, Ja end udi Haabetall mod den høybedrøffved Qvinde, J det du nu i Middel-Alder hendis Mænd saa snappet bort Oc imod Forhaabning giorde deris Dage alt for kort; Var det icke der med nock at du saa den første røffved? Bleff du icke da fornøyet, der du hendis eenist Gnist, Hendis Søn oc Alders Støtte røffved bort med saadan List? O du u-forskammet Død, monne du nu atter komme Oc vil verffve flere Folck effter din ulycklig Tromme? Kunde du ey spare THAMSON? Ney du skoner ingen Mand Ja end ey den stercke SAMSON; Ach hvem her da hielpe kand? Derfor værer nu tilfreds, J han Sørgefulde Qvinde, Tencker dog J en gang skal, dem hos Gud i Himlen finde! Hvor J, naar det er Guds Ville, samlis skal med Frud og Ro Oc da siden aldrig skillis, men der evig sammenbo. Far nu vel du gode Pater, dig beklager denne Pen, Sig besørger oc din Qvinde, som nu eenlig er igien; Far nu vel du Tiener tro, som var tro udi det mindre, Men nu offver meere sat, det kand Sorgen ene lindre.

 

I eit anna av dikta (frå hans Medtiener) vender ein seg til Lisbet:

 

Om J haab og Tro, hos ham vil stadig blifve. O holder hannem fast, mens J er her i Liffve. Saa skal J visselig, med Eders Salig Mand (Naar Gud vil) komme selff at boe i Englestand.

 

Bak i preika finst ei gravskrift som fortel at Thomas Thamson arbeidde ved Sanct Jørgens Hospital, Søefartens Fattig Hus. Oc Børnehuset han med Christi Ordes Liuß Saa vel forsiunte der, at disse JEsu Lemmer Hans Faderlige Flid saa snarlig ey forglemmer.

 

I dette miljøet må også Lisbet ha levd dei åra ho var gift med Thomas Thamson. Den første ektemannen hennar var også prest, men dersom Lampes biografiar er korrekte, var det ikkje forgjengaren korkje i Fana eller ved Hospitalet ho var gift med. Men nøyare lesing av Lampe kan sikkert etablere nokre kandidatar.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Dette er som du sjølv varsla i starten reine påske-krimmen. Ikkje kriminell, men innfløkt og full av leietrådar. Svært interessant, seier eg endå ein gong.